TIL ALLE MANNFOLK

[Gjest Anonymous]

Hei...jeg har vært single nå i snart tre år, og har tenkt å bli det en stund til ennå.Jeg er 32 år og har vært gift i over ti år og har tre barn med min tidligere ex.Jeg har fått høre at jeg er utrolig heldig om jeg finner en kjæreste som vil tilbringe livet med en som har tre barn osv osv osv.Mitt spørsmål til dere er...stemmer det, og hvorfor??? er det fordi at en jente med tre barn er helt utelukket???Har det virkelig noe å si om en har 1 eller 3 barn????jeg håper på svar da jeg vil vite om dette er tilfelle, og hvorfor.

klem fra en nyskjerrig

[Silfen]

Jeg kan ikke svare for menn, men for meg selv. Jeg er lite lysten på å treffe en mann med mange barn. Selvmotsigende, siden jeg selv har to, men sånn er det bare.

Om lynet slår ned, så klart jeg vil satse, men ikke uten videre.

That`s just the way it is 12

[Gjest Anonymous]

3 barn vil si at man får en "stor" familie med på kjøpet og det kan man ikke forvente at "alle" personer er villige til.

Jeg er mann og singel, ønsker meg først og fremst en jente uten barn fra før, at vi kan skape en familie sammen fra bunnen av. Det har vel vært din drøm også en gang i tiden?

Jeg har passert 30 og vet at sjansen er veldig stor etter hvert at man treffer en jente som har barn fra før. Jeg ville automatisk reservere meg ekstra overfor denne jenta, ikke fordi jeg ikke tør ta ansvaret det medfører eller er redd for det. Nei fordi det også er et eller flere barn å ta hensyn til og som kan bli såret etter en stund om forholdet slår sprekker og man har lært barnet å kjenne. Mange sier at det spiller ingen rolle om det er barn med i bilde, elsker man moren elsker man automatisk barna også.. det tror jeg ikke noe på. Barn må man lære å kjenne og vinne respekt og kjærlighet hos på samme måte som hos moren. Og ikke minst fortjener barnet at du respekter og vil være en del av deres liv fullt og helt med alt det innebærer av gleder og problemer.

Også kommer dette med eksen inn, det er en far med i bildet her, og det skal fungere bra i forholdet med samvær av barna osv. Dette er noe man må ta hensyn til resten av livet når ferier osv. skal planlegges. Og om forholdet mellom mor og barnefaren er dårlig, ja så vil dette jo påvirke dagliglivet. Uansett, treffer jeg den rette ville jeg ha akspetert dette og tatt sjansen, men jeg ville ha brukt mye lengre tid på å finne ut om dette var den rette for meg før jeg involverte meg for fullt.

SÅ KOMMER DET VIKTIGSTE. Dama kan altså godt ha barn fra før, men hun må også være villig til å få flere barn. Jeg har aldri opplevd det å bli far før. Det er jo greit at man på en måte får oppleve å være "pappa" overfor hennes barn, og det kan helt sikkert være en fantastisk følelse det også, men jeg vil oppleve alt jeg, ikke bare en ferdig pakke. Jeg vil oppleve det å forsøke og gleden over at det å bli "gravide", de 9 månedene hvor spenningen og forventningen bygges opp, og ikke minst få oppleve en fødsel. Stoltheten og gleden over å ha skapt noe så fantastisk som et barn er. Noe som faktisk viderefører en del av meg og min slekt.

Det er håp for deg, det finnes menn der ut som vil ha deg og dine 3 barn, det er jeg overbevist om. Har selv en kammerat som har flyttet sammen med en jente som har 2 barn fra før, til tross for at han for 8 måneder siden påstod at han ikke skulle ha en dame med barn. Hun derimot har sagt at hun ikke er fremmed for å få et barn til, en helt avgjørende faktor for han.

Jeg skjønner veldig godt at dere som har barn fra før kvinner som menn, opplvere det leit at ikke alle anser dere som attraktive pga. av barna, at det skulle være noen hindring. De barna som dere elsker over alt på denne jord og som den andre sikkert også kommer til å bli glad i. Men jeg syns samtidig at dere forventer veldig mye av den dere forelsker dere i, at dere ikke ser eller tenker over hva denne endringen betyr for den eventuelle nye partneren som får hele sitt liv snudd på hodet, selv om det som jeg sa tidliger sikkert kan bli meget bra det også, men det blir på en annen måte.

Dere kan ikke overse at en person faktisk ønsker å skape seg en familie fra bunnen av, slik dere selv en gang har gjort og at hun/han først må ta valget om de ønnsker å oppgi den drømmen i tillegg til ansvaret det er å gå inn i en så stor familie.

Dette var mine tanker om dette, andre er sikkert ikke enig og syns dette bare er noe vås, eller at jeg/vi som tenker slik er feige.

Hilsen en annonym fast bruker

[katta]

Synes ikke at du er feig, som sier det som det er. Eg er helt enig med deg, selv om eg som jente vil ha mye lettere å akseptere andre sine barn i forholdet. Ikke fordi eg er jente, men rett og slett fordi det er sjeldent at gutta har barna.

[Tora]

Hei

Den nye mannen min tok godt imot mine 3 barn.

Var ikke noe problem i det hele tatt.

Han hadde to fra før,og så har vi en i sammen. Det går så fint at.

Tora

[AnonymBruker]

Gjest Anonymous skrev (På 26.4.2002 den 20.56):

Hei...jeg har vært single nå i snart tre år, og har tenkt å bli det en stund til ennå.Jeg er 32 år og har vært gift i over ti år og har tre barn med min tidligere ex.Jeg har fått høre at jeg er utrolig heldig om jeg finner en kjæreste som vil tilbringe livet med en som har tre barn osv osv osv.Mitt spørsmål til dere er...stemmer det, og hvorfor??? er det fordi at en jente med tre barn er helt utelukket???Har det virkelig noe å si om en har 1 eller 3 barn????jeg håper på svar da jeg vil vite om dette er tilfelle, og hvorfor.

 

klem fra en nyskjerrig

Kan være litt stress med den bagasjen. Men menn har jo bagasje de også 

Anonymkode: f5881...4e7

[AnonymBruker]

Mann her, jeg har selv tre barn i småskolealder og er skilt. Jeg elsker å være sammen med barna, og hadde elsket å være sammen med deg og dine tre barn også. Så det så !

Anonymkode: 2f644...03d