Samfunnets syn på fattigdom

[Heritære]

Jeg er veldig heldig. Jeg ble født inn i en familie som da jeg var liten var nokså fattig - vi hadde ikke råd til noen utskeielser. Heldigvis eide besteforeldrene mine en hytte, så vi fikk en ferie hvert år. Men min familie er veldig ressurssterk, den dårlige økonomien var resultatet av at min far ble lurt for penger av en han drev firma med, og disse pengene så vi aldri noe mer til. Heldigvis var mamma og pappa i stand til å finne løsninger på situasjonen.

Det er ikke alle som er så heldige at de har vokst opp i en familie der man har fokusert på løsninger. Det er ikke alle som er så heldige å at de har vokst opp i et ressurssterkt miljø der noen står parat til å hjelpe (ikke nødvendigvis økonomisk) situasjonen videre når man sliter.

Man kan si så mye man vil at "slik ville aldri jeg gjort", "jeg ville tatt meg selv i nakken", "å være fattig i Norge i dag handler om at man ikke griper muligheter"... Alt dette stemmer. Problemet er når man ikke har ressurser til å finne ut av det, ikke vet hvor man skal lete etter kunnskapen osv.

Jeg jobber i dag som lærer på en skole som ligger et sted preget av mye dårlig økonomi, samtidig som det er noen som vokser opp i familier med gode ressurser (på tross av dårlig økonomi) - og det er STOR forskjell på elevene fra de forskjellige familiene! Noen er på en måte blitt opplært til en "legg deg ned og dø, det finnes ingen løsning"-holdning - andre er opplært til å kjempe.

Som det blir sagt tidligere i tråden: Fattigdom avler fattigdom. Vokser man opp i en ressurssvak familie, ender man ofte opp som ressurssvak selv...

Hadde TS i den andre tråden vært min venninne, og jeg visste hvordan hun slet, ville jeg prøvd å hjelpe dem med å få orden på ting. Jeg har tatt med meg en venninne i butikken og forklart hvordan man skal handle billig før, og jeg ville gjerne gjort det med TS. Det er faktisk ikke slik at alle ser løsninger selv osv.

Selvfølgelig har alle et ansvar for seg selv (er skikkelig blå, så stor tilhenger av enkeltindividets frihet og ansvar for seg selv). Problemet i Norge er når man ikke vet hvordan man skal ta det ansvaret. Det må man bli lært - og da nytter det ikke med moralprekener, men man må gi konstruktive råd. Da må man tåle at noen ubehageligheter sies, men man må klare å hoppe ned fra sin høye hest og innse at mennesker er forskjellige - og det jeg lærte som 10-åring da jeg gikk i butikken med mamma på jakt etter billig mat, det er det ikke alle som har lært selv i voksen alder...

Kunne ikke ha sagt eller skrevet bedre selv. Du har mange viktige punkter her. Er også veldig interessert i som en annen nevnte hva karakteriserer vi som fattigdom i Norge? Hva kan man egentlig gjøre for å styrke enhvers sjanse til å ha nok til ressurser til å komme seg ut av fattigdommen. Fattigdom går jo ikke bare på å ha nok penger til mat og andre livsviktige ting, men også det å ha nok ressurser til å delta i samfunnet. Det er vel her samfunnet har en stor jobb og gjøre!

Jeg fant denne artikkelen som jeg synes kan være verdt for flere å lese: Fattigdom.

Og ja, jeg stemmer A

Endret 2. februar 2010 av Heritære

[investor]

Ser man på verden som helhet er det teknisk umulig å utrydde fattigdom..

Hver gang en fattig blir litt rikere mister noe andre litt av sin velstand.

[gbnj]

Ser man på verden som helhet er det teknisk umulig å utrydde fattigdom..

Hver gang en fattig blir litt rikere mister noe andre litt av sin velstand.

Det er godt mulig alle kan skaffe seg livsnødvendighetene de trenger for å leve, men det vil alltid finnes relativ fattigdom.

Folk er jo rikere idag, enn når alle levde ifra hånd til munn, så arbeidsdelingen/innovasjon ol. har vel egentlig ikke gjort noen fattigere, bare relativt fattigere?

[gbnj]

Et lite apropos; det er vel Venstre som går ut med "Frihet under ansvar".

Men det er bare DLF som mener noe med det, når venstre sier det, så er det bare tomme ord!

