Hvordan blir det å få flere barn

[Gjest praga]

Vi venter vårt barn nummer to. Vi har hele tiden vært bortskjemte med besteforeldre og tanter som veldig gjerne vil passe prinsessa vår.Man kan godt si at vi har blitt veldig godt vant. I løpet av de fire årene vi har hatt barn har vi vært på flere helgeturer alene, gått ut og spist flere ganger i måneden, kinoer, gått sammen på fest.

Forholdet vårt er velpleid og vi er sjeldent for slitne til hverandre fordi vi vet at vi får muligheten til å sove lenge nesten hver helg og kan gjøre mye som vi vil. (JA, jeg vet at vi er heldige ) Men nå får vi straks nummer to og jeg har sett på venninner at det blir annerledes. Ikke like attraktivt å passe to som en og vi starter på nytt med baby når jenta vår er fire år. Så hva skal vi gjøre? Hvordan få dyrket forholdet like mye som nå? Hvordan får dere andre tid og ork?

[Gjest Gjest]

Vi har nesten aldri barnevakt, men har et veldig godt forhold likevel. Men barna våre sover godt, så vi er vanligvis uthvilte, og det tror jeg er en utrolig viktig ting. For dere som har villige barnevakter i familien: Ikke noe problem for fireåringen å være med noen hjem fra barnehagen eller besøke en lekekamerat en lørdag, vel? Da kan bestemor/tante/onkel passe den yngste, og dere foreldre får delt en kulturopplevelse eller tilbrakt halve dagen i senga.

[Gjest Gjest]

Himmel - blir misunnelig

Vi har fire, bor langt fra familie, bruker barnevakter i nabolaget, men generelt er vi lite sammen som kjærester, har satset mest på felles familieting, og så sitter vi og jobber på hver vår pc etter at alle er lagt....

høres helt uproblematisk ut med 2 barn når dere er så velsignet med familiebarnevakter!! Er vel ikke noe problem å passe 2 i slengen, eller ha eldsten et sted og yngsten et annet sted?

[Gjest Gjest]

Hvorfor få flere barn når man allerede setter bort det ene man har hver helg?

[Caramba]

Tja, det blir jo en overgang. Det kommer en tid hvor man ikke lenger "pleier forholdet" alene hele tiden, men pleier forholdet som en familie. Altså man pleier forholdet og koser seg sammen med barna også.

Vi, feks, har utrolig mye glede av en dag sammen, alle fem. Vi leker og koser oss, ute og inne i helgene. Når barna er i seng på lørdag feks, spretter mor og far en flaske vin og lager deilig mat. Pleier forholdet veldig fint det også. JA, vi er litt trøtte, men vi oppdrar disse barna sammen, og det gjør forholdet sterkere og sterker

Endret 25. januar 2010 av Caramba

[Gjest Birthe]

Jeg må si at jeg blir litt sjokkert over foreldre som må ha så ofte barnevakt for å få forholdet til å fungere. Hva med barnet oppi dette, hva med dere som familie? Det høres jo ut som om dere har barnevakt hver helg ..

[Gjest TS]

Ja, jeg vet det er ofte. Og det er derfor jeg tenker på det. For vi har på en måte blitt avhengige av all denne passen. I høst var det noen uker hvor ingen kunne passe og da kranglet vi bare og var utslitte.

[leirbål]

Ja, jeg vet det er ofte. Og det er derfor jeg tenker på det. For vi har på en måte blitt avhengige av all denne passen. I høst var det noen uker hvor ingen kunne passe og da kranglet vi bare og var utslitte.

Da er det to ting som får meg til å lure. Hvorfor vil dere da ha et barn til?

Og hvordan føler fireåringen det at h*n blir sendt vekk nesten hver helg?

Jeg hadde følt meg uelsket om foreldrene mine hadde tilbragt så lite tid med meg, selv om barnevaktene var mennesker jeg var glade i, og som var glade i meg.

[Caramba]

Ja, jeg vet det er ofte. Og det er derfor jeg tenker på det. For vi har på en måte blitt avhengige av all denne passen. I høst var det noen uker hvor ingen kunne passe og da kranglet vi bare og var utslitte.

Du var vel gravid i høst, når dere kranglet og var utslitte? Siden du straks venter ny baby? Jeg var ikke i perlehumør de første 15 ukene av mitt svangerskap heller. Sliten, kvalm, trassig 2-åring, pes på jobb

[Nigo-san]

Som Caramba er inne på, når man er nygravert og trøtt og sur blir det meste vanskeligere enn vanlig.

