Samboer med en muslimsk mann

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er samboer med en muslimsk mann, vært det i mange år og aldri hatt noe problemer i forhold til oss to sammen! Han godtar meg for den jeg er og vi gjør alt som et "vanlig" par gjør..Det blir for dumt å kalle oss uvanlige, men da mener jeg par som ikke har disse kulturelle/religiøse utfordringene som oss! Vi har dem faktisk ikke vi heller! Vi drikker, går på byen, røyker, feirer jul, feirer eid, er hos hans familie, er hos vår familie, drar på hver vår ferie osv......

vi snakket litt om barn, hvordan vi skal oppdra dem hvis vi skulle få barn sammen! Jeg er oppdratt på en meget meget streng måte og forventer at mine barn også får det likedan! Om mitt barn skal bli kristent eller muslimsk bestemmer det selv når det er voksent nok til å skjønne hva dette innebærer, inntil den tid får det utforske for og imot argumentene... MEN når det kommer til svin ønsker han at barna ikke skal spise dette. Han har spist det selv i alle år vi har vært sammen.Han sier han har gjort det pga meg, pga kjærlighet til meg. Familien hans gjør det ikke! Ingen av mine venner gjør det heller! Men nå ønsker han å slutte med det og vil ikke at barna skal gjøre det...Vi har diskutert litt frem og tilbake, og han sier at det er greit at vi feirer jul og spiser gris på julaften sammen med min familie, men utenom det skal det være grisefritt! Det er vel ikke den største ofringen fra min side, men mer en prinsipp sak.... jeg vil ikke skuffe min familie, eller være til bry for min familie slik at de må lage ekstra eller annen mat når jeg kommer.

Da lurer jeg litt på, hva er motargumentene og forargumentene? Noen gode råd? Om forholdet, som er så bra ellers, ryker pga en gris da er det latterlig....

Eventuelt, er det noen som har opplevd dette?

[Gjest gabriela]

Hadde jeg vært deg hadde jeg heller ville fokusert på hvem det betyr mest for om barna spiser svin eller ikke. Jeg ville for eksempel forsøkt å få til et kompromiss om at så lenge barna ikke ba om det selv, så ble det ikke servert svin hjemme. Eventuelt at dere ikke laget svin hjemme, men at de kunne få spise det når de var med venner og familie dersom de ønsket det selv. Det er jo mye annet man kan spise, så jeg kan ikke se hvorfor det skulle ha vært et problem.

[Gjest Gjest]

Regn med enda flere regler hvis dere blir gift og/eller får barn. Da er det mange som endrer seg og skal leve et "ordentlig" muslimsk liv, med en "ordentlig" kone. Har du snakket med ham om det? Hva hvis han ber deg om å vise ham ære ved å bære hijab? Fordi alle som er gift med en muslimsk mann skal det? Jeg mener ikke å være forutinntatt, men jeg har venninner som har brent seg på forhold med muslimske menn... Og brent barn skyr ild, kan jeg love deg.

[Gjest trikiner]

[quote name='Gjest_gjest_*' date='25.01.2010 (09:34) ' post.Da lurer jeg litt på, hva er motargumentene og forargumentene? Noen gode råd? Om forholdet, som er så bra ellers, ryker pga en gris da er det latterlig....

Eventuelt, er det noen som har opplevd dette?

[Sheherasade]

Vil anbefale deg dette forumet: http://www.freeforum101.com/kulturkollisjo...kulturkollisjon

Her er det mange i samme livssituasjon som deg.

[Gjest Gjest_Nora_*]

Jeg er samboer med en muslimsk mann, vært det i mange år og aldri hatt noe problemer i forhold til oss to sammen! Han godtar meg for den jeg er og vi gjør alt som et "vanlig" par gjør..Det blir for dumt å kalle oss uvanlige, men da mener jeg par som ikke har disse kulturelle/religiøse utfordringene som oss! Vi har dem faktisk ikke vi heller! Vi drikker, går på byen, røyker, feirer jul, feirer eid, er hos hans familie, er hos vår familie, drar på hver vår ferie osv......

