Gjest utlogget for nå Skrevet 26. januar 2010 #1 Skrevet 26. januar 2010 Jeg er veldig usikker mht barnehagestart for barnet vårt. Han er 1,5 år og går ennå ikke i barnehage. For min egen del, helt avskjermet fra alle andre aspekter, lengter jeg litt til å begynne i arbeid igjen. Men, jeg klarer ikke tanken på at gutten vår skal oppdras 9 timer av noen vi ikke kjenner (ennå). Med så mange barn er det ikke til å unngå at barnet får mindre oppmerksomhet og stell ann hva han venligvis får hjemm hos meg/oss. Det er flott å lære seg å dele leker (...) og leke med andre barn, men jeg ser ikke at dette fortrinnsvis bør skje før barnet runder 2 år. Det er min personlige mening, og det har ingenting med andres valg å gjøre. Noen MÅ sende i barnehage ved 1 år, andre ØNSKER det. Alle gjør det beste for seg :-). Men, vi vil altså vente. Det handler bare om noen få mnd til jeg er ute i jaget igjen og antagligvs lengter tilbake til lekeplassen. Jeg må jo også innrømme at vi koser oss noe innmari hjemme... Uansett, jeg synes fordelene ved å ha han hjemme et halvt år til overveier ulempene ved at jeg går hjemme en stund til. Men, det er så mange som ikke forstår! Som mener jeg nå har godt av å komme meg ut i "virkligheten" igjen... Jeg er så lei av å høre på andres råd om hva jeg burde føle! JO, jeg lengter til en litt mer glamorøs hverdag (om den nå noensinne blir det igjen..), men jeg får aldri tilbake den første tiden med lillegutt igjen. Det virker som om jeg er den eneste i verden som ressonerer slik. At barna er veldig små som ettåringer... At barnehagen kan vente litt... Det er ikke alle som har denne muligheten, LANGT fra alle. Men, noen har den. Likevel føler jeg at jeg tar et meget upopulært valg ved å la han være hjemme noen mnd til. Hva synes dere? Er det virkelig ingen andre som tenker som meg der ute? Eller er det altfor mange som blokker ut andre muligheter enn å sende barnet i barnehagen så fort det fyller ett, og derfor synes jeg gjør det hele unødvendig vanskelig? Eller skal jeg bare holde kjeft og være takknemlig for den muligheten jeg har, og snakke så lite som mulig om hva jeg tenker rundt saken?
Gjest Gjest_Josefine_* Skrevet 26. januar 2010 #2 Skrevet 26. januar 2010 Jeg tenker AKKURAT som deg. Jeg og mannen min har byttet på å være litt ekstra hjemme. Barna våre har begynt å barnehage mellom 18 - 26 mndr fordi det må passe med barnehagestart. Ideelt sett ville jeg hatt dem hjemme til de ca 2,5. Både jeg og mannen min tenker som så at det ekstra året er en liten parantes i det lange livet vårt. De fleste av oss vil leve bra til vi er 70+. Å "ofre" ett eller to år på sine barn er jo ingenting i det lange løp i forhold til hva man får igjen. Jeg har ingenting i mot barnehager. Jeg tror de har stor verdi for barna når de bare er blitt litt eldre. Jeg har heller ingenting formening om hvordan andre skal lever sitt liv. De må ordne seg slik at de trives i sine liv. Men jeg tenker akkurat som deg, og jeg er også SKITT LEI av at alle andre vet hva som er best for meg. Når svigerinna mi sier jeg heeelt sikkert har godt av å komme meg ut i arbeidslivet når mini bare er 9 måneder er jeg ikke enig. Når mor mener vi er gaaal som velger å ha dårlig økonomi og heller ha redusert arbeidstid mens barna er små, er det faktisk mitt valg!! Når barnet er under to år er det MIN mening at mor eller far er best. Og er man bevisste foreldre som gir dagene et innhold, søker sosial kontakt med andre og gjør barnet trygg på andre barn og voksne (besteforeldre, tanter/onkler, venner, "parktanter" om slikt finnes) mener jeg hjemmet er en fullgod erstatning for barnehage. (Bare det at barnet får delta hjemme er det stor verdi i. Toåringen min syns det er veldig morsomt når vi legger klær i vaskemaskina sammen. Det tar 3 ganger så lang tid som å gjøre det alene, men det blir lek og læring. Vi legger inni ett og ett plagg og prater om "den blå genseren", "storebror sine grønne sokker" osv. Gutten min utviklet veldig bra språk på denne måten).
Gjest Gjest Skrevet 26. januar 2010 #3 Skrevet 26. januar 2010 Barn har ikke behov for "sosial interaksjon" med andre barn før de er 2-3 år gamle. (Vi lærte 3 år for noen år siden, men jeg tror det har blitt nedjustert litt nå). Barnehage for barn under 2-3 år, er da for å dekke foreldrenes behov, ikke barnas. (Jeg sier IKKE at barnehage er skadelig for barn under 2-3 år, ei heller sier jeg at de ikke kan ha glede av det, jeg sier bare at de ikke har behov for det, sosialt sett!) Gjør hva du føler er riktig for deg, for ditt barn, og for din familie, ikke hør på hva alle andre mener er best. Du og din mann er de som tar avgjørelsene i deres liv, ikke familie og venner.
Gjest TS Skrevet 26. januar 2010 #4 Skrevet 26. januar 2010 Jeg tenker AKKURAT som deg. Jeg og mannen min har byttet på å være litt ekstra hjemme. Barna våre har begynt å barnehage mellom 18 - 26 mndr fordi det må passe med barnehagestart. Ideelt sett ville jeg hatt dem hjemme til de ca 2,5. Både jeg og mannen min tenker som så at det ekstra året er en liten parantes i det lange livet vårt. De fleste av oss vil leve bra til vi er 70+. Å "ofre" ett eller to år på sine barn er jo ingenting i det lange løp i forhold til hva man får igjen. Jeg har ingenting i mot barnehager. Jeg tror de har stor verdi for barna når de bare er blitt litt eldre. Jeg har heller ingenting formening om hvordan andre skal lever sitt liv. De må ordne seg slik at de trives i sine liv. Men jeg tenker akkurat som deg, og jeg er også SKITT LEI av at alle andre vet hva som er best for meg. Når svigerinna mi sier jeg heeelt sikkert har godt av å komme meg ut i arbeidslivet når mini bare er 9 måneder er jeg ikke enig. Når mor mener vi er gaaal som velger å ha dårlig økonomi og heller ha redusert arbeidstid mens barna er små, er det faktisk mitt valg!! Når barnet er under to år er det MIN mening at mor eller far er best. Og er man bevisste foreldre som gir dagene et innhold, søker sosial kontakt med andre og gjør barnet trygg på andre barn og voksne (besteforeldre, tanter/onkler, venner, "parktanter" om slikt finnes) mener jeg hjemmet er en fullgod erstatning for barnehage. (Bare det at barnet får delta hjemme er det stor verdi i. Toåringen min syns det er veldig morsomt når vi legger klær i vaskemaskina sammen. Det tar 3 ganger så lang tid som å gjøre det alene, men det blir lek og læring. Vi legger inni ett og ett plagg og prater om "den blå genseren", "storebror sine grønne sokker" osv. Gutten min utviklet veldig bra språk på denne måten). Ja, helt enig, barn lærer også å prate selv om de er hjemme :-) Gutten min kan allerede si mange ord og jeg er stolt som en høne. For jeg mener at alt vi gjør påvirker språket hans... (Vi sitter da ikke musestilles sammen dagen lang, hihi) Vi prater masse sammen om alt vi gjør, og han "hjelper" til hjemme :-) Vi går i åpen barnehage og treffer andre, både barn og voksne, og vi har familie i nærheten som besøker på dagtid. Vi koser oss faktisk! (Tross i at jeg kan savne en lunsj, med kolleger eller alene, på cafe;-) Så deilig å høre at det finnes flere som meg da:-)
Lilith Skrevet 26. januar 2010 #5 Skrevet 26. januar 2010 Gutten vår begynte i barnehagen da han var drøyt ett år, og det selv om jeg ikke skulle tilbake i 9-4-jobb. Det passet for oss! Men jeg ville ikke drømt om å dømme andre for å utsette barnehagestarten et år eller to (... eller tre eller fire), og jeg forstår godt argumentene for å vente litt. Man får gjøre det som føles riktig for en selv, innenfor de rammene man har
Gjest Gjest_Marte_* Skrevet 26. januar 2010 #6 Skrevet 26. januar 2010 Mine startet ikke i barnehage før de var hhv 2 og 3 år. Jeg storkoste meg hjemme og det gjorde barna også. Gikk i åpen barnehage 2 ganger i uken og var sammen med venninner og naboer med jevngamle barn. En nydelig tid som jeg husker tilbake på med glede - selv nå når ungene er voksne så ser jeg på årene hjemme som de mest harmoniske og deiligste i mitt liv så langt.
Gjest Gjest Skrevet 26. januar 2010 #7 Skrevet 26. januar 2010 Jeg tror at det ofte (både i denne saken og andre saker) er slik at de man oppfatter som "dømmende", opptrer slik i selvforsvar. Som du er inne på, har ikke alle mulighet til å utsette barnehagestart. Du velger det du mener er best for ditt barn, og enkelte som leverer sin egen ettåring med tungt hjerte, kan (lett paranoid) oppfatte din handling som kritikk. De som lever godt med at ettåringen går i barnehage, reagerer helt sikkert mindre aggressivt. Mine barn har begynt i bhg rundt 18 måneders alder, for oss var det fint. Andre har babyer som trives godt i barnehagen fra 9-månedersalder. Hver får vel gjøre som de selv synes er best.
Shade Skrevet 26. januar 2010 #8 Skrevet 26. januar 2010 Størstemann her begynte i barnehagen som to-åring og det skal vi få til med mini og Men jeg er ganske heldig sånn sett. Jeg har en jobb der det er mulig å jobbe kveld og så det jeg gjør er å ta delvis permisjon sånn at jeg ikke har noen dagvakter samtidig som jeg holder åpent for at jeg kan ta ekstravakter på kveld. På den måten får vi det til å gå greit rundt økonomisk og
Renesmee Skrevet 26. januar 2010 #9 Skrevet 26. januar 2010 Jeg kan ikke se hvilket utbytte en ettåring har av å være i barnehage, og skulle ønske vi kunne holdt våre barn hjemme til de var 2 år
Lilith Skrevet 26. januar 2010 #10 Skrevet 26. januar 2010 Jeg kan ikke se hvilket utbytte en ettåring har av å være i barnehage, og skulle ønske vi kunne holdt våre barn hjemme til de var 2 år Noen barn har utbytte av det, andre ikke. Hver og en får se an sitt eget barn, så langt det er mulig
Gjest imli Skrevet 26. januar 2010 #11 Skrevet 26. januar 2010 Du er ikkje åleine Sjølv om det er "politisk korrekt" å sende ungane i barnehage så fort som mogleg, er det mange som tenkjer som deg. Eg vil ikkje sende mine ungar i barnehage før dei er minst 3 år, om i det heile tatt. Får sjå korleis kvardagen blir etterkvart. No er dei 4 mnd og 21 mnd.
Gjest TS Skrevet 26. januar 2010 #12 Skrevet 26. januar 2010 Så godt med postitiv respons:-) Som sagt mener jeg ikke å kritiserer andres valg. Jeg vet så altfor godt at de aller, aller fleste av oss gjør så godt det går, og vi strekker oss som mamma&pappa alltid langt. Så langt det overhodet går.
Gjest gurimalla ii Skrevet 26. januar 2010 #13 Skrevet 26. januar 2010 Sjølv om det er "politisk korrekt" å sende ungane i barnehage så fort som mogleg, er det mange som tenkjer som deg. Hvor har du det fra at det er politisk korrekt å sende barn i barnehagen så tidlig som mulig? De fleste sender barna i barnehagen når de begynner å jobbe etter at fødselspermisjonen er over og familien trenger penger. Jeg synes det er rart at TS tror at hun er den eneste i verden som ønsker å utsette barnehagestart til barnet er ett år. Sa du ikke at du går i åpen barnehage? Der er det vel masse folk som ikke har ungene sine i vanlig barnehage.
Gjest imli Skrevet 26. januar 2010 #14 Skrevet 26. januar 2010 Hvor har du det fra at det er politisk korrekt å sende barn i barnehagen så tidlig som mulig? De fleste sender barna i barnehagen når de begynner å jobbe etter at fødselspermisjonen er over og familien trenger penger. Jeg synes det er rart at TS tror at hun er den eneste i verden som ønsker å utsette barnehagestart til barnet er ett år. Sa du ikke at du går i åpen barnehage? Der er det vel masse folk som ikke har ungene sine i vanlig barnehage. Det er i alle fall min oppfatning, at det er det som er politisk korrekt. Me går i åpen barnehage ja, fleire som er heime med ungane, heilt eller delvis. Men me høyrer ikkje til fleirtalet.