[Gjest imli]

Eg syns mange har ein hårreisande haldning til folk med lite pengar/folk som må "gå på sosialen". Å kalle folk dumme fordi dei har dårleg økonomi, syns eg er skikkeleg lavmål.

Det er slett ikkje slik at "alle har moglegheitar til alt" i dagens Noreg, slik mange her påstår. "Alle" har ikkje det. Det kjem heilt an på kva ressurar ein har; både økonomisk og sosialt. Ikkje alle er fødd på solsida.

Å avskaffe fattigdom, trur eg ikkje er mogleg slik verden er i dag. Då må det nok ein revolusjon til. Og ja, på akkurat dette området er eg ganske så kommunistisk

Eg har som regel stemt Arbeiderpartiet eller noko anna til venstre, utan at eg trur kva for politisk parti ein stemmer har så veldig mykje å seie for kva ein meiner i ein sak som tråden som blei diskutert (og stengt).

[gbnj]

Fascist intet mindre! Du verden.

Jeg har nok fått meningen min frem for dårlig dersom det er dette du trekker ut av mitt innlegg. Jeg prøver å påpeke dette som kalles relativ fattigdom,- at fattigdomsbegrepet endrer seg med tiden vi lever i, og at det skal ikke "mye fattigdom" til for å bli regnet som fattig i Norge.

Noen i "den andre tråden" mente at den omtalte familien måtte ha det bra når de hadde råd til en leilighet på 5000. Og det er da jeg lurer på om det går an å diskutere litt hva fattigdom egentlig er HER og NÅ. Er det slik at man må kle seg i en striesekk og bo i en pappkasse for å være regnet som fattig? Eller er det nok å havne på "siden av samfunnet" i den grad at man ikke kan delta på de arenaer som de fleste av oss kan delta på i større eller mindre grad.

Å få en avklart holdning til hva man forstår som fattigdom i Norge i dag, er etter min mening en forutsetning for å kunne holde en fruktbar diskusjon. Hvis man ikke evner å se at mennesker fort blir fattig i et veldig materiellfokusert samfunn, og at man tviholder på tanken om at det bare er å "ta seg selv i nakken", så kan man like godt stoppe diskusjonen,- da ønsker man egentlig ikke en løsning. Da ønsker man bare å slippe å forholde seg til problematikken.

Hvis jeg skal kunne trekke noen konklusjon, så blir det kanskje det motsatte av det du trakk frem fra mitt forrige innlegg. Jo mer vekt vi tillegger de materielle duppedingsene, jo mer bidrar vi til å øke forskjellene mellom "fattig og rik".

Når jeg nekter å kjøpe steindyre merkeklær til mine stebarn, er det ikke kun fordi jeg ikke har råd, eller kun fordi jeg mener det er tull å fokusere på merker. Det er VEL så mye fordi jeg ikke vil bidra til å synliggjøre forskjellen mellom fattig og rik på ungdomsskolen. Når mine stebarn vil ha med seg mer enn fastsatt max-sum som lommepenger til leirskole og klassetur som de skal på nå i vår, sier jeg nei, selv om de har spart penger til det selv. Av samme grunn.

ALLE har et ansvar for samfunnsutviklingen. Vi kan påvirke samfunnet med selv små bevegelser om vi er mange nok.

Så hvorfor skal myndighetene skaffe alle i samfunnet unødvendige duppeditter produseret av næringslivet(fascisme = næringslivet får fordeler/får berike seg ved hjelp av myndighetene)?

Men hvordan vil du hindre den relative fattigdommen i å oppstå, vil du nekte de som produserer/konsumerer mest i å gjøre det, eller vil du at myndighetene skal sørge for at alle i samfunnet får konsumere like mye eller bortimot like mye som dem som konsumerer mer/mye/mest?

Det må vel være opp til den enkelte hvor mye vekt de vil legge på nytten i det å eie unødvendige duppeditter?

Ja, individer må ta ansvar hver for seg, for å kunne gjøre det beste ut av eget liv.

Endret 2. februar 2010 av gbnj

[bombadilla]

Så hvorfor skal myndighetene skaffe alle i samfunnet unødvendige duppeditter produseret av næringslivet(fascisme = næringslivet får fordeler/får berike seg ved hjelp av myndighetene)?

