Slutte å være nærtagende!

[Gjest TS]

Heihei!

Jeg er vel ganske typisk jente på noen punkter.. Tenker nok litt for mye over alt, og alt må nok være litt viktigere enn det egentlig er, hehe. Dette er jeg derimot fullt klar over, og går ikke rundt og whiner om støtt og stadig til min kjære. Det var litt lettere i begynnelsen merker jeg, av en eller annen merkelig grunn. Har sikkert mye å gjøre med at etter hvert som man kommer nærmere hverandre blir det mer og mer naturlig å være åpen om alt. Og det er jeg selvfølgelig enig i at slik skal det være. Det er bare det at jeg er så klar over overfølsomheten at jeg synes det er en unødvendighet å skulle være åpen om den hele tiden. Som regel lar jeg vær å si noe, tenker over det, finner ut at det bare var noe tull og er skikkelig GLAD for at jeg ikke sa noe! For som regel er det virkelig patetisk

Etter et år så var det faktisk færre av disse tankene, tenkte ikke så grundig over alt og at det og det MÅTTE jo bety blabla. Nå, etter et halvt år til så blir det verre... Og jeg angrer sånn hver gang jeg sier noe.. Vet jo at han tuller, vet det så godt, tror bare det er selvtilliten min som er elendig.

Hvordan slutte å tenke så grundig over absolutt alt absolutt hele tida?

Ble kanskje litt langt, og kanskje ikke så oversiktelig, men litt utblåsning trengs en gang i blant

[leirbål]

Jeg klarer ikke å holde alle tåpelige og overfølsomme ting inni meg.

Så jeg pleier å advare mannen min om at nå kan det komme en del tull, så han får la være å bry seg så nøye. (Men det er viktig at han later som om han bryr seg da. )

Endret 25. januar 2010 av leirbål

[Siiw]

Få bedre selvtilillt?

bli mer sikker på deg selv:-) . er desverre elendig på å komme med råd...

jg er sånn ovenfor familie ettersom jeg bor hjemme:( og det irriterer meg til det grader mange ganger, at jeg er så åpen om allt he he

snakk med typen din;-)

[Gjest TS]

Hehe, har brukt taktikken "hei, nå kommer det masse tull som jeg vet ikke har rot i virkeligheten, men må bare få det ut" før, funker egentlig ganske bra Så sier jeg sorry, jeg vet det er tull. "ja det er det " får jeg tilbake. men når jeg er midt oppi situasjonen, midt oppi en samtale så blir det jo verre.. Og det plager meg sånn at det plager meg MER nå enn før SPESIELT siden han absolutt ikke fortjener et så nærtagende kvinnemenneske, i og med at han behandler meg ufattelig bra. Han er ikke typen til å sitte og snakke masse om følelser, tror han er litt ukomfortabel med det. Han gir meg ofte komplimenter, sier han er glad i meg hver eneste dag, så det går i grunn greit for meg at vi ikke sitter og legger ut i det vide og det breie om følelser. Faller ikke helt naturlig for meg heller. Haha, uff, jeg merker jeg ikke vet helt hvor jeg vil med dette her, er bare så lei av å tenke for mye på ting...

[Gjest TS]

Satser på at det har sammenheng med studier, sykdom og alt mulig. Jeg tror saken er den at jeg er usikker på meg selv og derfor vil ha bekreftelser og ser etter ting å gjøre meg selv mer usikker på om jeg kan. En kombinasjon av det og at han kan være litt for flink til å tulle av og til.. Blir litt i tvil Noen ganger får han et litt dårlig samvittighet-uttrykk i øynene, men for alt jeg vet kan det hende jeg ser det fordi jeg bare regner med at det han tuller med er sant GAH! Think less, love more.

[Gjest iknow]

Godt å høre at det er flere i samme situasjon. Har aldri vært "jente-jentete" når det kommer til følelser og forhold. Men nå er jeg 1 år inne i et samboer forhold og merker at følelsene løper løpsk av og til. Når jeg først begynner å tenke på en ting så graver jeg meg bare dypere å dypere og til slutt er ALT feil. Noe som selvfølgelig ikke stemmer. Kan merke allerede dagen etterpå hvor latterlig teit tankene mine kan være. Og jeg er veldig glad for hver gang jeg klarer og la vær og sprute ut hva jeg tenker når det er på det værste. De gangene jeg ikke klarer å holde de inni meg sier jeg som regel dagen etterpå at det ikke var ment sånn og at jeg selvfølgelig er glad i han. Har sunket til fred med at jeg er som alle andre jenter og at det er en naturlig "feil." trodde jeg aldri skulle bli sånn.

