Hva er det med min mor?

[Lissi]

Året 2009 har vært mitt verste år ever.

Jeg begynte 1 januar i fjor med en hjemmeabort, fordi barnet mitt var dødt.

I mars la jeg meg inn for å komme meg vekk fra en "psyko" samboer.

I juli døde bestemoren min som jeg hadde et veldig nært forhold til.

I september mistet jeg lederstillingen min pga bedriften gikk konkurs.

SÅ kom smellen. Jula alene.. uten barnet jeg skulle hatt.

Jeg ble veldig deppa og hadde mørke tanker hele jul og nyttår. Var åpen med moren min om dette.

Fortalte min storesøster at jeg følte jeg ikke hadde noen grunn til å stå opp om dagene, jeg skulle jo ingenting. Følte meg som en verdiløs skit.

Den dagen jeg ble innlagt i fjor ville min mor absolutt vite hva hun hadde gjort meg, siden ting var som det var. Jeg spurte om hun tålte det! Siden hun bekreftet det så sendte jeg avgårde en mail med alt jeg syns hadde vært trist og lei i barndommen. Siden hun tok dette samme dag som jeg hadde samlivsbrudd ble det for mye, og jeg la meg inn. Hun pepret meg med smser på vei til akutten om at stefaren min hadde vært utro og mye greier for å forsvare seg selv, ingen redsel eller empati for situasjonen jeg var i. Jeg tror jeg mistet all respekt jeg hadde for henne den dagen. Jeg snakket ikke med henne på en mnd.

Nå etter jul prøvde hun å presse meg til å begynne på skole. Da jeg ikke hadde vært på Nav som jeg hadde lovt, fordi jeg hadde vært på legevakta kl 5 om natta med panikkangst, ble hun sur og sa hun måtte ta vare på seg selv før det skjedde noe. Så gjør jeg ikke som hun sier, så truer hun med å kutte kontakten. Da tar det to dager så terroriserer hun søstrene mine og henter infoen hun trenger der. Hun er fullstendig kontrollfreak. Kjæfter på meg for jeg ser på tv, hvem jeg har sex med, hva jeg skriver på facebook. Sier at det er destruktivt å sitte hjemme. Tror hun at jeg ikke vet det? Noen ganger har man nok med bare å stå opp å få tatt en dusj. Da klarer man ikke være i full jobb, selv om det er det man ønsker.

Nå viser det seg at hun har ventet på en liten unnskyldning det siste året for mailen jeg skrev, som hun selv ba om. Halllooo?? Hva med å be om unnskyldning for barndommen min? For alle gangene hun har såret meg? Hun ser bare at jeg beskylder henne for å være en dårlig mor. Hun ser absolutt ikke min situasjon i det hele tatt.

Hun skrev også: At jeg truet med innleggelse og selvmordstanker hver gang hun sa et feilt ord. Hva skal jeg gjøre? Skrev hun. Dette er helt feil. Det handlet ikke om henne, men jeg sa det var en risk for at jeg kunne bli innlagt i januar, for det gikk dårlig rundt jul og nyttår pga minner fra i fjor.

Hvilken mor sier villig fra seg alt ansvar når hun hører at sin egen datter har mørke tanker? Jeg vil si hun er heldig fordi jeg er så åpen som jeg er, da har man hvertfall en sjanse å påvirke ting, mange sier ikke fra først. De bare gjør det. Men jeg vil ikke dø selv om jeg har perioder jeg ikke vil leve.

Nå har jeg startet eget firma og det kan se ut som dette går bra og i overskudd fra første mnd. Hun har hele tiden prøvd å advare meg mot å gjøre dette, jeg har ikke en skit å tape. Jeg har Nav i ryggen og de sier dette er det rette for meg.

Vurderer virkelig å kutte min mor ut av livet mitt for godt. Hun tråkker meg ned istedet for støtte meg. Der ligger mange år med misforståelser og krangling som har ødelagt mye av vårt forhold.

