Er det normalt at jeg ikke er forelsket i min samboer?

[Gjest Gjest_Vegard_*]

Vi har vært sammen i ett år, men jeg er enda ikke forelsket. Bør man være det, eller er det noe som uansett ville ha gått over?

[Gjest Diane]

Vi har vært sammen i ett år, men jeg er enda ikke forelsket. Bør man være det, eller er det noe som uansett ville ha gått over?

Jeg tenker at ethvert forhold er ulikt. For meg og eksen utviklet det seg til kjærlighet ganske snart. Vi flyttet sammen etter 4,5 måneder, men hadde da diskutert så mye rundt fremtiden at vi antakeligvis var over den største forelskelsesrusen.

Jeg tenker at så lenge du har følelser for, og er tiltrukket av henne, og føler at dere har det bra sammen, er det det viktigste.

[Gjest Gjest_Vegard_*]

Jeg tenker at ethvert forhold er ulikt. For meg og eksen utviklet det seg til kjærlighet ganske snart. Vi flyttet sammen etter 4,5 måneder, men hadde da diskutert så mye rundt fremtiden at vi antakeligvis var over den største forelskelsesrusen.

Jeg tenker at så lenge du har følelser for, og er tiltrukket av henne, og føler at dere har det bra sammen, er det det viktigste.

Takk for svar

Jeg er glad i henne, hun er snill og søt, men det kribler ikke i magen og jeg er vel egentlig ikke tiltrukket lenger heller.

[Gjest Diane]

Takk for svar

Jeg er glad i henne, hun er snill og søt, men det kribler ikke i magen og jeg er vel egentlig ikke tiltrukket lenger heller.

Det høres ikke videre positivt ut, nei...

Har du noen tanker om hva som gjør at det har blitt sånn? Er dere flinke til å ta vare på, og å sette pris på hverandre, eller har det blitt for mange rutiner?

Og hva er det som gjør at du ikke lenger er tiltrukket? Gjør hun lite for å ta vare på seg selv? Eller er det mest rutinene som gjør at du ikke føler det samme lenger? Det første punktet kan jeg til en viss grad skjønne. Min første eks sluttet å ta vare på seg selv en periode, og da mistet jeg tenningen. Han dusjet ikke på mange dager etc., så det var ekstremtilfelle.

[WRorschachK]

"Forelsket" er man på så mange måter. Er du veldig opptatt av at ting skal føles på en spesiell måte? Da kan du ende opp med å aldri oppleve det. Så da kan du kanskje spørre deg sjøl: Hva vil jeg ha?

[Gjest Gjest_Vegard_*]

Det høres ikke videre positivt ut, nei...

Har du noen tanker om hva som gjør at det har blitt sånn? Er dere flinke til å ta vare på, og å sette pris på hverandre, eller har det blitt for mange rutiner?

Og hva er det som gjør at du ikke lenger er tiltrukket? Gjør hun lite for å ta vare på seg selv? Eller er det mest rutinene som gjør at du ikke føler det samme lenger? Det første punktet kan jeg til en viss grad skjønne. Min første eks sluttet å ta vare på seg selv en periode, og da mistet jeg tenningen. Han dusjet ikke på mange dager etc., så det var ekstremtilfelle.

Her var det litt av hvert å tenke på for min del tror jeg mangelfull tiltrekning startet med fødselen av vårt barn. Under fødselen stod jeg og så rett inn i det aller helligste noe som gjorde at jeg mistet lysten momentant og vedvarte i minst ett halvt år, kanskje helt til nå. Vi har nesten ikke sex lenger. Det andre er at hun har sagt at hun ikke opplevde meg som en god støtte under oppholdet på sykehuset, noe som såret meg endel da jeg selv syntes jeg hadde vært flink og gjort så godt jeg kunne. Hun liker heller ikke å snakke om ting da hun sier hun synes det er vanskelig, og om jeg sier noe går hun som regel i forsvar. Jeg får prøve å ta litt mere vare på henne så imorgen ber jeg henne med en tur på cafe og det blir sikkert hyggelig, men når kvelden kommer regner jeg med at jeg føler tomheten igjen.

[Gjest Vegar]

"Forelsket" er man på så mange måter. Er du veldig opptatt av at ting skal føles på en spesiell måte? Da kan du ende opp med å aldri oppleve det. Så da kan du kanskje spørre deg sjøl: Hva vil jeg ha?

Ja det er et bra spørsmål som nok ligner på hovedteksten. Men vet man alltid på forhånd hva man vil ha? Hvis jeg omformulerer meg og spør Hva bør man kunne forvente av et samboerforhold? Bør man være fornøyd med å ha det greit nok i hverdagen uten å kjenne at man har lyst på sin kvinne når man kommer hjem?

