Irritert på den fantastiske kjæresten min

[Gjest caramiacaramella]

I det siste har jeg fått mye kortere lunte når det gjelder å bli sur/irritert på kjæresten min. Det skal virkelig ingenting til før jeg blir sint! Jeg aner ikke hva som er galt med meg, han er bare verdens beste kjæreste. Han prioriterer meg før alt annet, støtter meg i alt jeg gjør, forteller meg alltid hvor pen og smart og flink og fantastisk jeg er, viser meg ofte hvor glad han er i meg...men i det siste er det som om kjærligheten min har blitt borte. Jeg blir irritert over nesten alt han sier, selv om det er helt normale ting som "hva vil du gjøre ikveld?", "har du sett denne filmen før?" osv. Det irriterer meg når han sender melding, når han ringer meg og når han sender melding på facebook, uansett hva han sier i meldingen. Til og med når han forteller meg hvor mye han elsker meg osv, blir jeg irritert. Dette har pågått i et par-tre uker nå, og vi har vært sammen i snart et år. Det er ikke slik at jeg er konstant irritert og sur på han, men for det meste...feks akkurat nå. Jeg har absolutt ingen grunn til å være sint eller irritert, men bare jeg tenker på ham merker jeg at det koker inni meg!

Jeg aner virkelig ikke hva som skjer med meg, er det noen som har opplevd noe lignende?

Jeg elsker ham jo virkelig, men jeg klarer bare ikke komme over den evige irritasjonen jeg opplever hver gang han sier eller gjør noe...

Skjønner ikke hva som er galt med meg

Endret 27. januar 2010 av Gjest

[Gjest Gjest]

Hormonprevensjon i omløp?

[Gjest caramiacaramella]

Hormonprevensjon i omløp?

Hm. Jeg begynte faktisk med p-piller før første gang for 3-4 mnd siden, men hadde aldri trodd at det var grunnen til at jeg er så irritert! Har ikke opplevd noen andre bivirkninger eller problem iht p-pillene...men det kan forsåvidt godt hende at p-pillene forårsaker irritasjonen min! Men isåfall, hvorfor er det bare kjæresten som irriterer meg? Jeg blir jo ikke irritert på de andre menneskene i livet mitt... :klø: Er det vanlig å bli irritabel pga p-piller? Og isåfall, er det mulig å gjøre noe med det?

[Gjest Gjest]

Hm. Jeg begynte faktisk med p-piller før første gang for 3-4 mnd siden, men hadde aldri trodd at det var grunnen til at jeg er så irritert! Har ikke opplevd noen andre bivirkninger eller problem iht p-pillene...men det kan forsåvidt godt hende at p-pillene forårsaker irritasjonen min! Men isåfall, hvorfor er det bare kjæresten som irriterer meg? Jeg blir jo ikke irritert på de andre menneskene i livet mitt... :klø: Er det vanlig å bli irritabel pga p-piller? Og isåfall, er det mulig å gjøre noe med det?

Han er den du har tettest på deg sannsynligvis? En annen teori jeg hørte fra en vennide er at kroppen "vet" at det er hans "skyld" at du går på hormonprevensjon, og dermed har korterer lunte i den retningen. Høres sært ut, men på en måte hadde det vært logisk.

Det er forøvrig svært vanlig å få psykiske endringer av hormonprevensjon. For noen hjelper det å bytte, mens andre vil alltid reagere negativt på tilsatte hormoner.

[Gjest caramiacaramella]

Han er den du har tettest på deg sannsynligvis? En annen teori jeg hørte fra en vennide er at kroppen "vet" at det er hans "skyld" at du går på hormonprevensjon, og dermed har korterer lunte i den retningen. Høres sært ut, men på en måte hadde det vært logisk.

Det er forøvrig svært vanlig å få psykiske endringer av hormonprevensjon. For noen hjelper det å bytte, mens andre vil alltid reagere negativt på tilsatte hormoner.

Han er tettest på meg ja, så det kan jo ha noe med det å gjøre. Ellers så ligger det kanskje noe i den teorien til venninna di! Det var kjæresten min som var pådriveren til at jeg skulle begynne med p-piller i utgangspunktet, så det kan godt hende underbevisstheten min skylder på ham for det :gjeiper: Vet ikke om jeg bør snakke med legen min eller noe om dette...ville jo aller helst vært uten hormonprevensjon(liker ikke tanken på å tukle med kroppen på den måten), men det er jo det tryggeste alternativet for meg! Men jeg bør kanskje prøve å finne en annen type p-pille da, en som ikke gjør meg til et irritabelt monster

[Jade]

Jeg skjønte ikke at jeg ble sur av p-piller før jeg sluttet med det, og ble et helt annet menneske Glad jeg kan bruke kobberspiral nå! Aldri mer hormonprevensjon!!

Endret 27. januar 2010 av Jade

[*appifany*]

Jeg skjønte ikke at jeg ble sur av p-piller før jeg sluttet med det, og ble et helt annet menneske Glad jeg kan bruke kobberspiral nå! Aldri mer hormonprevensjon!!

Signerer!

[Gjest Gjest]

Kan det hende at du syntes han er litt masete og klengete? Det kan bli for mye kjærlighet, for mye kosing og for mye kontakit. Da er det lett å reagere med irritasjon. Det kan bli irriterende med en kjæreste som alltid bare roser, backer opp, koser og mener at alt du gjør er fantastisk (for tro meg alt du gjør er virkelig ikke fantastisk, du gjør nok noe som er irriterende også) .Det kan rett og slett bi irriterende å ha en partner som setter deg på en høy pidestal og "tilber" deg, og da kan man reagere med irritasjon når han gjør slike ting for ørtende gang på en dag.

Ja, han er kanskje koselig, fin og flott men det kan absoludt bli for mye av det gode.

[Gjest Gjest]

Man blir gjerne irritert og sur når man ikke er helt fornøyd med seg selv. Så se heller på hva du egentlig føler, at du kanskje ikke har det bra med deg selv, og da har valgt å projisere problemet over på kjæresten.

[fink]

Mange fornuftige svar over her.

Jeg føler jeg har vært i flere lignende situasjoner.

Med min første kjæreste ble jeg slik mot slutten av forholdet. Han var veldig klengete, ville gjøre alt for meg, mens jeg hadde mistet følelsene for ham. I tillegg var han en ganske "enkel" personlighet, og jeg følte at han var dum og ikke skjønte noe. ( vi var 16, så vi var jo unge). At han var så hengiven, og aldri satte meg på plass, gjorde rett og slett at jeg ble ei kjerring! Jeg likte ikke meg selv. Innså det ikke før i ettertid.

Nå er jeg i en lignende situasjon igjen. Men denne kjæresten er virkelig verdens beste, og ser opp til ham på mange måter. Jeg har vært skikkelig grinete mot ham i det siste, men ikke helt visst hvorfor. For meg er det imidlertid slik at jeg savner han når vi er fra hverandre, men med en gang vi treffes blir jeg grinete. Jeg har nylig byttet hormonelt prevensjonsmiddel, så har en mistanke om at det kan spille inn. De følelsene du beskriver høres også ut som hormonraseri. Du er irritert, men vet ikke hvorfor. Det fine for oss begge, er jo at vi har innsett at vi ikke oppfører oss pent, og har mulihet til å forandre på det.

Hvis dere treffes veldig hyppig, vil jeg foreslå at dere tilbringer litt mer tid ifra hverandre. Kanskje du bare er litt lei?

Hvis dette fortsetter, burde du revurdere prevensjonsmiddelet, og se om det kan forandre saken.

[Gjest caramiacaramella]

Fink: Jeg tror vi er i ganske like situasjoner ja. Jeg kjente meg iallfall igjen i det første forholdet du beskriver,han er litt klengete, og jeg føler iblant at han har en slags barnslig hengivenhet til meg. Det er som om jeg er helt perfekt og ikke kan gjøre noenting galt! Det er frustrerende...men irritasjonen har faktisk gått over nå etter at jeg snakket med ham om det for et par dager siden. Jeg ville helst ikke nevne det for ham siden jeg tenkte det ville være veldig sårende for ham å høre at han irriterte meg hele tiden, men etter at vi hadde snakket om det, følte jeg meg så mye bedre! Han sa vi skulle fikse dette problemet sammen, og foreslo at jeg sluttet med p-pillene

Forhåpentligvis kommer ikke irritasjonen tilbake! Vil absolutt foreslå for deg og, fink, at du prøver å snakke med kjæresten din om hva du føler

[Gjest Gjest_Mann_*]

Sinnsykt på hugget = mindre interessert dame. Begrenset interesse = super-interessert dame.

En fornenklet fasit på dating, hvorfor skulle forhold være annerledes.

[Aftensol]

Jeg ble også sånn etter at jeg begynte på cerazette (første gang jeg tok p-piller) etter fødselen... Ble forferdelig å være sammen med rett og slett..

Så da fikk jeg condulag, en minipille med mindre hormoner eller noe sånn... Det gikk helt fint! Ingen problemer med humøret! Men: pillen må taes på samme klokkeslett hver dag... Og det husker jeg ikke

Så da er det p-ring nå, og det virker også veldig bra! Det skal være lite hormoner i den, jeg er ikke sint og jeg trenger bare å bytte ring hver 3.uke (med alarm på mobilen selvfølgelig!)

[Gjest Reversed]

Hei,

Situasjonen høres ganske kjent ut, bare fra motsatt ståsted for meg som mann.

Har vært i forhold med jenter som var helt betatt av meg, men etter hvert skiftet jeg væremåte, ble mer klengete og avhengig av den andre personen, fokuserte bare på solsiden og ingenting på de mindre positive atributtene alle har. Jeg liker å gjøre fine ting for den jeg er sammen med, men for mye hadde tydeligvis samme virkning som en overdose.

Effekten ble endte forhold, fordi følelsene for meg ble plutselig borte. Har senere insett at jeg solgte manndommen min på auksjon og fikk bare smerte tilbake. Maktfordelingen (mangler bedre ord) bør heller være balansert i et forhold.

Noen ganger er det kanskje bedre å være uenig og å ha krangler enn evig toleranse, ettersom dette får følelser i sving og skaper spenning. Selv tror jeg nå at det er bedre med en berg og dalbane-tur, enn et mer sterilt miljø med en evig rekke komplimenter og overdreven snillisme, som etter hvert kan bli forutsigbart og kjedelig.

Jeg er sikker på at kjæresten din er en bra fyr, men synes han burde forandre litt på sin væremåte med deg av og til, for hans egen del.

Men jeg kan selvfølgelig ta feil, og tolker bare ut i fra informasjonen som du presenterte og egne erfaringer. Det kan så klart være andre grunner, og håper det ordner seg, det gjør det nok

[Rosalie]

Det kan være så enkelt som at nå når den altomslukende forelskelsen går over, noe den ofte gjør etter et års tid, merker du at det ikke er noen dypere kjærlighet der.

[Gjest Pet]

Det kan være så enkelt som at nå når den altomslukende forelskelsen går over, noe den ofte gjør etter et års tid, merker du at det ikke er noen dypere kjærlighet der.

Enig. Når man begynner å irritere seg over alt den andre sier og gjør, er det ofte begynnelsen på slutten.

[fink]

Fink: Jeg tror vi er i ganske like situasjoner ja. Jeg kjente meg iallfall igjen i det første forholdet du beskriver,han er litt klengete, og jeg føler iblant at han har en slags barnslig hengivenhet til meg. Det er som om jeg er helt perfekt og ikke kan gjøre noenting galt! Det er frustrerende...men irritasjonen har faktisk gått over nå etter at jeg snakket med ham om det for et par dager siden. Jeg ville helst ikke nevne det for ham siden jeg tenkte det ville være veldig sårende for ham å høre at han irriterte meg hele tiden, men etter at vi hadde snakket om det, følte jeg meg så mye bedre! Han sa vi skulle fikse dette problemet sammen, og foreslo at jeg sluttet med p-pillene

Forhåpentligvis kommer ikke irritasjonen tilbake! Vil absolutt foreslå for deg og, fink, at du prøver å snakke med kjæresten din om hva du føler

Så fint at det har løsnet litt!

Heldigvis er det ikke noe problem å prate med min nåværende kjæreste om dette, den største kampen var vel å "oppdage" at jeg oppførte meg som et troll. Går mye bedre nå. Er jo kjempeglad i han :rødme:

[Gjest Gorgonzola]

Hadde kjæresten din behandlet deg slik du behandler ham ville det ikke manglet på sympatierklæringer til deg fra medsøstre og stakkars deg som holder ut med den usympatiske drittsekken som behandler deg som søppel. Du fortjener bedre enn dette, kom deg ut jo før jo heller. Men snu på flisa....... da er medsøsterlige råd om å bytte/slutte med p-piller og alskens kjerringråd.

På tide å gå litt i seg selv her......

[Gjest MissBella]

Fink: Jeg tror vi er i ganske like situasjoner ja. Jeg kjente meg iallfall igjen i det første forholdet du beskriver,han er litt klengete, og jeg føler iblant at han har en slags barnslig hengivenhet til meg. Det er som om jeg er helt perfekt og ikke kan gjøre noenting galt! Det er frustrerende...men irritasjonen har faktisk gått over nå etter at jeg snakket med ham om det for et par dager siden. Jeg ville helst ikke nevne det for ham siden jeg tenkte det ville være veldig sårende for ham å høre at han irriterte meg hele tiden, men etter at vi hadde snakket om det, følte jeg meg så mye bedre! Han sa vi skulle fikse dette problemet sammen, og foreslo at jeg sluttet med p-pillene

Forhåpentligvis kommer ikke irritasjonen tilbake! Vil absolutt foreslå for deg og, fink, at du prøver å snakke med kjæresten din om hva du føler

Jeg kjenner meg litt igjen i situasjonen din. Tok også og snakket med kjæresten min her om dagen. Han ble litt overrasket. Fordi han er så snill og tenker at det hele går over. Han sa også at dette løser vi sammen. Jeg er heldig som har en så tålmodig kjæreste.

Håper det går bedre med dere fremover.

[Gjest Gjest]

Hadde kjæresten din behandlet deg slik du behandler ham ville det ikke manglet på sympatierklæringer til deg fra medsøstre og stakkars deg som holder ut med den usympatiske drittsekken som behandler deg som søppel. Du fortjener bedre enn dette, kom deg ut jo før jo heller. Men snu på flisa....... da er medsøsterlige råd om å bytte/slutte med p-piller og alskens kjerringråd.

På tide å gå litt i seg selv her......

Ja, men jeg tror ikke de innser det selv. Eller de vil ikke. Dessuten hører det til unntakene at kvinner påtar seg skyld for noe; det er nemlig alltid omgivelsene det er noe galt med som unnskylder handlingene deres.