Gjest Face off Skrevet 19. mars 2010 #41 Skrevet 19. mars 2010 Husarrest i 1mnd og 7 dager høres mye ut, men er enig med de som sier barn trenger grenser, regler og konsekvenser. Spørsmålet er vel heller om regler og konsekvenser er kommunisert på forhånd slik at barnet ungdommen vet hva som vil skje dersom regelen brytes. Fant en sidesom hadde mye vettugt om ungdom , regler og sånn og har brukt noen av rådene der i grensesetting av mine barn. De har forholdt seg bedre til regler når disse har blitt tydelig komunisert og de har visst hva konsekvensene ville bli. Samtidig synes jeg det da har vært lettere å være tydelig. Velger de å bryte regelen, velger de også konsekvensene.
Gjest Gunnar Skrevet 19. mars 2010 #42 Skrevet 19. mars 2010 Når en er over 15 er det politiet sinn jobb. Er man under 15 er det kommunikasjon. Husarrest er en skam man bærer med seg hele livet. Så du mener at alt dine barn gjør som er galt skal anmeldes til politiet? Hve med ting som ikke er lovbrudd, men brudd på de regler dere har i huset/familien? Hvis politiet ikke kan ta seg av det så pytt pytt? En skam man bærere med seg hele livet?!?!?!?! Hvor tar du det fra? Da jeg vokste opp, var det en helt naturlig del av oppdragelsen, og med ujevne mellomrom kunne ikke forskjellig kamerater være med, fordi det hadde husarrest av diverse årsaker. Alle skjønte det, og ingen gjorde noe større nummer ut av det.
Gjest Geniet Skrevet 19. mars 2010 #43 Skrevet 19. mars 2010 Så du mener at alt dine barn gjør som er galt skal anmeldes til politiet? Vis det ikke er et så stor regelbrudd er det ikke noe vist å straffe. Man anmelder ikke egne barn.
Gjest Skrevet 19. mars 2010 #44 Skrevet 19. mars 2010 (endret) Tullete å gi en 17-åring husarrest så lenge. Jeg sier ikke at husarrest ikke er nyttig, men i noen tilfeller (og dersom det inntreffer ofte nok), forstår jo barna etterhvert at det "bare er å vente på at straffen er over". Det er bedre å ta tak i det i øyeblikket og heller frata dem det de setter høyest for en viss tid - DA forstår de straffen bedre enn å sitte på rommet sitt i en måned. Nå er denne 17 åringen såpass gammel at husarrest er helt utdatert. Når barna er såpass store, må man være mer kreativ og oppfinnsom hva straff angår. Endret 19. mars 2010 av sunglasses
Gjesten Skrevet 19. mars 2010 #45 Skrevet 19. mars 2010 Skjønner du ikke at det ikke hjelper. Du bare hisser dem opp og hater deg. Både jeg og mange jeg kjenner fikk husarrest i barndommen. Jeg syntes og synes fremdeles at dette var naturlig, det var jo til syvende og sist min egen feil. Og jeg hater ikke foreldrene mine, det har jeg aldri gjort.
Gjesten Skrevet 19. mars 2010 #46 Skrevet 19. mars 2010 Sykt å sende barna i seng da... og sånt... Hadde jeg gjort det mot de, og de hadde blitt skikkelig lei seg så hadde jeg fått forferdelig dårlig samvittighet... Nei, takke meg til mer moderne metoder.... Det er en positiv ting at de ikke liker straffen sin. Det er da vitterlig hele poenget
Gjest AnonymBruker Skrevet 19. mars 2010 #47 Skrevet 19. mars 2010 Jeg ler meg ikke straffe. Ingen bestemmer over meg, og jeg er 13år
Gjest AnonymBruker Skrevet 19. mars 2010 #48 Skrevet 19. mars 2010 Hvis barna dine "hater deg" fordi du oppdrar dem, så har du gjort noe alvorlig galt et sted underveis. Det er ikke snakk om å finne fram tommeskruene, heller. Er ikke forelder. Det er ingen som liker straff vel. Det er dårlig oppdragelse. De setter ikke aktorat pris på det, og kommer aldri til å gjøre det på et senere tidspunkt. Arrest er også et sterkt ord. Derfor hater de deg.
Gemini70 Skrevet 19. mars 2010 #49 Skrevet 19. mars 2010 Jeg er alene med barna mine, og har aldri praktisert såkalte "straffer" i det hele tatt... De gjør det likevel bra på skolen, er pliktoppfyllende og høflige ute blandt folk (har bare fått ros fra lærerene)... Faren er derimot strengere enn meg, spesielt etter at han fikk ny samboer. De klager ofte på at han er sint og myyye strengere enn meg... Gjett hvor de liker seg best????
