Et spørsmål om utseende

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg har et spørsmål jeg er på evig søken etter svar på. Jeg spør her, da jeg tror det er her blant alle kvinner jeg kan få best svar.

Jeg er en 20 år gammel normal mann, hvert fall tilsynelatende. I hele min ungdom har jeg hatt enorme komplekser rundt mitt utseende. Jeg har aldri fått negative tilbakemeldinger på utseendet mitt, men jeg har noen skavanker som plager meg veldig.

Ansiktet mitt er ikke helt symmetrisk. Jeg har blant annet noe skjev ”neseskillevegg”, hvilket gjør at nesen er skjev nederst. I tillegg er haken min noe skjev, og jeg har såkalt falsk skjeling. Alt dette viser seg veldig godt på bilder, men ikke fult så godt når jeg ser meg selv i speilet. Jeg vet ikke hvor godt dette synes for andre, men jeg er sikker på at det må oppdages om man ser etter.

Rent kroppslig er jeg helt normal. Jeg trener mye utholdenhetsidrett og har en slank, men relativt godt trent kropp (186 cm høy og veier 80 kilo). Jeg velger også å tro at jeg kler meg ganske bra.

Mine komplekser har holdt meg veldig tilbake når det kommer til det motsatte kjønn. Jeg går vel egentlig rundt og tror at jeg er så lite pen at min sosiale verdi uansett ikke kan komme over sperregrensen hos jentene. Dette gjør at jeg ar helt initiativløs ovenfor kvinner. Jeg har ikke hatt noe kjæreste siden jeg var 12-13. Jeg har aldri turt å legge an på en jente ute på byen. Slik det er nå har jeg vel egentlig innfunnet meg med at jeg aldri vil kunne oppleve gjensidig kjærlighet, men det er en realitet som gjør vondt å akseptere.

Jeg har altså en fraværende selvtillit når det kommer til kvinner, men jeg får ikke inntrykk av at det synes på meg. I nye sosiale situasjoner har det vist seg at jeg fort blir ”kjent”, og en relativt sentral skikkelse. Jeg tror jeg oppfattes som en interessant og ressurssterk person. Dette være seg i studier eller i jobbsammenheng.

Jeg ville på dette tidspunktet vært uten håp, men enkelte ting taler likevel for at håp finnes. Jeg har som sagt aldri tatt initiativet selv, men det har hendt en to-tre ganger at jenter har ”sjekket meg opp” på byen, og jeg har blitt med dem hjem. Det har endt med sex, men også endt med at jeg har sovet på sofaen. Jeg håper jo på at det var mitt manglende initiativ da vi har kommet hjem til henne som er grunnen. Er jeg ærlig med meg selv, tror jeg jo ikke at jenta tok meg med hjem fra byen for å la meg ligge på sofaen, men min fraværende selvtillit gjør det til en sannhet.

Jeg har også hatt sex to ganger med en venninne som sto meg veldig nær. Dog vet jeg ikke om dette er helt representativt, da hun visste at jeg var sterkt forelsket i henne, mens hun kun var glad i meg som en venn. Vennskapet vårt gikk i vasken på grunn av våre forskjellige forventninger, og i ettertid tror jeg vel egentlig at hun hadde sex med meg av medlidenhet. Fordi hun syntes synd på meg.

Utseende mitt har aldri vært noe seriøst samtaleemne. Ved noe ytterst få tilfeller har jenter kommet med bemerkninger om at jeg er ”kjekk”, men dette tror jeg egentlig kun har vært ment som spøking. Det kan for eksempel være under en diskusjon med to venninner hvor den ene klager over at det er alt for få kjekke gutter rundt dem, hvorpå den andre smiler og sier noe slik som: ”Men vi har jo ”navnet mitt” da!”. Eller at jeg har bemerket ovenfor en venninne at en kar er en kvinnebedårer, hvor hun har svart med et smil om munnen ”Er ikke du også det da?”.

Ellers har kamerater bemerket ting i sammenheng med jenter som: ”Du er da en attraktiv mann”, eller lurt på hvorfor jeg omgås en gitt jente, ”når jeg sikkert kan få så mye bedre”. Som sagt klarer jeg ikke å tro på dette, og jeg velger å tro at de enten gjør det for å gjøre narr av meg, eller fordi de synes synd på meg.

