Hvordan takle at mamma skal dø?

[Gjest medfølende]

Mitt råd er:

Spør moren din om alt du kan tenke deg å ønske å spørre henne om etter at hun er borte; oppskrifter, familiehistorie, hennes detaljer om overgansalderen (hvis hun har vært gjennom den), hvordan hun og faren din møttes (en gang til), o.s.v, og skriv det ned etterhvert som du får det servert.

Spør moren din om det er noe hun ønsker at du skal formidle videre til dine barn, gjerne ta opp en videosnutt eller noe.

Da min mor ble syk av kreft, ønsket ikke hun å vite noe om hva som eventuelt kunne være dårlige nyheter. Ingen av oss visste derfor hvor syk hun egentlig var. Det tok 15 mnd fra hun fikk diagnosen og til hun døde, og hele tiden var vi sikre på at hun skulle bli helt frisk igjen. Legene var jo så positive.. men når man ikke sier det negative, virker det lille positive VELDIG positivt.

Jeg tok fri fra jobb i ni dager etter at hun døde, og klarte meg gjennom tilværelsen på et vis de første månedene. Nå skal det nevnes at jeg har mistet en datter for mange mange år siden, og mange slektninger etter det igjen, så det har nok gitt meg erfaringen og styrken til å ikke knekke helt sammen etter at mor døde. Vi klarer det vi må, og det er mennesker her i verden som klarer seg etter langt verre ting enn å miste sin eneste kjære mor i kreft.

Du har mye mer styrke enn du aner, og du vil heller ikke forstå hvor sterk ryggen din er før etter at du har kommet deg gjennom det du nå må gjennom. Mens sorgen bor hos en, føler ALLE seg svake og at man er like på kanten til å knekke sammen.

Og vit at ingen reaksjoner i en slik situasjon som dette er unormale. :-)

Klem fra meg.