Samfunnets syn på fattigdom

[Sissan]

Nøkkelen ligg i å gripe fatt i noe av det trygge, gode å gamle arbeidersamfunnet. Selvsagt endrer et samfunn seg over tid. Men, hvorfor produserer vi ikke selv jeans, skor og T-shirts? Det at forholdsvis ung ungdom helt frem til 70-tallet kunne dra rett fra grunnskolen og ut i et lønna arbeid, uten krav om høyere utdanning, var uten tvil med på å holde folk i jobb. Det at fleire ramler ut av arbeidslivet og deretter i fattigfella, har i hovudsak sin årsak i dagens selektive arbeidsliv. For å sikre folk eit verdig arbeidsliv og eit trygt levebrød, treng vi eit kvantitativt arbeidsliv med fleire i gåsetegn værnede arbeidsplasser. La noe så banalt som å produsere ved eller rake løv i parken bli eit anstendig levebrød med ein ok lønnslipp basert på personlig innsats, ikke vedtak på nav og sosialkontor, da dette er å umyndiggjøre folk!

Mye kan faktisk løsest ved å sponse enkle arbeidsplasser og la folk sysle på i sitt eget tempo!

Vi produserer ikke klær selv fordi de gjør det billigere i kina. Der fungerer "det gode Å gamle arbeidersamfunnet". Men jeg er ikke sikker på om det er bedre å bo der, og jeg er ganske sikker på at det er mye verre å være fattig der enn det er her.

Og ungdom kan da fint gå rett i arbeid i dag også. De kan bare ikke forvente å få lønn som om de tok høyere utdannelse. Det kunne de ikke før heller, men da var det mindre andel som tok høyere utdannelse og fikk høyere lønn, så det merktes ikke så godt. Men man kan fint jobbe og klare seg bra uten å være i nærheten av å være fattige uten høyere utdannelse i Norge i dag.

Jeg lurer på hva du mener med vernede arbeidsplasser, og jeg lurer på hvem som skal betale bra for at noen raker løv i parken eller produserer ved. Jeg lurer også på hvordan man skal få en verdig arbeidsliv på denne måten.

Dersom man subsidierer løvraking via det offentlige, slik at de som raker løv tjener like mye som f.eks. jobber i butikk... Hvorfor skal ikke det offentlige også sponse de som jobber i butikk like mye - slik at de i tillegg til det de skaper av verdier får en offentlig støtte på toppen? Og hvis det offentlige ikke skal gjøre det, hva gjør det med verd-følelsen til de som har offentlig støttede jobber? Og hvor går grensen for hva som er "et ok levebrød"?

....som du skjønner er jeg ikke for å subsidiere arbeidsplasser som i seg selv ikke har livets rett, jeg tror ikke det er løsningen.... Det er nok ledige jobber i dag, som HAR lønn.

[gazania]

[

Nok ledige jobber kan det umulig være. Og subsidiering av lønning, ja det kan faktisk forsvares så lenge det dreier seg om å gi våre omgivelser et estetisk og trivselsmessig løft. Hvorfor har vi for. eks. skåret kraftig ned på aktiviseringstilbud for dem syke, på aldershjem og ellers? Har en misstanke om at så lenge det ikke er primære behov, så skal det ikke betales for. Og hvorfor i svarten importerer vi ved fra Russland,når vi selv gror oss halvt ned i laukratt? Selv om verdiskapingen ikke kan måles i kroner å øre, så finnes det andre nytteverdier som er vel så viktige, om ikke mer! Om bedriftsøkonomer får herje fritt slik dem faktisk gjør, så hadde nok de fleste offentlige friområder gått tilbake til naturen, og det norske landbruket hadde ligget med brukket rygg! Vel, mange av grønne næringer gir liten økonomisk avkastning, men du verden for en trivselsverdi det gir dem som jobber der. Subsidiene av lønna er faktisk ment som en mulighet til at folk i lite lønnsomme næringer, men likefult viktige for felles trivsel og miljøriktig produksjon, skal få seg en normal levestandard og råd til å bo!

quote name='Sissan' date='04.02.2010 (00:11) ' post='7786041']

Vi produserer ikke klær selv fordi de gjør det billigere i kina. Der fungerer "det gode Å gamle arbeidersamfunnet". Men jeg er ikke sikker på om det er bedre å bo der, og jeg er ganske sikker på at det er mye verre å være fattig der enn det er her.

