Utfordringer /omstillinger med å få barn

[Rime]

Det å ha barn er helt fantastisk. Jeg elsker å være mamma! Men når man får barn fører det jo til en del omstillinger. Hva synes du har vært de største utfordringene/omstillingene med å bli mor?

- Å være hjemme hver kveld. Gullungen legger seg jo tidlig, og vi er "stuck" resten av kvelden. Jeg synes det var litt tøft å måtte sitte så mye hjemme på kveldene. Nå hender det vi har barnevakt sånn at vi kommer oss ut litt, men det er begrensa hvor spennende det er for andre å sitte hjemme hos oss på kvelden så det blir ikke ofte:) Vi var visst innmari vant til å være sosiale på kveldstid, og nå som de fleste vennene våre begynner å bli foreldre også, må de også være hjemme på kveldstid. En overgang, helt klart.

- Morgenene i hverdagen. Jeg har aldri vært noe morgenmenneske, men alt gikk helt supert da jeg var i permisjon. Da kunne jeg jo ta en lur sammen med babyen på dagen uansett Når hverdagen kom, skulle jeg på jobb og ungen i barnehagen. Jeg må innrømme jeg synes det blir litt styrete for en trøtt og treg mor. Spes om vinteren med mye klær og en unge som tror han ikke kan gå selv med en gang han får støvler på. PUH! Jeg foretrekker at pappaen leverer i barnehagen

- Jeg har en kresen og småspist unge, og synes det er slitsomt med maten innimellom. Jeg har ei venninne som har en unge som er helt motsatt. For en matlyst den ungen har! Og spiser alt mulig. er litt misunnelig på akkurat det

Ellers synes jeg det har gått overraskende greit foreløpig, og det er utrolig kos. Hva synes dere?

[Gjest imli]

Det å aldri ha "fri" er vel den største utfordringa, syns eg...

[Gjest Gjest_Cathrine_*]

Dytter denne..

Synes tråden virker så interessant, så håper langt flere svarer!

Hilsen førstegangsgravid

[Gjest Gjest]

Man må jo ikke sitte inne begge to hele tiden da. En kan gå på kino med en venn eller venninne - trening etc.

Man kan også flytte det sosiale livet hjem til seg. Barn kan tas med, soves og kjøres hjem. Ikke hver dag, men nok til at man kommer seg ut av og til.

[Caramba]

De største forandringene/ utfordringer for meg er:

-Søvnmangel og at dagen starter, med full rulle fra første stund, i 5-6 tiden.

-Tidkrevende og tungvindt å reise rundt, alt fra vanlig besøk til ferier må planlegges og forberedes. Ikke lenger mulig å ta jakka og veska og gå ut.

-Lite egentid.

-Full fart og mye rot og kaos i hverdagen. Føler jeg rydder i ett kjør og at det varer i 5 min før det er like ille igjen.... Savner et "strøkent" hjem..

Barn gir også mye kos og gleder, særlig når man er over den verste småbarnstiden. Gleder meg til alle tre er store nok til å ikke trenge konstant oppmerksomhet fra oss og kan klare mye selv, ikke minst gleder jeg meg til de kan stå opp selv i helgene. Oh happy day

[Miss Puddel]

husker svigerinnen min tok overgangen med å bli mamma kjempehardt. Det å ikke kunne bare bråreise bort en helg, etc å måtte planlegge alt var tøfft for henne. selv syntes jeg ikke det var noen stor overgang, jeg har hatt egent hund og ansvaret for dem siden jeg har tretten, og har alltid måttet planlegge...

Det som jeg syntes var tøffest var det søvnmanglel. både forstyrret nattesøvn og det å måtte opp tidlig i helgene.

Og det å aldri være alene. Bare man lukker dodøren står det noen å røsker i døren og lurer på hvor mamma er hen.

hehe, før jeg fikk barn var toppen av luksus en ferie i syden, etter at man fikk barn er det luksus å gå på do med døren igjen...

Og nå som ungene er blitt så store at de kan være alene et par timer, ser jeg at jeg skal ikke ha noen små igjen, jeg NYTER det å kunne stikke ut en times tid aldene med hesten.

[Gjest Gjest_Daim_*]

Interessant innlegg!

Tja, tli å begynne med var det utfordrende å føle at man fikk konstant for lite søvn og at jeg aldri hadde fri. Kunne jo dratt alene på besøk, mannen min oppfordret meg faktisk til det, men jeg klarte ikke å dra noen steder. Men søvn var desidert det verste til å begynne med. Nå (etter 4 år)er det helt naturlig å stå opp kl 6-7 hver enste dag og sjelden legge seg senere enn kl 2230. MEN gleder med til andre tider

Det som jeg synes er mest pes nå er at det alltid er så mye styr når vi skal noen steder. Med to små barn, vinter og mye klær, bruker vi minst 30 minutter på å komme oss ut døra. Og skal vi overnatte noen steder tar det en halv dag (litt overdrivesle men det er mye styr) å få med seg alt (reiseseng, inne og uteklær til to unger, leker, smokk, bleier, tannbørster osv). Så må man i tillegg huske på klær til meg selv..

Men noe av det positive er at jeg alltid gleder meg skikkelig til å komme hjem, til å klemme, kose og spørre hvordan dagen har vært. Og at livet føles mer verdt å leve etter at jeg fikk ungene

[makkapakka]

Jeg syns det var godt å være hjemme og bare være der de 2 første årene etter jeg ble mamma. Det var så godt å slippe å å ha en unnskyldning for å gjøre nettopp det.

* det værste var å være stuptrøtt hele døgnet siden sønnen min ikke sov noe særlig de 3 første årene..

* komme hjem fra jobb utslitt og ikke kunne sette seg ned 5 minutt for å finne roen eller legge seg på sofaen etter jobb en halvtime eller etter en lang trilletur i skogen..

* ingen tid til meg selv.

[Gjest Gjest]

- Tidvis mye søvnunderskudd (går heldigvis i bølger)

- Som Caramba sier; å komme hjem fra jobb med hodepine etter en hektisk dag å bli møtte av en herlig gjeng som vil ha oppmerksomhet, prat, kos og action NÅ! (Litt todelt den der - både god og vond)

- Å være i "utakt" med venner og bekjente ved å ha fått to første barna før alle andre og deretter to siste etter alle andre.

- Mere rot og flere logistikkoppgaver.

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Interessant tema! Jeg har ingen egne barn, samboeren har tre og vi er fosterforeldre til en på 11. Nå prøver vi å få et felles barn. Jeg er vant til at alt må planlegges og at vi aldri har "fri". Men ut fra svarene her i tråden ser jeg at søvnbehovet nok kommer til å bli min aller største utfordring. Jeg er et "dovendyr" som godt kan sove maaaaange timer i døgnet når jeg har mulighet. (Med store barn i huset er det ikke noe problem å sove lenge i helgene osv) Men med en baby ... oioioi, jeg kommer til å være trøtt hele tida! Får trøste meg med at de positive og herlige tingene veier opp for søvnmangelen.