Min mor har alltid hatt lederstillinger og mannen hennes får ikke gjøre ting i huset, fordi han ikke gjør det riktig. Å prate med henne er som å sitte i politiavhør.

Jeg er sliten og frustrert. Vet ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget, bare lufte noen tanker. Kanskje noen tips hva jeg burde gjøre. Jeg kjenner nå at jeg føler meg enormt misforstått, og jeg er sint fordi det alltid handler om henne. Det tar på for henne at jeg alltid har problemer, ja, men det tar på meg også. I tillegg har jeg henne. Lillejulaften da jeg var helt i kjelleren sa hun: Jeg får aldri fred, jeg har alltid en klump i magen. Det er fint å si til noen som er deprimert.

Jeg har erfaring fra en sånn eks, og dette henger sikkert sammen. Ubevist har jeg valgt en partner som har like trekk som min mor.

Det jeg har lært er at jeg ikke kan endre dem. Men jeg har lov å ta avstand fra mennesker som bryter meg ned, ikke sant?

[Kosejenta]

Trist at du har det slik. Virker for meg som om du vil klare deg bedre uten din mor, men skjønner at det ikke er bare bare å kutte kontakten heller. Men hun virker ut i fra ditt innelgg veldig dominerende og egoistisk, tenker kun på seg selv..

[Lissi]

Trist at du har det slik. Virker for meg som om du vil klare deg bedre uten din mor, men skjønner at det ikke er bare bare å kutte kontakten heller. Men hun virker ut i fra ditt innelgg veldig dominerende og egoistisk, tenker kun på seg selv..

Tusen takk, nei det er ikke lett å kutte sin egen mor. Det er jo mange familieting som skjer hvor hun også vil være tilstede. Barnedåp i nord om et par mnd osv. Jeg syns det er vanskelig, men likevel kjenner jeg at jeg har fått nok!

[Kosejenta]

Det er alltid vanskelig å kutte ut noen som står deg nær. Selv om det ikke kan sammenlignes vet jeg hvor fælt det er. Måtte kutte ut en venninne for mange år siden da hun prøvde å dra meg ned, alt var alltid negativt. Tom. da min første ble født presterte hun å komme med negative kommentarer og vri det over på hvor fælt livet hennes var..(noe det alltid var..) Som sagt, en mor er anderledes enn en venninne, så sånt sett kan det ikke sammenlignes.....

Håper du finner ut av det,og tenk på deg selv, hvordan vil du ha det??

Lykke til

[Lissi]

Det er alltid vanskelig å kutte ut noen som står deg nær. Selv om det ikke kan sammenlignes vet jeg hvor fælt det er. Måtte kutte ut en venninne for mange år siden da hun prøvde å dra meg ned, alt var alltid negativt. Tom. da min første ble født presterte hun å komme med negative kommentarer og vri det over på hvor fælt livet hennes var..(noe det alltid var..) Som sagt, en mor er anderledes enn en venninne, så sånt sett kan det ikke sammenlignes.....

Håper du finner ut av det,og tenk på deg selv, hvordan vil du ha det??

Lykke til

Det er en vanskelig avgjørelse og noen ganger er det rett og slett nødvendig. Men jeg har lært at disse forandrer seg sjelden eller aldri. De ser ikke poenget med å gå i seg selv, de er vel stort sett perfekte som de er og alle andre tar feil. Det er også noe som jeg syns er vanskelig å akseptere. Jeg vet jeg har mange ganger ønsket at min eks bare var snill og god. Men det er ikke en realitet, og kommer aldri til å bli det.

Endret 30. januar 2010 av Scorpina

[Kosejenta]

Virker egentlig som om du innerst inne har tatt en avgjørelse alt.....

[Gjest Gjest_Mann_*]

Jeg kom med det første flåsete innlegget fordi ts åpenbart kun fokuserer på negative ting. Det er roten til alt vondt. POSITIVE tanker løser alt.

Slutt å bekymre dere så mye.

Dere er ikke de eneste som har det kjipt, og det blir ikke noe bedre at dere syter/klager/tenker på det. Skift fokus og se fremover!