Nå virker det kanskje som at jeg lever et normalt sosialt liv, men sannheten er at jeg egentlig er veldig lite sosial av meg. For det meste er jeg for meg selv. I perioder er jeg en del ute på byen med venner, men ellers kanskje en 3-4 ganger i halvåret. Den sosiale kontakten jeg har nå er for det meste på jobben.

En annen ting jeg har merket meg er at voksne i min tilknytning ofte ser ut til å virke helt naturlige seg imellom, når den ene bemerker at en jente har sett på meg eller lignende. Kommentarer som ”hun spiste han nesten opp”, eller ”hun skulle flørte med deg hun vet du” og lignende ser ikke ut til å virke fremmed på dem som får høre det. Er jeg så lite attraktiv som jeg tro, ville vel reaksjonen vært at de smilte grelt og gren på nesa?

Ellers har venninner tilsynelatende ingen problemer med å søke kroppskontakt. De kan hvile seg inntil meg og lignende, og ser ikke ut til å skjemmes av det. Jeg merker jo selv at jeg ofte skyr kroppskontakt med mennesker jeg finner så lite attraktive som jeg selv tror at jeg er. Ellers får jeg ofte høre av venninner hvor ærlig, snill og søt jeg er, men det tror jeg kun er fordi det er egenskaper ved min personlighet som gjør at jeg har lett for å bli en ”venninne” med jentene. Jeg tviler på at det har noe med å gjøre at de er tiltrukket av meg.

Jeg vurderer å ”fikse” på utseendet, men jeg føler at det blir feil da det jo er genene som har ført til disse kosmetiske feilene. Det blir bare å dekke over problemet, å skjule sannheten. Jeg tror at hvis jeg ikke hadde hatt disse genetiske feilene, hadde jeg vært en ganske flott mann. Det er det som er så surt å tenke på. Begge mine foreldre var meget velskapte unge mennesker.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver alt dette. Egentlig burde jeg vel bare innse at kjærlighet og romantisk kontakt ikke ligger for meg, men i alt mørket og elendigheten klarer jeg ikke å se bort ifra at jeg jo fra tid til annen opplever positive ting. Kan det være så galt som jeg selv tror når jenter velger å ha meg som venn, være med meg, og til og med ha sex med meg? Jeg vet at jeg ikke er pen, men kan det hende at jeg til tross for dette kan oppfattes som attraktiv? Er det noe jeg kan gjøre for å bedre mitt selvbilde, selv om jeg aldri vil kunne være pen? Av og til tenker jeg at jeg bare kan spørre en venninne eller kamerat om hva andre jenter synes og sier om meg, men det har jeg ikke selvtillit til å gjøre.

[Gjest Gjest]

Høres ut som din fraværende selvtillit gjør at du tolker det meste til negativ retning. jeg synes du hadde fått mange positive kommentarer jeg :-)Folk flest sier slike kommentarer fordi de mener det, ikke fordi de er snille eller synes synd på en. Tror ikke det er utseende som stopper deg i å ha en kjæreste, men din selvtillit. Defekter snakker du om. Ingen er perfekte :-) + at eventuelle uregelmessigheter oftest blir sett på som sjamerende av oss jenter. Personlig så synes jeg det er herlig hos menn med forskjellige varianter av ikke perfekt tannstillinger :-)

Men tilbake til poenget, jenter tiltrekkes ofte av selvtillit, og jeg tror det er det som gjør at du ikke har kjæreste, ditt manglende sådan.

Slutt å vær så selvkristisk, aksepter deg for den du er, så vil det gå deg så meget bedre her i livet :-)

[Gjest Gjest]

Nå har jeg lest hele posten din, og jeg har litt problemer med å forstå deg... Det virker som om du forsøker å overbevise deg selv om et eller annet - men hva?

