Samfunnets syn på fattigdom

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på hvilket politisk parti dere som rakket ned på moren som bekymret seg for om hun hadde råd til mat stemmer på. Jeg vet ikke om frp er langt nok til høyre.

Og jeg lurer på om dere har ofret et sekund på å sette dere inn i dagens norske fattigdomsproblematikk. Den oppofrende arbeiderklassefamilien som jobber 12 timer om dagen, spinker og sparer, lever på sild og poteter og likevel ikke får endene til å møtes, finnes ikke lenger. Men det var åpenbart mer synd på dem enn det er på dagens fattige. Det er like meningsløst å komme med historier fra ens egen barndom, for de historiene handler om et annet samfunn.

Problemet i dag er ikke at mulighetene ikke er der. Utfordringen ligger i hvorvidt folk har nok ressurser til å gripe mulighetene som finnes, om de klarer å strukturere livet sitt. Løsningene er enkle og åpenbare. Få deg en skikkelig jobb, vær forsiktig med penger. På samme måte som løsningen på en rekke andre problemer er enkel. Tren og spis mindre, så blir du ikke så feit. Reis fra den konemishandleren du er gift med. Er du alkoholiker? Så slutt å drikke da, for helvete.

Så mange smarte folk og så enkle løsninger som det finnes der ute er det rart at det er et eneste problem igjen i verden.

[Gjest imli]

Mange mennesker som har enkle løysingar på andres vanskar desverre Eg håper ikkje fleirtalet har så lita evne til å setje seg inn i andres problemer som mange av dei i overnevnte tråd.

[vidvandre]

Jeg støttet også TS og stemmer til venstre for høyre, så det er ingen fasit tror jeg. Kjenner også til noen andre som var kritiske, eller i alle fall rådet henne til å ta tak i det, og de er ikke direkte høyreekstreme de heller.

Men det tok av litt og hun følte seg nok ikke høy i hatten

[Gjest XXena]

Jeg stemmer Høyre, og mener at man bør gi folk "fridom under ansvar". Er man voksen nok til å starte en familie, bør man ha en viss plan om hvordan man skal overleve. Jeg vet om flere på min alder som vil ha barn nå, en ble til og med ufrivillig gravid, men ingen av dem stiftet familie. Hvorfor? Fordi de innså at situasjonen var for ustabil, og tok konsekvensene av det.

Folk må få barn om de er 18, 20 eller 23 for min del, men hvis de gjør det til tross for at de vet at de befinner seg i en usikker økonomisk situasjon, synes jeg de bør ta til seg at dette har de utsatt seg for selv. Man kan bare ikke få i pose og sekk, men det er klart, hvis man fokuserer på konsekvensene av valgene noen tar, da er man kynisk og uten empati.

[Gjest CookieMonster]

Jeg stemmer Høyre, og mener at man bør gi folk "fridom under ansvar". Er man voksen nok til å starte en familie, bør man ha en viss plan om hvordan man skal overleve. Jeg vet om flere på min alder som vil ha barn nå, en ble til og med ufrivillig gravid, men ingen av dem stiftet familie. Hvorfor? Fordi de innså at situasjonen var for ustabil, og tok konsekvensene av det.

Folk må få barn om de er 18, 20 eller 23 for min del, men hvis de gjør det til tross for at de vet at de befinner seg i en usikker økonomisk situasjon, synes jeg de bør ta til seg at dette har de utsatt seg for selv. Man kan bare ikke få i pose og sekk, men det er klart, hvis man fokuserer på konsekvensene av valgene noen tar, da er man kynisk og uten empati.

Kunne ikke fått sagt det bedre!

[Gjest Fropessor Snurre]

Jeg stemmer Høyre, og mener at man bør gi folk "fridom under ansvar". Er man voksen nok til å starte en familie, bør man ha en viss plan om hvordan man skal overleve. Jeg vet om flere på min alder som vil ha barn nå, en ble til og med ufrivillig gravid, men ingen av dem stiftet familie. Hvorfor? Fordi de innså at situasjonen var for ustabil, og tok konsekvensene av det.

Folk må få barn om de er 18, 20 eller 23 for min del, men hvis de gjør det til tross for at de vet at de befinner seg i en usikker økonomisk situasjon, synes jeg de bør ta til seg at dette har de utsatt seg for selv. Man kan bare ikke få i pose og sekk, men det er klart, hvis man fokuserer på konsekvensene av valgene noen tar, da er man kynisk og uten empati.

Helt enig i dette. Stemmer forøvrig også Høyre.

