Om å være en eller to familier, ikke enten eller, men både og

[Gjest Gjest]

Ble litt insprert av en annen tråd, om en nybakt mor som ønsker å være sammen med mann og baby som en liten familie, uten at stebarna alltid er tilstede. Den tråden var så lang og jeg har bare skummet litt, men har lyst til å lufte noen tanker omkring opplevelesen av å være en stor og en liten familie.

Jeg er også både mor og stemor og slik jeg opplever det er vi både en og to familier i familien, dvs annehver uke er vi en liten kjernefamilie (ikke så liten lengre da, har fått flere barn med tiden...), og annenhver uke er vi en kjempestor familie hvor stebarna er en naturlig del av det daglige. Vi har ingen sirkustilstander og er ingen service-institusjon, stebarna har plikter og regler på samme måte som de yngre fellesbarna. En forutsetning for dette er selvsagt 50-50 fordelingen.

Jeg mener det går an å oppleve det slik at man er to familier i den ene, eller 2 enheter, uten at det skal være sårende for noen. Jeg husker at jeg også som nybakt førstegangsmor hadde behov for litt avstand til stebarna, og at stebarnas mor ble fryktelig fornærmet pga det. Jeg følte det som at stebarna var litt fremmedelementer oppi det hele, og var livredd for at de skulle bringe med seg bakterier og smitte fra skole og venner. Vi har fått 2 barn etter dette, og da har jeg ikke hatt noen negative følelser rundt stebarna. Jeg må likevel si at jeg har et sterkt behov for at den lille familien skal gjøre ting sammen som ikke nødvendigvis inkluderer stebarna. Jeg ser ikke noe galt i det. Det handler om at livet skal leves også den uka stebarna ikke er her. Ikke minst nyter jeg kveldsroen uten ungdommer i huset Vi skal ikke vente med noe i påvente av at stebarna skal få delta. Vi er en fullverdig familie, også uten stebarna. Og selvsagt er vi er en fullverdig familie med stebarna! Så på en måte er vi 2 familier, uten at det ene ekskluderer det andre.

[LilleBille]

Det er da ingen grunn til at livet skal settes på vent den uken stebarna ikke bor i familien. Men de er likefullt fullverdige medlemmer av familien. Faren/moren er like mye deres forelder - som vedkommende er far/mor til de nye barna.

Men det at den nye partneren ønsker - og ber om at den ene forelderen skal be om å slippe samvær for å være en "egen liten familie" er for meg totalt urimelig.

[Gjest Gjest]

Sånn du TS forteller dette, ser jeg heller ikke noe galt i dette.

[Gjest Gjest]

Det handler ikke om at alle må være med på alt som skjer, men at enkelte stemødre gjør det de kan for å eksludere stebarna mest mulig. F.eks be om mindre samvær for å få mer tid til fellesbarn. Har du hørt noe så dumt?

[Gjest Gjest]

Tviler forresten på at stebarn drar med seg noe mer bakterier hjem enn det ekte barn gjør.

[Gjest Gjest_mor_*]

Det er da ingen grunn til at livet skal settes på vent den uken stebarna ikke bor i familien. Men de er likefullt fullverdige medlemmer av familien. Faren/moren er like mye deres forelder - som vedkommende er far/mor til de nye barna.

Men det at den nye partneren ønsker - og ber om at den ene forelderen skal be om å slippe samvær for å være en "egen liten familie" er for meg totalt urimelig.

Enig i dette.

[Kattugla]

Tviler forresten på at stebarn drar med seg noe mer bakterier hjem enn det ekte barn gjør.

Tror ts mente at hun som uerfaren førstegangsmor følte seg mer engstelig enn hun gjorde neste gang og siden hun hadde ikke barn fra før selv, så var det stebarnas evt bakterier hun bekymret seg for. Stebarn er forresten ikke noe mindre "ekte" enn fellesbarn!