Trang økonomi

[Gjest Gjest]

Jeg er så sliten av å ha dårlig råd. Jeg har en trygg jobb, med grei lønn. Jeg er hjemme med barn nå. Min samboer jobber, men har kun provisjonslønn. Det går opp og ned med slike lønner, men det har over lang tid ike gått så bra. Dette sliter psykisk på begge to. Jeg prøver å være støttende, fordi jeg vet at å sette ekstra press på situasonen ikke vil hjelpe, han vet jo veldig godt han må tjene mer. Jeg er redd for fremtiden. Jeg ser at vi kommer til å måtte flytte om det ikke endrer seg, og vi bruker veldig lite penger for å klare oss.

Vi burde nok snakke om dette, men jeg er redd for å øke presset hans. Han har vært arbeidsledig før, og det er veldig vanskelig. Det er også vanskelig å få en annen jobb. Siden han hat tjent lite vil han også få lite trygd om han blir arbeidsledig.. Finnes det noe støtte å få noe sted når man tjener alt for lite til å klare seg? Grunnen til vi klarer oss er min lønn, og penger vi har spart før. Men de tar snart slutt.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. har lyst å være trygg og støttende, men jeg er også redd..

[Rosalie]

Dette må dere rett og slett prate om. Og han må rett og slett se seg om etter annen jobb med fastlønn. Ja, han vil sikkert bli enda mer presset enn det han allerede er, men alternativet er at dere ikke klarer utgiftene deres lenger. Å leve på bufferen i lengre tid er veldig dumt. Hva gjør dere da når noe ryker og må byttes ut?

[Gjest Gjest]

Jeg vet.. men det føles feil å "kreve" skifte av jobb. Jeg vet det er vanskelig å få ny jobb.. Skulle ønske han tok tak i dette selv.. jeg vet han gjør så godt han kan.. men det resulterer desverre ikke alltid i nok penger. Han er flink i jobben sin, men etter økonomikrisen sliter mange med provisjonslønn.

Er så redd for å tråkke feil her..

[Gjest TS]

Nå har jeg snakket med sambo om situasjonen. Dvs. jeg snakket, og han hørte på. Han ønsket ikke å snakke om det når jeg tok det opp, han vil snakke om det når han er klar for å ta det opp. Men siden han ikke er glad i å snakke om vanskelige ting tror jeg nok han ikke kommer til å ta det opp igjen, hvis ikke jeg gjør det.

Noen som har råd til hvordan jeg bør gå frem for at vi kan få orden på økonomien, uten å bli uvenner? Jeg ønsker ikke å lage problemer, men ser på dette som litt alvorlig, og er bekymret for fremtiden både for vår del, og barn.