Endret 1. februar 2010 av Fropessor Snurre

[Gjest Gjest]

Vil man ha frihet, må man helt klart ta ansvar, så langt følger jeg de som svarer over. Men jeg reagerer voldsomt på det jeg har uthevet her:

Jeg stemmer Høyre, og mener at man bør gi folk "fridom under ansvar". Er man voksen nok til å starte en familie, bør man ha en viss plan om hvordan man skal overleve. Jeg vet om flere på min alder som vil ha barn nå, en ble til og med ufrivillig gravid, men ingen av dem stiftet familie. Hvorfor? Fordi de innså at situasjonen var for ustabil, og tok konsekvensene av det.

Folk må få barn om de er 18, 20 eller 23 for min del, men hvis de gjør det til tross for at de vet at de befinner seg i en usikker økonomisk situasjon, synes jeg de bør ta til seg at dette har de utsatt seg for selv. Man kan bare ikke få i pose og sekk, men det er klart, hvis man fokuserer på konsekvensene av valgene noen tar, da er man kynisk og uten empati.

Abort er aldri noen "opplagt sak", og at du holder det fram som det eneste fornuftige i tilfeller hvor den eventuelle mor ikke har alt på stell økonomisk, sjokkerer meg.

[Gjest XXena]

Vil man ha frihet, må man helt klart ta ansvar, så langt følger jeg de som svarer over. Men jeg reagerer voldsomt på det jeg har uthevet her:

Abort er aldri noen "opplagt sak", og at du holder det fram som det eneste fornuftige i tilfeller hvor den eventuelle mor ikke har alt på stell økonomisk, sjokkerer meg.

Til det kan jeg bare si: Nei, abort er ingen opplagt sak. Men, hvis man er så grunnleggende imot abort at man ikke kan tenke seg det, får man ta konsekvensene av det. Rett og slett.

Jeg tenker også at man må ta i betraktning hvordan situasjonen blir etter at man har fått barnet. Kan man ta vare på det? Hvordan vil det få det økonomisk? Hvis man føler seg usikker på om man klarer seg, er det et element som bør være med i vurderingen.

Man kan si så mye man vil om dette, men det er den fulle og reelle sannhet. Jeg får heller være "vanvittig objektiv og sitte på min høye hest", men dette står jeg for, og dette lever jeg etter. Jeg sier ikke at alle må leve slik, jeg ser ikke ned på de som ikke gjør det, men om dette er en trend, da kan man begynne å lure. Uplanlagt gravid, dårlig økonomi... Jeg sier IKKE at dette gjelder TS. Men når man fyller 18 bør man begynne å ta ansvar for livet sitt, istedetfor å klage over at familie og venner ikke kan hjelpe.

[Mette]

Tråden er ryddet.

Diskuter temaet på gnerelt grunnlag men ikke viderefør diskusjonen som er blitt stengt i denne tråden.

Mette Forumansvarlig

[Gjest Keelia]

Ja, i dag har vi et sikkerhetsnett for de svakeste i samfunnet, men det har dessverre huller. Og er man så uheldig at man faller utenfor, kan situasjonen raskt bli prekær. De færreste vet hvordan det føles å ikke vite når du får råd til å betale regningene dine, hvordan det føles å legge ut stort sett det du eier og har for å ha råd til mat, eller å være usikker på om du i det hele tatt har råd til å bo noe sted. Det er ikke mange som har opplevd å være så sulten at du vurderer å stjele mat.

Jeg har opplevd alt dette, etter lang tids sykdom og arbeidsledighet. Min trøst er at jeg er fysisk istand til å arbeide, nå sjonglerer jeg tre jobber for å få endene til å møtes.

[bombadilla]

.

Når det er sagt, er det åpenbart at mange ikke har snøring på hva det vil si å leve som fattig i Norge i dag. Jeg har jobbet med ulike grupper vanskeligstilte i vårt samfunn, og bruker mye tid på å hjelpe dem med å prioritere økonomien riktig, slik at pengene varer ut måneden.

Den "gruppen" jeg arbeidet med frem til sist sommer, var unge uføre, alvorlig psykisk syke mennesker med en ung uføre-stønad på ca 11000 utbetalt i måneden. Det høres ikke fryktelig lite ut. Men trekk fra 6000 i husleie (ja, det koster i min kommune 6000 kr, og da snakker vi om kommunale leiligheter...), 1000 i strøm, telefonutgifter, forsikring, riks-tv, tv-lisens og diverse, og hver måned blir et puslespill. Det sier seg selv at uforutsette utgifter i et slikt regnskap vil gi store utslag. En ødelagt vaskemaskin vil føre til "vann og brød" i flere måneder fremover.

