venninna mi er på kjøret :(

[Gjest ts]

jeg har vært venninne med hun i ca 1,5 år siden jeg flyttet hit hvor jeg bor nå, vi har vært veldig gode venner hele veien og hun har fortalt om sin bakgrunn som rusmisbruker som startet i tidlig alder, hun har vært på avrusning tidligere som også hjalp.

hun fant sin kjærlighet og fikk en fantastisk sønn.

hun og kjæresten har hatt et turbulent forhold så hun har vært alenemor den tiden jeg har kjent henne, en sterk jente med masse selvinnsikt og mot til tross for all den motgangen hun har hatt i livet som barn og ungdom.

men i sommer så sprakk hun, med en gang hun sprakk så ga hun fra seg sønnen sin og overlot omsorgen til besteforeldrene (foreldrene til barnefar) som hele tiden også har vært der og hjulpet henne og vært en del av livet til sønnen hennes.

hun var bestemt på og komme seg i avrusning så hun kunne få tilbake sønnen og bli den moren han fortjener og ha.

hun var veldig nølende og ting tok tid, leiligheten hennes ble rask omgjort til et "narkoreir", hun raste ned i vekt (amfetamin) og den jenta jeg kjente forsvant mer og mer. og det var drama på mange kanter med folk rundt henne, konflikter og dumme ting som oppsto.

jeg har hele veien prøvd og pushe henne til og komme seg i avrusning, men det "gamle gode liv" ble fristende. det var trossalt det livet hun var kjent med og følte seg trygg med, selv om hun forsto at det var feil.

det gikk noen mnd og endelig dro hun avgårde på avrusning, etter flere datoer hun EGENTLIG skulle dra på men bare hadde utsatt og utsatt så var avrusningsklinikken føyelig og hun fikk komme inn heldigvis. jeg var lettet da hun endelig dro, den tiden rett før var veldig slitsom. jeg hjalp henne mye både før og etter hun dro med diverse praktiske ting, og prøvde og prate henne til fornuft de gangene hun tvilte.

jeg ble deprimert etter hun dro, mye skjedde i mitt liv på den tiden og etter hun dro så kunne jeg slappe av og ting ble tungt en stund. jeg var lettet over og få slippe hun, det er stygt sagt men jeg følte det sånn, selv om jeg er kjempe glad i jenta og bryr meg om henne.

hun var borte i 3 mnd på avrusning og jeg pratet med hun noen ganger på tlf og det gikk bra med hun der.

så skulle hun dra hjem for å besøke sønnen sin, hun skulle ligge hos meg 1 natt og dra neste dag tilbake til avrusningen.

jeg sto også som kontakt/pårørende hos henne da hun var borte siden hun ikke har kontakt med foreldre eller noe særlig med søskene sine.

men hun dro aldri tilbake...hun var ikke motivert nok og det "gode gamle liv" ble for fristende igjen.

også tanken på at hun ikke fikk se sønnen sin i jula ble for tung og bære for hun. hun ga blaffen i alt, hun liker det livet der, noe hun selv har sagt at hun gjør.

hun bodde hos meg fram til jul, i ca 3-4 uker altså...jeg følte meg utnyttet. hun brukte dusjen min, vaskemaskinen, lå her av og til. men for det meste hang hun med de andre narkovennene sine og var der for det meste. kom hit bare om hun trengte en dusj eller og vaske klær.

dette sa jeg til hun, og hun forsto det og jeg vet hun har dårlig samvittighet for det samt med mange andre ting hun har dårlig samvittighet for. men det er sånn en narkoman er!

jeg holdt ut i lovnad om at hun skulle dra tilbake til avrusningen, som ble utsatt og utsatt selvsagt.

jeg skulle reise hjem til mine foreldre i julen så da måtte hun "flytte ut" fra min leilighet uansett så jeg holdt ut.

hun dro til byen og ble venner med noen andre narkofolk der, og feiret jul sammen med de, tragiskt.

jeg pratet en gang med hun i jula, og har ikke pratet med hun siden da før nå i dag.

hun er på kjøret nå og jeg føler for å gi opp, samtidig som jeg ikke vil, men jeg vet det ikke er stort jeg kan gjøre.

hun spurte om hun og den nye kjæresten hennes kunne komme og ligge til meg en natt i forbinnelse med en begravelse hun skal på nå i denne uken, hun skal også møte sønnen og har noen andre ærender. men jeg sa nei!

