Hvorfor blogger folk?

[Gjest Gjest]

Jeg forstår de som har et budskap å formidle, men de utgjør kanskje en promille av alle bloggene. Resten forstår jeg meg ikke på.

Hvorfor tror du folk blogger? Eller hvorfor blogger du?

[Gjest Gjest_line_*]

Jeg forstår de som har et budskap å formidle, men de utgjør kanskje en promille av alle bloggene. Resten forstår jeg meg ikke på.

Hvorfor tror du folk blogger? Eller hvorfor blogger du?

Jeg blogger nesten daglig. I starten var det fordi jeg bodde utenlands og dette var måten familien og venner kunne få vite hva som skjedde i livet mitt uten dyre og tidkrevende tlfsamtaler. Jeg begynte av kjedsomhet å følge med på andres blogger, både til de jeg kjenner fra det virkelige liv og de jeg aldri har møtt før. Fant fort ut at det blir små digitale nettverk av dette, og nå har det altså blitt en slags sosial greie. Når jeg skriver innlegg er dette også mye for min egen del for å sortere tankene mine, og av og til også få litt kommentarer og hjelp for å ta de riktige valgene.

[Gjest AnonymBruker]

Fordi jeg har noe på si, som kanskje kan hjelpe andre.

Dessuten tjener jeg noen kroner via adsense.

[lillemy8808]

Jeg valgte å lage matbloggen min pga A: det finnes svært få sånne på norsk. og B: Det var et krav fra venner og bekjente at de ville lese hva jeg hadde funnet for noe sært, og hva jeg syntes om det. Så jeg føler jeg har en "mening" der.

Så lagde jeg nylig en privatblogg igjen etter veldig mange års pause. Jeg vet ikke hvor den går hen - foreløpig er det mest venner og bekjente der og, men jeg skriver jo slik at alle kan forstå det. Spesifikt en venninne som studerer i utlandet ba meg blogge om privatliv og - det skjedde så mye på en gang og hun var aldri på lenge nok eller til rett tid (12 timers tidsforskjell + vi vet vel alle om studenter og alkohol?) til å holde seg oppdatert, selv om hun ville.

Bloggen har jeg litt lyst til at kan fungere som terapi og, skrive ut det vanskelige og dermed vise andre folk at man kan komme seg "opp igjen". Men til nå så er det bare mest "morro".

Jeg synes man burde ha noe å komme med før man blogger, helt enig der. Så en skremmende idiotisk blogg for få dager siden - "Hei dette er mitt første blogginnlegg!! Men nå ønsker jeg meg masse kommentarer - hva vil dere jeg skal blogge om?"

Vet man ikke det, ikke blogg. Seriøst. Ha mål og mening i det.

Synes personlig også at matblogger som er ispedd like mye "privat mas" godt kan være delt i to. (derfor jeg lagde ny selv). Enten så har man matblogg, eller så er man privat. Begge deler er det få som får til, igjen dette med å ha ETT fast tema. Gjør det veldig godt - og du vil få lesers om gleder seg til hver post. Er annenhver post og vel så det møkk kjedelig for de som følger det, vel.. da gidder man jo ikke å følge.

Føler å ha blogg er blitt en klisje, men jeg er jo en del av den.

[Kråkesaks]

Jeg blogger fordi jeg er glad i å skrive og fordi familie og venner synes det er fint å se hvordan jeg har det og hva som skjer i livet mitt.

[AnonymBruker]

Bloggen har jeg litt lyst til at kan fungere som terapi og, skrive ut det vanskelige og dermed vise andre folk at man kan komme seg "opp igjen".

Hvordan gikk det? Hjalp bloggen?

[AnonymBruker]

Jeg forstår de som har et budskap å formidle, men de utgjør kanskje en promille av alle bloggene. Resten forstår jeg meg ikke på.

Hvorfor tror du folk blogger? Eller hvorfor blogger du?

Jeg blogger fordi jeg er student i England. Så gjennom bloggen min kan folk lese om hvordan det er. Jeg vet i alle fall at da jeg tenkte på å reise dit så var det veldig viktig for meg å lese blogger for å få litt innsikt.

