hvorfor hopper jeg fra jente til jente?

[Gjest m28]

Hei! jeg sliter nå utrolig med at jeg føler at jeg nesten _MÅ_ være i en situasjon der ei jente liker meg, at jeg ikke kan føle meg vell uten at jeg er på byen å får blikk, eller er inne på datingsteder..

Venner sier det er pga jeg er innbilsk og desperat, ja kanskje det er slik har jeg nå begynt å tenke.. for etter hvert mislykkede forsøk på å etablere meg i et forhold så hiver jeg meg på igjen..

Jeg kjenner at jeg nesten får panikk om jeg ikke har noen å sende meldinger med før jeg legger meg.. dette synes jeg selv nå begynner å bli patetisk!!

Jeg har jobb, jeg går skole og trener aktivt.. har flere hobbyer, men likevell trenger jeg dette...

[Gjest Gjest_Tine_*]

Kan det være at du selvfølelsen ikke er helt på topp? Siden du hele tiden må ha bekreftelser fra jenter på at du er interessant?

[Gjest Gjest]

Kan det være at du selvfølelsen ikke er helt på topp? Siden du hele tiden må ha bekreftelser fra jenter på at du er interessant?

Signerer denne, men ikke bare at kan det være, men er! Man må kunne elske seg selv før man kan elske andre, og dette opplegget er så overflatisk som man kan få det.

[Gjest XXena]

Hei! jeg sliter nå utrolig med at jeg føler at jeg nesten _MÅ_ være i en situasjon der ei jente liker meg, at jeg ikke kan føle meg vell uten at jeg er på byen å får blikk, eller er inne på datingsteder..

Venner sier det er pga jeg er innbilsk og desperat, ja kanskje det er slik har jeg nå begynt å tenke.. for etter hvert mislykkede forsøk på å etablere meg i et forhold så hiver jeg meg på igjen..

Jeg kjenner at jeg nesten får panikk om jeg ikke har noen å sende meldinger med før jeg legger meg.. dette synes jeg selv nå begynner å bli patetisk!!

Jeg har jobb, jeg går skole og trener aktivt.. har flere hobbyer, men likevell trenger jeg dette...

Du har ikke møtt den rette ennå.

Jeg tror, at når man møter h*n, så innser man at man kan møte så mange man bare vil, det blir ikke det samme.

[Gjest m28]

faen, møte den rette.. prøver jo på det, men jo gamlere jeg blir desto mindre sjanse føles det ut som jeg har :/

[Gjest Gjest]

Høres ut som du har et meget dårlig selvbilde, og er avhengig av betryggelsen og bekreftelsen disse jentene gir deg. Kanskje er du også litt redd for å føle deg ensom?

Uansett hva grunnen er burde du slutte med dette, for disse jentene du flørter med har like mange følelser (om ikke fler) som deg, og dersom du er en typisk player som hopper fra jente til jente er sannsynligheten stor for at du sårer dem.

[Sheherasade]

Jo mer desperat du er, jo mindre sannsynlig er det at noen kommer til å finne deg sjarmerende. Rett og slett. Nå får du bare roe deg ned litt og bli trygg på at du er helt OK uansett om du er i et forhold eller ikke. Det du tenker om deg selv blir også det inntrykket andre sitter igjen med. Så du må først like deg selv før andre kommer til å gjøre det.

[Gjest Carleigh-Ann]

Enig med de andre her. Du får kutte ut å være en player og få litt respekt for jenter, og ikke minst for deg selv. Desperasjon er ikke sexy.

[Gjest mann28]

Ja jeg er helt enig i at jeg bør kutte ut det her..

men jeg framstår ikke desperat, og har behandlet alle damene med "verdighet" om man kan kalle det det.. til og med ventet med sex til vi har blitt godt kjent.. jeg dater IKKE for sexen skyld, er nok mer på det følelsesmessige planet jeg sliter..

Jeg tror nok at mye av dette skyldes mobbing i barndommen/ungdommen, men også det at jeg for ca 1 år siden opplevde et samlivsbrudd med ei jeg så for meg jeg skulle dele resten av livet mitt med. ( vi var sammen 3-4 år)

[Faithy]

Du vegrer deg for å bli glad i noen.

Simpelthen redd for å binde deg.

Du må ta et valg: Være alene eller ta imot det livet tilbyr deg.