[Gjest Diane]

Her var det litt av hvert å tenke på for min del tror jeg mangelfull tiltrekning startet med fødselen av vårt barn. Under fødselen stod jeg og så rett inn i det aller helligste noe som gjorde at jeg mistet lysten momentant og vedvarte i minst ett halvt år, kanskje helt til nå. Vi har nesten ikke sex lenger. Det andre er at hun har sagt at hun ikke opplevde meg som en god støtte under oppholdet på sykehuset, noe som såret meg endel da jeg selv syntes jeg hadde vært flink og gjort så godt jeg kunne. Hun liker heller ikke å snakke om ting da hun sier hun synes det er vanskelig, og om jeg sier noe går hun som regel i forsvar. Jeg får prøve å ta litt mere vare på henne så imorgen ber jeg henne med en tur på cafe og det blir sikkert hyggelig, men når kvelden kommer regner jeg med at jeg føler tomheten igjen.

Ahh, jeg skjønner... Graviditet, fødsel og barn forandrer jo ofte mye i et forhold. Personlig har jeg kommet dit ennå, så jeg må presisere at jeg ikke snakker av personlig erfaring.

Det er leit å høre at du har mistet lysten på henne. Er det sånn at ingen av dere tar initiativ til sex lenger? Hvis hun gjør det, og blir avvist, eller føler at du aldri gjør det samme tilbake, kan det nok virke sårende for henne.

Du sier at hun ikke følte at hun ble ivaretatt på sykehuset, men at du føler at du gjorde ditt beste. Klart det sårer... Har hun sagt noe om hva som gjør det, eller er hun sånn som slutter å snakke med en gang? Hvis jeg var deg ville jeg forklart at dette er et stort problem for deg, og at det går på både sexlivet og forholdet løst.

Det finnes problemer i ethvert forhold, da må man tørre å snakke om dem. Å gå i forsvarsposisjon er dessverre en vanlig (og umoden) måte å reagere på. Det gjør det vanskelig å kommunisere, samme hvor mye man ønsker det.

Hvis jeg var deg, ville jeg tatt en skikkelig prat med henne. Forklart hva jeg føler, og foreslått å oppsøke profesjonell hjelp før problemene blir enda verre. Det er tydelig at dere sliter med å finne ut av ting på egenhånd, så kanskje det kan hjelpe å finne en profesjonell?

Ellers vil jeg belønne deg for at du prøver å ta opp ting, selv om du føler at du møter lite respons. Jeg tror det kan ha mye å si for om dette kan la seg redde eller ikke.

[Gjest Gjest_Vegard_*]

Ahh, jeg skjønner... Graviditet, fødsel og barn forandrer jo ofte mye i et forhold. Personlig har jeg kommet dit ennå, så jeg må presisere at jeg ikke snakker av personlig erfaring.

Det er leit å høre at du har mistet lysten på henne. Er det sånn at ingen av dere tar initiativ til sex lenger? Hvis hun gjør det, og blir avvist, eller føler at du aldri gjør det samme tilbake, kan det nok virke sårende for henne.

Du sier at hun ikke følte at hun ble ivaretatt på sykehuset, men at du føler at du gjorde ditt beste. Klart det sårer... Har hun sagt noe om hva som gjør det, eller er hun sånn som slutter å snakke med en gang? Hvis jeg var deg ville jeg forklart at dette er et stort problem for deg, og at det går på både sexlivet og forholdet løst.

Ellers vil jeg belønne deg for at du prøver å ta opp ting, selv om du føler at du møter lite respons. Jeg tror det kan ha mye å si for om dette kan la seg redde eller ikke.

For en uke siden spurte jeg om hun ville ha sex, hun vridde seg litt i sofaen og rynket litt på nesa. Jeg forklarte henne at jeg trode det ville hjelpe forholdet om vi hadde litt intim nærhet. Etter dette opplevde jeg at hun var mer søkende, men jeg vet ikke lenger hva jeg føler. En annen ting er at jeg ikke ønsket å kysse henne under samleiet fordi jeg for lenge siden opplevde at hun hadde dårlig ånde. jeg fortalte henne dette så skånsomt jeg kunne og nå bruker hun munnskyllevann så da er det sikkert bra, men jeg har ikke klart å glemme det ene eller det andre. Ja litt proff hjelp hadde sikkert vært fint.

[Gjest Diane]

For en uke siden spurte jeg om hun ville ha sex, hun vridde seg litt i sofaen og rynket litt på nesa. Jeg forklarte henne at jeg trode det ville hjelpe forholdet om vi hadde litt intim nærhet. Etter dette opplevde jeg at hun var mer søkende, men jeg vet ikke lenger hva jeg føler. En annen ting er at jeg ikke ønsket å kysse henne under samleiet fordi jeg for lenge siden opplevde at hun hadde dårlig ånde. jeg fortalte henne dette så skånsomt jeg kunne og nå bruker hun munnskyllevann så da er det sikkert bra, men jeg har ikke klart å glemme det ene eller det andre. Ja litt proff hjelp hadde sikkert vært fint.

