Talen

[Gjest Gjest_Brura_*]

Jeg er igang med bryllupstalen, og tenker at jeg vil åpne med å takke mannens familie, men at jeg også vil takke mine egne foreldre.

Bør jeg gjøre dette helt kort og generelt, eller kan jeg takke hver og en for egenskaper de har lært meg?

F.eks. Pappa - tusen takk for at du har lært meg å tro på meg selv, for at du har lært meg å bli selvstendig osv...

Er det dumt å trekke frem egne egenskaper i en slik tale? Burde jeg heller legge fokus på egenskapene hans, og hvordan disse har påvirket meg?

Ble plutselig veldig redd for at jeg skulle høres selvopptatt og selvgod ut...

[fru sp]

Ikke sikker, jeg. Kommer ann på lengden på talen din.. Men er jo fint å nevne foreldrene dine. Jeg har mest problemer med hva jeg skal si til svigers, jeg...

[Gjest ts]

Takk for svar! Kan hende talen blir litt vel, ja... Hmmm... Men synes jo det er fint å takke hver og en personlig også... Får se hvor lang talen blir når den er ferdig.

Til sviger kommer jeg til å takke for at de har oppdratt sønnen til å bli en så fantastisk mann, for alt de har gjort for oss opp gjennom årene, og for måten de har inkludert meg i familien sin.

[lilleGrethe]

Jeg skal holde en slags takketale til kaffen jeg. Har tenkt å takke både foreldre og svigers, brudepiken og -svennen, forloverne, og alle andre som gjør dagen vår fantastisk. Vet ikke hvor konkret jeg skal være.