Har stemor/ stefar ingen rett til

[Gjest Gjest]

Nå har jeg lest en god del her inne ang dette temaet. Får en følelse av at " steforsørger" ikke har ord med i laget når det gjelder opdragelse osv av barn fra tidligere forhold.

En skal gå stille i dørene og akseptere det meste....

[Shade]

Det var rart, jeg har ikke fått det inntrykket av det jeg har lest her inne :klø:

[Gjest Gjest]

Hmm ... det intrykket har ikke jeg fått. Tvert imot virker det som om de fleste her blir indignert og rettferdig harme når steforelderen i liten grad bryr seg om/med barna.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg lest en god del her inne ang dette temaet. Får en følelse av at " steforsørger" ikke har ord med i laget når det gjelder opdragelse osv av barn fra tidligere forhold.

En skal gå stille i dørene og akseptere det meste....

Jeg har opplevd mye av det samme fra enkelte brukere. Heldigvis er det også mange fornuftige mennesker her som skjønner at en familie - også en stefamilie - ikke fungerer godt hvis den ene av de voksne skal være selvutslettende dørmatter.

[Gjest Gjest]

den ene av de voksne skal være selvutslettende dørmatter.

For ikke å snakke om hvor splittet man føler seg når man må være flere på en gang

[Alvina]

Nå har jeg lest en god del her inne ang dette temaet. Får en følelse av at " steforsørger" ikke har ord med i laget når det gjelder opdragelse osv av barn fra tidligere forhold.

En skal gå stille i dørene og akseptere det meste....

Det er ikke min oppfatning irl i alle fall. Tror problemer oppstår lettere hvis foreldrene lager det til.

[Phaedra]

Nå har jeg lest en god del her inne ang dette temaet. Får en følelse av at " steforsørger" ikke har ord med i laget når det gjelder opdragelse osv av barn fra tidligere forhold.

En skal gå stille i dørene og akseptere det meste....

Tror det er veldig individuelt og kommer an på hva faren/moren vil og hva stemoren/stefaren vil. For noen kommer autoritet over stebarn naturlig, for andre er det en læringsprosess. Noen ser det slik at barna allerede har en mor/far som skal ta alt av oppdragelse og at stemor/stefar ikke skal blande seg i annet enn "husregler", mens andre mener at stemor/stefar er en likeverdig posisjon som voksen autoritet ovenfor barnet, og dermed skal delta i oppdragelsen.

Og dette gjelder kun hvis man ser bort fra hva ekspartneren vil, for de har noen meninger ang. dette de også. Noen velger å høre på dem, andre ikke.

Synes det virker som om KG har veldig blandede meninger (og ikke minst erfaringer!) når det gjelder stemors/stefars rolle

Endret 2. februar 2010 av Phaedra

[LukaFrost]

Jeg synes at steforeldre får så ymse med reaksjoner på sine innlegg. Bla skal man være forsiktig meg å si man ikke alltid ønsker å prioritere stebarna. Da får man som ørene flagrer for man har da funnet seg en partner med barn og da er det sånn. Man visste da nemlig hva man gikk til!

[Gjest Gjest]

Ja har den samme følelsen selv.

[Shade]

Jeg synes at steforeldre får så ymse med reaksjoner på sine innlegg. Bla skal man være forsiktig meg å si man ikke alltid ønsker å prioritere stebarna. Da får man som ørene flagrer for man har da funnet seg en partner med barn og da er det sånn. Man visste da nemlig hva man gikk til!

Tja, jeg husker en tråd der en nybakt mor opplevde at mor til stebarna ble irritert fordi hun ikke hadde lyst til å ha stebarna en uke utenom samværsavtalen der far var vekkreist.

Hun fikk vel stort sett bare tilbakemld på at mor ikke hadde noen grunn til å bli irritert over det og at det var helt greit at hun ikke hadde barna da.

En annen tråd var det en stemor som ble sittende med alt ansvar for fars barn fordi far ikke engasjerte seg, hun fikk også stort sett bare oppmuntrende tilbakemeldinger og beskjed om å tenke på seg selv.

Og det var bare to av mange tråder der stemødre har fått masse støtte.

Så jeg vil si at det kommer ann på hvilke prioriteringer det er snakk om

Hvis det store flertallet mener noe er urimelig, ja så er det kanskje det da. Enten det er stemoren, far, mor eller barn som er urimelig

Endret 2. februar 2010 av Shade

[Gjest mor til tre såre barn]

Jeg synes at steforeldre får så ymse med reaksjoner på sine innlegg. Bla skal man være forsiktig meg å si man ikke alltid ønsker å prioritere stebarna. Da får man som ørene flagrer for man har da funnet seg en partner med barn og da er det sånn. Man visste da nemlig hva man gikk til!