vi snakket litt om barn, hvordan vi skal oppdra dem hvis vi skulle få barn sammen! Jeg er oppdratt på en meget meget streng måte og forventer at mine barn også får det likedan! Om mitt barn skal bli kristent eller muslimsk bestemmer det selv når det er voksent nok til å skjønne hva dette innebærer, inntil den tid får det utforske for og imot argumentene... MEN når det kommer til svin ønsker han at barna ikke skal spise dette. Han har spist det selv i alle år vi har vært sammen.Han sier han har gjort det pga meg, pga kjærlighet til meg. Familien hans gjør det ikke! Ingen av mine venner gjør det heller! Men nå ønsker han å slutte med det og vil ikke at barna skal gjøre det...Vi har diskutert litt frem og tilbake, og han sier at det er greit at vi feirer jul og spiser gris på julaften sammen med min familie, men utenom det skal det være grisefritt! Det er vel ikke den største ofringen fra min side, men mer en prinsipp sak.... jeg vil ikke skuffe min familie, eller være til bry for min familie slik at de må lage ekstra eller annen mat når jeg kommer.

Da lurer jeg litt på, hva er motargumentene og forargumentene? Noen gode råd? Om forholdet, som er så bra ellers, ryker pga en gris da er det latterlig....

Eventuelt, er det noen som har opplevd dette?

Basert på det du her skriver, så kan ikke mannen din være særlig religiøs. En som er tro mot sin religion - uansett om det er islam, kristendom eller annet, vil ikke vike fra religiøse prinsipper slik din mann har gjort ved å f.eks. spise svinekjøtt.

Det faller derfor på sin egen urimelighet at han plutselig skal kreve at eventuelle barn skal følge regler som han selv eller du ikke følger.

Desverre er dette en ganske vanlig problemstilling blant par der mannen har muslimsk kulturbakgrunn. Det har ikke så mye med religion å gjgøre, for en ekte muslim ville aldri ha giftet seg med en ikke-muslimsk kvinne uansett. Det har mer med å gjøre at kulturen i mange land er svært patriarkisk og at kvinner og barn er undelagt mannen. Det er det han er oppvokst med og da vil han også ha det slik når han srlv får familie.

(Jeg er selv muslim)

[Gjest Vampen - utlogget]

Basert på det du her skriver, så kan ikke mannen din være særlig religiøs. En som er tro mot sin religion - uansett om det er islam, kristendom eller annet, vil ikke vike fra religiøse prinsipper slik din mann har gjort ved å f.eks. spise svinekjøtt.

Det faller derfor på sin egen urimelighet at han plutselig skal kreve at eventuelle barn skal følge regler som han selv eller du ikke følger.

Desverre er dette en ganske vanlig problemstilling blant par der mannen har muslimsk kulturbakgrunn. Det har ikke så mye med religion å gjgøre, for en ekte muslim ville aldri ha giftet seg med en ikke-muslimsk kvinne uansett. Det har mer med å gjøre at kulturen i mange land er svært patriarkisk og at kvinner og barn er undelagt mannen. Det er det han er oppvokst med og da vil han også ha det slik når han srlv får familie.

(Jeg er selv muslim)

Det var da fryktelig bombastisk. Jeg kjenner flere menn som er konservative muslimer, troende og praktiserende, som er gift med f.eks kristne kvinner.

Islam gir muslimske menn tillatelse til å gifte seg med kristne og jødiske kvinner, så selvfølgelig kan en "ordentlig" muslim gifte seg med en kvinne fra disse religionene uten at det betyr at han er mindre religiøs av den grunn.

Muslimske kvinner er heller ikke en homogen masse. Det er forskjell på kulturene.

Og til TS, det jeg syntes er teit her er at det skal være lov å spise gris på julaften, men ikke resten av året? Hvorfor det? Skal man spise svin en dag i året, så kan man like godt spise det hele året.. for min del er det enten eller.

[Gjest Gjest_Nora_*]

Det var da fryktelig bombastisk. Jeg kjenner flere menn som er konservative muslimer, troende og praktiserende, som er gift med f.eks kristne kvinner.