Mitt motto er: Alt ordner seg.

Endret 30. januar 2010 av Scorpina

[Kosejenta]

Visse ting bekymrer man seg over uansett hvor positivt man prøver å tenke....

Tror overhode ikke at andre ikke har det kjipt, har desuten ikke sagt jeg har det kjipt heller...

[Gjest Gjest]

Jeg tror i hvert fall du hadde hatt godt av å begrense kontakten. Og at du lærer deg til å kutte samtalen dersom hun begynner å manipulere. At du setter klare grenser. Dette er ikke lett å lære seg når man har levd hele livet med en slik mor. Hun er jo sikkert en hovedårsak til problemene du har også. Jeg vil råde deg til å gå i terapi både for å takle din mor og det du ellers selv sliter med.

[Lissi]

Jeg tror i hvert fall du hadde hatt godt av å begrense kontakten. Og at du lærer deg til å kutte samtalen dersom hun begynner å manipulere. At du setter klare grenser. Dette er ikke lett å lære seg når man har levd hele livet med en slik mor. Hun er jo sikkert en hovedårsak til problemene du har også. Jeg vil råde deg til å gå i terapi både for å takle din mor og det du ellers selv sliter med.

Jeg har en dyktig terapeut, og takk gud for det. Men fokuset til nå har ikke vært min mor, men grensesetting generelt. Etter 3 år i et destruktivt forhold så mister man evnen til å sette grenser. Jeg prøvde, stadig vekk. Det er nettopp dette jeg må gjøre angående min mor. Ikke la henne få vite så mye om meg. Hun bruker mannen sin facebook på å følge med oss unga, og svarer via han. Jeg slettet denne tilgangen for en mnd siden.

Jeg tror at hun tar fra meg pågangsmotet med å psyke meg ned. Jeg er en grunderperson og har mange ideer, og må nok drive for meg selv. Likevel forteller hun bare om fallgruver osv.

En gang sa hun også at siden jeg var sykemeldt kom jeg aldri til å få meg jobb, og jeg bare kunne uføretrygde meg. Hyggelig når du prøver å ta deg sammen å klare jobbe litt..

[Lissi]

Jeg kom med det første flåsete innlegget fordi ts åpenbart kun fokuserer på negative ting. Det er roten til alt vondt. POSITIVE tanker løser alt.

Slutt å bekymre dere så mye.

Dere er ikke de eneste som har det kjipt, og det blir ikke noe bedre at dere syter/klager/tenker på det. Skift fokus og se fremover!

Mitt motto er: Alt ordner seg.

Her tar du jævlig feil! Jeg fokuserer IKKE bare på negative ting. Jeg er aktiv i hverdagen, trener og er med på morsomme ting. Gjør mye av det som gjør meg glad. Likevel har jeg hatt et tøft liv, vært gjennom mye vondt som ligger der. Du kjenner meg ikke i det hele tatt og ingen oppfatter meg som en negativ person, jeg smiler mer enn de fleste. Men jeg tillater meg selv å ha lov å være trist også. Det er sånn jeg skal bearbeide alt det vonde.

Artig at denne tråden handler om empati, ikke sant?

[Gjest Gjest_Mann_*]

Vel, å tenke mindre er jo ikke lett når det er uløste konflikter ute og går. Jeg skulle gjerne ønske at jeg var kynisk og ikke brydde meg om hvordan andre hadde det, da hadde jeg kuttet ut min mor for mange år siden.

Husk at "mor-voksent barn" relasjonen er en samfunnskapt oppførsel. Når dyr er voksne kuttes relasjonen til foreldrene og de drar for å skape sitt eget liv.

Når det er sagt så bør du bli flinkere til å forstå at stress og negative tanker skader kun deg selv. Det er ingen arbeidsgivere som gir deg høyere lønn om du stresser på jobben.

Ditt livs workflow:

Punkt 1: Prioriter deg selv.

Punkt 2: Aktiver problemløsning.

