Langvarig forhold men barn minst 10 år frem i tid

[Gjest Mann 22]

Hvordan stiller dere jenter dere til at jeg er på utkikk etter ett langvarig forhold\samboerskap men at barn i veldig lang tid fremover kommer til å være helt uaktuelt? I alle fall til jeg er 30-32 år gammel

[Gjest Diane]

Hvordan stiller dere jenter dere til at jeg er på utkikk etter ett langvarig forhold\samboerskap men at barn i veldig lang tid fremover kommer til å være helt uaktuelt? I alle fall til jeg er 30-32 år gammel

Hmm, jeg vet faktisk ikke.

Endret 29. januar 2010 av Diane

[Anglofil]

Helt okay, så lenge det ikke er uaktuelt med barn overhodet. Selv er jeg 23 år nå, og jeg vet at det ikke er aktuelt med barn for noen av oss på minst 5-7 år.

Mvh Yvonne

Endret 28. januar 2010 av Yvonne

[Oz-]

Jeg er i begynnelsen av 20-årene, og både jeg og kjæresten min (han er noen år eldre enn meg) er enige om at barn er rundt 10 år frem i tid, selv om han nok kunne ha fått barn litt tidligere. Jeg vil bli ferdig med studiene mine og være godt etablert i arbeidslivet før jeg så mye som tenker på barn. Noe annet er rett og slett uaktuelt!

[einna]

Jeg er 23, og vi tenker ikke å få barn før vi nærmer oss 30, men helst begynne noen år før the big three O (om alt går etter "planen" selvsagt).

Det viktigste for meg ville vært at vi hadde diskutert , og vært klare på hva vi skulle gjort om det skjedde et "uhell".

En annen viktig ting er om du kunne se for deg å eventuelt være villig til å inngå et kompromiss etterhvert, om alt klaffet før.. For eksempel å få den første innen hun fylte 30, om hun er på ca samme alder som deg.

[Gjest Mann 22]

En annen viktig ting er om du kunne se for deg å eventuelt være villig til å inngå et kompromiss etterhvert, om alt klaffet før.. For eksempel å få den første innen hun fylte 30, om hun er på ca samme alder som deg.

Forutsatt at ALT klaffet, joda. Jeg kunne vert klar for det

Men noe av grunnen til at jeg blir vrang når det kommer til barn før jeg er 30 er nettopp det at ting ikke kommer til å være klart. Jeg vokste opp med veldig dårlig økonomi selv og setter derfor store krav til at nettopp utdannelse \ jobb \ økonomi skal være perfekt lagt opp før jeg får barn. Fordi jeg ser hvor mye det kan rive i forholdet og hvor lite bra det er for barna om du har dårlig økonomi når du får barn, noe jeg ikke vil ha for mine barn.

En annen ting er at jeg ikke ser hva som er galt med å vente en stund før man blir foreldre, hva er galt med å være 55 når barna blir voksne? Du kan fremdeles være en sprek voksen men du er ikke nødvendigvis sprek nok til å gjøre de tingene du gikk glipp av før du ble 35?

[I Grosny]

Forutsatt at ALT klaffet, joda. Jeg kunne vert klar for det

Men noe av grunnen til at jeg blir vrang når det kommer til barn før jeg er 30 er nettopp det at ting ikke kommer til å være klart. Jeg vokste opp med veldig dårlig økonomi selv og setter derfor store krav til at nettopp utdannelse \ jobb \ økonomi skal være perfekt lagt opp før jeg får barn. Fordi jeg ser hvor mye det kan rive i forholdet og hvor lite bra det er for barna om du har dårlig økonomi når du får barn, noe jeg ikke vil ha for mine barn.

En annen ting er at jeg ikke ser hva som er galt med å vente en stund før man blir foreldre, hva er galt med å være 55 når barna blir voksne? Du kan fremdeles være en sprek voksen men du er ikke nødvendigvis sprek nok til å gjøre de tingene du gikk glipp av før du ble 35?

Jeg fikk barn når jeg var 24, men jeg hadde jobb da. Ganske lav lønn, og kona tjenta omtrent det samme. Det var egentlig god nok økonomi, men vi solgte bilen da vi skulle kjøpe barnevogn.

Jeg synes det egentlig er litt spesielt at Norske familier som tjener over 300 000 kr pr år ikke har råd til å få barn, mens lutfattige koner i Afrika føder på løpende bånd. Dette tyder på at nordmenn er bortskjemte og mentalt svake.

At menn venter til de er 30 er forståelig, men jeg synes egentlig at slike ventemenn bør skaffe seg ei yngre kone. Ca 3-10 år yngre. Du er 22 år nå, finn deg ei dame på 18 år. Da kan dere få barn når hun er 26 og du er 30. Jeg tror det kan være god timing.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk barn når jeg var 24, men jeg hadde jobb da. Ganske lav lønn, og kona tjenta omtrent det samme. Det var egentlig god nok økonomi, men vi solgte bilen da vi skulle kjøpe barnevogn.