Gjest Skrevet 19. mars 2010 #50 Skrevet 19. mars 2010 (endret) Jeg er alene med barna mine, og har aldri praktisert såkalte "straffer" i det hele tatt... De gjør det likevel bra på skolen, er pliktoppfyllende og høflige ute blandt folk (har bare fått ros fra lærerene)... Faren er derimot strengere enn meg, spesielt etter at han fikk ny samboer. De klager ofte på at han er sint og myyye strengere enn meg... Gjett hvor de liker seg best???? Jøss, heldig du. Vel, jeg skal ikke si at du kanskje vil støte på problemer senere. Endret 19. mars 2010 av sunglasses
Gemini70 Skrevet 19. mars 2010 #51 Skrevet 19. mars 2010 (endret) Alle kan vel støte på problemer fra tid til annen. Sånn er livet. Mine barn er ikke perfekte altså, og de kranger ofte så busta fyker hehe.... Men jeg gjør bare det jeg føler er best, og prøver å følge magefølelsen. Tror faktisk at de fleste foreldre gjør det som er best for sine barn, er jo de som er eksperter på sine egne.... Endret 19. mars 2010 av Gemini70
Gjesten Skrevet 19. mars 2010 #52 Skrevet 19. mars 2010 Sykt å sende barna i seng da... og sånt... Hadde jeg gjort det mot de, og de hadde blitt skikkelig lei seg så hadde jeg fått forferdelig dårlig samvittighet... Nei, takke meg til mer moderne metoder.... Hva bruker du, da?
Gemini70 Skrevet 19. mars 2010 #53 Skrevet 19. mars 2010 Prøver jo i det lengste å snakke de til rette da... Men hva er så galt å gjøre da? Mine barn er 9 og 13 år. Har vel ikke trengt å straffe de så veldig kanskje....
IsaCathrine Skrevet 19. mars 2010 #54 Skrevet 19. mars 2010 Det er vel ikke noe lov som sier noe om det, men hva som er OK å gjøre som forelder er jo en helt annen ting. Vet ikke helt hvem av de to du egentlig sikter til?
Gjest Skrevet 20. mars 2010 #55 Skrevet 20. mars 2010 (endret) Vel, det er nå langt bedre å gi barna sine husarrest framfor å straffe dem fysisk eller psykisk. Jeg var så uheldig å bli utsatt for begge, spesielt det førstnevnte, noe som førte til at jeg aldri lærte å forstå helt hva jeg gjorde, og jeg satt igjen med et enormt sinne i årevis. Gjennom samtaler med psykolog lærte jeg å takle disse følelsene, og det går noe bedre. Idag betrakter jeg meg som sunn og kan se kjernen i det meste; heldigvis har jeg fått evnen til å snappe opp ting ganske kjapt. Det er dog hardt når jeg ser foreldrene mine igjen og må late som ingenting. De fornekter det hele. Pappa slo meg, men mamma forsvarer ham (hun grep aldri inn den gangen), så det er ikke mulig å nå inn til dem. Dette unner jeg ingen barn å oppleve. Jeg har hørt mange forskjellige historier, både om fysisk og psykisk overgrep, begge er like jævlige. Nei, skal man straffe barn, gjør det riktig - ta fra dem privilegier og/eller gi dem husarrest - såfremt de ikke er for gamle til sistnevnte. Men hvorfor slår egentlig noen foreldre barna sine? Arv og miljø er en ting, men hva i all verden er det som farer gjennom hodet deres idet de skader sitt eget barn og ser det bli tydelig redd etterpå? Endret 20. mars 2010 av sunglasses
Gjesten Skrevet 20. mars 2010 #56 Skrevet 20. mars 2010 Men hvorfor slår egentlig noen foreldre barna sine? Arv og miljø er en ting, men hva i all verden er det som farer gjennom hodet deres idet de skader sitt eget barn og ser det bli tydelig redd etterpå? Vel, det er mange menn som mener at det er gjennom frykt de oppnår respekt. Jeg skjønner meg ikke på det, det er jo helt forferdelig. Stakkars deg som måtte gjennom dete
AnonymBruker Skrevet 13. november 2021 #57 Skrevet 13. november 2021 Mishandling!! Anonymkode: e7812...cbc
AnonymBruker Skrevet 13. november 2021 #58 Skrevet 13. november 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Mishandling!! Anonymkode: e7812...cbc Hvorfor fant du en 11 år gammel tråd for å kommentere ett ord? Anonymkode: db0e0...b0d 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå