Samboere/gifte: Hvordan ordner dere det økonomiske?

[Gjest Netcom28]

Lurer på hvordan folk som bor sammen gjør det økonomiske.

Hva synes dere er positivt og negativt med måten dere ordner ting på?

Er dere opptatt at begge skal ha lite mye å "rutte" med, eller skal det avgjøres ifht inntekt?

Hvis dere har gjort ting på en annen måte før, vil jeg gjerne høre hvordan det var i forhold til dagens måte også.

Er rett og slett ikke sikker på hvordan vi skal gjøre det, jeg! :klø:

[Gjest Gjest]

Vi er samboere på snart tredje året, og vi gjør det slik at noen ganger betaler jeg, og andre ganger betaler han Det er sånn vi betaler for maten i allefall.

Vi har ingen felleskonto, så vi splitter husleien og han betaler strømmen. Jeg har ikke en kjempeinntekt, så derfor tar han seg av det.

[Gjest Gjest]

Samboere i 5 år.

Han har særkullsbarn.

Vi har fellesbarn.

Han tjener dobbelt så bra som meg, og har formue.

Jeg har kjøpt meg inn i hans bolig etter markedstakst, dvs det ble dyrt for meg, og for å jevne ut i det daglige har vi kontraktsfestet en utgiftsfordeling hvor jeg bare betaler 25% av husholdningsbudsjettet og bil, og ingenting av evt oppussingskostnader.

Han betaler selvsagt alt som har med særkullsbarna å gjøre.

Vi har også dobbel livsforsikring som begunstiger meg, og gjensidig testamente.

Vi er begge fornøyde. Han beholder huset ved skilsmisse. Jeg har råd til å bli boende om han dør.

I begynnelsen av samboerskapet betalte vi likt, krone for krone. Det var selvsagt grovt urettferdig og en kime til stadige krangler. Han ville ha vin og indrefilet, jeg ville ikke kaste bort lønna mi på luksus. Det var en velsignelse for oss begge da vi endelig kom oss til advokat og ble enige om et system som begge syntes var rettferdig.

[La Luna]

Alt felles, én felles konto der alt kommer inn.

[Gjest megvel]

Vi har vært samboere i 2 år, og har det jeg liker å kalle en blandingsøkonomi

Han betaler lånet, jeg betaler felleskostnader + litt til. Vi betaler noen forsikringer hver. Vi har to felleskontoer. En vi bruker til matbudsjett, og en som vi skulle ha som regningskonto, men som vi egentlig ikke bruker til stort.

Strøm, tv, o.l. deler vi etter hvem som har best råd den aktuelle måneden.

Hos oss er det oftest slik at den som foreslår å spise ute betaler.

Vi kunne sikkert fordelt det gjevnere, jeg tror jeg bruker mindre enn han gjør. Også sett i forhold til inntekt. Men så er det oftest jeg som betaler strøm og tv da

[Gjest Gjest]

Vi har vært samboere i tre år, gift i et halvt år:) Han jobber, jeg er student på siste året. Vi har opprettet en husholdningskonto der vi setter inn lik sum penger til mat/hushold hver måned. Deler også husleie og strøm likt. Siden han har jobb betaler han billån, men det kommer vi til å dele likt når jeg får meg jobb:) Jeg synes vårt system fungerer fint - vi deler mesteparten av utgiftene, men har samtidig vår egen konto til egne utgifter.

[Marianne87]

Har vært samboere i litt over 2 år.

Jeg betaler på lånet og mine regninger + treningsstudio for begge

Han betaler strøm og fellesutgifter og sine regninger + alt som har med bilen.

Mat handler som regel jeg.

Føler at det er grei deling, men nå som vi gifter oss, burde vi se nærmere på denne delingen..

[Draum]

Vi er gift og her er alle penger felles.

[Gjest noren]

sammen i 9år , samboere i 7år - ingen barn.

vi har med unntak hatt ca lik inntekt, og utover dette har enten jeg studert/han jobbet og visa versa.

når jeg studerte delte vi utgiftene sånn nogenlunde etter inntekt.

han delte ikke det gjenstående beløpet på begge helt likt, så han hadde mer igjen pr måned - med betalte gjerne ting som middag/sosiale ting/dersom vi trengte noe som kostet litt ekstra.

når vi begge jobbet delte vi likt på utgifter og det resterende beløpet beholdt vi selv.

nå jobber jeg mens han studerer. jeg har innført full deling av utgifter etter inntekt, og deler så restebløpet på to så vi har like mye gjenstående.

totalt sett så betaler nok jeg mer i penger, men samtidig får jeg skattefordeler av felles eid bolig.

vi har begge ganske likt forbruk, ingen av oss hadde nok gått med på å finansiere den andre overdrevne forbruk.

vi kommer til å fortsette med ca-deling uansett inntekt.