Og ungdom kan da fint gå rett i arbeid i dag også. De kan bare ikke forvente å få lønn som om de tok høyere utdannelse. Det kunne de ikke før heller, men da var det mindre andel som tok høyere utdannelse og fikk høyere lønn, så det merktes ikke så godt. Men man kan fint jobbe og klare seg bra uten å være i nærheten av å være fattige uten høyere utdannelse i Norge i dag.

Jeg lurer på hva du mener med vernede arbeidsplasser, og jeg lurer på hvem som skal betale bra for at noen raker løv i parken eller produserer ved. Jeg lurer også på hvordan man skal få en verdig arbeidsliv på denne måten.

Dersom man subsidierer løvraking via det offentlige, slik at de som raker løv tjener like mye som f.eks. jobber i butikk... Hvorfor skal ikke det offentlige også sponse de som jobber i butikk like mye - slik at de i tillegg til det de skaper av verdier får en offentlig støtte på toppen? Og hvis det offentlige ikke skal gjøre det, hva gjør det med verd-følelsen til de som har offentlig støttede jobber? Og hvor går grensen for hva som er "et ok levebrød"?

....som du skjønner er jeg ikke for å subsidiere arbeidsplasser som i seg selv ikke har livets rett, jeg tror ikke det er løsningen.... Det er nok ledige jobber i dag, som HAR lønn.

[Gjest Gjest]

jeg lurer på hvem som skal betale bra for at noen raker løv i parken eller produserer ved. Jeg lurer også på hvordan man skal få en verdig arbeidsliv på denne måten.

Det er selvfølgelig de som jobber i butikk, de som vasker rumper og de som som kjører buss som skal betale for at bygdemennesker skal ha deilige, avslappende og godt betalte jobber ute i Guds frie natur.

[gbnj]

Jeg ser at det eneste som nytter her er å si at vi kan være enige om å være uenige!

Hvorfor kan du ikke argumentere for kollektivisme/sosialisme på en saklig måte, dvs hvorfor er det positivt med et sentralstyrt/manipulert pengesystem, hvorfor er det positivt med omfordeling, hvorfor er det positivt med en stor statlig sektor, hvorfor er det positivt å gi enkelte aktører lisenser/monopol i markedet osv?

[gbnj]

Vi produserer ikke klær selv fordi de gjør det billigere i kina. Der fungerer "det gode Å gamle arbeidersamfunnet". Men jeg er ikke sikker på om det er bedre å bo der, og jeg er ganske sikker på at det er mye verre å være fattig der enn det er her.

Og ungdom kan da fint gå rett i arbeid i dag også. De kan bare ikke forvente å få lønn som om de tok høyere utdannelse. Det kunne de ikke før heller, men da var det mindre andel som tok høyere utdannelse og fikk høyere lønn, så det merktes ikke så godt. Men man kan fint jobbe og klare seg bra uten å være i nærheten av å være fattige uten høyere utdannelse i Norge i dag.

Jeg lurer på hva du mener med vernede arbeidsplasser, og jeg lurer på hvem som skal betale bra for at noen raker løv i parken eller produserer ved. Jeg lurer også på hvordan man skal få en verdig arbeidsliv på denne måten.

Dersom man subsidierer løvraking via det offentlige, slik at de som raker løv tjener like mye som f.eks. jobber i butikk... Hvorfor skal ikke det offentlige også sponse de som jobber i butikk like mye - slik at de i tillegg til det de skaper av verdier får en offentlig støtte på toppen? Og hvis det offentlige ikke skal gjøre det, hva gjør det med verd-følelsen til de som har offentlig støttede jobber? Og hvor går grensen for hva som er "et ok levebrød"?

....som du skjønner er jeg ikke for å subsidiere arbeidsplasser som i seg selv ikke har livets rett, jeg tror ikke det er løsningen.... Det er nok ledige jobber i dag, som HAR lønn.

Selvfølgelig er det bedre å bo i Norge, da vi ikke trenger å arbeide for overfloden("Bare fem land i verden har større handelsoverskudd enn lille Norge, regnet i kroner.").

Norge er en verna(offentlig sektor/trygdede som forsørges av petrodollars) arbeidspplass. Kjøpekraften til/kostnaden ved å ansette de aller fleste i Norge er unaturlig høy, da vi går på olje dop. Hva er et verdig arbeidsliv?