Det er faktisk noen du forlater som kanskje ikke har det så bra. Det må du også tenke på.

[Gjest Diane]

Selv om jeg forstår reaksjonene til de som svarer, må jeg si at du har fått en del fordømmende svar her. Jeg er definitivt enig i at kvinnesynet ditt er dårlig, og at du bør revurdere det. Kvinner er faktisk mennesker, og vi har følelser.

Når det er sagt, opplever jeg at du stiller spørsmål ved -hvorfor- du gjør det. Det er ingen unnskyldning, men jeg vil likevel si at du har kommet langt ved å innse at du har et problem (om ikke problem, så iallfall at det ikke gir deg noe å fortsette å leve på denne måten.)

Du skriver at du har "mislyktes i hvert forhold du har prøvd å etablere." Med utgangspunkt i den begrensede informasjonen du har lagt ut, tenker jeg at det kanskje er her noe av problemet ligger? Du føler at du har prøvd alt du kan, men likevel har det gått feil gang på gang. Det er klart at man blir skuffet, lei, ja, kanskje til og med desperat etter hvert. Du skriver lite om bakgrunnen for at forholdene tok slutt, men hvis du ble droppet/dama oppførte seg dårlig, kan det være at du stiller spørsmål ved om noen i det hele tatt kan bli så glad i deg at det er verdt å prøve igjen? Det husker jeg iallfall at jeg tenkte etter bruddet med eksen.

Det du skriver om deg selv, tyder på at du er en person mange vil anse som vellykket. Kanskje gjør du det ikke selv, siden du ikke kan lykkes i den ene tingen du så gjerne vil lykkes i? Du sier at du er avhengig av meldinger fra disse jentene... det kan tyde på at du søker, iallfall en viss form for nærhet. Muligens også en selvbekreftelse?

Uansett, vil jeg si at det er trist å lese dette. Jeg håper du tar deg tid til å reflektere over disse spørsmålene. Du er sikkert en fantastisk fyr som en eller annen jente gjerne vil satse på den dagen du blir sikker nok til å tørre det.

[I Grosny]

Hei! jeg sliter nå utrolig med at jeg føler at jeg nesten _MÅ_ være i en situasjon der ei jente liker meg, at jeg ikke kan føle meg vell uten at jeg er på byen å får blikk, eller er inne på datingsteder..

Venner sier det er pga jeg er innbilsk og desperat, ja kanskje det er slik har jeg nå begynt å tenke.. for etter hvert mislykkede forsøk på å etablere meg i et forhold så hiver jeg meg på igjen..

Jeg kjenner at jeg nesten får panikk om jeg ikke har noen å sende meldinger med før jeg legger meg.. dette synes jeg selv nå begynner å bli patetisk!!

Jeg har jobb, jeg går skole og trener aktivt.. har flere hobbyer, men likevell trenger jeg dette...

At du hiver deg rundt etter neste skjørt med en gang du mister ett er en naturlig reaksjon for mange menn. Vi vet at litt nedkjøling er det som bør gjøres. Men det koker jo. Ikke vær flau for det. Det er energi. Men du er nødt til å bli mer kresen, og bare ta med deg dame som du er helt sikker på at du vil med deg hjem. Ikke varm deg på noen som er bare nesten ok på lengre sikt.

Forslag til krav du bør stille til dama:

- du må like å bruke tid med henne

- gjensidig full respekt, og da mener jeg FULL respekt.

- dere må nyte å ta på hverandre

- dere må like å spille på lag, sammen

- dere må kommunisere godt

[Gjest Diane]

Du har ikke møtt den rette ennå.

Jeg tror, at når man møter h*n, så innser man at man kan møte så mange man bare vil, det blir ikke det samme.

Jeg er faktisk litt uenig i dette. Eksen min var veeeldig usikker da vi ble kjent, en usikkerhet som preget hele forholdet. Han har i ettertid sagt at han visste der og da at jeg var den eneste for ham, men han turte bare ikke å satse alt. Han var for redd.

Det betyr imidlertid ikke at du nødvendigvis har feil, jeg tenker bare at det ikke alltid trenger å være sånn.

[Gjest m28]

Takk for noen flotte svar Dianne og I Grosny

Ja jeg ble dumpet av xn, jeg trodde at det var "oss" liksom, men jeg gjorde vistnok den store feilen med å tro at meg og henne var alt.