MEN: til dags dato har jeg alltid gjort noe mer husarbeid enn han, så jeg planlegger etterhvert å få vaskehjelp på hans regning, med mindre han selv vil gjøre jobben.

[Rosalie]

Samboere i fire år. Jeg tjener noe bedre enn han. Separat økonomi, jeg er husets finansminister, og krever han for halvparten av regninger og husholdningsinnkjøp hver måned. Vi har en felles bufferkonto hvor felles skattepenger fra skattefradrag på lån går inn, samt at vi overfører en fast sum hver dit pr måned. Resterende penger legger vi oss ikke borti.

[Gjest Gjest]

Samboere i fem år, har delt husleia likt (men den er bare på 2250 hver i mnd), og stort sett strøm og mat omtrent likt, men også justert skjønnsmessig etter evne da jeg i perioder har hatt lite/ingen inntekt. Han har betalt bil, vi har selvsagt betalt hver våre studielån, hva hver av oss kjøper av ting til oss selv har ikke vært noe stort diskusjonstema selv om det har vært en kilde til litt irritasjon at vi prioriterer ganske forskjellig der - jeg kunne på den ene side tenkt meg å bruke mindre og spare mer, samtidig som jeg ikke har tjent nok til å legge opp noe merkbart, mens han har spart nokså lite (dog endel på BSU) selv om han har hatt best økonomi av oss. Men ingen stor sak, og vi har pr dags dato en god slump i egenskapital pga arv, forskudd på arv og sparepenger.

Vi har nok hatt noen småkrangler om økonomi, men det har stort sett vært om egentlig mindre viktige ting (som hvordan den andre "burde" prioritert å bruke overskudd). For det meste har det gått greit Vi har ikke fullstendig felles økonomi, men det ønsker vi oss ikke heller. Når vi kjøper bolig og evt får barn kommer vi likevel sikkert til å revurdere systemet, mest av praktiske grunner (med større fellesutgifter, nedbetaling av lån osv kan det jo bli klønete å ta det på skjønn, eller overføre penger til hverandre fram og tilbake om den ene eller andre er blakk).

[Gjest Gjest]

Samboere fem år, ingen barn og har separat økonomi. Vi tjener omtrent likt og deler alle regninger på to. Han eier boligen og betaler alle utgifter i forbindelse med den, og jeg betaler litt ekstra til felleskontoen som husleie. Resterende penger legger vi oss ikke oppi.

[Fortunatus]

Samboere på førsteåret

Vi har en felleskonto hvor vi setter inn penger til husleie/strøm/faste fellesutgifter

Mat og slikt teller vi ikke penger på. Vi har omtrent samme forbruk så er ikke noe problem Det jeg spiser mye av, betaler jeg for og viceversa.

[Tabris]

Vi er samboere og har felles økonomi. For oss ville det vært svært unaturlig å ha "mine" og "dine" penger.

[zuperduper]

Lurer på hvordan folk som bor sammen gjør det økonomiske.

Hva synes dere er positivt og negativt med måten dere ordner ting på?

Er dere opptatt at begge skal ha lite mye å "rutte" med, eller skal det avgjøres ifht inntekt?

Hvis dere har gjort ting på en annen måte før, vil jeg gjerne høre hvordan det var i forhold til dagens måte også.

Er rett og slett ikke sikker på hvordan vi skal gjøre det, jeg! :klø:

Hvordan man skal gjøre det, kommer nok litt an på situasjonen til hver enkelt; hvor gammel man er, hvor lenge forholdet har vart, om man eier/leier, tjener man mer/mindre enn den andre, har den ene eller begge barn (sammen eller ikke) osv. osv.

Vi har vært samboere i to år, gift i ett.

Vi tok utgangspunkt i hvor mye vi kunne tenke oss å "ha" i boligutgifter. Med forskjellige egenkapital har vi forskjellig eierandel. Lånet er felles, med like utgifter hver måned. Husutgifter deles etter eierandel, andre utgifter deles etter behov/bruk. Dette gjør at vi både har en økonomi som gir oss omtrent like mye å rutte med, og som er fordelt etter inntekt.