Så folk kan lese om mitt liv i Enlgand og så kan de spørr meg om det er noe de lurer på. Om det er dyrt, gøy eller hva det skulle være.

[Gjest Atanih2]

Jeg tjener ikke noe som helst på bloggen min, den er helt gratis både for meg og for andre. Jeg skriver ikke for å få flest mulig lesere, men skriver og legger ut bilder for de som er interesserte. Jeg har alltid likt å skrive, alt fra historier til dikt til sanger og til dagbøker.

Var ikke stor på bloggefronten før, men nå begynner det å ta seg opp og jeg blogger når det skulle falle meg inn. Enten om det er for å oppdatere åssen det går med huset vi nettopp har pusset opp, eller om jeg har gjort noe morsomt med venner og kjæreste som jeg legger ut et par bilder fra og skriver litt om. Jeg skriver mest for min egen del, når jeg føler jeg vil fortelle om det og det til noen, men ikke helt vet hvem. Jeg er ikke av typen som ringer vennindene mine for å fortelle om både det ene og det andre, så da liker jeg best å sitte for meg selv og skrive det ned, rett og slett

[Larsern]

Folk flest blogger fordi de er ekstremt eksponeringssyke, og føler at hverdagslige filleting er noe som samfunnet trenger å følge med på. Idiotene er selvsagt de som følger med på denne skiten.

Har forresten planer om å starte min egen blogg som skal fungere som sikkerhetsventil for all frustrasjonen som bygger seg opp når det kommer meg for øret at folk tar bilder av lunsjen sin, hos frisøren, katta som sover, sminken sin osv. (ca de 90% mest populære bloggene). Selvsagt skal jeg også skrive om mine interesser og hobbier, som en slags motpol til all svadaen som eksistererer i bloggverdenen.

[Mediocre]

Larsern:

Jeg innbiller meg at folk leser blogger fordi det er underholdning (om enn enkel). Det blir ikke så veldig mye annerledes enn Paradise Hotel og lignende, så når noen liker å se på fotball er andre på nettet for å lese blogger. Er det så fælt da? Ingen som tvinger deg til å følge med på dem..?

Over til tema: jeg har ingen blogg selv, men det er jo en kanal hvor man kan uttrykke det man selv ønsker og få meninger og innspill om det. Det kan jo minne litt om en tråd i et diskusjonsforum :

"Hva synes dere om denne kjolen?"

"Dette spiser jeg til middag, hva synes dere?"

"Katten min promper i søvne!"

Det blir en hobby som mye annet.

[Lammelåret]

Jeg blogger fordi jeg har formidlingsbehov som jeg ikke får dekket på andre måter. Dessuten har jeg et mål om å bli god på skriving, noe jeg ikke blir dersom jeg ikke skriver. Å skrive dagbok og e-poster er ikke nok.

~ Lammelåret ~

[Anglofil]

Fordi det er morsomt, og det er sånn jeg også holder kontakten med enkelte venner over nett osv.

Mvh Yvonne

[cyanid]

mange har bedt meg starte klesblogg siden jeg har en noe merkelig stil, men jeg vet ikke... blir det litt egotrip kanskje? Har litt lyst bare for gøy, samtidig som jeg ikke vet hvordan gå fram for å ikke gjøre den gørrkjedelig og overfladisk.

Og hvor gøy kan det være å se hva cyanid går med i dag?

Sånn bortsett fra for meg selv?

[AnonymBruker]

Jeg skriver en matblogg fordi jeg har lyst til å formidle matglede og kanskje inspirere andre til å lage mer mat fra grunnen.

Hilsen [kjøkkentjeneste]

http://kjoekkentjeneste.blogspot.com/

[Gjest Bond]

Høhøhøhøøø.. fram til ikke så lenge siden var jeg en av de "hvorfor i helsikes skulle man gjøre det da".