Et fritt marked er løsningen, hvor folk kjøper/tilbyr/produserer det de selv eller andre ønsker/har behov for, ikke det korrupte politikere sier folk har behov for.

[gbnj]

[

Nok ledige jobber kan det umulig være. Og subsidiering av lønning, ja det kan faktisk forsvares så lenge det dreier seg om å gi våre omgivelser et estetisk og trivselsmessig løft. Hvorfor har vi for. eks. skåret kraftig ned på aktiviseringstilbud for dem syke, på aldershjem og ellers? Har en misstanke om at så lenge det ikke er primære behov, så skal det ikke betales for. Og hvorfor i svarten importerer vi ved fra Russland,når vi selv gror oss halvt ned i laukratt? Selv om verdiskapingen ikke kan måles i kroner å øre, så finnes det andre nytteverdier som er vel så viktige, om ikke mer! Om bedriftsøkonomer får herje fritt slik dem faktisk gjør, så hadde nok de fleste offentlige friområder gått tilbake til naturen, og det norske landbruket hadde ligget med brukket rygg! Vel, mange av grønne næringer gir liten økonomisk avkastning, men du verden for en trivselsverdi det gir dem som jobber der. Subsidiene av lønna er faktisk ment som en mulighet til at folk i lite lønnsomme næringer, men likefult viktige for felles trivsel og miljøriktig produksjon, skal få seg en normal levestandard og råd til å bo!

quote name='Sissan' date='04.02.2010 (00:11) ' post='7786041']

Vi produserer ikke klær selv fordi de gjør det billigere i kina. Der fungerer "det gode Å gamle arbeidersamfunnet". Men jeg er ikke sikker på om det er bedre å bo der, og jeg er ganske sikker på at det er mye verre å være fattig der enn det er her.

Og ungdom kan da fint gå rett i arbeid i dag også. De kan bare ikke forvente å få lønn som om de tok høyere utdannelse. Det kunne de ikke før heller, men da var det mindre andel som tok høyere utdannelse og fikk høyere lønn, så det merktes ikke så godt. Men man kan fint jobbe og klare seg bra uten å være i nærheten av å være fattige uten høyere utdannelse i Norge i dag.

Jeg lurer på hva du mener med vernede arbeidsplasser, og jeg lurer på hvem som skal betale bra for at noen raker løv i parken eller produserer ved. Jeg lurer også på hvordan man skal få en verdig arbeidsliv på denne måten.

Dersom man subsidierer løvraking via det offentlige, slik at de som raker løv tjener like mye som f.eks. jobber i butikk... Hvorfor skal ikke det offentlige også sponse de som jobber i butikk like mye - slik at de i tillegg til det de skaper av verdier får en offentlig støtte på toppen? Og hvis det offentlige ikke skal gjøre det, hva gjør det med verd-følelsen til de som har offentlig støttede jobber? Og hvor går grensen for hva som er "et ok levebrød"?

....som du skjønner er jeg ikke for å subsidiere arbeidsplasser som i seg selv ikke har livets rett, jeg tror ikke det er løsningen.... Det er nok ledige jobber i dag, som HAR lønn.

Det er soaial-/samfunnsøkonomer som herjer fritt i Norge. Hvor ville veden bltt produsert i et fritt marked på tvers av landegranser?

[gbnj]

Det er selvfølgelig de som jobber i butikk, de som vasker rumper og de som som kjører buss som skal betale for at bygdemennesker skal ha deilige, avslappende og godt betalte jobber ute i Guds frie natur.

Nei, bøndene produserer mat, og det er folk i eksportbedrifter + bøndene som forsørger dem som "jobber i butikk, de som vasker rumper og de som som kjører buss".

[bombadilla]

Vi produserer ikke klær selv fordi de gjør det billigere i kina. Der fungerer "det gode Å gamle arbeidersamfunnet". Men jeg er ikke sikker på om det er bedre å bo der, og jeg er ganske sikker på at det er mye verre å være fattig der enn det er her.

Og ungdom kan da fint gå rett i arbeid i dag også. De kan bare ikke forvente å få lønn som om de tok høyere utdannelse. Det kunne de ikke før heller, men da var det mindre andel som tok høyere utdannelse og fikk høyere lønn, så det merktes ikke så godt. Men man kan fint jobbe og klare seg bra uten å være i nærheten av å være fattige uten høyere utdannelse i Norge i dag.

