ute etter noe mer

[Gjest Gjest_Maja_*]

Jeg har møtt en mann i snart et halvt år. Begynte å date seriøst, men så skjedde det diverse og han fant ut at han ikke ville være i et forhold nå da han har gått inn og ut av forhold de siste seks åra, og vil ikke ha den forpliktelsen nå. Vi forble venner, trodde følelsene mine forsvant, men det gjorde de ikke, mye fordi jeg aldri helt klarte å få inn i hodet mitt at han ikke ville noe mer. Vi har blitt veldig nær, mye mer enn venner, det sier også han (og jeg vet han mener det). Vi har etter jul (og i jula) oppført oss litt som om vi er sammen, hengt en del sammen, ligger over og har det fint. Men blir stadig stoppet fordi han har dårlig samvittighet og fordi jeg egentlig vil ha et forhold (det er det jeg er ute etter generelt, ikke med han nødvendigvis). Vet ikke lenger hva jeg føler for han, fordi han har forklart hvordan han er i et forhold (og virker ikke bra), så tenker det likegodt bare kan forbli som nå. Men da vil det nok ende med at han blir såret fordi jeg ditcher han for en som vil være i et forhold med meg eller jeg såret fordi jeg ser han med en annen eller oppdager at jeg har følelser. Uansett, å droppe han blir som å droppe en venn, og vi sees også mye gjennom studiet. Og jeg har det fint når vi "er sammen uten å være sammen og ikke like mye sammen som de som er sammen".

Viktigste er vel min egen følelsesbit, men synes han har noen seriøse mangler som gjør at jeg ikke synes det er et stort tap å ikke ha han som min, men et tap å ikke ha han i livet mitt. Akkurat nå har vi en pause (for n'te gang).

Råd?

[Gjest Raga Rockers]

Natten er mild og du vet hva jeg vil

Jeg vil være snill

Du nøler, men jeg vet hva du føler

Det ligger en invitasjon i ditt blikk

La oss dyrke kunsten å elske

uten å ønske å eie

La oss dyrke kunsten å elske

uten å ønske å eie

La oss finne et sted å legge oss ned

På en benk eller under et tre

Gi meg et kyss, ikke vær redd

Vi kan bruke klærne mine som pledd

La oss dyrke kunsten å elske

uten å ønske å eie

La oss dyrke kunsten å elske uten å ønske å eie

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har møtt en mann i snart et halvt år. Begynte å date seriøst, men så skjedde det diverse og han fant ut at han ikke ville være i et forhold nå da han har gått inn og ut av forhold de siste seks åra, og vil ikke ha den forpliktelsen nå. Vi forble venner, trodde følelsene mine forsvant, men det gjorde de ikke, mye fordi jeg aldri helt klarte å få inn i hodet mitt at han ikke ville noe mer. Vi har blitt veldig nær, mye mer enn venner, det sier også han (og jeg vet han mener det). Vi har etter jul (og i jula) oppført oss litt som om vi er sammen, hengt en del sammen, ligger over og har det fint. Men blir stadig stoppet fordi han har dårlig samvittighet og fordi jeg egentlig vil ha et forhold (det er det jeg er ute etter generelt, ikke med han nødvendigvis). Vet ikke lenger hva jeg føler for han, fordi han har forklart hvordan han er i et forhold (og virker ikke bra), så tenker det likegodt bare kan forbli som nå. Men da vil det nok ende med at han blir såret fordi jeg ditcher han for en som vil være i et forhold med meg eller jeg såret fordi jeg ser han med en annen eller oppdager at jeg har følelser. Uansett, å droppe han blir som å droppe en venn, og vi sees også mye gjennom studiet. Og jeg har det fint når vi "er sammen uten å være sammen og ikke like mye sammen som de som er sammen".

Viktigste er vel min egen følelsesbit, men synes han har noen seriøse mangler som gjør at jeg ikke synes det er et stort tap å ikke ha han som min, men et tap å ikke ha han i livet mitt. Akkurat nå har vi en pause (for n'te gang).

Råd?

[/quote

Visst det ikke er noe stort tap å ikke ha han som din,så bare forsett sånn som dere holdt på da..

Å nyt det så lenge det varer!

Er selv i samme situasjon som deg å har kommet frem til at jeg bare kommer til å la dette forsette i og med at når jeg er med han så er jeg lykkelig

]