Skal foreldrene mine skilles?!

[Gjest Gjest]

Mine foreldre var sammen i 7år før det giftet seg, de giftet seg 9 måneder før meg. Så de har alt i alt vært sammen i 23år. Om foreldrene mine er lykkelige det aner jeg ikke.

Men de siste tre årene har liksom vært litt anderledes, siden mamma har vært sånn mensensur konstant hele tiden om dere/du skjnr?

Og akkurat nå sover de ikke i samme seng, lillebroren min sover i mammas seng og mamma i broren min sin. Dette er fordi mamma sier at pappa klager på at hun snorker når hun i det hele tatt ikke sover så hun gidder ikke.. men jeg vet at det ikke er derfor siden jeg hørte at de kranglet osv så mamma bytta plass med broren min.

Og pappa sier noen ganger at han er dritt lei mamma osv, han sa det aldri før. Virker som de er litt drittlei hverandre og det har vart en goood stund. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere eller hva jeg skal tro, og når broren min spør meg hele tiden om mamma og pappa skal skilles så sier jeg alltid neida osv, men hva pleier årsakene til at foreldre skiller seg? Og jeg er rimelig sikker på at det eneste limet i forholdet er meg og broren min. Om jeg blander meg å spør blir de bare sure og blablabla.

Det værste er at jeg føler at det er mye min skyld også, selvom det kanskje ikke er det. Men mamma og jeg krangler såpass at hele tiden og pappa kjefter på mamma siden han mener at mamma sier unødvendige komentarer til meg, noe jeg er enig i.. Men siden jeg er eldst på 16 år og blir 17 i år er de HELT uenige om meg og krangler om det.

Hva er de typiske trekkene som viser at foreldrene dine skal skille seg?

[leirbål]

Det kan være så mange årsaker til at de krangler mye for tiden. Og ingen av dem er din skyld.

Det er helt normalt at voksne har tøffe perioder i ekteskapet sitt. Noen kan krangle så mye at de rundt tror de kanskje skal skilles uten at de skal det.

Kanskje har de dårlig råd for tiden, kanskje moren din er i overgangsalderen (mange blir veldig sure og kranglete da), de kan være slitne. Det er så mange mulige årsaker. Du er ikke en av dem.

Har du mulighet til å snakke med en helsesøster eller en lærer du stoler på om hvordan du har det?

Det er nok flere årsaker enn deg og broren din til at de holder sammen.

Jeg vet at du er glad i dem, men prøv å ikke ta ansvaret for dem.

De er voksne, og bekymringen din hjelper desverre ikke. Jeg vet det er vanskelig å legge det vekk, men prøv.

[blitza]

Noen ganger har voksne det vanskelig sammen og vet kanskje ikke helt hvordan de skal snakke sammen for å få løst det. Dermed blir det mye krangling og selv om de burde prøve å skåne dere fra å høre det/merke det, så er det ikke alltid like lett.

Det jeg gjorde når jeg var på din alder og mine foreldre slet, var å snakke med dem. Jeg hadde hodepine hver dag og gruet meg til å komme hjem pga den dårlige og rare stemningen i huset. Så jeg sa det til dem, at jeg ikke orket å ha det sånn lenger, og forklarte hvordan det var inni meg og hvordan jeg slet med hodepine. Det hjalp. Det skjedde noe. Jeg vet ikke om det var det som fikk dem til å prate ordentlig sammen eller om de bare tok seg sammen, men de er hvertfall fortsatt gift, 25 år etterpå.

Sett deg ned og snakk rolig med dem og forklar dem hvordan det er for deg og lillebroren din å oppleve dette. Det foreldre ofte gjør feil er at de tror at barn ikke skjønner eller merker noe. Fortell dem at du merker det godt. Og be faren din ikke si at han er drittlei moren din til deg. Det er ikke noe du ønsker eller trenger å høre.

Det du kan være helt hundre prosent sikker på er at du ikke har skyld i dette. Det er aldri barns skyld at foreldre krangler.

Kanskje de hadde hatt godt av en time hos familieterapeut. Det finnes i de fleste byer, og kontaktinfo og oversikt finnes på www.bufetat.no

[Gjest njett]

Noen ganger har voksne det vanskelig sammen og vet kanskje ikke helt hvordan de skal snakke sammen for å få løst det. Dermed blir det mye krangling og selv om de burde prøve å skåne dere fra å høre det/merke det, så er det ikke alltid like lett.

Det jeg gjorde når jeg var på din alder og mine foreldre slet, var å snakke med dem. Jeg hadde hodepine hver dag og gruet meg til å komme hjem pga den dårlige og rare stemningen i huset. Så jeg sa det til dem, at jeg ikke orket å ha det sånn lenger, og forklarte hvordan det var inni meg og hvordan jeg slet med hodepine. Det hjalp. Det skjedde noe. Jeg vet ikke om det var det som fikk dem til å prate ordentlig sammen eller om de bare tok seg sammen, men de er hvertfall fortsatt gift, 25 år etterpå.

Sett deg ned og snakk rolig med dem og forklar dem hvordan det er for deg og lillebroren din å oppleve dette. Det foreldre ofte gjør feil er at de tror at barn ikke skjønner eller merker noe. Fortell dem at du merker det godt. Og be faren din ikke si at han er drittlei moren din til deg. Det er ikke noe du ønsker eller trenger å høre.

Det du kan være helt hundre prosent sikker på er at du ikke har skyld i dette. Det er aldri barns skyld at foreldre krangler.

Kanskje de hadde hatt godt av en time hos familieterapeut. Det finnes i de fleste byer, og kontaktinfo og oversikt finnes på www.bufetat.no

De er mange årsaker til at foreldre skilles! De utvikler seg forskjellig, utroskap selvsagt er en stor årsak og rett og slett at man går lei den andre mm. Mishandling er også en årsak både sykisk og psykisk.Ingen av delene er nødvendigvis i ditt tilfelle!

Det er aldri barnas skyld.Ingen foreldre skiller seg pga barna!

Du skal snakke med foreldrene dine om hvordan du og broren din oppfatter situasjonen å spørre dem å be om et ÆRLIG svar!