Jeg synes det egentlig er litt spesielt at Norske familier som tjener over 300 000 kr pr år ikke har råd til å få barn, mens lutfattige koner i Afrika føder på løpende bånd. Dette tyder på at nordmenn er bortskjemte og mentalt svake.

At menn venter til de er 30 er forståelig, men jeg synes egentlig at slike ventemenn bør skaffe seg ei yngre kone. Ca 3-10 år yngre. Du er 22 år nå, finn deg ei dame på 18 år. Da kan dere få barn når hun er 26 og du er 30. Jeg tror det kan være god timing.

Det er ikke mentalt svak å ville gi barna dine optimale muligheter; jeg tror ordet du leter etter er "ansvarlig". Du kan ikke sammenlikne med situasjonen i "tredje verden"; i land med tilnærmet ikke-eksisterende offentlige ytelser er gjerne en stor barneflokk avgjørende for å kunne klare seg, i hvert fall i alderdommen.

For øvrig: hvorfor ønske seg barn i det hele tatt? Jeg har aldri følt denne trangen, og skjønner bare ikke dette primitive behovet for å yngle.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk barn når jeg var 24, men jeg hadde jobb da. Ganske lav lønn, og kona tjenta omtrent det samme. Det var egentlig god nok økonomi, men vi solgte bilen da vi skulle kjøpe barnevogn.

Jeg synes det egentlig er litt spesielt at Norske familier som tjener over 300 000 kr pr år ikke har råd til å få barn, mens lutfattige koner i Afrika føder på løpende bånd. Dette tyder på at nordmenn er bortskjemte og mentalt svake.

At menn venter til de er 30 er forståelig, men jeg synes egentlig at slike ventemenn bør skaffe seg ei yngre kone. Ca 3-10 år yngre. Du er 22 år nå, finn deg ei dame på 18 år. Da kan dere få barn når hun er 26 og du er 30. Jeg tror det kan være god timing.

1. Når innbyggerene i ett land begynner å tjene mer penger så får de langt færre barn. I Afrika er det å ha mange barn en nødvendighet, kjangsen for at noen av dem dør før de er voksne er stor, og du trenger dem til å jobbe samt å gjøre ting som å hente vann og liknende. Hver familie er en egen gruppe som jobber for seg og sine, de er hele trygghetsnettet ditt og det å få 10 barn er det samme som å sikre sin egen fremtid og alderdom.

2. Jeg har selv vokst opp med dårlig økonomi og problemene som følger med det, og når jeg skal få meg barn så første prioritet for meg å gi dem en langt bedre oppvekst enn det jeg fikk. Det at barna vokser opp og overlever er ikke nok for min del, da ender de opp som det jeg gjorde slik veldig mange av oss gjør. Mange feilvalg før fylte 23, og sitter der å må ta krafttak etter krafttak for å gjøre noe med livet sitt selv fordi de ikke fikk noe som helst gratis fra foreldrene. Jeg vil gi barna mine en oppvekst med begge foreldre til stede, uten krangling, med sunne fritidsaktiviteter og livet på skinner. Uten det stresset som jeg har måttet ha i mitt liv. Det sagt så skal de få jobbe for føden, jeg vil ikke ha slappfisker som ikke vet når de må ta i ett tak heller eller har dårlig arbeidsmoral.

Og viktigst av alt så har jeg aldri lyst til å sitte der å grine fordi jeg vil gjøre alt for barna mine og gi dem alle muligheter men rett og slett ikke har råd.

God økonomi gjør at du kan sette deg ned, slappe av. Og fokusere på å være en god forelder for barna dine, gjøre ting som gjør deg selv og dem glade å gi dem mange flotte opplevelser i livet sitt.

[einna]

Forutsatt at ALT klaffet, joda. Jeg kunne vert klar for det

En annen ting er at jeg ikke ser hva som er galt med å vente en stund før man blir foreldre, hva er galt med å være 55 når barna blir voksne? Du kan fremdeles være en sprek voksen men du er ikke nødvendigvis sprek nok til å gjøre de tingene du gikk glipp av før du ble 35?

Jo, men husk at det kan ta årevis med prøving før det blir et barn av det. Kvinner blir også mindre fruktbare med økende alder, om den første ikke kommer før hun er nærmere 40, kan det også være vanskelig å få flere barn. Dessuten øker da sjansen for f.eks downs syndrom, og det kan også bli fysisk tøffere å være gravid.

Mye er jo selvsagt individuelt, f.eks helsetilstand og arvemateriale. Jeg synes dessuten at du har mange gode poeng, men vil bare at du skal tenke på at det er flere faktorer som spiller inn her.

Endret 28. januar 2010 av einna