Hvordan fortelle mor at hun skal bli mormor?

[Skrika]

Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til min mor. Aldri snakket om ting osv. Var til og med for flau til å fortelle henne at jeg hadde fått min første mens...............

Nå planlegger jeg & samboeren å få barn, og satt på spissen er min største bekymring rundt familieforøkelse det å fortelle det til foreldrene mine...spesielt mamma..

Hun reagerer stadig "negativt" når jeg forteller om venninder osv som skal ha barn. "uff, de har det såå mye bedre uten" ...har mer frihet osv.

Jeg har aldri blitt " dussenusseluskkepuse-dullet med" (gudskjelov)og heller aldrivært den typen som "duller" med barn.

...Føler det liksom er "unaturlig overfor moren min" at jeg skal bli mamma, så lenge jeg aldri har vist noen entusiasme tidligere. Samtidig er jeg redd for hennes reaksjon......Tror det vil bli en svært ubehagelig opplevelse.

Vi vet jo alle hvordan barn blir til, og tanken på hun (og resten av slekta) får "bekreftet" at vi har sex er helt utrolig pinlig.

Kjenner jeg rødmer allerede.

Noen som har erfaringer el.l?

Kjenner folk som sier at "å neeeeeida, hun kommer til å bli sååååååå glad.." ...jeg er ikke så brått sikker på det gitt...............

[Gjest Gjest]

Vi vet jo alle hvordan barn blir til, og tanken på hun (og resten av slekta) får "bekreftet" at vi har sex er helt utrolig pinlig.

Kjenner jeg rødmer allerede.

Hjelpes meg !!! Hvor gammel er du ?

[Skrika]

Er du frekk? Det er vel lov å føle det sånn?? jeg er faktisk 30!

Endret 29. januar 2010 av Skrika

[Gjest Gjest]

Hvis hele familien virkelig trenger en graviditet for å få bekreftet at du og mannen din har sex så sier det ganske mye om dem og ikke om deg, så ikke føl noe pinligt på egne vegne der. Det er bare spild av energi

Når du forteller din mor om graviditeten, så si at du skal bli mamma og ikke at hun skal bli bestemor, og så ellers lukk ørene godt for hva som evt. vil komme av kommentarer. Lykke til!

[Humleblomst]

Når du forteller din mor om graviditeten, så si at du skal bli mamma og ikke at hun skal bli bestemor, og så ellers lukk ørene godt for hva som evt. vil komme av kommentarer. Lykke til!

Jeg vil si at dette er et godt råd, da slipper du å risikere at hun føler at du forventer noe av henne i denne sammenheng. Ellers må du vel bare la det stå til, tror jeg. Kanskje begynne med setningen "Jeg har nyheter, jeg skal bli mamma!". Legg det frem som noe positivt, skinner redselen for å ta det opp med henne for mye igjennom kan det være hun misforstår og henger seg opp i at du "tydeligvis ikke er så glad for dette du heller". Om hun er slik som klager mer om dere er alene, så er det kanskje lettere å annonsere nyheten når flere er samlet. Men du risikerer da at hun kan bli fornærmet fordi hun ikke fikk vite det først. Tar du det over telefon kan du bare legge på om hun blir ubehagelig, men igjen, hun kan bli fornærmet om hun ikke synes telefon er noe for nyheter. Jeg har også hørt om folk som sender rundt sms med "du skal bli mormor" osv, men jeg synes personlig at det er en smule umodent og respektløst. Og det vil jeg tippe din mor vil synes også.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde det slik da jeg skulle fortelle nyheten til min far...

Hans respons: "det har jeg ventet på, dere bor jo sammen!"

[Gjest Pene benklær]

Tror hun vil bli overrasket.

Og jeg kan ikke tenke meg at verken hun eller andre bekjente har turt å tenke tanken om at der har hatt sex.

Du får gå forsiktig frem.

[Gjest Gjest]

Nå planlegger jeg & samboeren å få barn, og satt på spissen er min største bekymring rundt familieforøkelse det å fortelle det til foreldrene mine...spesielt mamma..