Så forholdet(sett ifra hennes side) visnet, hun advarte meg 2-3 ganger om at vi burde finne på mer ting sammen en bare sitte hjemme å se tv og spise god mat i helgene. Jeg var fornøyd med henne, skole og jobb, og tilbringte lite tid med mine venner, og knapt møtte hennes etter hele 3 år sammen.. så ja jeg gjorde mine feil og jeg har vel akseptert at bruddet var egentlig min feil..

problemet er vel kanskje at jeg virkelig trodde at jeg fant sjelevennen min i henne(altså den ENE).

Vi bodde ilag, og der vi delte seng nesten en måned.. tror at det kan ha skadet meg litt mer en jeg tørr å innrømme.

Jeg datet 6-7 kvinner fra mai-september, der jeg la alt fram hva jeg ville og hva jeg søkte etter. Noen av dem kysset jeg ikke engang, da jeg ikke følte gnisten, mens andre så jeg en mulighet for en framtid sammen med.

Men ingen av disse klarte å vekke den skikkelige følelsen i kroppen om dere skjønner..

Så plutselig møtte jeg en kvinne, som var helt ulik meg, og som jeg kom helt utrolig godt overens med. vi datet helt fram til jul, der vi til og med gikk hånd i hånd ( høres jo ut som kjærester) Der hun hele tiden sa klart ifra at hun var usikker på hva hun følte(pga hennes tidligere brudd eller hva det var)

Så i julen så forklarte jeg at jeg ikke kunne vente lengre på hennes "svar" på om hun hadde de samme gjensidige følelsene for meg.

og SÅ like etterpå fikk jeg god kontakt med ei kvinne, som forguder meg på det personlige planet, men nå virker det som om hun ikke er egentlig særlig tiltrukket av meg!

gud jeg blir gal!

dette høres kanskje litt rart ut men..

enten så liker jentene meg( og jeg ikke dem)

eller så liker de EN del av pakka..altså utseendet men ikke personligheten? og sist nå da, så vist jeg en drømmemann(der fysiske atributtene mangler)

ikke rart jeg blir forvirret!

Puh, det var godt å få dette ut av tankene..

[Gjest Diane]

Huff... Jeg tror vi jenter på mange måter er grunnleggende ulike der. Mye av det du beskriver, opplevde jeg med min eks. Jeg husker at vi (ok, jeg) fikk plenty av invitasjoner til diverse ting, jeg spurte alltid om han ønsket å bli med, men nei, det ville han ikke. Noe av grunnen er nok at han var spilleavhengig, men når jeg tenker om trivdes han bedre foran TV'en sammen med meg enn ute med venner. (Ironisk festet han hver helg, og var den ultimate player før han møtte meg.)Jeg er ganske sosial, og har behov for å møte andre mennesker, så det hadde vel aldri funket i utgangspunktet.

Det virker som om du reflekterer godt rundt bruddet, og har innsett dine feil. Det er positivt, da har du lært noe nytt om deg selv, og også om hvilke feil du ikke skal begå i neste forhold (?)

Det er tydelig at du hadde, og har, følelser for denne jenta. Du bruker ordet sjelevenn, som er et veldig sterkt ord. Klart man blir såret når den man elsker høyest i hele verden ikke ønsker mer, uavhengig av hvem det var sin "skyld" eller ikke. Det gjør kanskje til og med enda mer vondt når man vet at alt kunne gått annerledes hvis ikke bare...?

Kjenner til det du skriver om å vekke "den" følelsen. Jeg har selv datet en del menn (riktignok droppet dem på tidligere tidspunkter enn deg), og man må bare føle at "this is it". Ofte gjør det ikke det. Når man prøver over tid, og likevel ikke finner noen, kan det føles tomt og håpløst, man begynner kanskje å gi opp også.

Jeg vet ikke om det er du som har glemt å nevne det, eller om det er jeg som tolker dårlig, men var det sånn at hun kvinnen som ga deg svar i jula ikke hadde følelser for deg? Jeg skjønner godt at det må være utrolig vondt å få høre sånt rett ut. Hvis man prøver å gi alt, og ikke får noe tilbake, vil ha svar, men ikke får noe... Det er vanskelig, det er vondt, skjer det mange nok ganger blir man kanskje lett immun. Man vet hvor lite som skal til for å bli såret, og ønsker man egentlig å utsette seg for det igjen?