Punkt 3: Hvis negativ energi fra 2 overgår positiv energi fra 1 så kutter du kontakten med din mor.

Ikke la andre styre din velvære

[Lissi]

Husk at "mor-voksent barn" relasjonen er en samfunnskapt oppførsel. Når dyr er voksne kuttes relasjonen til foreldrene og de drar for å skape sitt eget liv.

Når det er sagt så bør du bli flinkere til å forstå at stress og negative tanker skader kun deg selv. Det er ingen arbeidsgivere som gir deg høyere lønn om du stresser på jobben.

Ditt livs workflow:

Punkt 1: Prioriter deg selv.

Punkt 2: Aktiver problemløsning.

Punkt 3: Hvis negativ energi fra 2 overgår positiv energi fra 1 så kutter du kontakten med din mor.

Ikke la andre styre din velvære

Jeg vet alt om hvordan stress og negative tanker skader meg. Det er jeg som ligger hver natt og tror jeg skal dø i panikkangst. Derfor er det greit å få dette ut av kroppen. Uløste konflikter og krangler gjør meg dårlig.

Nå som jeg ikke har hatt kontakt med min mor på 3-4 uker har dette avtatt. Jeg er mye bedre.

Jeg jobber for meg selv som sagt, og det er positivt, gir meg mye. Så det er det beste som har skjedd meg på lenge

[Gjest Gjest_Mann_*]

Jeg vet alt om hvordan stress og negative tanker skader meg. Det er jeg som ligger hver natt og tror jeg skal dø i panikkangst. Derfor er det greit å få dette ut av kroppen. Uløste konflikter og krangler gjør meg dårlig.

Nå som jeg ikke har hatt kontakt med min mor på 3-4 uker har dette avtatt. Jeg er mye bedre.

Jeg jobber for meg selv som sagt, og det er positivt, gir meg mye. Så det er det beste som har skjedd meg på lenge

Er ikke løsning særdeles intuitiv da?

Av og til lurer jeg på om damer VIL bekymre seg.

[Lissi]

Er ikke løsning særdeles intuitiv da?

Av og til lurer jeg på om damer VIL bekymre seg.

Joda, den er det, men lurer likevel hvordan det utføres i praksis.

Men du vet at menn er styrt av fornuft og kvinner av følelser?

Verste er at jeg bekymrer meg mer for hennes følelser om jeg gjør det, enn for mine.

Endret 29. januar 2010 av Lissi

[Gjest Gjest]

Er ikke løsning særdeles intuitiv da?

Av og til lurer jeg på om damer VIL bekymre seg.

Maken til dust. Det er greit om du skriver om slike lettvinte filosofier i tråder med hverdagsfjas. Men her er det faktisk et menneske som sliter med angst og har vært innlagt. Da kan du virkelig spare deg.

Håper alle de oppegående menneskene også kan skrive i tråden, så vi slipper at denne "Mann" fullstendig tar over...

[Lissi]

Maken til dust. Det er greit om du skriver om slike lettvinte filosofier i tråder med hverdagsfjas. Men her er det faktisk et menneske som sliter med angst og har vært innlagt. Da kan du virkelig spare deg.

Håper alle de oppegående menneskene også kan skrive i tråden, så vi slipper at denne "Mann" fullstendig tar over...

Tusen takk

[fink]

Hvilke positive sider har din mor?

[Gjest TB]

Har dessverre ingen gode råd å komme med, men ville bare gi deg en fra en som vet hvordan det er å bli tråkket på slik du ble av eksen din, og har møtt mye motgang i livet ellers. Man MÅ bearbeide de vonde følelsene sine, ellers skader man bare seg selv og andre...

[Kosejenta]

Maken til dust. Det er greit om du skriver om slike lettvinte filosofier i tråder med hverdagsfjas. Men her er det faktisk et menneske som sliter med angst og har vært innlagt. Da kan du virkelig spare deg.

Håper alle de oppegående menneskene også kan skrive i tråden, så vi slipper at denne "Mann" fullstendig tar over...

Signerer denn jeg å!!