Men har nå en blogg selv. Hvorfor. Deler bilder jeg tar (har fått pes fra noen venner fordi jeg aldri viste noe fram og jeg vil ikke legge ting ut på FB heller). Grei sted å ha youtube-musikk-arkiv som jeg får tilgang til fra alle steder (jeg lider av "øøø-hva-var-det-jeg-hørte-som var-så-utrolig-bra" på fest og slikt). Skriver også oversikter over konserter og film og bøker om jeg ser noe spennende (igjen den "hva-var-den-filmen-eee..."). Og deler noen morsomme funn fra intraweb. Og en gang i blant er det fint å få ut litt tanker og frustrasjoner rundt liv og jobb, så det har en terapidel også. Og jeg får endelig startet å lære meg css.

Men har ingen ambisjoner for at det skal være så fryktelig mange som skulle lese det eller interessere seg for. Har ikke bloggen åpen for søkemotorer og slikt, så innbiler ikke at jeg skal ha noe relevant å si for folk flest, så det hele blir nok bare delt med folk jeg kjenner fra før. Tar det heller ikke personlig om folk ikke leser, jeg orker ikke å lese så mange andre blogg heller

Endret 21. oktober 2010 av Bond

[AnonymBruker]

Folk flest blogger fordi de er ekstremt eksponeringssyke, og føler at hverdagslige filleting er noe som samfunnet trenger å følge med på. Idiotene er selvsagt de som følger med på denne skiten.

Har forresten planer om å starte min egen blogg som skal fungere som sikkerhetsventil for all frustrasjonen som bygger seg opp når det kommer meg for øret at folk tar bilder av lunsjen sin, hos frisøren, katta som sover, sminken sin osv. (ca de 90% mest populære bloggene). Selvsagt skal jeg også skrive om mine interesser og hobbier, som en slags motpol til all svadaen som eksistererer i bloggverdenen.

ja, er enig, dette gjelder for mange av bloggene. Jeg synes det virker som mange har et enormt eksponeringsbehov i vår tid, og man har jo og flerfoldige kanaler hvor denne trangen kommer til uttrykk, jeg ler også godt av disse som har "nå skal jeg dusje", "har pusset tennene" og andre "viktige" statusoppdateringer på Facebook For meg er det noe naivt, og nesten "barnslig" ved det å tro at det man selv gjør er så viktig at det bør publiseres

[Gjest Bond]

PS - bare det er sagt, jeg har ingen illusjoner over at jeg ikke har et eksponeringsbehov og behov for bekreftelse. Og jeg synes det er morsomt å merke endring i egne vaner mtp dette - fra å aldri bruke Wall i FB til å bli hyppig bruker og nå til og med ha blogg.

Er ikke helt på nivå av "nå har jeg trent/spist/blabla", heller mer fokus på frustrasjoner. Får vel håpe at jeg ikke klikker helt den dagen jeg får barn, noen nybakte mødre er noe av det verste "se! bæsj! så nysselig bæasjebæaaaasj <3<3<3"

Men synes det er interessant å se hvordan noen av våre kommunikasjonsvaner har endret drastisk. Og vi som er sånne unge voksne nå er nok den overgangsgenerasjonen, neste generasjon har jo vokst opp med FB, og de er jo helt annerledes mtp sånt. Jeg er faktisk den som vokste opp uten mobil og internett og datamaskiner (venninnes foreldre hadde en, men det var langt i fra vanlig på den tiden, husker til og med at de fortsett hadde sånne store floppyer også).

Endret 22. oktober 2010 av Bond

[AnonymBruker]

Fordi jeg har noe på si, som kanskje kan hjelpe andre.

Dessuten tjener jeg noen kroner via adsense.

Hei:9 dette med adsense høres interessant ut:) Vet du om noen sider med god info om adsense helst på norsk? Vil gjerne forrsøke å sette meg inn i dette og se hva det er:) tjener du noe på det foreløpig?

[AnonymBruker]

Jeg blogger ikke. Jeg tror også at de som gjør det (mange av dem) har et stort behov for å sees og høres her i verden. Så er de ikke så selvkritiske på hva de slipper ut. Så lenge folk leser, er de vel fornøyde?

[Gjest gjestdeluxe]

blir det litt egotrip kanskje?

Er det galt?