Tiltrekkende mennesker

[Gjest klubba]

Noen mennesker synes å ha en enorm tiltrekningskraft på andre mennesker, og da snakker jeg ikke bare på det seksuelle/romantiske plan, men også som venn. De har det lille ekstra som gjør at de er ekstremt populære. Har møtt noen sånne og lurer på hva som gjør dem spesielle? Men har vanskelig for å sette fingern på hva det er de har som ikke vi andre har. Er det glede, selvtillit? For meg så føles det nesten som en magnetisme som ikke kan forklares.

Noen her som skjønner hva jeg prater om?

Eventuelt noen her som er en av disse kjempepopulære, som vil fortelle hemmeligheten sin?

Det virker som en medfødt gudegave, men håper jo litt at det ikke er sånn at enten har du det, eller så har du det ikke..

[Gjest Gjest_hogwash_*]

Det virker som en medfødt gudegave, men håper jo litt at det ikke er sånn at enten har du det, eller så har du det ikke..

Skjønner godt hva du snakker om. Fellesnevneren for de jeg har kjent har gjerne vært store smil, utpreget positivitet og en fengende latter.

[Gjest XXena]

Noen mennesker synes å ha en enorm tiltrekningskraft på andre mennesker, og da snakker jeg ikke bare på det seksuelle/romantiske plan, men også som venn. De har det lille ekstra som gjør at de er ekstremt populære. Har møtt noen sånne og lurer på hva som gjør dem spesielle? Men har vanskelig for å sette fingern på hva det er de har som ikke vi andre har. Er det glede, selvtillit? For meg så føles det nesten som en magnetisme som ikke kan forklares.

Noen her som skjønner hva jeg prater om?

Eventuelt noen her som er en av disse kjempepopulære, som vil fortelle hemmeligheten sin?

Det virker som en medfødt gudegave, men håper jo litt at det ikke er sånn at enten har du det, eller så har du det ikke..

Jeg har ei venninne som klarer å tiltrekke seg hva det skulle være uten å vise seg. Selv på diskusjonsforum ser menn ut til å bli tiltrukket av henne, så det er ikke bare fordi hun er veldig pen.

Hun er veldig flink i det hun gjør, morsom, utadvendt og har overvunnet mye vondt her i livet. Jeg tror det gjør at hun utstråler en slags trygghet og ektehet som er vanskelig å finne. Jeg vet ikke.

[Gjest NewMonkey]

Jeg skjønner akkurat hva du mener. De har noe uforklarlig ved seg som gjør dem mer spennende enn andre. De sprer glede, selv om de ikke går rundt å smiler hele tiden.

Jeg syns de er fascinerende, for det virker ikke alltid som om de vet om det selv...

[Gjest Gjest_kaya_*]

Det er så vanskelig å vite hva det er som gjør det. Det mest ekstremt tiltrekkende mennesket jeg kjenner var etterspurt av alle typer mennesker i alle aldre. Utseendemessig ikke den vakreste (pen, blond og ganske overvektig), men hun hadde en utstråling av en annen verden og var selvsikker og blid. Men hva var det hun hadde som ingen andre hadde? Hun har ingen spesiell smak eller spesielle interesser, hun var bare utrolig tiltrekkende!

[Gjest strykebrett]

Selvtillit, det å lytte til andre, være flink til å se det positive i ting er noen nøkkelegenskaper tror jeg. Og at man finner og trekker fram det positive i den personen man snakker med. Det får alle til å føle seg bra. Det å vise en ektefølt interesse for menneskene man snakker med på en måte. Det er litt vanskelig å forklare, men jeg tror det der i sånne ting det ligger, ikke i utseende.

[Gjest Gjest]

- Utadvendt

- Intelligent

- Selvironi (men klarer å ta deg selv seriøs i de riktige stundene)

- Mange interesser

- God i small talk

- Pent ytre

- Sosial

Har du alt dette så blir du en slik person - mener jeg.

Jeg var vel en "slik person" på ungdomsskolen og VGS. Det er slettes ikke for å skryte, men det bare var slik. Jeg skjønte aldri hvorfor samtlige jenter var forelsket i meg og hvorfor de fleste var opptatt av å henge med meg.

For meg ble det etterhvert en naturlighet og jeg tenkte ikke noe særlig over det. Alle på skolen visste hvem jeg var og hadde vel det man kaller "høy sosial status"

Det kunne faktisk være slitsomt til tider. Jeg fikk aldri ro rundt meg og noen ganger skulle jeg ønsker jeg hadde litt mindre sosial status.. rett og slett for å kunne velge de JEG ville være med av og til.

Dette høres ekstremt egoistisk ut og ikke minst høres det ut som jeg skryter, men jeg er bare en gjest ingen vet hvem er, så hvorfor skulle jeg skryte?

