Samfunnets syn på fattigdom

[Gjest Gjest]

Det er ingen som får penger fra NAV (sosialen) uten å yte noe igjen. Da jeg mottok sosialstønad måtte jeg jobbe 30 timer i uka for trygden, så tror ikke noen bare kan ta imot sosialtrygd sånn uten videre uten å yte noe. Hvor har dere det fra egentlig?

[Gjest imli]

Jeg kjenner at får en litt deprimert følelse av å lese mange innlegg her (hederlige unntak også ).

Det er så lett når man har fått riktig ballast, å se på andre og dømme dem ut fra hvordan JEG SELV ville agert i en slik og slik situasjon.

Det er jo helt irrelevant egentlig, fordi om JEG'ene deres er så sterke og flinke at de aldri ville la seg knekke, ville de heller aldri ende i en fattigdomssituasjon etter deres egen resonnering.

Dersom det var sant, må jo de som er fattige være annerledes enn dere - ikke sant?

De må ha et annet tankesett enn dere, være mindre sosialt eller intellektuelt utrustet, ha mindre guts eller rett og slett være late.

Nettopp disse tankene og ideene er kanskje noe av det som er mest belastende for barn i fattige familier i dag. At det er noe galt med dem - utover det faktum at de ikke har penger.

For lets face it - når vi snakker om fattigdom i Norge i dag, snakker vi ikke om de som ikke har mat å spise - de har bare billig mat, eller ikke så mye de skulle ønske. Vi snakker ikke om at folk går barbent i snøen, men at de går med tre år gamle utslitte vinterstøvler. Vi snakker ikke om at folk ikke har råd til skolesekk, men at barna ikke har råd til mobiltelefon.

Det er ingenting i seg selv som kan ta fra folk livsgleden. Utover fordømmelsen og folk rundt sin forventning om hva som er bra nok.

Jeg tror vi må ha "fallskjermer" for barn som kommer dårlig ut, jeg tror vi må ha bedre støttesystemer for ungdom fra familier med dårlig økonomi, så de kan komme seg i høyere utdanning og bryte sirkelen.

Og jeg tror alle som sier at det aldri kunne skjedd dem, har vært heldige, og ikke nødvendigvis så mye flinkere enn de som sitter i klemma. Livet er ikke slik at man alltid har styringen selv. Noen ganger tar det deg med og river føttene under deg, og det tar lang tid å komme seg opp igjen. Om man da møtes med fordømmelse i alle leire, kan det ta mye lenger tid enn om man får støtte mentalt - i tillegg til fra NAV.

Jeg er ikke ute etter å ta deg her, men denne fikk meg til å le litt. Tror du virkelig at det å ha IQ på Mensa-nivå sikrer deg en god inntekt? Høy IQ er slett ingen perleport til høye lønninger, og det er ikke nødvendigvis slik at du vil finne alle samfunnets vinnere på Mensa-møtene.

Skriver under på denne. Godt innlegg.

[Gjest strykebrett]

Jeg er ikke ute etter å ta deg her, men denne fikk meg til å le litt. Tror du virkelig at det å ha IQ på Mensa-nivå sikrer deg en god inntekt? Høy IQ er slett ingen perleport til høye lønninger, og det er ikke nødvendigvis slik at du vil finne alle samfunnets vinnere på Mensa-møtene.

Hehe, jeg mente på ingen måte dette seriøst. Det var et motsvar til oppfatningen om at de som er fattige er det fordi de er for dumme, eller "ikke har ressusrer til å utnytte mulighetene", som var den snille måten å si det på. Jeg vil absolutt ikke ha et system som det jeg nevnte, men det er jo det vi heller mot, dersom vi godtar som et faktum at de som er fattige er det rett og slett fordi de ikke evner å ta utdanning eller få seg en jobb, selv om de ikke er uføre etter dagens definisjon. .

Dersom problemet faktsik er at disse menneskene er for dumme til å ha en jobb eller utdanne seg (hvilket jeg ikke tror), må vi jo bare få de over på uføre da.

[vidvandre]

Jeg kjenner at får en litt deprimert følelse av å lese mange innlegg her (hederlige unntak også ).

