Jeg ser ned på de som tilgir partnerens utroskap.

[Gjest Gjest]

I lys av debatten her inne om hvorfor noen velger å tilgi partnerens utroskap, er jeg kommet til at jeg virkelig ser ned på dem som gjør det.

Ser at mange oppgir mulige forklaringer på hvorfor en tilgir,men for meg blir det bare latterlige unnskyldninger.

En dårlig unnskyldning fordi de ikke orker å ta den utrolig vanskelige utfordringen med å gå. Fordi de ikke orker tap av barn, økonomi, tap av sosial status og venner.

Har respekt for dem som er ærlige på hvorfor, men når forklaringen blir at det er vanskelig å tilgi, partneren fortjener en sjans til, alle kan gjøre feil osv.. nei det kjøper jeg ikke i det hele tatt.

Har vært utsatt for utroskap selv, og det ble enden på forholdet selv med 2 små barn og ta hensyn til.

[Gjest Gorgonzola]

Fint for deg, du får ha lykke til med fortsettelsen, kategoriske, prinsippfaste, fordømmende mennesker har neppe et like ok liv som de som velger å være åpne, empatiske, rause og velger å se verden i noen flere nyanser enn svart/hvitt.

[Gjest Gjest_jente25_*]

Jeg synes i mange tilfeller at de som klarer å tilgi utroskap har en beundringsverdig styrke og raushet, som jeg skulle ønske jeg hadde selv.

Så jeg ser IKKE ned på dem, med mindre det er snakk om gjentatt utroskap e.l.

[Gjest Gjest]

Fint for deg, du får ha lykke til med fortsettelsen, kategoriske, prinsippfaste, fordømmende mennesker har neppe et like ok liv som de som velger å være åpne, empatiske, rause og velger å se verden i noen flere nyanser enn svart/hvitt.

Det har du kanskje rett i. Men respekt hos partneren har de ikke om det er utroskap inni bildet, og det er det dette handler om:-)

[zeeline]

Nei jeg ser ikke ned på dem, heller tvert imot. Det krever mye indre styrke å ha tillit til en person som engang har misbrukt den.

[Gjest Gjest]

Nei jeg ser ikke ned på dem, heller tvert imot. Det krever mye indre styrke å ha tillit til en person som engang har misbrukt den.

TS. Men tror du egentlig de har tillitt, eller klarer å opparbeide denne? Tror det er her jeg ikke forstår. Jeg forstår faktisk ikke hva som kreves av styrke for å bli værende i et forhold etter utroskap. Livet går jo sin vante gang... For meg er det mye mye strekere å faktisk bryte ut, og ta alle de konsekvensene som følger med.

[Gjest Gjest]

Jeg har eldre barn. Og for de som lever i en forunderlig tofarget verden, så må det bli en opplevelse når de skjønner at eldre barn, de kan finne på å bebreide den som går! For å ha ødelagt familien! Blandt andre grunner.

Det handler like mye om alle årene som har vært, alt man har jobbet og kjempet for. Alt man har opplevd sammen. Og alle årene som kommer, hytta man skal kjøpe, turene man skal dra på når barna er voksne. Og ti tusen andre ting. At noen er villige til å vrake alt sammen fordi partneren et svakt øyeblikk falt for en annen. Det synes JEG er temmelig snålt. Når jeg vet at det like gjerne kunne vært meg som falt!

Jeg unner min partner følelsen av å bli attrådd og ønsket. Jeg håper at min partner husker på meg og lar det bli med flørten og følelsen der og da. Men etter så mange år forstår jeg godt at det er fort gjort i en port! Hvis kjerringa vil! Som en gammel venn av meg en gang sa.

Å få seg til å se ned på folk bare fordi de ikke reagerer som en selv, DET har jeg problemer med å skjønne.

[zeeline]

TS. Men tror du egentlig de har tillitt, eller klarer å opparbeide denne? Tror det er her jeg ikke forstår. Jeg forstår faktisk ikke hva som kreves av styrke for å bli værende i et forhold etter utroskap. Livet går jo sin vante gang... For meg er det mye mye strekere å faktisk bryte ut, og ta alle de konsekvensene som følger med.

Det kommer jo helt an på situasjonen også da. Noen ganger er det bedre å bryte ut. Men hvis man virkelig beviser at h*n angrer sine feil og vil gjøre det godt igjen, så er det noe annet.

[Havbris]

Heldigvis spiller det ingen rolle hva andre mener om mine valg her i livet - det er mitt liv og jeg velger selv hva jeg gjør i motbakkene. At du TS ser ned på de som velger å tilgi er jo et valg du gjør og ikke skjønner jeg at du gidder å flagge det på en slik måte. Vi får håpe du slipper å oppleve at søsken eller gode venner trenger støtte fra deg hvis de skulle oppleve utroskap - og vi får håpe du klarer å se de i øynene og si det samme som du skriver her.

Å tilgi utroskap har i mitt tilfelle ingen ting med å være svak å gjøre - heller ikke redsel for å bli alene, økonomi, barn etc. For min del handler det om å velge det og ville det. Det er ingen enkel oppgave - og kanskje vanskeligere enn å gå sin vei. Det finnes alternativer til hat, bitterhet og hevnlyst.