Men hvordan vil du hindre den relative fattigdommen i å oppstå, vil du nekte de som produserer/konsumerer mest i å gjøre det, eller vil du at myndighetene skal sørge for at alle i samfunnet får konsumere like mye eller bortimot like mye som dem som konsumerer mer/mye/mest?

Det må vel være opp til den enkelte hvor mye vekt de vil legge på nytten i det å eie unødvendige duppeditter?

Ja, individer må ta ansvar hver for seg, for å kunne gjøre det beste ut av eget liv.

Jeg har ikke ett eneste sted skrevet at myndighetene skal skaffe folk duppeditter. Les innleggene mine før du slakter.

Klart det vil være opp til den enkelte hvorvidt de vil benytte seg av alle tilgjengelige goder. Men da mener jeg det er viktig å være bevisst på hvordan vi samtidig påvirker samfunnet, og bidrar til å øke den relative fattigdommen.

Jeg har ingen løsninger, ingen fasit på å bli kvitt fattigdommen- fordi jeg tror en slik ikke finnes. Men den relative fattigdommen kan vi alle være med å påvirke- dersom vi vil det. Men for mange, kan det virke som om det er et for stort offer.

[gbnj]

Som tidligere fattig, så må jeg si at innleggene dine får meg til å tenke på Amerika. 40 millioner fattige, som ikke kan lese, skrive, fø seg selv. Hvorfor virker ikke "medisinen din" på alle disse, om det er så forbanna enkelt?

Eller for den saks skyld i enkelte byer i England. Der 90% av den voksne befolkningen lever på sosialbidrag.

Og alle får barn...

Folk blir stakkarsliggjort/passivisert, dvs de får til livets opphold uten å måtte yte noe, de får ingen utfordringer/muligheter til å lære mtp å skaffe seg godene de har behov for, blir som når man mater ville dyr, som vil føre til at de endrer på sin naturlige(logiske/instinktive) adferd, så hjelpen gjør vondt verre, som med u-hjelp, som "Give a man a fish and you feed him for a day; teach a man to fish and you feed him for life".

[gbnj]

Kunne ikke ha sagt eller skrevet bedre selv. Du har mange viktige punkter her. Er også veldig interessert i som en annen nevnte hva karakteriserer vi som fattigdom i Norge? Hva kan man egentlig gjøre for å styrke enhvers sjanse til å ha nok til ressurser til å komme seg ut av fattigdommen. Fattigdom går jo ikke bare på å ha nok penger til mat og andre livsviktige ting, men også det å ha nok ressurser til å delta i samfunnet. Det er vel her samfunnet har en stor jobb og gjøre!

Jeg fant denne artikkelen som jeg synes kan være verdt for flere å lese: Fattigdom.

Og ja, jeg stemmer A

Men hvordan vil du hindre den relative fattigdommen i å oppstå, vil du nekte de som produserer/konsumerer mest i å gjøre det, eller vil du at myndighetene skal sørge for at alle i samfunnet får konsumere like mye eller bortimot like mye som dem som konsumerer mer/mye/mest?

[Gjest imli]

Folk blir stakkarsliggjort/passivisert, dvs de får til livets opphold uten å måtte yte noe, de får ingen utfordringer/muligheter til å lære mtp å skaffe seg godene de har behov for, blir som når man mater ville dyr, som vil føre til at de endrer på sin naturlige(logiske/instinktive) adferd, så hjelpen gjør vondt verre, som med u-hjelp, som "Give a man a fish and you feed him for a day; teach a man to fish and you feed him for life".

Nettopp.

[gbnj]

Eg syns mange har ein hårreisande haldning til folk med lite pengar/folk som må "gå på sosialen". Å kalle folk dumme fordi dei har dårleg økonomi, syns eg er skikkeleg lavmål.

Det er slett ikkje slik at "alle har moglegheitar til alt" i dagens Noreg, slik mange her påstår. "Alle" har ikkje det. Det kjem heilt an på kva ressurar ein har; både økonomisk og sosialt. Ikkje alle er fødd på solsida.

Å avskaffe fattigdom, trur eg ikkje er mogleg slik verden er i dag. Då må det nok ein revolusjon til. Og ja, på akkurat dette området er eg ganske så kommunistisk

Eg har som regel stemt Arbeiderpartiet eller noko anna til venstre, utan at eg trur kva for politisk parti ein stemmer har så veldig mykje å seie for kva ein meiner i ein sak som tråden som blei diskutert (og stengt).