Det er så lett når man har fått riktig ballast, å se på andre og dømme dem ut fra hvordan JEG SELV ville agert i en slik og slik situasjon.

Det er jo helt irrelevant egentlig, fordi om JEG'ene deres er så sterke og flinke at de aldri ville la seg knekke, ville de heller aldri ende i en fattigdomssituasjon etter deres egen resonnering.

Dersom det var sant, må jo de som er fattige være annerledes enn dere - ikke sant?

De må ha et annet tankesett enn dere, være mindre sosialt eller intellektuelt utrustet, ha mindre guts eller rett og slett være late.

Nettopp disse tankene og ideene er kanskje noe av det som er mest belastende for barn i fattige familier i dag. At det er noe galt med dem - utover det faktum at de ikke har penger.

For lets face it - når vi snakker om fattigdom i Norge i dag, snakker vi ikke om de som ikke har mat å spise - de har bare billig mat, eller ikke så mye de skulle ønske. Vi snakker ikke om at folk går barbent i snøen, men at de går med tre år gamle utslitte vinterstøvler. Vi snakker ikke om at folk ikke har råd til skolesekk, men at barna ikke har råd til mobiltelefon.

Det er ingenting i seg selv som kan ta fra folk livsgleden. Utover fordømmelsen og folk rundt sin forventning om hva som er bra nok.

Jeg tror vi må ha "fallskjermer" for barn som kommer dårlig ut, jeg tror vi må ha bedre støttesystemer for ungdom fra familier med dårlig økonomi, så de kan komme seg i høyere utdanning og bryte sirkelen.

Og jeg tror alle som sier at det aldri kunne skjedd dem, har vært heldige, og ikke nødvendigvis så mye flinkere enn de som sitter i klemma. Livet er ikke slik at man alltid har styringen selv. Noen ganger tar det deg med og river føttene under deg, og det tar lang tid å komme seg opp igjen. Om man da møtes med fordømmelse i alle leire, kan det ta mye lenger tid enn om man får støtte mentalt - i tillegg til fra NAV.

Bra innlegg, jeg er enig i alt dette. Tillegg til det jeg uthevet: Din egen fordømmelse er også en faktor iom. at forventningspresset er 'stille', dvs. folk mobber deg ikke nødvendigvis fordi du ikke har det de har, de bare forventer automatisk at du har det. Dermed kommer tankene om å ikke være bra nok, leve opp til minstestandardene osv. Spesielt når man er ung og ikke vil skille seg ut må dette være tøft.

Å ikke ha råd til å ta vare på venner, f.eks. ved bursdager eller anledninger som koster penger og der alle forventer at dette har man råd til, kan være ydmykende og kan gjøre at man isolerer seg selv om vennene selvfølgelig ville unnskyldt dette om de visste om situasjonen. Men den sympatien svir og bygger ytterligere på den dårlige selvfølelsen.

Forventningspress er ofte ikke uttalt og synlig, men rett og slett et resultat av dine egne forventninger av hva det vil si å være vellykket (eller å ha lykkes da), som igjen er et resultat av mediepress og kommersiell påvirkning via reklame etc. Som selvfølgelig veldig få kan leve opp til.

[Gjest tidligere fattig]

En til Sissan.

"The only difference between us all is the time it takes for the body to decompose".

[Heritære]

Jeg kjenner at får en litt deprimert følelse av å lese mange innlegg her (hederlige unntak også ).

Det er så lett når man har fått riktig ballast, å se på andre og dømme dem ut fra hvordan JEG SELV ville agert i en slik og slik situasjon.

Det er jo helt irrelevant egentlig, fordi om JEG'ene deres er så sterke og flinke at de aldri ville la seg knekke, ville de heller aldri ende i en fattigdomssituasjon etter deres egen resonnering.

Dersom det var sant, må jo de som er fattige være annerledes enn dere - ikke sant?

De må ha et annet tankesett enn dere, være mindre sosialt eller intellektuelt utrustet, ha mindre guts eller rett og slett være late.

Nettopp disse tankene og ideene er kanskje noe av det som er mest belastende for barn i fattige familier i dag. At det er noe galt med dem - utover det faktum at de ikke har penger.

