Undrer....

[Gjest Frøken Ida...]

Sitter her på en søndags formiddag/ettermiddag og tenker over hvor heldig jeg egentlig er...! Jeg venter mitt første barn, har en herlig mann som virkelig har vartet meg opp den siste tiden hvor jeg har vært små syk. Psykisk og fysisk for å være ærlig.... Og kjæresten min har en ålreit sønn fra tidl. forhold han også... Egentlig burde alt være på tipptopp...

Men, jeg føler meg likevel litt tung innvendig når jeg vet jeg at vi har så mye å gjøre fremover før vesla kommer, flytting, møter med nav, barneværnet, psykolog, kontroller, shopping av babyutstyr - Arbeidssituasjonen til kjæresten ( yrkessjåfør som selvstendig drosjeier ), må sette opp en vegg her hjemme også! Så nok å henge fingrene i!

Men i og med at jeg falt helt sammen i jula etter mye stress og familegreier - Så har min blivende samboer bare vært snill og god... Han har stått på for atjeg skal ha det bra hele veien. Men jeg får så dårlig samvitighet for at jeg ikke strekker til! Jeg klarer ikke vaske gulver lenger, eller tørke mye støv.. Men jeg får vasket klærne, vasket badet ( untak gulv )...! Brettet klær osv..! Savner å lage middag da jeg elsker å lage middag...

Når det kommer til andre ting, som system i regninger/papirer osv, sier han en ting - Men ting tar tid der! Han skulle hatt brevkurv, til regningene og så perm osv! Etter å ha kommet meg litt oppover, og begynt å gå ut av døra igjen uten at jeg faktisk MÅ, så var jeg innom en butikk og kjøpte en sånn til han! Han må ha det inn med teskje noenganger... Fordi vi må ha alt på plass til vesla kommer, og jeg begynner å bli litt stressa av dette.... Legen på legevakta har sagt jeg må ta det med ro - Pga masse fysiske plager osv, og sliter med kynnere og magesmerter generelt! Inklusiv ryggen! Merker det på meg at han har ett point, men idaOmor er veldig pliktoppfyllende, og en veldig ordensmenneske!

Jeg vil bare bli ferdig med ting!

Er det bare meg som er sånn - Eller er det en sånn ting tar tid knapp oppi hodet til menn noenganger??

Vi har det kjempe fint på alle områder, og har ett godt sexliv! ( i mine øyne i allefall )....

Nevner også at jeg er 22 og han 37 - Men vi har åtte års vennskap bak oss også.. Og vi har i tilegg ett veldig sterkt bånd som jeg faktisk ikke trodde fantes... Vi har alltid vært bla bla, frem og tilbake siden ja.. Hatt vært vårt forhold, av og på - Hatt sex i fylla, drukket sammen.. Ja, you name it..!

Men først i høst det ble seriøst mellom oss!

Han er den typen som ikke har prøvd ut så mye i sexlivet, mens jeg elsker å utforske - På mange måter.. Og etter å ha fått han med på nye eventyr så er han som ett litet barn som venter på lørdagsgodt..! ( ler godt )!

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men vil bare skrike ut litt!

Trenger vel egentlig få noen gode råd for å bli kvitt min dårlige samvitighet - Og svar på hva er det med hodet til menn noenganger på de områdene som kalles system???

Som sagt, han sier en ting - Men det blir bare med ord noenganger...

Og: Hvorfor skal menn klage over utstyret sitt?? Enten er det for lite, eller så er den for slapp osv!!!

Så lenge han skal ha sex med partneren sin bare, og begge parter blir tilfredsstilt så er vel det som er det beste....

Men dog, jeg er heldig jente som har en sånn herlig og snill mann, som virkelig verdsetter meg som ett menneske!

Ha en trivelig søndag!

Klem fra meg og vesla som liker å trygge tærne inntil hoftebeina mine.. :D

[leirbål]

Hei ts. Ja du er heldig som ha en flott mann, og alt det andre fine du forteller om.

Samtidig så forstår jeg at det er slitsomt for deg å prøve å ordne alt før vesla kommer.

Jeg har en gutt selv, og jeg husker godt når jeg var gravid hvor opptatt jeg var av at alt skulle være i orden til fødselen.

Etterpå lærte jeg at det ikke var så farlig. Alt gikk helt flott selv om jeg ikke hadde rukket alt jeg skulle.

Du sliter visst med en enormt dårlig samvittighet for å ikke være superkvinnen du føler du må være.

Hun som alltid har et prikkfritt hjem, duftende av grønnsåpe og liflige dufter fra kjøkkenet. Som ser ut som en modell, er inteligent, vakker og morsom. Og som sjonglerer kabalen venninder, ektemann, barn og egentid perfekt. I tilegg til alt det andre hun får til...