Prøver å gjør det beste ut av det, å han kjenner meg såpass godt at han klarer å skille ut jente-utbrudene fra faktiske problemer.

Jeg tror det kan hjelpe forholdet og holde følelsene inni seg en stund, viss de er der lenge og er forsatt ett problem når man kommer "i normal tilstand", så er det på tide å ta det opp igjen.

[Gjest ts]

Du klarte å ordlegge deg bedre enn meg Trodde heller ALDRI jeg skulle bli sånn. Må vel bare akseptere det, hehe.

[leirbål]

Ts. Jeg sier helst ikke rett før at det bare er tull. Da føler jeg det som deg. Men jeg kan ofte merke på formen att den er synkende.

At jeg føler at nå begynner de små tankene å surre, De som blir store og kjeftete etterhvert.

Da kan jeg si f.eks, at: "nå er alt su sier og gjør irriterende.

Siden vi har snakket om det vet han at da kan han regne med en gretten kone en stund. Men han sier det ikke , han later som om han hører godt etter på hva jeg sier, og respekterer alt.

Ellers hadde jeg blitt sur for det også.

Jeg har også lært meg til å forebygge litt selv. At selv om jeg ikke er sulten enda kan jeg ha synkende blodsukker. Så jeg tar meg gjerne en frukt.

Av og til hjelper det å sove i ti minutter.

Han får også beskjed når pmsen sansynligvis nærmer seg. Om x antall dager regner jeg med at jeg får pms. Da vet han at han ikke skal ta ting så nøye, selv om han aldri viser det.

Når det gjelder fleiping ville jeg tatt en ordentlig samtale med ham om dette. Det er ikke greit å være så morsom på andres bekostning at det går utover selvtilliten.

Be ham om å slutte helt en periode, og heller skryte av deg, så du får opp selvtilliten igjen.

Til sist, ja, det er en helt normal dame/ jente greie.

[Gjest ts]

Uff, føler jeg har fremstilt han litt feil, det er ikke sånn at han sitter og tuller på min bekostning. Tingene han sier er ting vi kan tulle med ofte, og som jeg tuller tilbake, men de dagene der jeg får for mye tenketid så plutselig skal jeg tolke det feil vet du Har hatt litt problemer med å sove i det siste, og tror det kan være mye av grunnen. Man blir gjerne litt tullete i hodet av lite søvn, pluss at man har mye tid å tenke på når man ligger der langt ut på natta og ikke får sove.

Jeg tar det selvfølgelig opp med han hvis det er noe som går og gnager på meg lenge. Men som regel er de tingene jeg tenker på så banale at det ikke er en sak for meg lenger dagen etterpå, og da irriterer det meg sånn at jeg brukte så mye tid å tenke på det dagen før Så fryktelig unødvendig!

Vil bare ha sagt at han absolutt ikke får meg til å få dårligere selvtillit. Han er flink til å vise at han er glad i meg

[leirbål]

Det var en grei oppklaring, for jeg hadde misforstått ja.

Jeg blir også overfølsom og irrasjonell når jeg får for lite søvn.

Derfor skrev jeg at en liten femten minutters lur midt på dagen kan forebygge eller stoppe det dårlige humøret som bygger seg opp på sånne dager.

Vi har også en "regel" om at hvis den ene tar opp ett iritasjonsmoment når en eller begge er trøtte skal ikke den andre gå inne i diskusjonen.

Da blir vi enige om å ta det når begge er uthvilte.

(Hvis det fremdeles er noe å snakke om. )

[Gjest gjestdeluxe]

Hvordan slutte å tenke så grundig over absolutt alt absolutt hele tida?

Ved å sentrere fokuset mer ut mot de andre og hva de sier og gjør, og hva som skjer i den ytre verdenen, fremfor i den indre (hele tiden)?

I steden for å tenke "hva var det jeg sa...", kan du se og lytte mer til de andre. Gi de andre mer oppmerksomhet, kanskje de behøver det.

Få deg fysisk mosjon regelmessig. Få fokuset vekk fra bare deg selv. Skaff deg nye inntrykk. Sørg for at det skjer noe i livet ditt. Minn deg selv på at veldig mye ikke handler om deg.

[Gjest ts]

Jeg er syk nå, har vært det i flere uker, så får ikke en gang lov til å trene. Vanligvis trener jeg tre ganger i uka og finner på noe med han eller venner omtrent hver eneste dag, og da er det ikke noe stress. Men nå som jeg er mer aleine og sitter syk så blir det plutselig mer tid til tenking Hehe. Men takk for råd Er litt godt å høre at det er flere som meg, og at jeg ikke er fullstendig sprø! (bare litt kanskje)