For lets face it - når vi snakker om fattigdom i Norge i dag, snakker vi ikke om de som ikke har mat å spise - de har bare billig mat, eller ikke så mye de skulle ønske. Vi snakker ikke om at folk går barbent i snøen, men at de går med tre år gamle utslitte vinterstøvler. Vi snakker ikke om at folk ikke har råd til skolesekk, men at barna ikke har råd til mobiltelefon.

Det er ingenting i seg selv som kan ta fra folk livsgleden. Utover fordømmelsen og folk rundt sin forventning om hva som er bra nok.

Jeg tror vi må ha "fallskjermer" for barn som kommer dårlig ut, jeg tror vi må ha bedre støttesystemer for ungdom fra familier med dårlig økonomi, så de kan komme seg i høyere utdanning og bryte sirkelen.

Og jeg tror alle som sier at det aldri kunne skjedd dem, har vært heldige, og ikke nødvendigvis så mye flinkere enn de som sitter i klemma. Livet er ikke slik at man alltid har styringen selv. Noen ganger tar det deg med og river føttene under deg, og det tar lang tid å komme seg opp igjen. Om man da møtes med fordømmelse i alle leire, kan det ta mye lenger tid enn om man får støtte mentalt - i tillegg til fra NAV.

Jeg er ikke ute etter å ta deg her, men denne fikk meg til å le litt. Tror du virkelig at det å ha IQ på Mensa-nivå sikrer deg en god inntekt? Høy IQ er slett ingen perleport til høye lønninger, og det er ikke nødvendigvis slik at du vil finne alle samfunnets vinnere på Mensa-møtene.

Ett utrolig flott innlegg Sissan og mange gode tanker rundt årsak og årsakssammenheng. Samfunnet vårt har blitt ett kaldere og mer fordømmende sted og være i mange sammenhenger og det synes jeg er trist. Vi begynner og se aningen av ett mye større klasseskille mellom fattige og det jeg vil kalle arbeiderklassen. Personlig så synes jeg vi nå må man jobbe mer for å få de fleste nordmenn opp og forbi fattigdomsskille. Jeg har dessverre ikke svarene på hvordan, men jeg håper vi i nær fremtid vil se gode tiltak. I mellomtiden så bør vi medmennesker bli flinkere til å vise omsorg for de som ikke har det like lett som oss, kanskje vi ville fått ett varmere og mer inkluderende samfunn. Smil og du får ett smil tilbake

Endret 3. februar 2010 av Heritære

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på hvilket politisk parti dere som rakket ned på moren som bekymret seg for om hun hadde råd til mat stemmer på. Jeg vet ikke om frp er langt nok til høyre.

Og jeg lurer på om dere har ofret et sekund på å sette dere inn i dagens norske fattigdomsproblematikk. Den oppofrende arbeiderklassefamilien som jobber 12 timer om dagen, spinker og sparer, lever på sild og poteter og likevel ikke får endene til å møtes, finnes ikke lenger. Men det var åpenbart mer synd på dem enn det er på dagens fattige. Det er like meningsløst å komme med historier fra ens egen barndom, for de historiene handler om et annet samfunn.

Problemet i dag er ikke at mulighetene ikke er der. Utfordringen ligger i hvorvidt folk har nok ressurser til å gripe mulighetene som finnes, om de klarer å strukturere livet sitt. Løsningene er enkle og åpenbare. Få deg en skikkelig jobb, vær forsiktig med penger. På samme måte som løsningen på en rekke andre problemer er enkel. Tren og spis mindre, så blir du ikke så feit. Reis fra den konemishandleren du er gift med. Er du alkoholiker? Så slutt å drikke da, for helvete.

Så mange smarte folk og så enkle løsninger som det finnes der ute er det rart at det er et eneste problem igjen i verden.

Og hva er en ordentlig jobb? En jobb som løser den økonomiske floken til folk. Du må bae fortelle folk det du.

[gazania]

Og hva er en ordentlig jobb? En jobb som løser den økonomiske floken til folk. Du må bae fortelle folk det du.