Ingen klarer dette. Ikke du heller, så den dårlige samvittigheten kan du trygt legge bort.

Så selv om papirene er kaotiske, veggen ikke er satt opp enda og masse gjenstår, så ordner alt seg.

Møter og kontroller tar kort tid. Hvis du orker så ta dem på samme dag, så slipper du å bruke ekstra mye tid på det.

Når det gjelder flyttingen kan du jo be venner og famillie om hjelp?

Gulvvaskingen er det ikke så farlig med. Du får spørre noen om å gjøre det for deg. Enten mannen din, eller venner.

Når du får vesla i armene dine er ikke nyvaskede gulv og et skikkelig system i papirene det hun trenger og ønsker.

Hun vil ha en mamma som orker å smile til henne. Ikke en som er utslitt etter å ha ordnet og ryddet alt perfekt.

Når trangen til å gjøre noe kommer, så skyv det vekk med vissheten om at du har noe mye viktigere å gjøre. Passe på Vesla.

Hun trenger at du følger legens ordre nå, og slapper av.

Husk at hun kjenner stresset ditt. Ikke manglende gulvvask.

Når det kommer til at han klager over seg selv så er det vel som når du klager over at du ikke klarer å gjøre alt du ønsker. For han er det nok helt borti natta, for han er jo fornøyd.

Jeg tror ikke du får han til å bli så opptatt av orden som du er. Menn har en fantastisk evne til å blokke ut og glemme det de ikke vil huske på.

Papirsortering er visst en av disse tingene for mannen din.

[Gjest Frøken Ida...]

Hei ts. Ja du er heldig som ha en flott mann, og alt det andre fine du forteller om.

Samtidig så forstår jeg at det er slitsomt for deg å prøve å ordne alt før vesla kommer.

Jeg har en gutt selv, og jeg husker godt når jeg var gravid hvor opptatt jeg var av at alt skulle være i orden til fødselen.

Etterpå lærte jeg at det ikke var så farlig. Alt gikk helt flott selv om jeg ikke hadde rukket alt jeg skulle.

Du sliter visst med en enormt dårlig samvittighet for å ikke være superkvinnen du føler du må være.

Hun som alltid har et prikkfritt hjem, duftende av grønnsåpe og liflige dufter fra kjøkkenet. Som ser ut som en modell, er inteligent, vakker og morsom. Og som sjonglerer kabalen venninder, ektemann, barn og egentid perfekt. I tilegg til alt det andre hun får til...

Ingen klarer dette. Ikke du heller, så den dårlige samvittigheten kan du trygt legge bort.

Så selv om papirene er kaotiske, veggen ikke er satt opp enda og masse gjenstår, så ordner alt seg.

Møter og kontroller tar kort tid. Hvis du orker så ta dem på samme dag, så slipper du å bruke ekstra mye tid på det.

Når det gjelder flyttingen kan du jo be venner og famillie om hjelp?

Gulvvaskingen er det ikke så farlig med. Du får spørre noen om å gjøre det for deg. Enten mannen din, eller venner.

Når du får vesla i armene dine er ikke nyvaskede gulv og et skikkelig system i papirene det hun trenger og ønsker.

Hun vil ha en mamma som orker å smile til henne. Ikke en som er utslitt etter å ha ordnet og ryddet alt perfekt.

Når trangen til å gjøre noe kommer, så skyv det vekk med vissheten om at du har noe mye viktigere å gjøre. Passe på Vesla.

Hun trenger at du følger legens ordre nå, og slapper av.

Husk at hun kjenner stresset ditt. Ikke manglende gulvvask.

Når det kommer til at han klager over seg selv så er det vel som når du klager over at du ikke klarer å gjøre alt du ønsker. For han er det nok helt borti natta, for han er jo fornøyd.

Jeg tror ikke du får han til å bli så opptatt av orden som du er. Menn har en fantastisk evne til å blokke ut og glemme det de ikke vil huske på.

Papirsortering er visst en av disse tingene for mannen din.

Tusen takk for ett konstruktivt svar.. Kanskje bare jeg som har en del hormoner som ute å tusler, men... Det går seg vel til...

Har snakket en del etter at jeg la inn innlegget her, og kommet frem til en enighet.... Tror jeg??

Veggen må settes opp pga det er to soverrom, men pga de forige som eide her brukte det som spisestue så de tok ned veggen.. Også pga sønnen skal ha sitt eget rom når tulla kommer....

Mulig bare jeg som har vært litt overpanisk/hormonell i det siste pga tiden flyr..

Den kunne gjerne gått litt saktere i svangerskapet egentlig, da jeg trives og hadde hatt liiiitt bedre tid, men.. Sånn er det bare..