Du snakker om utseende som om det betydde alt her i verden, og som om kvinner er kyniske, kalkulerende dyr som velger menn etter hvilket utseende og hva slags gener de har...? :klø: Dessuten tror du visst at alle kvinner har like preferanser og ideer om hvordan en kjekk mann ser ut...

Enten det er noe galt med selvtilliten din eller ei, så vil i hvertfall ditt negative kvinnesyn alene være nok til å spolere sjansene dine til å kunne innlede et seriøst forhold.

[Gjest Gjest]

Hei - du er 20 år gammel! Du har hele livet foran deg.

Jeg er sikker på at du vil treffe en jente som liker deg akkurat som den du er! Alle har vi våre skavanker, det har til og med de mest "perfekte"...

Ut fra kommentarene du får, virker det som om du er godt likt, og det teller veldig mye! De småtingene du nevner, tror jeg du selv er den som legger mest merke til. Men hvis det kun skal små ting til for at du skal føle deg mye bedre, så er det vel ingenting i veien for det?

Jeg mener du skal være som du er utseendemessig. Det er selvfølelsen din det står dårlig til med, og den burde du gjøre noe med. Hvorfor ikke snakke med fastlegen din, og få en henvisning til psykolog? Det kan være godt å snakke med en utenforstående om disse tingene.

En person er så mye mer enn det ytre. Det er det indre som gjør deg til den du er, og som i hovedsak gjør at folk liker deg.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg kan si med ganske stor sikkerhet, at uttalelsene jentene kommer med, begrunner seg i at du er en "veik" personlighet. De prøver å fortelle deg at det bare er å forsyne seg! Og så sitter du der som en trekuk og gjør ingenting.

Det er overhodet ikke noe galt med utseendet ditt. Men du er så opphengt og redd og tafatt at jentene gir opp.

Du er antakelig hva en gammel erfaren kjerring vil kalle en "gullfugl". En gutt som har ALT og har bare ikke oppdaget det selv enda! Du bør slutte å tenke og begynne å GJØRE. Regn med noen ørefiker på veien, men lær deg å le høyt av dem.

*sparker i ræva*

[I Grosny]

Jeg tror jeg kan si med ganske stor sikkerhet, at uttalelsene jentene kommer med, begrunner seg i at du er en "veik" personlighet. De prøver å fortelle deg at det bare er å forsyne seg! Og så sitter du der som en trekuk og gjør ingenting.

Det er overhodet ikke noe galt med utseendet ditt. Men du er så opphengt og redd og tafatt at jentene gir opp.

Du er antakelig hva en gammel erfaren kjerring vil kalle en "gullfugl". En gutt som har ALT og har bare ikke oppdaget det selv enda! Du bør slutte å tenke og begynne å GJØRE. Regn med noen ørefiker på veien, men lær deg å le høyt av dem.

*sparker i ræva*

Dette var ett godt svar.

Jeg trodde at jeg ikke var pen nok da jeg var19, typisk for alderen. Jeg var pen nok men forsto det ikke, Det sitter i hodet. Nå er jeg eldre, og forstår at jeg var pen da jeg var 19. Jeg er fortsatt pen, selv om kroppen min har blitt annerledes nå.

Damer , og spesielt eldre damer (de over 20), går mer etter personlighet og energi enn de går etter utseende. Det eneste som sperrer for deg er negative tanker. Nå har jo du også en dritsexy kropp som damene bare lengter etter å leke med.

Slipp deg løs. Problemet er også at du fokuserer på deg selv i stedet for dama. Glem deg selv, og gi dama så god oppmerksomhet og kos at hun bare smiler!

[Gjest Gjest]

Takk for mange svar.

Høres ut som din fraværende selvtillit gjør at du tolker det meste til negativ retning.

Dette er jeg nok smertefullt klar over. Jeg har opplevd både godt og vondt, men kanskje mest av sistnevtne, hvilket har gjort sitt for at jeg nok ofte er litt vel paranoid sosialt sett. Jeg er fryktelig dårlig til å motta komplementer. Rett og slett fordi jeg ikke tror på at personen mener det han eller hun sier. Noe langt der inne sier at de gjør det for å være snill og fordi de synes synd på meg.