Men det er godt mulig folk blir dumme som følge av at de blir stakkarsliggjort/passivisert/"slipper" å få utfordringer ol.

Nei, alle kan ikke få likt, vi kan ikke komme den relative fattigdom til livs, så lenge vi ikke innfører planøkonomi, som sannsynligvis ville gjort det verre for alle. Folk må gjøre det beste ut av hva de har.

Så det er den relative fattigdommen du ikke liker? Kollektivismen(venstresiden) fører til stakkarsliggjøring/passivisering, den hindrer folk i å få utfordringer("Give a man a fish and you feed him for a day; teach a man to fish and you feed him for life").

[gbnj]

Jeg har ikke ett eneste sted skrevet at myndighetene skal skaffe folk duppeditter. Les innleggene mine før du slakter.

Klart det vil være opp til den enkelte hvorvidt de vil benytte seg av alle tilgjengelige goder. Men da mener jeg det er viktig å være bevisst på hvordan vi samtidig påvirker samfunnet, og bidrar til å øke den relative fattigdommen.

Jeg har ingen løsninger, ingen fasit på å bli kvitt fattigdommen- fordi jeg tror en slik ikke finnes. Men den relative fattigdommen kan vi alle være med å påvirke- dersom vi vil det. Men for mange, kan det virke som om det er et for stort offer.

Men hvordan vil du hindre den relative fattigdommen i å oppstå, vil du nekte de som produserer/konsumerer mest i å gjøre det, eller vil du at myndighetene skal sørge for at alle i samfunnet får konsumere like mye eller bortimot like mye som dem som konsumerer mer/mye/mest?

Kan du akseptere at folk er forskjellig, har tilgang til forskjellig mengde materielle goder?

[Gjest imli]

Men det er godt mulig folk blir dumme som følge av at de blir stakkarsliggjort/passivisert/"slipper" å få utfordringer ol.

Nei, alle kan ikke få likt, vi kan ikke komme den relative fattigdom til livs, så lenge vi ikke innfører planøkonomi, som sannsynligvis ville gjort det verre for alle. Folk må gjøre det beste ut av hva de har.

Så det er den relative fattigdommen du ikke liker? Kollektivismen(venstresiden) fører til stakkarsliggjøring/passivisering, den hindrer folk i å få utfordringer("Give a man a fish and you feed him for a day; teach a man to fish and you feed him for life").

Ja, eg trur og at folk "blir dumme" av passifiseringa. Å påstå at "venstresida fører til passivisering", blir vel ein litt drøy påstand. Kva definerar du då som venstresida? Alt frå kommunistpartia til Sp? Eg veit ikkje kor godt bevandra du er i kommunistisk teori, men det byggjer jo i alle fall på at folk skal byggje eit nytt samfunn saman, og er således ikkje passiviserande.

[investor]

Det er godt mulig alle kan skaffe seg livsnødvendighetene de trenger for å leve, men det vil alltid finnes relativ fattigdom.

Folk er jo rikere idag, enn når alle levde ifra hånd til munn, så arbeidsdelingen/innovasjon ol. har vel egentlig ikke gjort noen fattigere, bare relativt fattigere?

Ikke bare relativ. Det er umulig å la alle få like mye av en kake. Verdier er en kake som ikke kan deles i like store stykker og deles ut til alle, uansett om man bruker en enormt nøyaktig kakespade vil det ikke fungere.

[bombadilla]

Men hvordan vil du hindre den relative fattigdommen i å oppstå, vil du nekte de som produserer/konsumerer mest i å gjøre det, eller vil du at myndighetene skal sørge for at alle i samfunnet får konsumere like mye eller bortimot like mye som dem som konsumerer mer/mye/mest?

Kan du akseptere at folk er forskjellig, har tilgang til forskjellig mengde materielle goder?

Det siste først: jeg har ingen problemer med å akseptere at folk er forskjellig og har tilgang til forskjellig mengde materielle goder.

Jeg vil ikke verken hindre produsenter eller konsumenter noe som helst. Jeg har ingen tro på å nekte mennesker noe som helst. Men jeg har tro på at det å øke folks bevissthet når det gjelder ulike temaer i samfunnet, på sikt vil føre til endringer. Jeg har tro på at å diskutere slike temaer for eksempel her på KG, vil bidra til at noen blir mer bevisst sin egen rolle som aktør i et samfunn med større og større forskjeller mellom fattig og rik.

