Liposculpture...hjelp?

[Gjest Slanker'n]

Har en sak jeg gjerne skulle ha diskutert med dere. Nemlig liposculpture.

Har hatt et kompleks i mange år nå, nemlig "sideflesket"/flankene. Jeg er ellers tynn, har markerte magemuskler og en normal kropp. Veier ca. 50 kilo og er 1.60 høy. Men disse flankene plager vettet av meg, og gjør at jeg aldri går med trange gensere. Føler meg ekkel og fryktelig lite proposjonert - noe som har resultert i ekstreme slankekurer og utløsende faktorer til anoreksi. (Anoreksi er en psykisk sykdom, men min fysiske defekt gjørde at jeg begynte slankekuren i utgangspunktet. )

Nå er jeg lei av å slanke bort noe som kun kan forvinne om jeg slanker bort absolutt alt annet fett på kroppen, og gjør at jeg ødelegger helsen min - og ender opp som en 12-åring.

Jeg vil utføre liposculpture.

Lurer på om det er store tabuer rundt dette? Vet det er mange som tar silikonpupper, noe jeg syns er helt greit, men ikke har noe behov for.

Mitt største problem er penger, men er ellers ferdig mentalt, og vet hva jeg begir meg ut på. Dette er ikke et "fjortisproblem", men et reelt problem som gjør at jeg ikke tør å vise meg fram, bade eller gå i t-skjorte.

Lurer på om det er noen som har utført dette, og hva de eventuelt måtte betale? Er det på noen måte mulig å få det dekkety om jeg har en psykolog-attest som viser at jeg vil få et fullverdig liv om jeg gjennomfører dette?

Håper noen kan svare meg på dette, eller gi meg kommentarer...

"Slanker'n"

[Mrs. K]

Selvfølgelig er det et mentalt problem at du ikke liker kroppen din. Jeg synes du burde bruke pengerne på enda flere psykologtimer istedet for liposculpture.

Det er greit å få dekket psykolog av trygdekontoret, men jeg synes ærlig talt ikke at vi andre skal betale for at du er misfornøyd med kroppen din. :fy:

Hilsen Trille

PS. Her kan du finne priser

[Ursula]

Tviler veldig sterkt på at du vil få dekket en slik operasjon når du bare veier 50 kilo....

Ved ekstrem fedme som kan være til skade for helsen, kan slikt dekkes i enkelte tilfeller.

En psykolog kan jo heller ikke garantere at du vil få et fullverdig liv ved en slik operasjon.

Riktig trening/kosthold + hjelp av psykolog som kan hjelpe deg til å bli mer komfortabel med kroppen din, vil jeg tro er det som skal til for å hjelpe på problemet ditt.

[Gjest Slanker No More]

Det var ærlig talt ikke noen formaning om flere psykologtimer som gjorde at jeg spurte. Heller et spørsmål om noen har gjort dette før. Vekt har egentlig ikke noe med saken å gjøre, for hvem som helst kan ha hormonelle forstyrrelser som gjør at fettet trives bedre på enkelte steder på kroppen.

Jeg er faktisk ganske fornøyd med kroppen min forøvrig, og har lært å sette pris på den jeg er. Men jeg har også innsett at jeg aldri kommer til å bli helt ferdig med kroppen min, før jeg har fått gjort noe med mitt største kompleks. Det er mange som føler det slik.

Kosthold og trening har jeg holdt på meg lenge, da av den sunne typen - men det kan ikke få fettet til å forsvinne, fordi det bare er der.

Moren min sa til meg hvor vanskelig det var for henne å være tynn, etter å ha vært litt overvektig før barnefødseler. Nå sliter hun med å legge på seg. Jeg kan forstå det, men det er stor forskjell på det å være tynn eller overvektig, og det å være uproporsjonal - det hadde faktisk ikke gjort meg noe å legge på meg 5 kg, bare jeg hadde en normal kroppsform.

(Og dette er ikke noe jeg selv ser, som et forskrudd bilde av meg selv, for jeg har konferert med andre... Ikke at de har sagt at jeg ser stygg ut, men at de skjønner hvorfor jeg ønsker å gjøre noe med det. For å være på den sikre siden.)

Så, nok en gang: Noen som har gjennomført dette? Eller tenkt på det samme? Hvordan var det, hvordan ble resultatet - og hvor fornøyd ble du?

Slanker No more

[Liza]

jeg vil egentlig anbefale deg å gå på en konsultasjonstime, og få mer info der. f. eks: nobel clinic, fornebuklinikken, colosseum klinikken.

[VesleBråka]

Kanskje dette kan hjelpe

[Gjest SlankerNo More]

Til Veslebråka: Skjønner hvor du vil, om å glede oss over det vi har fra før... Men jeg er ung, jeg har slitt selv, jeg har vært der... Selv om alle sier at det å få en fysisk sykdom er forferdelig, så kan det være like jævlig å ha en psykisk sykdom man aldri helt vet om forsvinner. Det blir på samme måten, men med ulikt utgangspunkt og utfall.

Jeg vet at jeg er et sykt menneske, men min sykdom kan ikke kureres ved hjelp av bandasjer eller cellegift eller nyreskylling eller hva nå folk gjør - jeg har ingen fasit på NOE, og det finnes ingen kur - ganske likt kreft og aids.

Jeg sier ikke at jeg på noen måte har hatt det verre enn andre, jeg bare sier at jeg også har lært meg å se de små tingene, glede meg over vakre blomster eller barn som smiler. Jeg vet at jeg er heldig som lever i Norge, har en ok økonomi, har muligheten til å gå på skole, har muligheten til å gjøre veldig mye som mange andre ikke kan. Men det forandrer ikke mitt syn på kroppen min. Kanskje hadde jeg sett annerledes på det om jeg hadde fått en fysisk sykdom, men det har jeg ikke.

Jeg er hverken gal eller overfladisk. Jeg har ikke noe ønske om å bli perfekt, for det er umulig. Jeg har diskutert mitt ønske med både familie, venner og psykologer - og fått til svar at om jeg tror det vil endre mitt syn på meg selv, få meg til å innse at jeg er et vakkert menneske jeg også, så skal jeg gjøre det. Dessuten får jeg muligheten til endelig å være ufornuftig og bruke penger på MEG i steden for andre.

Jeg har bestemt meg, og ønsker ikke noe innspill av typen "du er pen som du er" eller "din psykiske helse er for dårlig til dette" eller "se på de små tingene" - for alt det vet jeg allerede. Takker likevel for innspill, for da får jeg ytret mine meninger jeg også.

Og Liza - skal bestille meg en konsultasjonstime snart, ja!

Slanker No More..