Skal jeg klare å motta komplimenter må det være skryt for måloppnåelse i jobb, trening eller skole, hvor jeg kan se at jeg objektivt sett er dyktig. Når jenter kommenterer at jeg er bra kledd eller så, blir jeg egentlig bare bitter og lei, fordi jeg tror de sier det av medlidenhet for mitt ellers lite pene utseende.

Jeg tror mye av problemet mitt er at jeg overanalyserer alt hele tiden. Ting som sikkert i realiteten var ment som positiv feedback fra en jente, klarer jeg å tolke negativt okke som. For å være mer konkret: I en sexsuell situasjon, hvor jeg komplimenterer jenta for at hun er så deilig, har responsen vært noe sånn som ”Åhh, du er så bra”. Bra? Ja kanskje, men deilig? Nei. Pen? Nei. Når jeg komplimenterer henne på at brystene hennes eller underlivet er vakkert, er responsen et takk, men ikke noe tilsvarende tilbake. Selv om opplevelsen var bra, og jeg ikke ville ha vært foruten, kan jeg bruke timevis i etterkant på å henge meg opp i ting som dette, og det ødelegger meg følelsesmessig.

Nå har jeg lest hele posten din, og jeg har litt problemer med å forstå deg... Det virker som om du forsøker å overbevise deg selv om et eller annet - men hva?

Jeg forsøker å overbevise meg selv om at ting ikke er så ille som jeg selv går rundt og tror.

Du snakker om utseende som om det betydde alt her i verden, og som om kvinner er kyniske, kalkulerende dyr som velger menn etter hvilket utseende og hva slags gener de har...? Dessuten tror du visst at alle kvinner har like preferanser og ideer om hvordan en kjekk mann ser ut...

Det er godt mulig at jeg rett og slett omgås feil mennesker, men for å sette det på spissen: I Oslo går jentene i utringet singlet, hotpants og pumps på matbutikken. Forfengelighet er tilsynelatende fundamentalt for et individs sosiale verdi. Og som sagt, problemet mitt er ikke at jeg har vanskelig for å få kontakt med jenter. Jeg får fort mange venninner i en ny sosial setting, men disse forblir akkurat det – venninner. Jeg blir en venninne og en terapeut, men jeg får inntrykk av at ingen av dem kan se meg for seg som kjærestemateriell. Jeg forsøker å svare meg selv på hvorfor, og svaret jeg alltid kommer tilbake til er at jeg rett og slett ikke er kjekk og pen nok. Flere av mine venninner kommenterer andres gutters utseende i hytt og gevær, og jeg får inntrykk av at det er det som er gangbar mynt, hvilket igjen er ytterst sårende.

Jeg tror jeg kan si med ganske stor sikkerhet, at uttalelsene jentene kommer med, begrunner seg i at du er en "veik" personlighet. De prøver å fortelle deg at det bare er å forsyne seg! Og så sitter du der som en trekuk og gjør ingenting.

Det er overhodet ikke noe galt med utseendet ditt. Men du er så opphengt og redd og tafatt at jentene gir opp.

Du er antakelig hva en gammel erfaren kjerring vil kalle en "gullfugl". En gutt som har ALT og har bare ikke oppdaget det selv enda! Du bør slutte å tenke og begynne å GJØRE. Regn med noen ørefiker på veien, men lær deg å le høyt av dem.

Det er akkurat det som gjør at jeg aner et lys i tunnelen. Jeg klarer ikke å få det at jeg er så sjøstygg til å stemme med at enkelte kvinner spanderer drinker på meg på byen, med det formål om å ta med meg hjem (for det er vel det de faktisk ønsker da?). Det er interessant at du nevner dette med eldre kvinner, for når jeg tenker meg om har jeg et knippe ganger blitt kontaktet på voksne utesteder av litt sleske kvinner 35+, hvor jeg får følelsen av at hun egentlig bare vil at jeg skal ta henne. Dette fordi hun har kommentert ting som ”Oi, her har vi en flott type altså!”, og vært ubehagelig nærgående. I disse relativt få tilfellene har det hendt at det har vært kvinner jeg kunne tenkt meg å kose litt uforpliktende med, men mangel på selvtillit gjør at jeg ikke tar initiativet.