Jeg syns også at det er mange forskjellige reaksjoner her inne, både positivt og negativt.

Jeg mener at i et felles hjem bør begge voksne være med og bestemme hvordan det skal være i hjemmet, uavhengig av om man er biologisk forelder eller ikke - noen ganger må man inngå kompromisser også her som på andre felt i livet. Jeg hadde ikke lagt meg oppi eksens og hans nye dames rutiner i deres hjem, ungene tar ikke skade av at det er noen regler som er annerledes enn hjemme. Men nå er ikke dette noe problem hos oss siden far har kuttet ut sine barn og barna ikke kjenner sin nye stemor. Og jeg har derfor ikke den fjerneste anelse om hun er med på å holde far unna barna, og velger å ikke plage meg med den tanken.

Samtidig mener også jeg at man faktisk går inn i et forhold til en person med barn fra før med åpne øyne og det er noe man må ta konsekvensen av. Da har man utelukket "kjernefamilien" som består av mor, far og felles barn, da består familien av mor, far, felles barn og stebarn. Mange har stebarna annenhver uke og da har man annenhver uke man kan være "kjernefamilie". Noen har stebarna kun annenhver helg og en dag i uken, og da har man jo enda bedre tid sammen som "kjernefamilie".

Det jeg reagerer mest på i stefamilietrådene er fars manglende ansvarsfølelse overfor sine tidligere barn, far er for tafatt og overlater mye ansvar til stemor. Ansvar han selv skulle tatt, han skulle tenke på at hans barn ikke har bedt om at mor og far skulle skilles (uavhengig av hvem som ba om skilsmisse) og derfor må man forklare ting veldig grundig og tenke godt over hvordan man uttrykker seg overfor dem. Hvordan stebarna takler rutiner og regler i fars nye hjem kommer mye an på hvor inkludert og velkommen de føler seg ellers.

[Gjest Gjest]

Jeg er mor i en familie med mine,dine og våre barn. 8 stk til sammen. I vår familie er det å få saker og ting til å være så rettferdig som det går vårt hoved mål.

Innimellom kan jeg også kjenne at jeg blir veldig opprørt om jeg får følelsen av at MINE barn blir urettferdig behandlet i forhold til stebarna( hårsår ).

Da er dette noe som jeg og min mann snakker om. For om jeg eller han skulle gå og ruge på en slik følelse i lengre tid ville det ha vært svært nedbrytende for våres forhold.

[Sissan]

Det jeg reagerer mest på i stefamilietrådene er fars manglende ansvarsfølelse overfor sine tidligere barn, far er for tafatt og overlater mye ansvar til stemor. Ansvar han selv skulle tatt, han skulle tenke på at hans barn ikke har bedt om at mor og far skulle skilles (uavhengig av hvem som ba om skilsmisse) og derfor må man forklare ting veldig grundig og tenke godt over hvordan man uttrykker seg overfor dem. Hvordan stebarna takler rutiner og regler i fars nye hjem kommer mye an på hvor inkludert og velkommen de føler seg ellers.

Det reagerer jeg også ofte på. Men jeg har kommet frem til at de fedrene som ikke tar seg av barna sine når de er i den nye familien er de samme som ikke var særlig engasjert i den forrige familien, og som lar kvinnen håndtere barn og hjem.

For denne typen menn kan det nok gjerne føles som å komme mellom to kvinner når de skal forholde seg til en biomor og en stemor. Og da er det noen som velger å gå i dekning og håpe det går over. Dessverre.

Hvordan steforeldre bør forholde seg til sine stebarn kommer an på mange ting. Samværsprosent, alderen på stebarna når forholdet oppstår, konfliktnivået mellom mor og far, kjemi med barna. Husregler skal steforeldre alltid være med på, mener jeg. Det samme gjelder grensesetting for seg selv personlig.

Selv er jeg stemor som er delaktig i oppdragelse, men ikke fullverdig beslutningstaker. Dersom jeg er uenig i noe i oppdragelsen, går min påvirkning gjennom far dersom vi er enige. Utøvelsen av grenser o.l. er jeg fullt med på. Det fungerer fint for oss, fordi vi er ganske like i oppfatningen av hva som er optimalt for barna. Men jeg har stor forståelse for at det kan være vanskelig når de to familiene har mer ulikt ståsted, og da kan det være greit at stemor ihvertfall ikke er med om det kompliserer situasjonen.