Vi har separat økonomi, og betaler inn til felles matkonto og felles lån.

Jeg ville nok aldri ha gjort det annerledes enn jeg gjør nå. Årsaken til det er at jeg er godt over min første etablering som voksen og at jeg har opparbeidet meg min egen formue. Jeg har erfart at forhold ikke nødvendigvis varer livet ut, og jeg er ikke interessert i å dele formuen min med min eventuelle x-partner.

Som førstegangsetablerende, i et forhold hvor begge starter opp, får felles barn osv., synes jeg det blir mer naturlig med en felles økonomi hvor man eier alt sammen. Det har noe å gjøre med at da starter man et hjem og en familie sammen - og bygger dette opp sammen med en blanding av tid og penger.

[Gjest Gjest]

Gift i tre, samboere i fem.

Vi har felleskonto, og hver vår lønnskonto. Går et trekk fra hver lønnskonto på 20 000 i måneden, men vi putter ofte inn litt ekstra.

Lønnskonto går hovedsakelig til klær, morro og studielån. Men vi tjener veldig greit, begge går økonomisk med overskudd hver måned selv om vi kjøper det vi vil. Noen ganger i året putter vi derfor begge to en del ekstra inn i huslånet.

Vi har aldri kranglet om penger, årsakene er nok for det første at vi aldri ikke har hatt råd til noe, og for det andre at vi faktisk har hver vår lønnskonto som vi bruker som vi vil. Når jeg har kjøpt meg støvletter til 4 000, veske til 8 000 eller et nytt smykke mitt i uka er det mine penger, etter at alle faste utgifter til hus og mat er betalt.

[fink]

Veldig interessant å høre hvordan folk løser dette, da jeg selv skal bli samboer om en stund..

[helenaa]

Vi har hver våre lønnskonti, og har et visst system i hvem som betaler hva av regninger (f.eks. kommer husleien i mitt navn, så det betaler jeg, mens han betaler strøm, nett, ol). Vi har ikke noe system for hvem som betaler hva av mat, reiser o.l. Hvis vi vil kjøpe alminnelige ting som klær, gjør vi det, men hvis vi vil ha noe større og dyrere diskuterer vi det. Vi er stort sett enige i prioriteringer, så det pleier å gå bra. Når vi har penger til overs, betaler vi ekstra på huslånet.

Ulempen med vårt system (som i praksis er en ekstrem form for felles økonomi) er at det ikke er så festlig å få gaver av hverandre, ei heller å spandere. Derfor gir vi heller ikke noe til jul, men bestemmer oss heller for en stor ting til oss begge (noe til huset, reise e.l.). Og vi passer på å gå ut og spise, selv om det ikke er noe futt over "jeg spanderer".

[Nigo-san]

Er dere opptatt at begge skal ha lite mye å "rutte" med, eller skal det avgjøres ifht inntekt?

Jeg synes at det naturlige er et sted "på midten", hvis man har større lønnsforskjeller. Jeg synes ikke det er rettferdig at begge skal ha på krona like mye å rutte med hvis den ene tjener dobbelt så mye som den andre, det får være måte på sponsing. På den annen side er det heller ikke riktig at begge skal betale på krona like mye i fellesutgifter hvis det fører til at den ene har igjen 500 kroner til seg selv og den andre 20000.

Her i huset blir det på en måte tullete å snakke om mine og dine penger, om jeg betaler pianotimene til Minsten og han betaler strømregningen eller omvendt blir jo hipp som happ. Men han betaler nok litt mer i fellesutgifter enn meg, siden han tjener mer. Og så beholder vi hver vår slump av lønna vår på egen konto og evt sparekonto. Resten går inn i det store, felles sluket.

Fordelen er at det er enkelt å holde styr på. Ulemper kan jeg ikke se... bortsett fra for ham som spytter i litt mer da Når det gjelder verdier fra før vi kjøpte hus sammen, så står det sirlig nedskrevet i ektepakten. Da er det ikke noe tull. Begge tar med seg det de tok med inn, og resten deles på midten.

[Gina_]

Vi er samboere og studenter. Vi har begge deler - vi betaler likt inn til matkonto og deler på regninger, men siden det er smått med penger for begge så har vi våre egne penger. Men om han trenger noe han ikke har råd til, betaler jeg, og samme gjelder meg.

Når vi kommer ut i jobb regner jeg med det blir mer felles, men akkurat nå er det ikke så mye å dele på uansett