For å stille spørsmålet så konkret som mulig: Jenter som velger å ha sex med meg må vel finne meg attraktiv på en eller annen måte? Da kan ikke utseende mitt være så ødeleggende som jeg selv går rundt og tror? Noe må de vel finne tiltrekkende for å velge meg? For orienteringens skyld har dette vært jenter som har hatt et valg altså, de kunne fint fått med seg en av de kjekkere kameratene mine. Jeg opplever også at jenter ser på meg når jeg sitter på trikken og så videre, men det tar jeg for gitt at er fordi de synes jeg ser rar ut med mine kosmetiske avvik.

[Gjest Gjest]

Meg du siterte sist der, som sparket deg bak. *sparker en gang til* Du skriver innlegg slik at jeg mistenker det sitter ei JENTE bak tastaturet. Skjønner du hvor avtennende det er for ei som er jente og hetro?

Har du sett denne karen her; http://www.ihavenet.com/images/tommy-lee-j...-actor-2008.jpg

Se NØYE på ham. Vil du si han har utseendet med seg? At han noensinne har hatt det?

Tror du han drar damer, hvis ja, hvorfor...? Og så kan du jo si "jamen han er jo superstjerne bla bla". Men tro meg gutten min, den karen har vært heslig støgg siden han lå i vugga. Man skulle tro at SKUESPILLER på A plan ville vært et håpløst prosjekt. Men, mannen er visseligen en av de alle beste, ettertraktede og best betalte skuespillerne i Hollywood.

Hva skal til for at du skal slutte å tenke som ei jente?!

[Gjest TS]

Ja jeg innser det. Og jeg innser nå også at jeg nok har større problemer knyttet til psyken enn det jeg hadde inntrykk av. Jeg er så redd for å bli avvist at jeg aldri tar sjansen. Kanskje er det å for en gangs skyld ta initiativet ved et par tilfeller eneste måten å få en bekreftelse, eller eventuelt en avkreftelse på mine antagelser om mitt utseende.

Problemet er at min manglende selvtillit er utelukkende tilknyttet min oppfattelse av at utseendet mitt ikke strekker til. Hadde jeg fått bekreftet at jeg var bare halvparten så ”kjekk” som alle mine kamerater, hadde jeg faktisk ikke hatt noe problem. Da hadde det å faktisk ta initiativet vært logisk ”forsvarlig”. Da hadde jeg VISST at jeg var bra nok. Slik det er nå føler jeg at det å ta initiativet på en dame er som å stille til start på en 5 000 meter i OL, uten å ha noen oppfatning om hvor vidt jeg kan løpe … Et skudd totalt i blinde …

Men, takk. Neste gang sjansen byr seg skal jeg gi jernet og la det stå til.

Og for å svare direkte på det siste spørsmålet ditt:

Hva skal til for at du skal slutte å tenke som ei jente?!

En jente. En jente som gjennom sine handlinger og ord bekrefter at jeg er en mann. En mann som er god nok for henne ...

[Gjest Gjest]

Nei vet du, jeg tror ALDRI du blir fornøyd. Uansett hvor mange bekreftelser du får. Og jenter har strengt tatt bekreftet deg hundre ganger alt, inklusive meg (jeg ER jente selv om jeg kunne vært morra di!) Men du fortsetter å avvise.

En god terapeut er en god løsning. Masse lykke til! En dag kommer du til å sitte med drømmedama og gruble på hva faen det var du dreiv på med... :gjeiper:

[I Grosny]

rs lite pene utseende.

I en sexsuell situasjon, hvor jeg komplimenterer jenta for at hun er så deilig, har responsen vært noe sånn som ”Åhh, du er så bra”. Bra? Ja kanskje, men deilig? Nei. Pen? Nei. Når jeg komplimenterer henne på at brystene hennes eller underlivet er vakkert, er responsen et takk, men ikke noe tilsvarende tilbake.

Å gi komplimenter for utseende er noe menn gjør. Kvinner gjør ikke det. Jeg fikk forresten ett genialt kompliment en gang. Hun sa jeg var pen nok. Hun ble forresten med en mann som var styggere enn meg, men han var litt mer sjef.

Menn skal ikke være vakre. Menn skal være menn.

Allikevel må du huske at en veltrent kropp på 186cm 80kg er noe av det vakreste en kvinne kan forestille seg.

Jeg tror det som er turnoff med deg er usikkerheten. Den dagen du forstår at du har noe å by på, den dagen blir du griseattraktiv.

Konklusjon: Selvinnsikt - forståelsen av at du er noe, det er det du må utvikle. Du har blitt kontaktet av damer. Det er ikke vanlig. Bare veldig tiltrekkende menn blir kontaktet av damer. Normale menn må ta kontakt selv. Så bare innse det, DU ER PEN!

[Gjest Gjest]

Å gi komplimenter for utseende er noe menn gjør. Kvinner gjør ikke det. Jeg fikk forresten ett genialt kompliment en gang. Hun sa jeg var pen nok. Hun ble forresten med en mann som var styggere enn meg, men han var litt mer sjef.

Menn skal ikke være vakre. Menn skal være menn.

Allikevel må du huske at en veltrent kropp på 186cm 80kg er noe av det vakreste en kvinne kan forestille seg.

Jeg tror det som er turnoff med deg er usikkerheten. Den dagen du forstår at du har noe å by på, den dagen blir du griseattraktiv.

Konklusjon: Selvinnsikt - forståelsen av at du er noe, det er det du må utvikle. Du har blitt kontaktet av damer. Det er ikke vanlig. Bare veldig tiltrekkende menn blir kontaktet av damer. Normale menn må ta kontakt selv. Så bare innse det, DU ER PEN!

Hvorfor er det turnoff med å være usikker? Det er jo ikke annet enn menneskelig å betvile seg selv. For øvrig: mange kvinner er usikre på seg selv uten at det forhindrer menn fra å sjekke dem opp, så hvorfor er det mindre akseptabelt at menn er usikre?

[I Grosny]

Hvorfor er det turnoff med å være usikker? Det er jo ikke annet enn menneskelig å betvile seg selv. For øvrig: mange kvinner er usikre på seg selv uten at det forhindrer menn fra å sjekke dem opp, så hvorfor er det mindre akseptabelt at menn er usikre?

Min teori:

Fordi menn skal være store og sterke og beskytte sin kvinne. Jeg tror det er et urinnstinkt. Å utstråle trygghet og sikkerhet er attraktivt.

At kvinner er litt usikre og sårbare er bare feminint. Menn trenger noen å beskytte og stille opp for. Menn trenger følesen av å gi dama noe. Gjerne trygghet.

Kvinner: Er dette sant? Er det turnoff med usikkerhet?

En hypotese til: Usikkerheten svekker fokus på dama, og full fokus er mer sjarmerende. Nyt det vakre smilet til dama, uten tanke på hvordan du selv ser ut. Ikke kast bort energi på selvfokus når du er i kroppspråklig og språklig dialog med dama.

Endret 1. februar 2010 av I Grosny

[Gjest Gjest]

Min teori:

Fordi menn skal være store og sterke og beskytte sin kvinne. Jeg tror det er et urinnstinkt. Å utstråle trygghet og sikkerhet er attraktivt.

At kvinner er litt usikre og sårbare er bare feminint. Menn trenger noen å beskytte og stille opp for. Menn trenger følesen av å gi dama noe. Gjerne trygghet.

Kvinner: Er dette sant? Er det turnoff med usikkerhet?

En hypotese til: Usikkerheten svekker fokus på dama, og full fokus er mer sjarmerende. Nyt det vakre smilet til dama, uten tanke på hvordan du selv ser ut. Ikke kast bort energi på selvfokus når du er i kroppspråklig og språklig dialog med dama.

Jeg synes det er turnoff med usikkerhet. Til en viss grad kan det riktignok være sjarmerende, når en ellers interessant/flink/hyggelig/greit utseende person er helt ubevisst kvalitetene sine, men ofte vipper det jo over til uselvstendighet, "feighet" (ikke være tydelig, ha egne meninger) og etter hvert negativitet og bitterhet hvis man legger skylda for usikkerheten på omverdenen.