For fattigdomsbegrepet endrer seg i takt med tiden man lever i. Det er et viktig moment som jeg savner i fattigdomsdebatten. Unger faller utenfor og blir sett som, og føler seg som, fattig dersom foreldrene ikke har råd til å kjøpe mobiltelefon fra ung alder (for ikke å snakke om riktig merke), eller de riktige merkeklærne, eller den nyeste spillkonsollen.

I dag er man fattig lenge før man ikke lenger har tak over hodet, eller klær på kroppen. Tenker jeg.

Endret 2. februar 2010 av Mette

[Gjest Gjest_Petra_*]

Jeg er glad for at vi har et støtteapparat i Norge som kan trå til når vi havner i uføre. Vi kan alle være uheldige eller gjøre ukloke valg sånn at vi kan trenge hjelp.

Men har man av den grunn ikke lov til å be folk ta seg selv i nakken og gjøre forsøk på å reise seg av søla? Det er fort gjort å sulle seg inn i tanken om at det er noen andre som må ta ansvar fordi vi selv bare har vært uheldige og ikke er ressurssterke nok til å ta tak i våre egne problemer.

Jeg har tro på å ansvarliggjøre mennesker for egne handlinger og egen situasjon. Vi har så lett for å gjøre folk til offer, og dermed gjøre dem en bjørnetjeneste. De trenger hjelp, ja, men de trenger også å få opp øynene og ta ansvar for seg og sitt. Vi kan sitte å tviholde på tanken om at "jammen det er jo ikke min feil" til vi blir blå, men det hjelper oss ikke. Vi har altfor mange ofre her i landet. Dette er mennesker som kunne kommet seg ut av uføret om de hadde blitt ansvarliggjort istedet for å gjøres til ofre.

Før noen roper opp om at jeg ikke vet hva jeg prater om: Jo, det gjør jeg. Jeg har erfart det selv, på flere fronter. Jeg var lenge et offer (mobbeoffer med langtidsvirkninger langt inn i voksenlivet, blant annet null kontroll på økonomi + + ), inntil jeg selv bestemte meg for å ta tak i livet og komme meg ut av offerrollen. Alle har ikke ressurser til å klare å se dette selv, så da trenger de at noen forteller dem hva de må gjøre istedet for klapp på skuldra og trøstende ord. Man trenger en virkelighetssjekk som rister en ut av apatien og offerrollen. Jeg skulle ønske noen hadde gitt meg den virkelighetssjekken for mange år siden. Istedet "mistet" jeg massevis av år der jeg sullet meg inn i hvor synd det var på meg og at det ikke var noe jeg kunne gjøre fordi livet mitt var så tøft.

Dette er et tema jeg føler sterkt for, og jeg må si at jeg blir både oppgitt og provosert når man blir kalt frekk eller slem fordi man forteller folk at de ikke er ofre men må ta tak i eget liv.

[Gjest Gjest]

Det er ihvertfall tydelig at det er mange som ikke har hatt kontakt med NAV.

Jeg har sett veldig mange voksne mennesker stå og gråte inne på NAV.

[Gjest Gjest_Petra_*]

Det er ihvertfall tydelig at det er mange som ikke har hatt kontakt med NAV.

Jeg har sett veldig mange voksne mennesker stå og gråte inne på NAV.

Jeg har vært i kontakt med NAV mange ganger. Jeg har til og med grått hos dem. Og så da? Ja, det er ydmykende. Og ja, det burde ikke være sånn. Men man gjør mye for å holde liv i seg selv (og eventuelle barn) før man vurderer å stjele mat eller sulte.

[Heritære]

Det er ihvertfall tydelig at det er mange som ikke har hatt kontakt med NAV.

Jeg har sett veldig mange voksne mennesker stå og gråte inne på NAV.

Dessverre har jeg også

[vidvandre]

Bare som en kommentar som kanskje er litt utenfor situasjonen akkurat i Norge: Den eldste og mest suksessfulle teknikk for oppressive regimer for å holde folk under åket er nettopp fattigdom. Da har du hverken tid, overskudd eller ressurser til å utdanne deg, ta tak i situasjonen og skape en stemme for deg selv.

Fattigdom er lammende selv for utdannede og 'moderne' mennesker da tiden du skulle brukt på å skape fremtiden og gjøre deg økonomisk uavhengig går med til å skaffe det daglige brød.

[Gjest strykebrett]

Problemet i dag er ikke at mulighetene ikke er der. Utfordringen ligger i hvorvidt folk har nok ressurser til å gripe mulighetene som finnes, om de klarer å strukturere livet sitt.