Jeg holder meg til eksempelet i mitt opprinnelige innlegg, som gjelder merkeklær, spillkonsoller, det nyeste av det nye innen mobil, ipod og så videre. Hvis vi gir etter for ungenes ønsker og krav, vil vi hele tiden være en viktig bidragsyter til å øke forskjellene mellom dem som har råd, og dem som ikke har det. Vi vil være direkte medvirkende til at noen "faller utenfor". For det skal så forferdelig lite til i allefall i ungdomsmiljøene. Hvis jeg har råd til det (og det har jeg forsåvidt, hvis jeg velger å prioritere det) så kan jeg kjøpe akkurat det ungene vil ha. Da blir ungene fornøyde. Men hvilke ringvirkninger vil mine handlinger ha ut over kjernefamilien? Vil det gjøre det vanskelig for foreldrene til ungenes venner å stå i mot maset fra deres barn, om å kjøpe ting de slett ikke har råd til? Eller har de overhodet ikke råd, og barna får gå uten,- vil det føre til at de føler seg utenfor?

(Neste spørsmål er om ungene egentlig blir så fornøyde i lengden, men se det er annen skål.)

Jo mer man diskuterer sånne temaer på ulike arenaer, jo mer bevisst blir man at egne handlinger har ringvirkninger langt utover hjemmets vegger. Og når man blir bevisst på det, kan man handle annerledes, for eksempel ved å stoppe den vannvittige statuskarusellen. Og det kan, om man er mange nok, gi seg utslag i at det ikke lenger blir like lett å falle "utenfor" som barn og ungdom.

Naivt? Ja, kanskje. Jeg tror likevel det kan ha en effekt.

[gbnj]

Ja, eg trur og at folk "blir dumme" av passifiseringa. Å påstå at "venstresida fører til passivisering", blir vel ein litt drøy påstand. Kva definerar du då som venstresida? Alt frå kommunistpartia til Sp? Eg veit ikkje kor godt bevandra du er i kommunistisk teori, men det byggjer jo i alle fall på at folk skal byggje eit nytt samfunn saman, og er således ikkje passiviserande.

De som ønsker blandings-/planøkonomi, dvs ta ifra individet eiendoms-/råderetten over eget liv/verdiskapning/frihet ol. dvs alle partiene på Stortinget bla.

Kommunistene ønsker et samfunn hvor individene bygger et samfunn i sammen etter at de har gjennomført en væpna revolusjon(mulig de har avvliva mennesker som ikke støtter saken), hva er det det vil si, er det et fritt marked hvor individer vil gjøre det beste ut av eget liv i et frivillig samarbeid basert på gjensidig nytte, eller er det et sentralstyrt samfunn bygd etter rigide rammer bestemt av politbyrået ol. hvor folk skal yte etter evne(innenfor rammene ideologene har bestemt) og få(få uansett, uten å yte) etter behov?

[gbnj]

Ikke bare relativ. Det er umulig å la alle få like mye av en kake. Verdier er en kake som ikke kan deles i like store stykker og deles ut til alle, uansett om man bruker en enormt nøyaktig kakespade vil det ikke fungere.

Jo, det er det relativ fattigdom betyr, at ikke alle kan få like store kakestykker.

Folk som lever ifra hånd til munn idag har det vel ikke verre enn de som levde ifra hånd til munn for feks 3 000 år siden?

[gbnj]

Det siste først: jeg har ingen problemer med å akseptere at folk er forskjellig og har tilgang til forskjellig mengde materielle goder.

Jeg vil ikke verken hindre produsenter eller konsumenter noe som helst. Jeg har ingen tro på å nekte mennesker noe som helst. Men jeg har tro på at det å øke folks bevissthet når det gjelder ulike temaer i samfunnet, på sikt vil føre til endringer. Jeg har tro på at å diskutere slike temaer for eksempel her på KG, vil bidra til at noen blir mer bevisst sin egen rolle som aktør i et samfunn med større og større forskjeller mellom fattig og rik.