hun spurte ikke en gang om hvorfor jeg sa nei, jeg vet hun skjønner det. jeg trekker meg unna litt og litt og jeg vet hun skjønner det.

samtidig så får jeg dårlig samvittighet også, men jeg orker ikke et nytt kjør med det der. samtidig så er jeg blakk og har vært blakk i ca 2 uker fra før og får ikke penger før om en uke, så alt av dusj/vaskemidler/mat som jeg har må jeg ha selv og det er ikke så mye igjen av det heller, om de skulle spørre om lån av dusj/vask/ta seg en brødskive....jeg har vansker med og si nei

jeg vil ha hun på avstand, samtidig som jeg vet at jeg er den eneste ordentlige venninna hennes noe hun også har sagt flere ganger. men det fins grenser på hva man skal finne seg i også...hun sier at jeg må være med på fester med hun og de og de, jeg kommer til og like de og de. jeg vil ikke ha disse narkofolkene i mitt liv!!! jeg er ferdig med det, done...im out!!

ikke at jeg selv har holdt på med narko, men har vært blandt hun og hennes narkovenner noen ganger på fester o.l. og har fått et godt innblikk i hvordan ting fungerer der. og jeg har fått helt avsmak og avsky for disse folkene.

spesielt etter hun kom fra avrusning for å besøke sønnen sin og "den gode venninna" hennes er den første som tilbyr henne dop...hvilke venner gjør sånt???

jeg er så sint på disse folka fordi de ikke tenker lengre enn som så....forbanna møkkafolk!!!

noen synspunkt eller råd/tips?

[Sopp]

Jeg kaster meg inn med et svar her. Men vet ikke om jeg har så mange gode råd til deg akkurat. Jeg har i dag selv tatt valg om å "forsvinne" en stund for en kompis av meg som doper seg. Han er min aller beste venn, og jeg flytter snart nærmere han. Men jeg har i det siste tenkt på om dette er noe jeg vil ha rundt barna mine...det er ikke riktig overfor dem å ha dop rundt hushjørnet. Enten dukker han opp høy som pokker, el så er han full av abstinenser

det er vondt å være en god venn og se på alt de går gjennom. men jeg finner ikke ut hva som skal til for å få han til å slutte..

[The Kitten]

Jeg skjønner godt at du vil ha henne litt på avstand. Hun er sikkert på mange måter er trivelig jente, men ettersom hun er narkoman blir hun også slitsom. Tanken på hvordan hun skal skaffe penger til dop overskygger alt annet i tilværelsen hennes.

Du er ikke slem om du prioriterer deg selv. Slik jeg ser det har du som venninne allerede gjort det du kan for å hjelpe henne. Til syvende og sist er det hun selv som må ta steget helt ut og bli rusfri.

[Henna]

Jeg har selv en fortid for lenge siden, og i ettertid glatt valgt bort venner de ikke er gått bra med. Det er ingenting man kan gjøre med situasjon, man kan ikke redde noen fra ruskjøret. De må selv møte veggen og føle at grensen er nådd. Og en del av å møte denne veggen består faktisk i erkjennelsen av at man støter bort familie og sine nærmeste. Det er nok av de som fortsetter sin rustilværelse på grunn av at det folk rundt dem, som i tanke om å hjelpe, syr puter under armene deres ved å bistå med penger, soveplass og tilgjengelighet. Det er noe som heter medavhengighet, jeg var det selv i et forsøk på å "redde" eksen, jeg var glad når han fungerte og nede når han ikke gjorde det. Og det styrte livet mitt i like stor grad det styrte hans. I rus er man egoistisk og det bør du også være. Tenk på deg selv!

[LineGourmet]

Jeg har selv en fortid for lenge siden, og i ettertid glatt valgt bort venner de ikke er gått bra med. Det er ingenting man kan gjøre med situasjon, man kan ikke redde noen fra ruskjøret. De må selv møte veggen og føle at grensen er nådd. Og en del av å møte denne veggen består faktisk i erkjennelsen av at man støter bort familie og sine nærmeste. Det er nok av de som fortsetter sin rustilværelse på grunn av at det folk rundt dem, som i tanke om å hjelpe, syr puter under armene deres ved å bistå med penger, soveplass og tilgjengelighet. Det er noe som heter medavhengighet, jeg var det selv i et forsøk på å "redde" eksen, jeg var glad når han fungerte og nede når han ikke gjorde det. Og det styrte livet mitt i like stor grad det styrte hans. I rus er man egoistisk og det bør du også være. Tenk på deg selv!

Signerer fullt og helt