Det gjør noe med selvtillitten din når du blir så populær. Du lærer deg å ikke være redd for nye mennesker, og akkurat det tror jeg har enormt mye å si. Jeg kunne gå rett bort til en superfin jente på min egen alder og bare prate rett ut til henne når jeg gikk på ungdomsskolen. De andre guttene i klassen sto gjærne bare å måpte og turte såvidt å si hei til vekommende.

Alt dette gjør at du bare trekker enda flere folk og til slutt har du rullet en stor snøball av sosial status.

Nå som jeg er en del eldre så har det endret seg en del.

Jeg er forsatt godt likt i de kretser jeg vanker, men jeg har på en måte kommet litt mer ned på jorda og det er helt andre verdier som betyr noe for meg nå.

Nå liker jeg jordnære og ekte jenter. Før var det på en måte om å gjøre å få tak i den superheite dama med høy sosial status.

Merkelige greier det der

[Gjest 22]

Min bestekompis er en slik, Han er sjarmis for alle, selv mamma ble helt måløs når hun møtte han første gangen.

Litt irriterende for min del da, alle jeg har interesse for enten tror vi har vært ett par eller ser på han som en mega trussel. men jeg er kjempe glad i han uansett

Det som jeg vil kunne beskrive han med er at han er en mannemann, utadvendt, bryr seg katta om hva folk rundt han mener om han og smiler masse!

Smil og humor er viktig. Ingen som får meg eller andre i rundt meg i så godt humør som han

[waco]

Ikke bare det, men sånne poplære folk er de som snakker godt om andre...

[Gjest Gjest]

Mange av dem "kan" noe også. Noe som andre gjerne vil lære, ha eller se på.

Jeg er litt "viggo" jeg faktisk.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er sagt mye sant her det er folk som er trygge og snakker naturlig og greit med de fleste, får dem til å føle seg vel /har sosiale antenner, fanger opp hva som kan være interessant å snakke om og er ikke redd for å gi komplimenter, evt anerkjenne andre). Mange gir mye av seg selv i ulike sammenhenger også.

Også krever de kanskje lite tilbake? Noen av dem kan være litt vanskelige å komme ordentlig innpå, de kan være åpne, men ikke av den typen som snakker så mye om problemer - kanskje fordi de også har en evne til å løse dem eller ikke se på dem som så kompliserte (vet egentlig ikke om dette er grunnen). Mener ikke dette negativt og merker jeg har litt vanskelig for å formulere meg, men jeg er i hvert fall sånn som ikke orker å omgåes alle og velger med nokså hård hånd hvem jeg skal bruke tid på, selv om jeg stort sett LIKER de fleste mennesker rimelig godt - og det er lettere å bruke tid på noen som ikke eier negativ energi eller trenger at jeg er på en bestemt måte ovenfor dem.

[Gjest Gjest]

Også krever de kanskje lite tilbake? Noen av dem kan være litt vanskelige å komme ordentlig innpå, de kan være åpne, men ikke av den typen som snakker så mye om problemer - kanskje fordi de også har en evne til å løse dem eller ikke se på dem som så kompliserte (vet egentlig ikke om dette er grunnen). Mener ikke dette negativt og merker jeg har litt vanskelig for å formulere meg, men jeg er i hvert fall sånn som ikke orker å omgåes alle og velger med nokså hård hånd hvem jeg skal bruke tid på, selv om jeg stort sett LIKER de fleste mennesker rimelig godt - og det er lettere å bruke tid på noen som ikke eier negativ energi eller trenger at jeg er på en bestemt måte ovenfor dem.

Mulig jeg formulerte meg veldig dårlig her, men jeg mener i hvert fall ikke at jeg er en slik person Men at det er veldig behagelig og lite krevende å være sammen med slike folk, i motsetning til de fleste av oss som kanskje mer eller mindre ubevisst legger opp til en viss type mennesker i omgangskretsen (vi er kanskje mer styrt av andres forventninger, fordommer, kultur, sosialt lag osv?)

[Gjest brutal_mann]

Det er mennesker som enten er så naive at de ikke forstår verden sin ondskap, eller som er såpass onde at de spiller hva som helst for å oppnå det de vil.

[Gjest Gjest]

Jeg blir alltid nervøs av sånne superutadvente, selvsikre og lykkelige folk. Når de snakker med meg begynner jeg ofte å stotre blir usikker på hvor jeg skal hvilke øyene osv. Samtidig får jeg hjernteppe og finner ikke på noe som helst å si. Jeg er ofte misunnelig på de, Prøver å være som de, men jeg får virkelig ikke til den positiviteten. Jeg blir sur, sint, usikker, sjenert, deprimert osv om hverandre. Disse populære menneskene ser ikke ut til å ha disse egenskapene. Folk som er litt sjenerte og forsiktige er enklest å være sammen med synes jeg, da blir jeg litt tryggere og situasjonen blir litt mer naturlig.