Jeg lurer på hva du mener med vernede arbeidsplasser, og jeg lurer på hvem som skal betale bra for at noen raker løv i parken eller produserer ved. Jeg lurer også på hvordan man skal få en verdig arbeidsliv på denne måten.

Dersom man subsidierer løvraking via det offentlige, slik at de som raker løv tjener like mye som f.eks. jobber i butikk... Hvorfor skal ikke det offentlige også sponse de som jobber i butikk like mye - slik at de i tillegg til det de skaper av verdier får en offentlig støtte på toppen? Og hvis det offentlige ikke skal gjøre det, hva gjør det med verd-følelsen til de som har offentlig støttede jobber? Og hvor går grensen for hva som er "et ok levebrød"?

....som du skjønner er jeg ikke for å subsidiere arbeidsplasser som i seg selv ikke har livets rett, jeg tror ikke det er løsningen.... Det er nok ledige jobber i dag, som HAR lønn.

Det er mulig å få seg arbeid uten høyere utdannelse, ja. Men det er ikke til å stikke under en stol at vi holder på å skape et veldig elitistisk samfunn, der det er lett å falle utenfor.

Jeg har som nevnt tidligere i tråden arbeidet en del med mennesker som har falt utenfor av ulike psykiske/fysiske/sosiale årsaker,- de fleste av dem har fått uføretrygd. Men mange av dem har en viss restarbeidsevne,- og både evner og lyst til å utføre et stykke arbeid. Både for sin egen selvfølelse, og for å "forsvare sin plass i verden". De ønsker å jobbe.

Det er også slik at NAV har en god del ordninger i disse tilfellene. Er du uføretrygdet kan du tjene opp til en viss sum. NAV kan betale ut lønnstilskudd til bedrifter som ønsker å gi et arbeidstilbud til uføretrygdede, slik at utgiftene ved å ha en slik arbeidstaker blir dekket (oppfølging og tilrettelegging, forsikring osv.) Jeg har ikke tall på hvor mange telefonsamtaler jeg har gjennomført med mål om å skaffe til veie slike arbeidsplasser og blitt møtt med nei. De fleste er nokså positive i starten, men ender med et "det passer nok ikke så godt for oss". Det er ikke mange gangene det har latt seg løse, og de gangene det har latt seg løse, har det falt sammen etter ganske kort tid.

Her snakker vi altså om arbeidstakere som er "gratis" for arbeidsgiver, og selv ikke DET er interessant. Det sier noe om samfunnsutviklingen.

[bombadilla]

Hvorfor kan du ikke argumentere for kollektivisme/sosialisme på en saklig måte, dvs hvorfor er det positivt med et sentralstyrt/manipulert pengesystem, hvorfor er det positivt med omfordeling, hvorfor er det positivt med en stor statlig sektor, hvorfor er det positivt å gi enkelte aktører lisenser/monopol i markedet osv?

Du kan starte med å studere din egen ordlyd i de spørsmålene du stiller, så kan du fundere på hvorfor det ikke er spesielt interessant å diskutere med deg.

[Gjest strykebrett]

Det er ikke mange gangene det har latt seg løse, og de gangene det har latt seg løse, har det falt sammen etter ganske kort tid.

Her snakker vi altså om arbeidstakere som er "gratis" for arbeidsgiver, og selv ikke DET er interessant. Det sier noe om samfunnsutviklingen.

Jeg har hatt noen på slike tiltak under meg på min arbeidsplass, og vi har også sluttet å ta imot folk som kommer på tiltak/praksisplass. Grunnen er at disse har vist seg å være mer i veien enn til hjelp dessverre. I vårt tilfelle var det to forsøk med ungdommer som ikke gikk helt bra. De møtte aldri opp i tide, de utnyttet seg av all godvilje vi ga dem, hadde ingen evne til å jobbe selvstendig og var ofte borte fra jobb uten å engang gi beskjed. Jeg håper og tror at de kankje endrer sin måte å tenke på jobb på ettervert som de blir mer voksne.

Det var i utgangspunktet ikke noe galt med disse ungsommene, de kunne lett ha fått til de oppgavene de ble satt til. Det sto mer på arbeidmoralen og lojalitet til arbeidsplassen.