Nøkkelen ligg i å gripe fatt i noe av det trygge, gode å gamle arbeidersamfunnet. Selvsagt endrer et samfunn seg over tid. Men, hvorfor produserer vi ikke selv jeans, skor og T-shirts? Det at forholdsvis ung ungdom helt frem til 70-tallet kunne dra rett fra grunnskolen og ut i et lønna arbeid, uten krav om høyere utdanning, var uten tvil med på å holde folk i jobb. Det at fleire ramler ut av arbeidslivet og deretter i fattigfella, har i hovudsak sin årsak i dagens selektive arbeidsliv. For å sikre folk eit verdig arbeidsliv og eit trygt levebrød, treng vi eit kvantitativt arbeidsliv med fleire i gåsetegn værnede arbeidsplasser. La noe så banalt som å produsere ved eller rake løv i parken bli eit anstendig levebrød med ein ok lønnslipp basert på personlig innsats, ikke vedtak på nav og sosialkontor, da dette er å umyndiggjøre folk!

Mye kan faktisk løsest ved å sponse enkle arbeidsplasser og la folk sysle på i sitt eget tempo!

[bombadilla]

Nøkkelen ligg i å gripe fatt i noe av det trygge, gode å gamle arbeidersamfunnet. Selvsagt endrer et samfunn seg over tid. Men, hvorfor produserer vi ikke selv jeans, skor og T-shirts? Det at forholdsvis ung ungdom helt frem til 70-tallet kunne dra rett fra grunnskolen og ut i et lønna arbeid, uten krav om høyere utdanning, var uten tvil med på å holde folk i jobb. Det at fleire ramler ut av arbeidslivet og deretter i fattigfella, har i hovudsak sin årsak i dagens selektive arbeidsliv. For å sikre folk eit verdig arbeidsliv og eit trygt levebrød, treng vi eit kvantitativt arbeidsliv med fleire i gåsetegn værnede arbeidsplasser. La noe så banalt som å produsere ved eller rake løv i parken bli eit anstendig levebrød med ein ok lønnslipp basert på personlig innsats, ikke vedtak på nav og sosialkontor, da dette er å umyndiggjøre folk!

Mye kan faktisk løsest ved å sponse enkle arbeidsplasser og la folk sysle på i sitt eget tempo!

*signerer*

[gbnj]

Jeg er aktiv kommunestyrepolitiker, og jeg tipper du har en idè om hvilket parti det gjelder

Venstre?

[litle_my]

Og jeg tror alle som sier at det aldri kunne skjedd dem, har vært heldige, og ikke nødvendigvis så mye flinkere enn de som sitter i klemma. Livet er ikke slik at man alltid har styringen selv. Noen ganger tar det deg med og river føttene under deg, og det tar lang tid å komme seg opp igjen. Om man da møtes med fordømmelse i alle leire, kan det ta mye lenger tid enn om man får støtte mentalt - i tillegg til fra NAV.

:klappe: :klappe:

[gbnj]

Jeg kjenner at får en litt deprimert følelse av å lese mange innlegg her (hederlige unntak også ).

Det er så lett når man har fått riktig ballast, å se på andre og dømme dem ut fra hvordan JEG SELV ville agert i en slik og slik situasjon.

Det er jo helt irrelevant egentlig, fordi om JEG'ene deres er så sterke og flinke at de aldri ville la seg knekke, ville de heller aldri ende i en fattigdomssituasjon etter deres egen resonnering.

Dersom det var sant, må jo de som er fattige være annerledes enn dere - ikke sant?

De må ha et annet tankesett enn dere, være mindre sosialt eller intellektuelt utrustet, ha mindre guts eller rett og slett være late.

Nettopp disse tankene og ideene er kanskje noe av det som er mest belastende for barn i fattige familier i dag. At det er noe galt med dem - utover det faktum at de ikke har penger.

For lets face it - når vi snakker om fattigdom i Norge i dag, snakker vi ikke om de som ikke har mat å spise - de har bare billig mat, eller ikke så mye de skulle ønske. Vi snakker ikke om at folk går barbent i snøen, men at de går med tre år gamle utslitte vinterstøvler. Vi snakker ikke om at folk ikke har råd til skolesekk, men at barna ikke har råd til mobiltelefon.

Det er ingenting i seg selv som kan ta fra folk livsgleden. Utover fordømmelsen og folk rundt sin forventning om hva som er bra nok.