Jeg holder meg til eksempelet i mitt opprinnelige innlegg, som gjelder merkeklær, spillkonsoller, det nyeste av det nye innen mobil, ipod og så videre. Hvis vi gir etter for ungenes ønsker og krav, vil vi hele tiden være en viktig bidragsyter til å øke forskjellene mellom dem som har råd, og dem som ikke har det. Vi vil være direkte medvirkende til at noen "faller utenfor". For det skal så forferdelig lite til i allefall i ungdomsmiljøene. Hvis jeg har råd til det (og det har jeg forsåvidt, hvis jeg velger å prioritere det) så kan jeg kjøpe akkurat det ungene vil ha. Da blir ungene fornøyde. Men hvilke ringvirkninger vil mine handlinger ha ut over kjernefamilien? Vil det gjøre det vanskelig for foreldrene til ungenes venner å stå i mot maset fra deres barn, om å kjøpe ting de slett ikke har råd til? Eller har de overhodet ikke råd, og barna får gå uten,- vil det føre til at de føler seg utenfor?

(Neste spørsmål er om ungene egentlig blir så fornøyde i lengden, men se det er annen skål.)

Jo mer man diskuterer sånne temaer på ulike arenaer, jo mer bevisst blir man at egne handlinger har ringvirkninger langt utover hjemmets vegger. Og når man blir bevisst på det, kan man handle annerledes, for eksempel ved å stoppe den vannvittige statuskarusellen. Og det kan, om man er mange nok, gi seg utslag i at det ikke lenger blir like lett å falle "utenfor" som barn og ungdom.

Naivt? Ja, kanskje. Jeg tror likevel det kan ha en effekt.

Hvilket parti/system stemmer du på i politiske valg?

[bombadilla]

Hvilket parti/system stemmer du på i politiske valg?

Jeg er aktiv kommunestyrepolitiker, og jeg tipper du har en idè om hvilket parti det gjelder

[Sissan]

Jeg kjenner at får en litt deprimert følelse av å lese mange innlegg her (hederlige unntak også ).

Det er så lett når man har fått riktig ballast, å se på andre og dømme dem ut fra hvordan JEG SELV ville agert i en slik og slik situasjon.

Det er jo helt irrelevant egentlig, fordi om JEG'ene deres er så sterke og flinke at de aldri ville la seg knekke, ville de heller aldri ende i en fattigdomssituasjon etter deres egen resonnering.

Dersom det var sant, må jo de som er fattige være annerledes enn dere - ikke sant?

De må ha et annet tankesett enn dere, være mindre sosialt eller intellektuelt utrustet, ha mindre guts eller rett og slett være late.

Nettopp disse tankene og ideene er kanskje noe av det som er mest belastende for barn i fattige familier i dag. At det er noe galt med dem - utover det faktum at de ikke har penger.

For lets face it - når vi snakker om fattigdom i Norge i dag, snakker vi ikke om de som ikke har mat å spise - de har bare billig mat, eller ikke så mye de skulle ønske. Vi snakker ikke om at folk går barbent i snøen, men at de går med tre år gamle utslitte vinterstøvler. Vi snakker ikke om at folk ikke har råd til skolesekk, men at barna ikke har råd til mobiltelefon.

Det er ingenting i seg selv som kan ta fra folk livsgleden. Utover fordømmelsen og folk rundt sin forventning om hva som er bra nok.

Jeg tror vi må ha "fallskjermer" for barn som kommer dårlig ut, jeg tror vi må ha bedre støttesystemer for ungdom fra familier med dårlig økonomi, så de kan komme seg i høyere utdanning og bryte sirkelen.

Og jeg tror alle som sier at det aldri kunne skjedd dem, har vært heldige, og ikke nødvendigvis så mye flinkere enn de som sitter i klemma. Livet er ikke slik at man alltid har styringen selv. Noen ganger tar det deg med og river føttene under deg, og det tar lang tid å komme seg opp igjen. Om man da møtes med fordømmelse i alle leire, kan det ta mye lenger tid enn om man får støtte mentalt - i tillegg til fra NAV.

IQ-test system, alle med score under 90 får ekstra penger utbetalt halvveis i måneden fodi de ikke greier å spre de utover? Medlemmer av Mensa blir nektet adgeng på NAV?

Jeg er ikke ute etter å ta deg her, men denne fikk meg til å le litt. Tror du virkelig at det å ha IQ på Mensa-nivå sikrer deg en god inntekt? Høy IQ er slett ingen perleport til høye lønninger, og det er ikke nødvendigvis slik at du vil finne alle samfunnets vinnere på Mensa-møtene.