At du velger å se ned på "slike" som meg forteller mest om deg desverre - og ikke så mye om de menneskene som gjør andre valg enn du ville gjort. At du valgte å gå etter utroskapen står det i mine øyne ikke mer respekt av enn det valget jeg selv gjorde. Makan!

Heldigvis er ikke min verden eller liv sort eller hvitt.

Endret 31. januar 2010 av Havbris

[Hamster]

De som tilgir utroskap generelt er ikke noe å se ned på, jeg ser heller på det som en styrke å innse at alle kan gjøre en feil, men det kommer såklart an på situasjonen. Selv hvis det er "fylla har skylda" eller "jeg snublet inn i henne" eller noe slikt, så er det en tung ting å svelge uansett hvor raus man er, så bare det synes jeg er imponerende at de klarer. Men når det er snakk om å tilgi noe som var mer bevisst så kan man begynne å lure på om det er snakk om dørmattetendenser såklart, men hva gjør man ikke for en som man er glad i.

Er det snakk om gjentatt utroskap så synes jeg mer synd på de som tilgir.

[Gjest *Mim*]

Jeg ser absolutt ikke ned på de som velger å tilgi utroskap. I et eksteskap kan det begås mange feil, både store og små. Jeg kan ikke skjønne at utroskap er den feilen som aldri skal tilgis. Det er krevende å tilgi, og det kan i noen tilfeller være et riktig valg.

[Gjest Gjest_medianaranja_*]

Jeg er enig med TS her....

Det er jo selvsagt deres valg å bli, men jeg tror mange gjør det fordi alternativet er for krevende der og da. I det lange løp må det være forferdelig å dele livet med en som ikke respekterer deg nok til at du er den eneste......

Og går det virkelig an å få full tiltro igjen etter utroskap?

[Havbris]

Jeg ser absolutt ikke ned på de som velger å tilgi utroskap. I et eksteskap kan det begås mange feil, både store og små. Jeg kan ikke skjønne at utroskap er den feilen som aldri skal tilgis. Det er krevende å tilgi, og det kan i noen tilfeller være et riktig valg.

Ja - det er krevende å tilgi og i mitt tilfelle har det vært riktig. Men det gjør meg ikke til noe dårligere menneske av den grunn. Jeg har ikke noe behov for å se ned på mennesker som gjør andre valg enn jeg selv gjør.

[Gjest Gjest]

En gang utro alltid utro

[Gjest Gjest]

En gang utro alltid utro

Januar har virkelig vært generaliseringenes måned her på KG...

[Havbris]

Jeg er enig med TS her....

Det er jo selvsagt deres valg å bli, men jeg tror mange gjør det fordi alternativet er for krevende der og da. I det lange løp må det være forferdelig å dele livet med en som ikke respekterer deg nok til at du er den eneste......

Og går det virkelig an å få full tiltro igjen etter utroskap?

Alternativet er nok krevende ja - men å velge å tilgi er også krevende. Det er fullt mulig å tilgi og det er mulig å få full tiltro igjen. Det handler for min del ikke om å velge det som er enklest - men det som er riktig for meg.

[Gjest Gjest_jente25_*]

Jeg synes man skal gjøre det man føler er riktig for seg selv, og så skal man la vær å bli så irritert over at andre handler annerledes........Så det så!

[Gjest Gjest_Robotkalle_*]

Å tilgi utroskap har i mitt tilfelle ingen ting med å være svak å gjøre - heller ikke redsel for å bli alene, økonomi, barn etc. For min del handler det om å velge det og ville det.

Hvorfor velger du det? Ikke frykt for å være alene, økonomi og barn. Hva er da grunnen? Det er alltid en grunn.

[Havbris]

Hvorfor velger du det? Ikke frykt for å være alene, økonomi og barn. Hva er da grunnen? Det er alltid en grunn.

Kjærlighet

[maria_lena]

At noen er villige til å vrake alt sammen fordi partneren et svakt øyeblikk falt for en annen. Det synes JEG er temmelig snålt. Når jeg vet at det like gjerne kunne vært meg som falt!

Jeg unner min partner følelsen av å bli attrådd og ønsket. Jeg håper at min partner husker på meg og lar det bli med flørten og følelsen der og da. Men etter så mange år forstår jeg godt at det er fort gjort i en port! Hvis kjerringa vil! Som en gammel venn av meg en gang sa.

hvordan kan du være sikker på at det bare var ET svakt øyeblikk som aldri kommer igjen?

hvor går grensa mellom flørten og utroskap? det er nok fort gjort å "gamble" bort alt man har bygd opp sammen gjennom årene. Jeg forstår ikke hvorfor den andre parten skal tåle slikt.

TS: jeg synes at det kan være to forskjellige ting det og tilgi og fortsette å leve sammen. jeg hadde tilgitt, med tiden, men hadde ikke levd sammen med en som har misbrukt min tillit på en så grov måte. jeg hadde aldri igjen kunnet stole på han som min partner.

tilgivelse i en sånn situasjon kan være best for sin egen del også- man slipper å gå rundt med en bitterhet og smerte resten av livet.