Gjest Flowers i.i Skrevet 26. januar 2010 #15 Skrevet 26. januar 2010 Min begynte i barnepark da hun var 2 1/2, og fikk deltidsplass i barnehage da hun var tre. Jeg tenkte aldri på at det skulle være noe rart eller annerledes. Men jeg husker at førskolelæreren hennes gjerne oppfordret meg til å øke plasstørrelsen hennes, med grunn i "kontinuitet." Det var jeg ikke interessert i, og gjorde ikke det før siste året før skolestart.
Gjest Gjest Skrevet 26. januar 2010 #16 Skrevet 26. januar 2010 Jeg synes det virker helt fint å vente med barnehagestart, i hvert fall når alternativet er 100% plass fra så tidlig alder. Jeg ser på de minste barna jeg har i omgangskretsen at det er ikke mange timer foreldrene ser dem på hverdagene, særlig ikke dersom man er alene eller begge har jobb uten mulighet for fleksibilitet mtp henting og bringing. Og det synes jeg virker litt stressende og trist og fører til mer sutring og småkrangling på hverdagene, selv om jeg for all del OGSÅ har inntrykk av at de fleste barna trives godt i barnehagen. Hvis jeg får barn selv håper jeg vi kan være fleksible på antall timer, og gjerne vente lenger enn til barnet er 10 mnd med start. Men jeg tror det er nokså viktig og i hvert fall veldig positivt om man omgåes flere på dagtid, sånn som andre venner/familie med barn, åpne barnehager osv.
Gjest Gjest Skrevet 26. januar 2010 #17 Skrevet 26. januar 2010 Noen barn har utbytte av det, andre ikke. Hver og en får se an sitt eget barn, så langt det er mulig Enig , ettåringer er ofte forskjellige . Vi har en som trivel veldig godt , men hun har korte dager . Tror det kan bli ganske lenge for en ettåring ( eller også eldre barn ) å feks være 730-1630 .
Gjest Gjest Skrevet 26. januar 2010 #18 Skrevet 26. januar 2010 Hvor har du det fra at det er politisk korrekt å sende barn i barnehagen så tidlig som mulig? De fleste sender barna i barnehagen når de begynner å jobbe etter at fødselspermisjonen er over og familien trenger penger. Jeg synes det er rart at TS tror at hun er den eneste i verden som ønsker å utsette barnehagestart til barnet er ett år. Sa du ikke at du går i åpen barnehage? Der er det vel masse folk som ikke har ungene sine i vanlig barnehage. Tok ikke lang tid før noen måtte komme med noe surmaga oppstøt nei... Du kan jo bare lese litt her på KG og ellers i forum og media, så ser du ganske snart at det snakkes om at barna (fra 10 mndrs alder om man har valgt permisjon med 100% dekning) syns det er best for barna å bli sosialiserte, være i et læremiljø og få riktig pedagogisk input. Vil syns det er temmelig merkelig om du ikke har sett det i det hele tatt. Det betyr jo ikke at ingen andre velger no annet, men at det ikke er omstridt må være inne i din lille boble. Jeg jobber og må si måten hjemmeværende blir omtalt på yte i yrkeslivet er noe jeg skjemmes over. Syns det er greit at mine medsøstre (og -brørde) velger det som passer dem. TS har vel aldri sagt hun tror hun er den eneste i verden som ikke har barna i barnehagen. Hun lufter dette følelsesdillemaet mellom mer tid til barna og litt savn etter jobb og spør om flere har det slik. Er ikke verre en det vet du....
Gjest gurimalla ii Skrevet 26. januar 2010 #19 Skrevet 26. januar 2010 Det er i alle fall min oppfatning, at det er det som er politisk korrekt. Jeg synes det er rart at du tror at folk sender avgårde ungene "så tidlig som mulig". Formuleringen din antyder at de fleste ønsker å bli kvitt ungene sine for at de selv skal begynne å jobbe.
Gjest Gjest Skrevet 26. januar 2010 #20 Skrevet 26. januar 2010 (endret) Kunne godt tenke meg å ha snuppa hjemme til hun var 2, men her skal hun begynne når hun er 16 mnd. Dømmer ingen, men forstår ikke helt de som ikke ser viktigheten av at barna får et år eller to i barnehagen før de begynner på skolen. Innlegget er endret som ledd i rydding. Phaedra,mod Endret 26. januar 2010 av Phaedra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå