Gå til innhold

Når den ene vil flytte


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Enkelt og greit:

Denne loven om at den ene forelderen kan nekte den andre å flytte bort med barnet(innenlands), er den tredd i kraft?

Er i en situasjon der den andre forelderen har vanlig samvær med barnet. Nå er det et ønske å flytte rundt 20 mil unna. Det er godt tenkelig at h*n vil prøve nekte meg det for å lage kvalm(lang historie, og jeg ønskes ikke stemples som "en av de" egoistene som drar med seg barnet pga egne ønsker her i livet).

Kan h*n nekte meg det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest_la flaca_*
Enkelt og greit:

Denne loven om at den ene forelderen kan nekte den andre å flytte bort med barnet(innenlands), er den tredd i kraft?

Er i en situasjon der den andre forelderen har vanlig samvær med barnet. Nå er det et ønske å flytte rundt 20 mil unna. Det er godt tenkelig at h*n vil prøve nekte meg det for å lage kvalm(lang historie, og jeg ønskes ikke stemples som "en av de" egoistene som drar med seg barnet pga egne ønsker her i livet).

Kan h*n nekte meg det?

Beklager, selv om det skulle være lovlig å flytte 20 mil unna med barnet vil du nok stemples som en egoist. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nekte for å lage kvalm?

Han nekter ikke fordi du tar barna vekk fra hans nærområde, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare å flytte. Ingen lov mot det nei, en meldeplikt på omkring seks uker i forkant tror jeg. Men han/hun skal få slite med å hindre deg om han/hun ikke har vært tilstede fra dag en. OGSÅ i samlivet. Særlig om barnet ikke går på skole enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt og greit:

Denne loven om at den ene forelderen kan nekte den andre å flytte bort med barnet(innenlands), er den tredd i kraft?

Er i en situasjon der den andre forelderen har vanlig samvær med barnet. Nå er det et ønske å flytte rundt 20 mil unna. Det er godt tenkelig at h*n vil prøve nekte meg det for å lage kvalm(lang historie, og jeg ønskes ikke stemples som "en av de" egoistene som drar med seg barnet pga egne ønsker her i livet).

Kan h*n nekte meg det?

Omsorgs og samværsløsninger kan endres. Men det må gjøres mht hva som er barnets beste.

Far kan gå til sak for å forhindre flytting og/eller overføring av omsorgen. "Barnets beste" vil avgjøre om han lykkes.

Om du vil flytte bør du dokumentere at dette er til barnets beste. Med det mener jeg at du ikke bare kan "slenge ut av deg en påstand" men at du faktisk må få medhold fra en objektiv 3.part (f.eks en objektiv sakkyndig som oppnevnes av retten) i din påstand om at flyttingen er i samsvar med "barnets beste".

Når det er sagt skal det også nevnes at loven fortsatt er slik at det heter at bostedsforelder skal kunne velge bosted for barnet. Men "barnets beste" vil i realiteten overstyre dette om det ender med rettsak, ikke minst fordi det de siste 30-40 årene har vært en hel del foreldre som har flyttet så langt at samvær har blitt vanskelig å gjennomføre så ofte som det er ønskelig (minst hver uke). Dette er også nevnt i Stortingsmelding nr.29 2002-2003, og denne St.meldingen er bakgrunnen for forslaget om at foreldrene må være enig mht om flyttingen er i overenstemmelse med intensjonene om "barnets beste".

Du vil nå og i fremtiden kunne flytte hvor du vilk, også om samværsforelder forsøker å nekte det, SÅFREMT FLYTTINGEN ER BARNETS BESTE. I motsatt fall kan en f.eks. risikere at omsorgen overføres til samværsforelder fordi eksisterende bostedsforelder ikke evner å sette barnet forran egne ønsker, og dermed heller ikke ivaretar "barnets beste".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen lov som nekter deg å flytte innad i landet. MEN om samværsforelder er likstilt i forhold til omsorgsevne kan det at du flytter være det som gjør i en rettsak at samværsforelder vinner frem og får hovedomsorgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Foreløpig kan du flytte hvis ikk

Loveb vedr flytting har ikke tredd i karft..enda men det kommer den til å gjøre med ganske stor sannsynlighet.

Forøvrif kan partene lett løse problemet ved at en forelder flytter langt vekk ved å avtale delt bosted. Avtale om delt bosted har ingenting å gjøre med hvem som har den daglige omsorgen.

Det er rikti at det kan fremmes sak etter lov om barn og foreldre men dette tar tid og flyttingen har ds mest sannsynlig skjedd og det vil være et vesentlig tema fordi det for barnet kan være svært vanskelig å flytte igjen.

Så avtale om delt bosted forhindrer altså flyttinger uten samtykke fra annen part. Har du ikke det kan ingen nekte deg å flytte.....foreløpig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loveb vedr flytting har ikke tredd i karft..enda men det kommer den til å gjøre med ganske stor sannsynlighet.

Forøvrif kan partene lett løse problemet ved at en forelder flytter langt vekk ved å avtale delt bosted. Avtale om delt bosted har ingenting å gjøre med hvem som har den daglige omsorgen.

Det er rikti at det kan fremmes sak etter lov om barn og foreldre men dette tar tid og flyttingen har ds mest sannsynlig skjedd og det vil være et vesentlig tema fordi det for barnet kan være svært vanskelig å flytte igjen.

Så avtale om delt bosted forhindrer altså flyttinger uten samtykke fra annen part. Har du ikke det kan ingen nekte deg å flytte.....foreløpig

Dette er et dårlig råd, da det ikke tar hensyn til barnets beste, men at man flytter for å få gjennom TS sine ønsker, som ikke nødvendigvis er til barnets beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ikke råd men..
Dette er et dårlig råd, da det ikke tar hensyn til barnets beste, men at man flytter for å få gjennom TS sine ønsker, som ikke nødvendigvis er til barnets beste.

Dette er ikke et råd men en juridiskkorrekt opplysning i forhold til spørsmålet:-)

Det kan være mange grunner til at hn ønsker å flytte. Kanskje vi kan utfordre TS til å si noe om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Så avtale om delt bosted forhindrer altså flyttinger uten samtykke fra annen part. Har du ikke det kan ingen nekte deg å flytte.....foreløpig

Hvordan vet en om en har delt bosted? Gjelder dette om en f.eks har 50/50-ordning bare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, selv om det skulle være lovlig å flytte 20 mil unna med barnet vil du nok stemples som en egoist. ;)

Når den andre forelderen ikke har mulighet eller evne til å ha hovedomsorg for barnet, og det ikke nytter bo på nåværende bosted lenger, hva skal en da gjøre? Jeg tenker faktisk på barnet, og siden du ikke kjenner til denne saken synes jeg du er litt vel rask til å si slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet en om en har delt bosted? Gjelder dette om en f.eks har 50/50-ordning bare?

Beskrivelsen "delt bosted" tror jeg ikke finnes i de beskrivelsene som jussen/lovverket henviser til. Heller ikke delt omsorg eller felles omsorg eller 50-50, etc, etc.

Derimot må dere ta utgangspunkt i om dere har skrevet en avtale om omsorgsløsning som gjør dere likeverdige som foreldre. dere kan godt være likeverdige men praktisere en omsorgsløsning som f.eks. er en 60/40 fordeling.

Rent praktisk vil imidlertid lovverket i hovedsak ta utgangspunkt i om barnet/barna har fast bosted hos den ene forelderen. dette fordi det ikke finnes noen god beskrivelse av de juridiske sidene av det folk flest kaller delt bosted, delt omsorg, felles omsorg, 50-50, etc, etc.

Myndighetene har frem til nå ikke ønsket å tilby barn en trygg oppvekst med 2 likeverdige foreldre ettersom dette prioriterer barna fremfor foreldrene. Å begrense barnas mulighet til samvær har myndighetene gjort ved å gjemmes seg bak enkelte "fagfolk" som Raundalen, etc som aktivt har gått ut og sagt at barn bør ha lite eller ingen kontakt med sine fedre de første 5 årene. Desto mer begrensninger i samværet desto mer jubler myndighetene ettersom det gir myndighetene mindre utgifter. Derfor er også de "fagfolkene" som er sterkest tilhenger av begrenset samvær mellom barn og fedre også de "fagfolkene " som er mest brukt som referanser for regjeringene. De andre fagfolkene skyves vekk, og fagfolk som mener barn bør ha tilnærmet like mye samvær med 2 likeverdige foreldre er blitt så upopulære at de omtrent ikke får jobb innenfor statlig/kommunal/inter-kommunal virksomhet (kan også sammenliknes med et slags yrkesforbud).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndighetene har frem til nå ikke ønsket å tilby barn en trygg oppvekst med 2 likeverdige foreldre ettersom dette prioriterer barna fremfor foreldrene. Å begrense barnas mulighet til samvær har myndighetene gjort ved å gjemmes seg bak enkelte "fagfolk" som Raundalen, etc som aktivt har gått ut og sagt at barn bør ha lite eller ingen kontakt med sine fedre de første 5 årene. Desto mer begrensninger i samværet desto mer jubler myndighetene ettersom det gir myndighetene mindre utgifter. Derfor er også de "fagfolkene" som er sterkest tilhenger av begrenset samvær mellom barn og fedre også de "fagfolkene " som er mest brukt som referanser for regjeringene. De andre fagfolkene skyves vekk, og fagfolk som mener barn bør ha tilnærmet like mye samvær med 2 likeverdige foreldre er blitt så upopulære at de omtrent ikke får jobb innenfor statlig/kommunal/inter-kommunal virksomhet (kan også sammenliknes med et slags yrkesforbud).

:ler:

:sleeping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest_Spørsmålstegnet_*

Min tidligere mann var helt klar på at han ville at barna skulle bo i samme nærmiljø etter en skilsmisse hvis så skulle skje, noe jeg ikke hadde noe problem med siden jeg ikke hadde planer om å flytte verken meg eller barna og fordi barna skulle ha kontakt med far. Da skilsmissen kom og han flyttet ut så flyttet han selv fem timers kjøring unna?! Noe som umuliggjorde den 50/50 fordelingen som han alltid hadde snakket så varmt om tidligere til andre, da var det plutselig nok med samvær annenhver helg.

Gjelder de nye reglene kun for den som barna bor hos, er det greit at den som barna ikke bor hos flytter akkurat hvor de vil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tidligere mann var helt klar på at han ville at barna skulle bo i samme nærmiljø etter en skilsmisse hvis så skulle skje, noe jeg ikke hadde noe problem med siden jeg ikke hadde planer om å flytte verken meg eller barna og fordi barna skulle ha kontakt med far. Da skilsmissen kom og han flyttet ut så flyttet han selv fem timers kjøring unna?! Noe som umuliggjorde den 50/50 fordelingen som han alltid hadde snakket så varmt om tidligere til andre, da var det plutselig nok med samvær annenhver helg.

Gjelder de nye reglene kun for den som barna bor hos, er det greit at den som barna ikke bor hos flytter akkurat hvor de vil?

En forelder som flytter så langt bort vil jeg definere som uegnet til daglig omsorg. Ant. gjør myndighetene det samme ettersom en forelder som flytter så langt aldri vil bli tildelt felles omsorg selv om lovverket endres. Av samme grunn vil en som sitter med daglig omsorg bli vurdert på nytt mht egnethet om bostedsforelder flytter så langt bort fra samværsforelder at samvær ikke kan opprettholdes som tidligere avtalt.

Det er mao slik at BEGGE FORELDRENE kan flytte dit de selv vil, men de kan ikke forvente en rolle som bostedsforelder om flyttingen medfører vesentlig mindre samvær og oppfølgingsmuligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndighetene har frem til nå ikke ønsket å tilby barn en trygg oppvekst med 2 likeverdige foreldre ettersom dette prioriterer barna fremfor foreldrene. Å begrense barnas mulighet til samvær har myndighetene gjort ved å gjemmes seg bak enkelte "fagfolk" som Raundalen, etc som aktivt har gått ut og sagt at barn bør ha lite eller ingen kontakt med sine fedre de første 5 årene. Desto mer begrensninger i samværet desto mer jubler myndighetene ettersom det gir myndighetene mindre utgifter. Derfor er også de "fagfolkene" som er sterkest tilhenger av begrenset samvær mellom barn og fedre også de "fagfolkene " som er mest brukt som referanser for regjeringene. De andre fagfolkene skyves vekk, og fagfolk som mener barn bør ha tilnærmet like mye samvær med 2 likeverdige foreldre er blitt så upopulære at de omtrent ikke får jobb innenfor statlig/kommunal/inter-kommunal virksomhet (kan også sammenliknes med et slags yrkesforbud).

Gnåle, gnåle, gnåle.. De fleste her inne er nå temmelig drit lei av å høre om disse "fagfolkene" dine. At du bruker din bitterhet til å sverte en hel gruppe med fagfolk blir bare dumt og sier langt mer om deg enn om fagfolkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, du kan flytte. Far til barnet kan ikke nekte deg og ungen å flytte innenfor norges grenser.

Jeg er selv oppi en slik sak, og nå er dette advokatmat p.g.a at far bryter foreldreansvaret han har med å ikke skrive under på ny samværsavtale. Så får han heller ikke ha samvær når han ikke er int i å lage en ny avtale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Delt bosted
Hvordan vet en om en har delt bosted? Gjelder dette om en f.eks har 50/50-ordning bare?

Man kan laste ned avtaler fra nett som omhandler delt bosted. Dette er noe annet enn 50/50 deling eller hvor man er folkeregistert. Ved å sende inn denne avtalen til folkeregisteret vil ingen av partene kunne flytte med barnet uten den andres part samtykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Pia_*
Enkelt og greit:

Denne loven om at den ene forelderen kan nekte den andre å flytte bort med barnet(innenlands), er den tredd i kraft?

Er i en situasjon der den andre forelderen har vanlig samvær med barnet. Nå er det et ønske å flytte rundt 20 mil unna. Det er godt tenkelig at h*n vil prøve nekte meg det for å lage kvalm(lang historie, og jeg ønskes ikke stemples som "en av de" egoistene som drar med seg barnet pga egne ønsker her i livet).

Kan h*n nekte meg det?

Om du vil flytte så flytt. Er faktisk ingen som har lov til å nekte deg å flytte.

Du kan ikke la andre mennesker styre livet ditt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...