Er du godt menneske?

[LunchBox]

Er du et godt menneske? Begrunn i så tilfellet hvorfor/hvorfor ikke!

[LunchBox]

Ingen hehe???

[vidvandre]

Er du et godt menneske? Begrunn i så tilfellet hvorfor/hvorfor ikke!

Jeg er betraktelig bedre enn mitt rykte i all fall

[Gjest Gjest]

Ja, et godt menneske fordi jeg er lojal,trofast, bryr meg om mennesker rundt meg, viser mye omsorg og støtte, husker på mennesker i situasjoner som er tunge for dem og gir dem ekstra oppmerksomhet, er flink til å arbeide og avstår fra 2 timer lange luncher slik som en del andre av dem jeg jobber med, jobber med å bedre hverdagen til andre mennesker, tenker mye miljø og tar så ofte jeg klarer valg som er litt bedre for miljøet, gir til veldedighet.

Nei, fordi jeg irriterer meg en del over "svakheter" hos dem jeg omgås, kan være arrogant, har vansker med å innrømme feil, har en del fordomer som jeg tror på, liker ikke en dele av familien min, mener av og til at jeg kan klare en del ting langt bedre enn andre (gjerne uten å ha forsøkt først), sier av og til litt for klart og tydelig i fra om ting jeg missliker (når dette ikke strengt tatt er nødvendig), kan bli litt for lett sint, kan være for lat på fritiden.

Jeg velger selvsagt å se at mine gode sider overgår mine svake... om andre er enig er jeg ikke sikker på.

[Miss Puddel]

Hjelp, tør jeg svare på dette da?...*s*

Jeg prøver, det kan jeg jo si. Jeg tror fullt og fast på at meningen med livet er at vi skal prøve å være gode med hverandre. Slik som grunntanken i enhver religion er at vi skal prøve å være gode mennesker.

Om jeg har 1000 kroner til overs, (noe som stort sett aldri skjer) har jeg problemer med å bruke dem på noe unødvendig hvis jeg vet at svigerinnen min sitter og ikke har råd til EU-kontroll på bilen sin eller noe slikt.

Jeg prøver å hjelpe de jeg kan, være seg mennesker og dyr.

Jeg prøver å ikke hate eller ønske vondt på mennesker som gjør andre vondt, fordi det mener jeg bestemt ikke er bra. Men jeg klarer jo ikke være sånn hele tiden. Jeg iriterer meg, jeg øsnker andre jeg ikke liker dit peppern gror, jeg blir sint, jeg blir misunnelig, jeg blir sur, jeg er vel strengt tatt som mennesker flest, litt av hvert.

Men jeg prøver å være det jeg tror er et godt menneske, og mer synes jeg ikke man kan forlange av noen?

Endret 28. januar 2010 av Miss Puddel

[Gjest hågen]

Nei, jeg er en del av et samfunn som gir en lang f i alle som ikke tilfeldigvis bor på rette siden av riksgrensen.

[bombadilla]

Ja, jeg er et godt menneske fordi:

- jeg er omtenksom

- jeg er pliktoppfyllende

- jeg tar ansvar

- jeg er snill

- jeg stiller opp for mennesker rundt meg og behersker ikke ordet "nei" i særlig grad.

- jeg er flink til å se begge sider av en sak, og er derfor ikke fordømmende i særlig grad.

Nei, jeg er ikke et godt menneske fordi:

- jeg er humørsyk og tidvis irritabel

- jeg bidrar ikke etter eget syn nok til samfunnet i jobbsammenheng (på grunn av sykdom, men vanskelig å svelge..)

- Jeg sier ja til så mye at jeg til slutt sprekker og blir veldig sint. Det tar tid, men det sprekker til slutt!

- Når jeg sprekker og har jobbet meg opp et sinne mot noen, ser jeg gjerne kun det negative ved dem.

Jeg tror jeg er et godt menneske i større grad enn et dårlig menneske. På den annen side, tror jeg at de fleste tror det om seg selv Men siden jeg vet at det ikke alltid stemmer med andre, er det absolutt en sjanse for at det heller ikke stemmer på meg.

Og ja, jeg er akademiker. Og ja, jeg har vanskeligheter med å gi et klart svar..

[Gjest Gjest_Robotkalle_*]

Jeg er et egoistisk menneske. Stort sett mesteparten av hva jeg gjør til daglig, kan forklares med egeninteresse. Jeg er mer interessert i meg selv, enn jeg er i andre. Det er påfallende sjelden at jeg gjør ting som overhodet ikke kan ha positive spin-off effekter for meg selv. Jeg gidder f.eks aldri å gi penger til veldedige formål. Når jeg forsøker å være hyggelig på jobben, så har jeg meg selv mistenkt for å kun være hyggelig slik at andre skal være mer tilgivende ovenfor de feilene jeg gjør, og som jeg kommer til å gjøre. Andre ganger er det bare for å maskere situasjoner jeg er ukomfortabel i. Jeg gir folk det glatte lag, og kaller mennesker stygge ting online, selv om jeg fullstendig er klar over at det å bli satt ut i en internettdiskusjon, kan gjøre vondt, på lik linje som i en diskusjon i virkeligheten. Jeg er infam i måten å diskutere på av og til, og jeg manipulerer mennesker ved å bruke hersketeknikker. Det hender jeg driter ut mennesker med et religiøst livssyn, og later som om jeg gjør det for å hjelpe dem. Jeg vet jo innerst inne at jeg ikke gjør det for å hjelpe dem, da jeg ikke selv har noen holdepunkter for å si at å forkaste et livssyn er bra, all den tid jeg ikke kan si at noe er bra, når det ikke fins holdepunkter for at det er en måte å leve livet sitt på som er riktig, og en som er gal. Jeg kan holde på i evigheter.

Jeg syns også det er påfallende at alle de årene hvor jeg så på meg selv som et moralsk menneske, var år hvor jeg også gjorde ting som faller inn i mønsteret over, men jeg bare tenkte ikke over det. Det er ikke umulig at dette gjelder for andre, og det er slettes ikke umulig at det er tåpelig å snakke om gode og onde mennesker.

[Gjest Trajan]

Jeg er ren ondskap. Det finnes ingen godhet i meg

Jeg er så ond at jeg får Hitler og Stalin til og se ut som Engler

[Gjest Syrin_Ulven]

Er like god som eg er ond.

Hvorfor? Derfor. Føler ikkje for å begrunne svaret mitt.

[Eplefe]

Jeg har både gode og kjipe sider. Jeg vil si karmaen min er god, men at jeg kanskje ikke virker som et godt menneske for folk som treffer meg eller hører om meg.

- Jeg er pliktoppfyllende

- Jeg tilbyr meg å gjøre ting (rydde for mamma, passe nevøer, passe venninners barn, bære varene for gamle enkefru **** som bor i naboleiligheten)

- Folk spør meg om ting som krever tillit (megle i krangler osv.)

- Jeg blir ikke gretten når folk ringer meg klokken tre om natten, selv om de "bare ville snakke" (jeg har skjønt at folk svært sjeldent mener det når folk sier at de bare ville snakke klokken tre om natten)

Men samtidig så er jeg sarkastisk, tidvis elitistisk, brutalt ærlig og holder sjeldent igjen, selv når jeg burde gjøre det.