Egentlig tror jeg ærlig talt dette kan være negative egenskaper på ei jente også jeg da, men jenter havner kanskje oftere i forhold likevel, og ei jente som er grunnleggende usikker tror jeg lettere ender i et forhold med en drittsekk, mens en usikker mann ender aleine.

Det siste tror jeg også du har rett i Jeg tror trådstarter har all mulig grunn til å slutte å tenke på seg selv, særlig når an er i sosiale settinger, og alt å vinne på å gi andre oppmerksomhet (og det er lov å prøve seg! Jeg blir alltid smigret om noen viser interesse, så lenge de oppfører seg pent (drita fyrer som kommer bort og snøvler/klyper i rompa er ikke ok) ,)

[cyanid]

jeg er enig i at usikkerhet = turnoff. Slutt å vær så usikker på deg selv!

[Gjest Gjest]

Min teori:

Fordi menn skal være store og sterke og beskytte sin kvinne. Jeg tror det er et urinnstinkt. Å utstråle trygghet og sikkerhet er attraktivt.

At kvinner er litt usikre og sårbare er bare feminint. Menn trenger noen å beskytte og stille opp for. Menn trenger følesen av å gi dama noe. Gjerne trygghet.

Kvinner: Er dette sant? Er det turnoff med usikkerhet?

En hypotese til: Usikkerheten svekker fokus på dama, og full fokus er mer sjarmerende. Nyt det vakre smilet til dama, uten tanke på hvordan du selv ser ut. Ikke kast bort energi på selvfokus når du er i kroppspråklig og språklig dialog med dama.

Kanskje du er inne på noe her. Men du generaliserer veldig da: Jeg for eksempel synes ikke det er spesielt tiltrekkende ved en kvinne at hun viser seg sårbar eller usikker, og jeg føler absolutt ingen trang til å stille opp for henne mer enn hun er villig til å stille opp for meg. Likestillinga førte heldigvis til mer valgfrihet for kvinnene enn de hadde før. Men med frihet følger også ansvar, så etter min mening bør kvinner være voksne nok til å sørge for sin egen trygghet. Jeg bare ler når kvinner sier de ønsker seg en trygg armkrok, det er så patetisk at jeg ikke har ord. Men for alt jeg vet er det jo tenkelig at du har rett: mange kvinner har en utpreget kravmentalitet i mann/kvinne-relasjonen: alt dreier seg om hva mannen kan gi henne, ikke hva hun kan tilby selv. Kanskje noen menn liker dette, å være en trygg klippe som bare kan øse og øse av sine egne ressurser.

[Gjest Gjest]

jeg er enig i at usikkerhet = turnoff. Slutt å vær så usikker på deg selv!

Ok, men stiller du samme krav til deg selv som kvinne?

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er turnoff med usikkerhet. Til en viss grad kan det riktignok være sjarmerende, når en ellers interessant/flink/hyggelig/greit utseende person er helt ubevisst kvalitetene sine, men ofte vipper det jo over til uselvstendighet, "feighet" (ikke være tydelig, ha egne meninger) og etter hvert negativitet og bitterhet hvis man legger skylda for usikkerheten på omverdenen.

Egentlig tror jeg ærlig talt dette kan være negative egenskaper på ei jente også jeg da, men jenter havner kanskje oftere i forhold likevel, og ei jente som er grunnleggende usikker tror jeg lettere ender i et forhold med en drittsekk, mens en usikker mann ender aleine.

Det siste tror jeg også du har rett i Jeg tror trådstarter har all mulig grunn til å slutte å tenke på seg selv, særlig når an er i sosiale settinger, og alt å vinne på å gi andre oppmerksomhet (og det er lov å prøve seg! Jeg blir alltid smigret om noen viser interesse, så lenge de oppfører seg pent (drita fyrer som kommer bort og snøvler/klyper i rompa er ikke ok) ,)

Det har du nok rett i, og det er så urettferdig som det kan få blitt

[cyanid]

Ok, men stiller du samme krav til deg selv som kvinne?

så klart!