Han er så komfortabel at han har blitt passiv...

[Gjest Frustrert!!]

Hei!

Jeg håper noen vil kommentere dette... Og kanskje hjelpe meg å se klart hva jeg bør gjøre.

Saken er den at mannen min er litt for komfortabel i dette ekteskapet. Han sier ofte at han storkoser seg sammen med meg, og at han er veldig glad i meg.

Så det tviler jeg ikke på.

Uff, jeg føler meg som en "blir-aldri-fornøyd-kone" Men jeg sliter virkelig med dette her.

Det virker som om mannen min rett og slett har blitt for komfortabel, som sagt. Han kommer aldri med blomster eller smågaver lenger, og han sitter i sofaen og ser på tv hele dagen etter han har kommet fra jobb.

Hvis jeg spør på en fin måte om vi skal finne på noe morsomt sammen, får jeg høre: "Uff, nei, jeg er sliten..."

Jeg kommer stadig hjem med småting til ham; og jeg skriver små søte lapper og kort til ham.

Vet at jeg burde snakke med ham om dette her, og tro meg, jeg har prøvd. Da får jeg høre: "Jobben tar all energien min, jeg har ikke kapasitet til alt du vil..."

Ikke hjelper det å være forståelsesfull, ikke hjelper det å bli lei seg, ikke hjelper det å be ham om å prøve å møte mine behov også, slik jeg jele tiden prøver å møte hans. Jeg prøver ivertfall, han orker ikke. Og han nekter å engang TENKE på å skifte jobb.

Hvorfor giftet han seg da? Hvorfor giftet vi oss?

Jeg hadde kanskje for store forhåpninger om at den oppvartende, lyttende og morsomme mannen skulle vare? :o

Noen flere som har opplevd dette?

Enkelte ganger skjerper han seg en dag eller to- og jeg passer på å gi komplimenter for hver gang han gjør noe for meg. Men så sklir han tilbake i gamle vaner.

Forventer jeg for mye?

Et forhold burde være gi-og-ta... En viss balanse... Nå føler jeg at jeg bare gir, og han bare tar.

[Gjest Poirot]

Enig med deg, men det er ikke lett å være romantisk hver eneste dag. Men en gang i blant burde de fleste klare, ihvertfall hvis de har vært det før.

Hvor lenge var dere sammen, og hvor lange har dere vært gift?

[Gjest GreenSky]

Det er sant. Et forhold burde bestå av gi og ta... Men det finnes en balanse der også... Gir du for mye, er det på tide å rette opp vektskåla igjen! Du har prøvd å snakke med han, og det har bedret seg i noen dager sier, du så er det tilbake til det samme gamle. Han har tydeligvis ikke forstått poenget ditt, og/eller så gidder/orker han ikke. Og det er rett og slett egoistisk, selv om han er en snill fyr ellers.

Det kan du gjøre, er å f.eks gi mindre/like mye som han gjør. Etterhvert vil han nok merke forskjell... Og forhåpentligvis kommentere det. Og da slår du til Forhåpentligvis vil han forstå.

En annen ting, er at ofte har mange og kanskje særlig vi jenter høye forhåpninger til ekteskapet. Og det burde vi også ha. Men så var det hverdagen, da... Det er ikke alltid like lett å holde romantikken ved like, når en blir satt... For da slipper en jo å "stresse". Men det er utrolig viktig å ikke ta hverandre for gitt likevel.

[Gjest Gjestania]

Jeg mener at hvis man mener at å opprettholde romantikken i et forhold er stress- da har man valgt feil. Da burde man leve alene! :x

[Gjest GreenSky]

Jeg mener at hvis man mener at å opprettholde romantikken i et forhold er stress- da har man valgt feil. Da burde man leve alene! :x

Fryktelig mange tenker slik. Desverre.

[lillesol20]

Fryktelig mange tenker slik. Desverre.

Hmmm. Akkurat det der fikk meg til å tenke. Hvis man synes det er stress å opprettholde et godt forhold, betyr det at den personen man er sammen med egentlig ikke er "den rette"?

Alle forhold MÅ jo jobbes med, samme hvor gode de er i utgangspunktet.

Romantikk er ikke en "kvinne-greie".

[aline]

Kanskje du skal gi deg selv en liten pause fra å prøve å glede ham?

Ta litt tid til å glede deg selv istedenfor? Finn på noe du kan gjøre, som gir deg energi, som gir deg glede i hverdagen.

Det kan være alt fra å unne deg å reise bort til ei venninde du ikke har snakket med på lenge, til å bruke hele ettermiddagen/kvelden på deg selv: ett langt bad om dere har kar, bodyskrubb, peeling, ligge å nyte med god musikk og en god bok, kremer og stæsj, bare fordi det er deilig.

Eller begynn å tren noe du synes er artig, det er både dans og energitrening i tillegg til de vanlige aerobics og vekt-treningene.

Eller bare gå deg lange turer for deg selv.

Finn på noe DU liker og koser deg med, og la ham sitte der å sture en stund. Kanskje han oppdager det dersom du sprudler og koser deg, og han bare sitter der?

Tror det er lett å havne i det sporet du beskriver, tror mange gjør det, uten at det betyr at man ikke er glad ihverandre lenger. Men nytter det ikke å prate sammen om det, så finn på noe som ihvertfall gjør dagen DIN til noe du liker, blir det uten ham, så blir det uten ham. ihvertfall for en stund, til han våkner?

[Gjest Anonymous]

DU har "slått an tonen". Det er derfor han har sluttet å gi, og å være aktiv, fordi DU tar deg av den jobben altfor bra. Han føler seg ikke nyttig i forholdet......du har jo vist at du fikser alt.

Jeg er overbevist om at han ikke er lykkelig med situasjonen slik den er nå. Uansett hva du tror. Og uansett hva han sier selv. Han syns nok noe er galt, men klarer ikke helt å sette fingeren på hva......Har resignert litt kanskje.

Nå er det din tur til å bli passiv. Da skal du se han kommer på banen......da er det bruk for han! Det kan ta litt tid, men det kommer........

Styr ikke med jernhånd. Prøv med silkehånd!