Hun reagerer stadig "negativt" når jeg forteller om venninder osv som skal ha barn. "uff, de har det såå mye bedre uten" ...har mer frihet osv.

Kjenner folk som sier at "å neeeeeida, hun kommer til å bli sååååååå glad.." ...jeg er ikke så brått sikker på det gitt...............

Er din egen mormor i live? Isåfall ville jeg spurt henne hvordan din mor i sin tid fortalte nyheten

[Gjest Gjest]

Få HAM til å fortelle sin svigermor med en klem at hun skal bli mormor!

[Gjest Gjest]

Mamma er også sånn som har snakket negativt om å få barn, spesielt å få dem relativt tidlig. Men da hun selv ble farmor fikk pipa en annen lyd, hun synes det er veldig stas og er kjempeglad i barnebarnet sitt, selv om forholdet mellom min bror og barnets mor ikke var problemfritt (og mamma har litt for mange meninger om det også). Gjør det dere vil, dere, og negative kommentarer angår jo ikke dere dersom du ikke føler på de samme tingene som hun sier. At dere har sex har sikkert familien forstått uansett, selv om man gjerne velger å ikke forholde seg til det.

[Gjest imli]

Eg syns og det var pinleg å fortelja foreldra mine at me skulle ha barn, spesielt fyrste gongen. Eg var riktignok ein god del år yngre enn TS, men har eit godt forhald til begge foreldra mine. Er vel berre ein barriere å bryte for nokon...

Fyrste gongen sa eg det over telefon, følte det var lettare. Kanskje det er det for deg og? Sa berre "eg skal ha barn". Andre gong fortalte eg det til mamma då eg og ho var åleine. Har i grunnen berre informert mamma om graviditetane mine (bortsett frå mannen min sjølvsagt), ho har spredd det vidare sjølv utan mi hjelp

Og ho blei veldig glad begge gongene Både mamma og pappa seier at det å bli besteforeldre er det beste som nokon gong har skjedd dei, like stort som å få barn, og dei elsker barnebarna sine like høyt som oss ungane.

Lykke til!

[Vibi]

Hvis moren din reagerer sånn når du forteller om vennene dines graviditeter (som jeg går ut ifra at er like gamle som deg), så er det hun som har et problem, og ikke deg. Eller er hun kanskje litt sjalu??

Når den tid kommer så ville jeg bare fortalt det, ikke gjort noe stort nummer ut av det, og latt henne komme til deg, og ikke omvendt etterpå. Hun blir sikkert glad når hun får tenkt seg om litt - de aller fleste blir det. Kanskje hun overrasker deg

Bruk energien din på graviditeten du ønsker deg, og ikke bekymre deg for din mor før du må. Lykke til!

Endret 29. januar 2010 av Vibi

[Gjest brutal_mann]

kan du ikke bare drite i moren din og kutte all kontakt?

[Gjest Supermimz]

Brutalmann da, selv om TS og moren ikke er veldig nære, så behøver de vel ikke kutte all kontakt. TS, du vet du behøver jo ikke fortelle det til henne, du kan jo få noen andre til å evt nevne det om du føler at hun ikke blir såret av at andre får høre det først..Du kan jo evt vente til magen kommer, så kan hun få spørre om det selv.

Jeg tror uansett hun blir veldig glad!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde samme tanker som TS. Og var redd og flau over å skulle fortelle det til moren min.

Det ble fortalt over telefon. Hun ble glad, hadde faktisk ventet på det..

[Skrika]

Mange råd å få

kan med en gang si at å kutte kontakt ville være utrolig barnslig og dårig gjort. Hallo, hun har aldri gjort meg noe vondt!

Vi har bare ikke det ideelle mor & datter forholdet der man snakker om ting.. Har ingen søsken å lene meg på heller.

Tror også hun blir glad når hun får tenkt seg om og ungen kommer, men jeg gruer meg så syyyyykt til å slippe ordene...