Den siste kvinnen ser deg altså bare som en venn. Nå skjønner jeg bedre hvorfor du ønsker disse meldingene. Det er antakeligvis fordi du savner nærhet, men kanskje også fordi du føler at de rette ikke vil ha deg. Det er kanskje lett å tenke at noe er feil ved deg, derfor vil du ha bekreftelse fra noen, uten at det er så nøye hvem? Jeg forstår godt at du blir forvirret. Kjærlighet, følelser, og hele den pakka er jaggu ikke enkel å bli klok på.

Når jeg leser det siste innlegget ditt tenker jeg iallfall at du er flink til å reflektere rundt ting. Du trekker sammenhenger, ser paralleller, skjønner hvorfor du tenker som du gjør, det er en god start.

Jeg vet egentlig ikke hvilke råd jeg kan gi, annet enn noe jeg tror du også vet, innerst inne; du er god nok som du er. Det er leit at du ikke har møtt den rette jenta, men en dag vil du nok møte henne. Ja, man må nok kysse frosker og risikere å bli såret, og å få hjertet knust noen ganger på veien. Det gjør vondt, men likevel fortsetter vi å prøve. Det kan vel bare være en grunn til det...vi vet at det som venter oss, NÅR vi finner det, er så utrolig godt. Dårlige opplevelser og minner vil alltid prege oss i større eller mindre grad. Jeg håper at du fortsetter å reflektere over ting, sånn at du ikke lar dette ødelegge for deg med tanke på å treffe den rette i fremtiden.

[Sheherasade]

Hei igjen.

Det siste innlegget ditt her var jo litt mer oppklarende om situasjonen du befinner deg i, ja.

Jeg må si at jeg flere ganger selv har tenkt at det å finne en kjæreste må være noe av det vanskeligste som finnes i hele verden. Fikk ikke min første ordentlige kjæreste før jeg var 26 år (og er med ham enda), og de jeg fortalte det fikk sjokk. "Hva??? Hvordan er det mulig???" osv. Vel, det fordi det er så sykt vanskelig! Å skulle tilfeldigvis møte en person som man liker såpass godt at man faktisk vil være kjæreste med ham/henne. Og at den personen skal føle nøyaktig det samme for en tilbake. Hva er sjansen for det??? Ikke særlig stor, vil jeg faktisk si.

Men jeg er enig med innlegget over. Man må kysse mange frosker før man finner en prins/-esse. Og tro meg, det er når man IKKE tenker på det og ikke forventer å møte noen at man faktisk gjør det! Så ta det kuli. Ting faller på plass når det er tiden for det. Livet er rart sånn! Og jeg må gjenta: desperasjon er skikkelig uattraktivt.

Lykke til!

[Gjest m28]

Du traff ganske så godt på det meste du skrev Dianne:)

takk for tipsene

skal prøve å følge de

[Gjest Gjest]

Du høres litt ut som en mannlig versjon av meg selv. Jeg tror ikke det har med usikkerhet å gjøre, men rastløshet. Man trenger det stimuliet man får og spenningen ved å utvekslet meldinger og håpe at det går bra. Når jeg ikke har noen å date eller flørte med oppsøker jeg nettdatingsteder og byen. Når jeg har noen å date blir jeg ofte stresset hvis det tar for lang tid mellom hvert møte, eller jeg er usikker på hvor jeg har de. Eneste jeg ønsker er å bare finne en jeg elsker og som elsker meg og som jeg kan slå meg helt til ro med.

[I Grosny]

Du traff ganske så godt på det meste du skrev Dianne:)

takk for tipsene

skal prøve å følge de

Egentlig så er du ikke så veldig på bærtur, m 28. Du har hatt en del " nær bra forhold"-opplevelser som det ikke har blitt noe av. Det er egentlig bra, du har unngått å gifte deg eller lage barn med noen som er nesten helt riktig.

Det er nok meninga at du skal vente med å få full klaff til du treffer litt bedre. Med en bedre treff , så blir også den gjensidige entusiasmen sterkere, og det oppstår en slags "god spiral" som hele tiden driver kjærligheten til et bedre nivå. Dette vet jeg noe om , fordi jeg har det slik nå.

Også var det det med læring. De forholdene du har hatt har lært deg en del om hvordan du skal håndtere kvinner. Du er mer kompetent nå en noengang før.

[Gjest Gjest_hmm_*]

Hvor gammel er du trådstarter ?