Det er nettopp det, vi har ALLE muligheter til å gjøre det bra i dagens samfunn. Samfunnet tilbyr gratis utdanning, lav arbeidsledighet, god støtte til enslige forsørger og så videre. Dersom en ikke benytter seg av disse mulighetene, er det da ikke ens egen feil? Hva mer skal samfunnet ha gjort ?

Hva mener du med "ikke ressurser til å gripe mulighetene"?

[investor]

Mat vil uten tvil bare bli dyrere i tiden som kommer. Matvarekrise er på trappene og det vil ta livet av mange fattige.

[Becquerel]

Når det er sagt, er det åpenbart at mange ikke har snøring på hva det vil si å leve som fattig i Norge i dag. Jeg har jobbet med ulike grupper vanskeligstilte i vårt samfunn, og bruker mye tid på å hjelpe dem med å prioritere økonomien riktig, slik at pengene varer ut måneden.

Den "gruppen" jeg arbeidet med frem til sist sommer, var unge uføre, alvorlig psykisk syke mennesker med en ung uføre-stønad på ca 11000 utbetalt i måneden. Det høres ikke fryktelig lite ut. Men trekk fra 6000 i husleie (ja, det koster i min kommune 6000 kr, og da snakker vi om kommunale leiligheter...), 1000 i strøm, telefonutgifter, forsikring, riks-tv, tv-lisens og diverse, og hver måned blir et puslespill. Det sier seg selv at uforutsette utgifter i et slikt regnskap vil gi store utslag. En ødelagt vaskemaskin vil føre til "vann og brød" i flere måneder fremover.

For fattigdomsbegrepet endrer seg i takt med tiden man lever i. Det er et viktig moment som jeg savner i fattigdomsdebatten. Unger faller utenfor og blir sett som, og føler seg som, fattig dersom foreldrene ikke har råd til å kjøpe mobiltelefon fra ung alder (for ikke å snakke om riktig merke), eller de riktige merkeklærne, eller den nyeste spillkonsollen.

I dag er man fattig lenge før man ikke lenger har tak over hodet, eller klær på kroppen. Tenker jeg.

Idag defineres vel fattige utifra den inntekten som er typisk for en Nordmann , bedre kjent som medianinntekten . Fattigdom er ikke gitt som et absolutt tall i kroner og ører , men som en avstand mellom goder det jevne lag i befolkningen kan nyte og som man som fattig ikke kan nyte . Altså hvilke deler av et liv de fleste vil regne som selvfølgelig , men som en fattig aldri vil ta del i , og aldri vil kjenne .

I gamle dager kunne man kanskje si at fattige var fattige på materielle goder også de mest eksistensielle , mens idag vil jeg kanskje heller si at fattige er fattige på selve livet .

Det er en dør som er stengt for dem og som er åpen for de fleste andre som lever i samme land .

Norge er et land de aller fleste kan gjøre det greit i , så lenge man feks ikke blir ufør i ung alder .

Blir man feks utsatt for en ulykke eller sykdom , før man har begynt å arbeide , ender man som minstepensjonist resten av livet , og er sykdomsbildet permanent er det også uten utsikter til forbedringer .

Endret 2. februar 2010 av Mette

[Gjest Gjest]

Det er utrolig mye uvitenhet ute og går her. Som noen påpekte; fattigdom avler fattigdom. Det er ikke beint frem å tro at et menneske med begrensede ressurser er i stand til å redde seg selv ut av en akutt krise. MEN, med riktig hjelp og riktig innstilling (ja, vi har alle ansvar for våre egne liv) kan man over tid får et menneske tilbake på beina og bli selvhjulpen både økonomisk og på andre måter. Jeg sitter i en bedre offentlig stillig og hører høyt utdannede kolleger av meg si at det ikke finnes fattigdom i Norge. Det finnes dem som trenger hjelp av sosialkontor o.l. men da er det mennesker som enten ikke kan styre penger eller har levd over evne. Uttalelser som dette gjør meg både trist og sint, og viser at vi generelt i NOrge (vi "andre") har det så godt og er så mette og selvtilfredse at vi er blitt avstumpet. Manglende empati vil er et større problem enn mange tror.

Det finnes fattigdom i Norge og det finnes på mange ulike måter. Og for de som absolutt må blande politikk inn i dette. Samtlige av mine kolleger som prater slik stemmer SV og dets like. Selv er jeg FRP - så det så! (Frp er heller ingen homogen gruppe, selv om partiet dessverre tiltrekker seg en del ekstreme, mindre intelligente elementer...)