Når det gjelder "jeg-vet-hva-du-har-gjort" temaet så er jo ikke familien min dum heller. Har bodd samen med samb. i flere år, men jeg syns det er utrolig pinlig uansett. Er nok bare jeg som har en eller annen mental sperre for de tingene. Får helt noia.. Jeg tenker ikke over det når jeg hører at ander er gravide...dessuten hadde ikke jeg sittet her i dag om ikke foreldrene, besteforeldrene, oldeforeldrene mine ++++++++++++++++++++++++i sin tid hadde "basa i halmen" ...

uff, det er vel bare å la det stå til... Er jo ikke gravid ennå heller (tror jeg ).......

[Gjest Smaragd]

Mange råd å få

kan med en gang si at å kutte kontakt ville være utrolig barnslig og dårig gjort. Hallo, hun har aldri gjort meg noe vondt!

Vi har bare ikke det ideelle mor & datter forholdet der man snakker om ting.. Har ingen søsken å lene meg på heller.

Tror også hun blir glad når hun får tenkt seg om og ungen kommer, men jeg gruer meg så syyyyykt til å slippe ordene...

Når det gjelder "jeg-vet-hva-du-har-gjort" temaet så er jo ikke familien min dum heller. Har bodd samen med samb. i flere år, men jeg syns det er utrolig pinlig uansett. Er nok bare jeg som har en eller annen mental sperre for de tingene. Får helt noia.. Jeg tenker ikke over det når jeg hører at ander er gravide...dessuten hadde ikke jeg sittet her i dag om ikke foreldrene, besteforeldrene, oldeforeldrene mine ++++++++++++++++++++++++i sin tid hadde "basa i halmen" ...

uff, det er vel bare å la det stå til... Er jo ikke gravid ennå heller (tror jeg ).......

Det er ikke lett med sånne mødre. Jeg har en nesten like ekstrem mor selv, som jeg ikke turte å fortelle om den første menstruasjonen min engang...

Høres ut som din mor har syntes det har vert travelt å vere mor, kanskje derfor hun også bare har deg?

Kanskje det ikke var som hun hadde tenkt i det hele tatt, og kanskje hun har slitt både med kropp og med økonomi....?

(bare tanker og spekulasjoner så klart )

Men det skal ikke du bekymre deg over, hun blir nok en god bestemor alikevel. Da kan hun jo bare låne dem, og så levere dem fra seg når hun syns det er nok De fleste besteforeldre elsker det å låne barnebarna

Men se det positive i det, vi med ekstreme mødre vet hvordan vi ikke skal vere som mødre selv...

Lykke til som prøver, og det med å fortelle det går nok av seg selv når du kommer sålangt, bare ikke tenk så mye på det du

(Kanskje du kan vente til du har vert på ultralyd, og så bare gi henne et bilde oppi hånden...? )

[Gjest gjest- silje]

Jeg hadde det helt likt deg!

Jeg sa det over telefon, og fikk endel negative toner, som at hvorfor jeg ikke valgte abort, og at hun var alt for sliten til å ha et barnebarn.

Veeeel den dagen da vesla ble født og moren min fikk se henne for første gang (8timer gammel), fikk pipa en helt annen lyd!

Moren min var forelsket fra første stund! Vesla var jo vakrest i verden, og alt negativt var borte!

Men husker at jeg ble litt sjokkert over hvordan hun snakket om abort og slikt, men jeg tror ikke hun visste bedre. Hun ante ikke hvordan livet som bestemor skulle bli, hun trodde vel at hun skulle bli ansatt som fasst barnevakt i helgene og ellers bare en barnevakt.

[Gjest Eurodice]

Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til min mor. Aldri snakket om ting osv. Var til og med for flau til å fortelle henne at jeg hadde fått min første mens...............

Nå planlegger jeg & samboeren å få barn, og satt på spissen er min største bekymring rundt familieforøkelse det å fortelle det til foreldrene mine...spesielt mamma..

Hjelpe meg, snakk om å lage seg bekymringer for hva man skal si om noe som ennå er helt i det blå . Og du er 30 år, skulle tro du var en umoden tenåring.

[Gjest Gjest_senna_*]

Send et brev og inviter henne til barnedåp neste vår.