Men jeg blir litt bekymret på dine vegne allikevel. Du spør "Hvordan blir det å få flere barn når man er avhengig av mye voksentid for å pleie forholdet ?" og i innlegget går det igjen med "velpleid forhold" "dyrke hverandre" og det ene med det andre.

Mulig det er jeg som er en gammel kjerring, men akkurat det trodde jeg hørte kjærestefasen til... Altså, det er jo for all del viktig å ikke helt glemme hvordan det var å være kjæreste, men den store forholdsdyrketiden er etter mitt skjønn over når man får barn. Da får man lære seg andre overlevelsesstrategier. Den gode nyheten er at det er slett ikke umulig, andre har klart det før dere

Så jeg ville begynt å tenke nytt, jeg. Det må da finnes andre måter å ha det hyggelig sammen på enn å måtte gå ut, gå på kino, sove lenge? Foreldregjerningen består jo mye av logistikk og felles arbeid, og selv om det ikke skinner like glansfullt har det også sin verdi, noe som kan skape tilhørighet og respekt mellom partene. Og når man en sjelden gang imellom får seg barnefri, så nytes det desto mer!

[Gjest gurimalla]

Vi har mulighet til masse barnevakt, men jeg vil ikke at barna skal være borte en natt hver helg eller i alle fall ikke hele helgen. Selv om jeg har barn som sover dårlig får jeg mest energi av en fin dag med hele familien. Jeg synes vi har et fint forhold og det tror jeg mannen også synes, vi har ikke behov for å dyrke oss selv så ofte.

Jeg vil anbefale deg å ha det gøy sammen med hele familien din og ikke være opptatt av å dyrke forholdet mellom dere to hver eneste helg.

[Jade]

Dette må dere bare klare. Ikke ved å få andre til å sitte barnevakt ofte for to, men for å klare å pleie forholdet sammen som en familie, uten å ha barnevakt ørten ganger i uken. Misforstå meg ikke, det er sunt for forholdet og ha barnevakt. Men ikke hele tiden. Dette høres voldsomt mye ut. Husk at dere har et forhold til barna/familien også dere skal pleie.

[-Alvildebrud-]

Må si meg enig i mange innlegg over her. Hvorfor kan dere ikke pleie familien som helhet, i hovedsak, istedenfor bare dere to som par?

Etter at vår lille kom til verden har den (verden) sannelig forandret seg. Men, det inngår jo som kjent i "pakken". Man får ikke like mye tid til å gå ut på romantiske deiter, men hva betyr det? Man har et lite mirakel sammen jo! Tenk at dere ikke prioriterer å være sammen i helgen, det kan jeg bare ikke forstå? Etter lange dager i barnehage og jobb, så leverer dere fra dere barnet, slik at dere to for tid ALENE... Hvorfor?

Misforstå meg ikke, jeg er for barnevakt altså. Innimellom. Men, selv om vi sjeldent har det, og tilbudene står i kø, koser vi oss mest og mye med mini selv. (Vi skulle nok, på den andre siden, ha godt av litt mer barevakt vi.)

Hvorfor kan dere ikke prøve å få familien til å fungere, fremfor å lure på hvem som skal fikse den for dere?

[Gjest Gjest_lille meg_*]

Etter min menig så er TS litt egoistisk i forhold til ''prinsessen sin''.

Jeg har også barn, og h'n er nr 1. Vi tilfredstiller behovene til barnet først og derretter våres.

Vi har besteforeldrene som vil gjerne at ungen sover hos dem hver helg, men vi takker høfli nei. H'n sover hos dem kanskje 1gang i løpet av ca 3-4mnd.

Tross for at vi ønsker å sove lengre i helgen, så er ønsken større for å tilbringe tiden som familie.

Noe man har skapt, og ikke noe man kan velge og vrake på i helgene osv...

[Gjest Gjest]

Vi har alltid hatt tilbud om mye barnevakt, besteforeldrene ønsket å ha barnebarna mye og spurte titt og ofte om vi ikke skulle en tur på kino eller noe...

Da nr 2 kom, benyttet vi oss oftere av tilbudet enn da vi hadde bare en, men da for ett av barna om gangen, og så hadde vi "enetid" med det andre barnet.

Det har vært veldig positivt for alle parter.

Da kunne vi gjøre ting som passet for akkurat det barnet den helgen, og det som passet best for det andre barnet neste "frihelg"... besteforeldrene fikk tilfredsstilt sitt behov for å ha barnebarna hos seg(en om gangen).

Barna lå da hos besteforeldrene en helg i mnd, var "enebarn" en helg i mnd, og vi var sammen som familie de to andre helgene.

Slik fungerte det bra for oss.