Jeg tror vi må ha "fallskjermer" for barn som kommer dårlig ut, jeg tror vi må ha bedre støttesystemer for ungdom fra familier med dårlig økonomi, så de kan komme seg i høyere utdanning og bryte sirkelen.

Og jeg tror alle som sier at det aldri kunne skjedd dem, har vært heldige, og ikke nødvendigvis så mye flinkere enn de som sitter i klemma. Livet er ikke slik at man alltid har styringen selv. Noen ganger tar det deg med og river føttene under deg, og det tar lang tid å komme seg opp igjen. Om man da møtes med fordømmelse i alle leire, kan det ta mye lenger tid enn om man får støtte mentalt - i tillegg til fra NAV.

Jeg er ikke ute etter å ta deg her, men denne fikk meg til å le litt. Tror du virkelig at det å ha IQ på Mensa-nivå sikrer deg en god inntekt? Høy IQ er slett ingen perleport til høye lønninger, og det er ikke nødvendigvis slik at du vil finne alle samfunnets vinnere på Mensa-møtene.

Jeg tror vi bør fjerne alle statlige støtteordninger, så alle får muligheten til å forholde seg til virkeligheten/få møte utfordringene livet har å by på osv Endret 3. februar 2010 av gbnj

[gbnj]

Det er ingen som får penger fra NAV (sosialen) uten å yte noe igjen. Da jeg mottok sosialstønad måtte jeg jobbe 30 timer i uka for trygden, så tror ikke noen bare kan ta imot sosialtrygd sånn uten videre uten å yte noe. Hvor har dere det fra egentlig?

Verdiskapende arbeid da! Endret 3. februar 2010 av gbnj

[gbnj]

Hehe, jeg mente på ingen måte dette seriøst. Det var et motsvar til oppfatningen om at de som er fattige er det fordi de er for dumme, eller "ikke har ressusrer til å utnytte mulighetene", som var den snille måten å si det på. Jeg vil absolutt ikke ha et system som det jeg nevnte, men det er jo det vi heller mot, dersom vi godtar som et faktum at de som er fattige er det rett og slett fordi de ikke evner å ta utdanning eller få seg en jobb, selv om de ikke er uføre etter dagens definisjon. .

Dersom problemet faktsik er at disse menneskene er for dumme til å ha en jobb eller utdanne seg (hvilket jeg ikke tror), må vi jo bare få de over på uføre da.

Vi kunne latt dem(de mindre begavede) hjelpe de som ikke er mindre begavede med hverdagslige sysler?

[gbnj]

Bra innlegg, jeg er enig i alt dette. Tillegg til det jeg uthevet: Din egen fordømmelse er også en faktor iom. at forventningspresset er 'stille', dvs. folk mobber deg ikke nødvendigvis fordi du ikke har det de har, de bare forventer automatisk at du har det. Dermed kommer tankene om å ikke være bra nok, leve opp til minstestandardene osv. Spesielt når man er ung og ikke vil skille seg ut må dette være tøft.

Å ikke ha råd til å ta vare på venner, f.eks. ved bursdager eller anledninger som koster penger og der alle forventer at dette har man råd til, kan være ydmykende og kan gjøre at man isolerer seg selv om vennene selvfølgelig ville unnskyldt dette om de visste om situasjonen. Men den sympatien svir og bygger ytterligere på den dårlige selvfølelsen.

Forventningspress er ofte ikke uttalt og synlig, men rett og slett et resultat av dine egne forventninger av hva det vil si å være vellykket (eller å ha lykkes da), som igjen er et resultat av mediepress og kommersiell påvirkning via reklame etc. Som selvfølgelig veldig få kan leve opp til.

Folk mobber ikke, de bare synes synd på deg, og de er oppriktig, så det er en velmenende/utilsiktet fornærmelse.