Det er sikkert mange flotte ungommer og flinke folk som ønsker å komme på praksisplass, men hos oss har vi altså valgt det vekk etter en del negative opplevelser.

[gbnj]

Du kan starte med å studere din egen ordlyd i de spørsmålene du stiller, så kan du fundere på hvorfor det ikke er spesielt interessant å diskutere med deg.

Men hvorfor kan du ikke diskutere sak, hvorfor må du diskutere meg?

[Sissan]

Det er mulig å få seg arbeid uten høyere utdannelse, ja. Men det er ikke til å stikke under en stol at vi holder på å skape et veldig elitistisk samfunn, der det er lett å falle utenfor.

Det er jeg forsåvidt enig i, men her diskuterer vi vel fattigdom. At man føler seg utenfor fordi man ikke tilhører eliten blir litt annerledes. Man kan - uten utdannelse - ha et helt greit liv og en grei levestandard.

Jeg syns forøvrig pendelen svinger litt tilbake nå, det elitistiske samfunnet du henviser til opplever jeg at vi begynte å ta avstand fra som samfunn allerede ved årtusenskiftet.

Her snakker vi altså om arbeidstakere som er "gratis" for arbeidsgiver, og selv ikke DET er interessant. Det sier noe om samfunnsutviklingen.

Dersom dette er mennesker med restarbeidsevne OG ØNSKE OM Å BRUKE DEN, tror jeg du kommer i en situasjon der "det lar seg løse". Jeg har selv tatt i mot slik "gratis arbeidskraft" flere ganger. Det er slett ikke gratis. De må læres opp som alle andre, og som Strykebrett har vi hatt alvorlige problemer med flere sin motivasjon og arbeidsmoral. Vi har lyktes én gang og bommet flere, så jeg har samme erfaring som deg.

Ordningen er god, men det må være "riktig arbeidsplass" og "riktig arbeidstaker" for at det skal gå.

Og jeg syns dette er noe helt annet enn å subsidiere løvraking...

Dessverre tror jeg også mange som blir utplassert slik ikke oppfatter det som "verdig arbeid", de føler seg nok mer uglesett og utsatt tror jeg.

[bombadilla]

Det er jeg forsåvidt enig i, men her diskuterer vi vel fattigdom. At man føler seg utenfor fordi man ikke tilhører eliten blir litt annerledes. Man kan - uten utdannelse - ha et helt greit liv og en grei levestandard.

Jeg syns forøvrig pendelen svinger litt tilbake nå, det elitistiske samfunnet du henviser til opplever jeg at vi begynte å ta avstand fra som samfunn allerede ved årtusenskiftet.

Dersom dette er mennesker med restarbeidsevne OG ØNSKE OM Å BRUKE DEN, tror jeg du kommer i en situasjon der "det lar seg løse". Jeg har selv tatt i mot slik "gratis arbeidskraft" flere ganger. Det er slett ikke gratis. De må læres opp som alle andre, og som Strykebrett har vi hatt alvorlige problemer med flere sin motivasjon og arbeidsmoral. Vi har lyktes én gang og bommet flere, så jeg har samme erfaring som deg.

Ordningen er god, men det må være "riktig arbeidsplass" og "riktig arbeidstaker" for at det skal gå.

Og jeg syns dette er noe helt annet enn å subsidiere løvraking...

Dessverre tror jeg også mange som blir utplassert slik ikke oppfatter det som "verdig arbeid", de føler seg nok mer uglesett og utsatt tror jeg.

Jeg ser at flere har dårlig erfaring med dette, men jeg tror vi snakker om ulike "tiltak". I de tilfellene både du og strykebrett viser til, med manglende arbeidsmoral og motivasjon er det jo åpenbart at det ikke vil funke. Jeg snakker om mennesker som har både arbeidsmoral og motivasjon for å bidra, i begrenset grad og med enkle oppgaver,- men som ikke "får innpass". Jeg kjenner også til saker der mennesker på ulike former for stønad blir sendt på diverse tiltak, og det strander fort dersom primærårsaken til at de går på stønad er at de mangler nettopp arbeidsmoral og motivasjon for å gjøre noe. Jeg synes det er synd dersom de menneskene ødelegger sjansene for dem som ønsker å bidra.