Det virker iallfall som at hun prøver, hun også. Hun tok initiativ etter at du gjorde det, og hun har tatt til seg kommentaren om ånde. Det hadde vært mye verre om hun ga blaffen. Sum av summarium er vel at begge antakeligvis ønsker å redde dette?

Håper at dere finner ut av ting, med eller uten profesjonell hjelp. Jeg tror nok jeg ville prøvd førstnevnte.

[Gjest Gjest_Vegard_*]

Det virker iallfall som at hun prøver, hun også. Hun tok initiativ etter at du gjorde det, og hun har tatt til seg kommentaren om ånde. Det hadde vært mye verre om hun ga blaffen. Sum av summarium er vel at begge antakeligvis ønsker å redde dette?

Håper at dere finner ut av ting, med eller uten profesjonell hjelp. Jeg tror nok jeg ville prøvd førstnevnte.

Ok, takk for svar i natten Får legge meg nå så jeg kan å stå opp i tide og kanskje dra på cafe mens noen solstråler fortsatt skinner gjennom himmelhvelvet. God natt :søvn:

[neon_sun]

Dere har vært sammen et år og har allerede et barn sammen? Om ting har gått veldig fort i svingene har du vel kanskje ikke hatt så god tid til å kjenne på følelsene dine heller?

[Gjest Gjest]

Jeg synes ærlig talt det virker som du er på ville veier.. prøver å finne feil på henne (bagateller som dårlig ånde for lenge siden), og oppfordrer henne til å stille klar til sex (ja faktisk, når du sier forholdet avhenger det - hva skal hun ellers gjøre?) samtidig som du i det hele tatt tviler på om hun er rett for deg. Du virker veldig umoden. Ta ansvar for dine egne følelser - ikke gjør henne til synderen for din mangel for følelser. Det er ikke sikkert hun synes du er så veldig digg heller, i og med at hun opplever lite støtte fra deg. Uansett hvordan det går så prøv iallefall å være en god far. Lykke til!

[Gjest Gjest_Vegard_*]

Jeg synes ærlig talt det virker som du er på ville veier.. prøver å finne feil på henne (bagateller som dårlig ånde for lenge siden), og oppfordrer henne til å stille klar til sex (ja faktisk, når du sier forholdet avhenger det - hva skal hun ellers gjøre?) samtidig som du i det hele tatt tviler på om hun er rett for deg. Du virker veldig umoden. Ta ansvar for dine egne følelser - ikke gjør henne til synderen for din mangel for følelser. Det er ikke sikkert hun synes du er så veldig digg heller, i og med at hun opplever lite støtte fra deg. Uansett hvordan det går så prøv iallefall å være en god far. Lykke til!

Ok, jeg ser at jeg har beskrevet noe av hva jeg opplever som vanskelig i forholdet opp i mot temaet "Bør man være eller ha vært forelsket i sin samboer?" Selvfølgelig vil en slik fremstilling bli ensidig og subjektiv, når den trekkes ut ifra min beskrivelse, men hensikten var bare å utdype noen tanker rundt hvorfor jeg kanskje ikke opplevde forelskelse.

Når du bruker setninger som "ikke gjør henne til synderen.." og du virker umoden.. så var det akkurat det jeg ville unnga i denne tråden. Jeg ba ikke om råd til å fordele skyld, jeg bad om råd til gode samspill.

Etter at jeg har forklart noe av min subjektive opplevelse av manglende forelskelse, hva legger du i og ta ansvar for egne følelser? og er det ikke nettopp det jeg prøver når jeg tar disse følelsene eller manglene på de opp i et forum som KG? Nei takke meg til denne gjesten og hennes positive og skapende bidrag. Fra nå av bør vi alle finne den umodne synderen og henge han opp i en hver tråd for det er bare de modnes føleser som er lov her

[Gjest Gjest_jente24_*]

Hei Vegard

det jeg reagerer mest på med det du skriver er at dere har vært sammen ett år og du har enda ikke blitt forelsket. det mest vanlige er jo at man er forelsket først, og at forelskelsne går over til kjærlighet. ikke at forelskelsen kommer etterhvert... Ble hun gravid veldig fort? slik at dere ble et seriøst par mye på grunn av det? En tanke som slo meg, som selvfølgelig kan være helt feil, var at dere kanksje aldri hadde blitt sammen hvis hun ikke ble gravid fordi det ikke var noen forelskelse der?

[Gjest Gjest_Tine_*]

Jeg har vært gift i tre år, og er fremdeles forelsket i mannen min. Han har dårlig ånde hver eneste morgen, men jeg synes likevel det er deilig å kline med ham. Vi har ikke bare solskinnsdager, men vi gjør begge vårt for at forelskelsen skal vare. Jeg reagerer litt på at du spør om hun vil ha sex når dere sitter i sofaen, tror de færreste jenter synes et sånt spørsmål er særlig turn-on. Hva med å heller tilby henne massasje, ta på henne, fortell henne alt som er spesielt med henne osv?

[Gjest Gjest_gjest_*]