[gbnj]

Ett utrolig flott innlegg Sissan og mange gode tanker rundt årsak og årsakssammenheng. Samfunnet vårt har blitt ett kaldere og mer fordømmende sted og være i mange sammenhenger og det synes jeg er trist. Vi begynner og se aningen av ett mye større klasseskille mellom fattige og det jeg vil kalle arbeiderklassen. Personlig så synes jeg vi nå må man jobbe mer for å få de fleste nordmenn opp og forbi fattigdomsskille. Jeg har dessverre ikke svarene på hvordan, men jeg håper vi i nær fremtid vil se gode tiltak. I mellomtiden så bør vi medmennesker bli flinkere til å vise omsorg for de som ikke har det like lett som oss, kanskje vi ville fått ett varmere og mer inkluderende samfunn. Smil og du får ett smil tilbake

Det første folk bør gjøre er å slutte å støtte politikere forsøker å skape fiendebilder(de rike), fyre opp under misunnelse osv

Det er snakk om relativ fattigdom, det kan bare løses ved at man innfører planøkonomi/garantere at et svart marked ikke vil oppstå, dvs det er nytteløst, det er bedre å starte i andre enden, dvs hindre folk i å bruke staten til å berike seg selv på andre sin bekostning.

Å bli stakkarsliggort er en fornærmelse!

[gbnj]

Nøkkelen ligg i å gripe fatt i noe av det trygge, gode å gamle arbeidersamfunnet. Selvsagt endrer et samfunn seg over tid. Men, hvorfor produserer vi ikke selv jeans, skor og T-shirts? Det at forholdsvis ung ungdom helt frem til 70-tallet kunne dra rett fra grunnskolen og ut i et lønna arbeid, uten krav om høyere utdanning, var uten tvil med på å holde folk i jobb. Det at fleire ramler ut av arbeidslivet og deretter i fattigfella, har i hovudsak sin årsak i dagens selektive arbeidsliv. For å sikre folk eit verdig arbeidsliv og eit trygt levebrød, treng vi eit kvantitativt arbeidsliv med fleire i gåsetegn værnede arbeidsplasser. La noe så banalt som å produsere ved eller rake løv i parken bli eit anstendig levebrød med ein ok lønnslipp basert på personlig innsats, ikke vedtak på nav og sosialkontor, da dette er å umyndiggjøre folk!

Mye kan faktisk løsest ved å sponse enkle arbeidsplasser og la folk sysle på i sitt eget tempo!

Men sosialistene vil ikke la folk rake løv ol. for andre, da det vil føre til forskjeller, så sosialistene stakkarsliggjør/passiviserer/ødelegger folk isteden ved å gi de trygd ol. uten at de må yte noe.

[bombadilla]

Men sosialistene vil ikke la folk rake løv ol. for andre, da det vil føre til forskjeller, så sosialistene stakkarsliggjør/passiviserer/ødelegger folk isteden ved å gi de trygd ol. uten at de må yte noe.

Og det er da det passer seg å fortelle at jeg er SV`er. Og ikke uventet, fullstendig uenig i det du tillegger sosialistene av meninger og holdninger. Jeg arbeider som politiker aktivt for å fremskaffe arbeidsplasser som nevnt i eksemplene over.

[gbnj]

Og det er da det passer seg å fortelle at jeg er SV`er. Og ikke uventet, fullstendig uenig i det du tillegger sosialistene av meninger og holdninger. Jeg arbeider som politiker aktivt for å fremskaffe arbeidsplasser som nevnt i eksemplene over.

Det eneste som kan hjelpe alle mennesker til å få et bedre liv er å respektere individers ukrenkelighet/suverenitet, og la folk samarbeide frivillig i et fritt marked, hvor myndighetene kun beskytter individet sin eiendoms-/råderett til eget liv/verdiskapning/frihet ol. dvs ikke er et verktøy særinteresser kan bruke til skaffe seg fordeler på andre sin bekostning, dvs SV ol. sin poltikk/ideologi/sentralstyrt kollektivisme ol. kan aldri komme noen vei med sine løsninger.

[bombadilla]

Det eneste som kan hjelpe alle mennesker til å få et bedre liv er å respektere individers ukrenkelighet/suverenitet, og la folk samarbeide frivillig i et fritt marked, hvor myndighetene kun beskytter individet sin eiendoms-/råderett til eget liv/verdiskapning/frihet ol. dvs ikke er et verktøy særinteresser kan bruke til skaffe seg fordeler på andre sin bekostning, dvs SV ol. sin poltikk/ideologi/sentralstyrt kollektivisme ol. kan aldri komme noen vei med sine løsninger.

Jeg ser at det eneste som nytter her er å si at vi kan være enige om å være uenige!