(Gratis arbeidskraft mener jeg at de er, fordi det utbetales lønnstilskudd. Men det er klart at det trengs ressurser til oppfølging og tilrettelegging,- det er det lønnstilskuddet er ment å dekke.)

Når jeg snakker om elitistisk samfunn så mener jeg nettopp dette. Vi stenger i større og større grad ute mennesker som ønsker å bidra, men som ikke er i stand til å arbeide 100%, eller som trenger ulike former for tilrettelegging. Vi skaper med andre ord et arbeidsliv for de "beste". Jeg kjenner mange som kunne ha bidratt med noe, men som ikke får muligheten noen steder. Og da er det litt uggent å høre sykelønnsdebatten som regjerer i disse dager,- for det er ikke sant at alle som er sykmeldt, tidsbegrenset uføre, på attføring eller under rehabilitering er late. Det er ganske langt fra den virkeligheten jeg kjenner.

Men nå beveger jeg meg veldig ut på siden av det denne tråden handlet om, så jeg setter strek her

[gbnj]

Jeg ser at flere har dårlig erfaring med dette, men jeg tror vi snakker om ulike "tiltak". I de tilfellene både du og strykebrett viser til, med manglende arbeidsmoral og motivasjon er det jo åpenbart at det ikke vil funke. Jeg snakker om mennesker som har både arbeidsmoral og motivasjon for å bidra, i begrenset grad og med enkle oppgaver,- men som ikke "får innpass". Jeg kjenner også til saker der mennesker på ulike former for stønad blir sendt på diverse tiltak, og det strander fort dersom primærårsaken til at de går på stønad er at de mangler nettopp arbeidsmoral og motivasjon for å gjøre noe. Jeg synes det er synd dersom de menneskene ødelegger sjansene for dem som ønsker å bidra.

(Gratis arbeidskraft mener jeg at de er, fordi det utbetales lønnstilskudd. Men det er klart at det trengs ressurser til oppfølging og tilrettelegging,- det er det lønnstilskuddet er ment å dekke.)

Når jeg snakker om elitistisk samfunn så mener jeg nettopp dette. Vi stenger i større og større grad ute mennesker som ønsker å bidra, men som ikke er i stand til å arbeide 100%, eller som trenger ulike former for tilrettelegging. Vi skaper med andre ord et arbeidsliv for de "beste". Jeg kjenner mange som kunne ha bidratt med noe, men som ikke får muligheten noen steder. Og da er det litt uggent å høre sykelønnsdebatten som regjerer i disse dager,- for det er ikke sant at alle som er sykmeldt, tidsbegrenset uføre, på attføring eller under rehabilitering er late. Det er ganske langt fra den virkeligheten jeg kjenner.

Men nå beveger jeg meg veldig ut på siden av det denne tråden handlet om, så jeg setter strek her

Hvem hindrer folk i å ansette folk som kan utføre enkle tjeneste/hushjelp oppgaver ol.?

[Sissan]

I de tilfellene både du og strykebrett viser til, med manglende arbeidsmoral og motivasjon er det jo åpenbart at det ikke vil funke.

Da bør dere jo snarest slutte å sende ut disse menneskene som "åpenbart" ikke vil fungere, slik at arbeidsgiverne får bedre erfaringer.

(Gratis arbeidskraft mener jeg at de er, fordi det utbetales lønnstilskudd. Men det er klart at det trengs ressurser til oppfølging og tilrettelegging,- det er det lønnstilskuddet er ment å dekke.)

Vi har ikke fått lønnstilskudd utover det som skal utbetales i lønn. Kanskje vi har vært med på en annen "lek" vi da? Da snakker vi nok om ulike tiltak.

Vi stenger i større og større grad ute mennesker som ønsker å bidra, men som ikke er i stand til å arbeide 100%, eller som trenger ulike former for tilrettelegging.

Mener du at det var lettere for disse å bidra tidligere? For det kan jeg ikke forstå. Jeg syns arbeidslivet i større grad nå enn tidligere aksepterer arbeidstakere som ikke kan jobbe 100% full gass hele tiden, det er flere ordninger, flere delte stillinger og flere muligheter. Jeg sier ikke det er enkelt i dag, men at det skal ha vært enklere for 20 år siden - slik at vi "i større grad stenger dem ute nå", kan jeg ikke kjenne meg igjen i.

[Gjest strykebrett]

Mener du at det var lettere for disse å bidra tidligere? For det kan jeg ikke forstå. Jeg syns arbeidslivet i større grad nå enn tidligere aksepterer arbeidstakere som ikke kan jobbe 100% full gass hele tiden, det er flere ordninger, flere delte stillinger og flere muligheter. Jeg sier ikke det er enkelt i dag, men at det skal ha vært enklere for 20 år siden - slik at vi "i større grad stenger dem ute nå", kan jeg ikke kjenne meg igjen i.

Dette kan ikke jeg forstå heller. Det finnes jo mange jobber en kan ta uten opplæring. Raking av løv som mange har nevnt her er jo faktisk en jobb, parkvesenet heter det i min kommune. Jeg kan komme på en hel masse yrker man ikke trenger utdannelse for og som en ikke trenger å være overmenneske for å få til.

[gbnj]

Dette kan ikke jeg forstå heller. Det finnes jo mange jobber en kan ta uten opplæring. Raking av løv som mange har nevnt her er jo faktisk en jobb, parkvesenet heter det i min kommune. Jeg kan komme på en hel masse yrker man ikke trenger utdannelse for og som en ikke trenger å være overmenneske for å få til.

Men det kan oppstå klasseforskjeller, og det liker ikke sosialister.

[Gjest Gjest]

Dette kan ikke jeg forstå heller. Det finnes jo mange jobber en kan ta uten opplæring. Raking av løv som mange har nevnt her er jo faktisk en jobb, parkvesenet heter det i min kommune. Jeg kan komme på en hel masse yrker man ikke trenger utdannelse for og som en ikke trenger å være overmenneske for å få til.

Hvem tar vi jobbene fra da? De som jobber i parkvesenet og ungdom som har sommerjobb. Skal man rake løv i sommerhalvåret og leve på det hele året eller skal man kastes fra ulike jobber uten fast ansettelse?

[gbnj]

Hvem tar vi jobbene fra da? De som jobber i parkvesenet og ungdom som har sommerjobb. Skal man rake løv i sommerhalvåret og leve på det hele året eller skal man kastes fra ulike jobber uten fast ansettelse?

Prersisjonsmåking av snø(supplement til maskinsmåkingen).

[gazania]

Hvem tar vi jobbene fra da? De som jobber i parkvesenet og ungdom som har sommerjobb. Skal man rake løv i sommerhalvåret og leve på det hele året eller skal man kastes fra ulike jobber uten fast ansettelse?

Dem aller fleste kan nok om dem vil, eller er nødt til det. Det sosiale sikkerhetsnett verken skal eller må bli slik at vi bruker diagnoser og trygdeordninger for å `bli kvitt brysomme` personligheter. Dette har med både toleranse, dannelse å det å yte å gjøre. Det å sitte oppe omm natta å spille, slik at en ikke evner å møte på jobb kl.07, er faktisk slurv, slendrian og dårlig struktur, og verken skal eller bør kalles en sykdom! Da jeg selv har personlig erfaring med både problemungdom og utenlandsk arbeidskraft, sitter jeg tilbake med denne erfaring: Spessielt øst-europeere har en punktlighet en skal leite lenge etter! Og etter å ha sett dem jobbe sammen med norsk ungdom med diverese makelig anlagte holdninger, så skal jeg si våre fremmedarbeidere ble nokså overaska.

Det at norsk ungdom kunne opptre så til de grader storforlangende med tanke på makelig arbeidstid og lette oppgaver, det nærmest sjokket dem. Det samme gjalt ungdomens egen evne til å kverulere med overordnede ned til den minste detalj, og det å diskutere små bagateller. Med andre ord: For noen av dagens unge så er ikke en ordre en ordre lenger! Dem tåler lite å bli irettesagt, da stikker dem heller av, samt at mange er hårsåre for kritikk!

At psykologer og ditto pedagoger kaller slikt for ADHD og andre diagnoser, er bare eit forsøk på å feie dårlig oppførsel under teppet, samt å sykeligjøre noe som våre foreldre kort og greit kalte for pøbelstreker!

Vi skal ellers huske på det at denne gruppa ute i Europa hadde vært en del av en dyster statistikk over langtids arbeidsledige, og ikke under helsevesenets beskyttende vinger som her i landet!

Og når jeg skriver dette, ja da siterer jeg mer enn en polakk!