Islam gir muslimske menn tillatelse til å gifte seg med kristne og jødiske kvinner, så selvfølgelig kan en "ordentlig" muslim gifte seg med en kvinne fra disse religionene uten at det betyr at han er mindre religiøs av den grunn.

Muslimske kvinner er heller ikke en homogen masse. Det er forskjell på kulturene.

Og til TS, det jeg syntes er teit her er at det skal være lov å spise gris på julaften, men ikke resten av året? Hvorfor det? Skal man spise svin en dag i året, så kan man like godt spise det hele året.. for min del er det enten eller.

Kommer ofte an på om det er sunni eller shia, hvis du kjenner til forskjellene. Shiamuslimer vil generelt sett være mye mer kritiske til å inngå ekteskap med andre enn "gode" muslimer. Sunnier er ofte mer liberale.

Men ja, det du skriver stemmer: En muslimsk mann kan gifte seg med en kristen kvinne.

Men også her understrekes den patriarkiske holdningen:

I slike ekteskap vil eventuelle barn arve sin fars religion. Det er derfor slike ekteskap er godtatt.

En muslimsk kvinne fra en religiøs familie vil av samme grunn, ikke få tillatelse fra familien til å gifte seg med en kristen mann.

[Gjest Elfrida]

Det har ikke så mye med religion å gjgøre, for en ekte muslim ville aldri ha giftet seg med en ikke-muslimsk kvinne uansett.

Øhm...ble ikke Muhammed gift med både en jødisk og en kristen kvinne?

[Gjest Gjest_Nora_*]

Øhm...ble ikke Muhammed gift med både en jødisk og en kristen kvinne?

Hvis du leser mitt andre innlegg så ser du hvorfor :-)

[Gjest Bin Nordmann]

Hei,

syns det er litt dobbeltmoral fra din manns side når han selv har drevet med alt som er imot Koranen og Profetens retningslinjer.

Jeg skjønner at han har en skyldfølelse og kanskje ikke ønsker at ungen skal gjøre de samme ugjerningene som han har gjort. Jeg tror ikke at han vil noe ondt med dette, det er kanskje for å gi barnet et bra oppdragelse i henhold til islamske retningslinjer. Det er ikke BIG deal hvis han ikke ønsker at barnet skal spise svin, la oss si at du var sammen med en hindu som var veggis, og han ønsket at ungen skulle også bli veggis, skulle du da krangle med ham om at nei barnet må bli kjøtteter.

Flere milliarder mennesker på denne kloden klarer seg uten svinekjøtt, om barnet ditt blir en av dem så spiller det ikke stor rolle.

Husk at hvis han er far, så vil han bare det beste for barnet, og kanskje det å ikke spise svin er starten på en god tanke.

[Gjest Gjest]

Når barna kommer blir presset fra storfamilien ofte MYE større. Faren for at han gir etter og vil bli en "god muslim" er overhengende. Da kommer garantert krav om andre ting også. I tillegg til at muslimer regner barn som MANNENS eiendom.

*Skeptisk*

[Gjest Vampen]

Kommer ofte an på om det er sunni eller shia, hvis du kjenner til forskjellene. Shiamuslimer vil generelt sett være mye mer kritiske til å inngå ekteskap med andre enn "gode" muslimer. Sunnier er ofte mer liberale.

Men ja, det du skriver stemmer: En muslimsk mann kan gifte seg med en kristen kvinne.

Men også her understrekes den patriarkiske holdningen:

I slike ekteskap vil eventuelle barn arve sin fars religion. Det er derfor slike ekteskap er godtatt.

En muslimsk kvinne fra en religiøs familie vil av samme grunn, ikke få tillatelse fra familien til å gifte seg med en kristen mann.

Ja, jeg kjenner til forskjellen mellom shia og sunni.

Jeg er forresten enig i det du skriver, det er riktig, men jeg vil også understreke at her er det også kulturelle forskjeller.

Hvordan familien er bygd opp, rollefordeling ect., vil naturlig nok også farges av hva man er vant til fra sin kultur. På godt og vondt.

For å ta et eksempel, en lenger opp nevner dette med hijab, og "faren for at en muslimsk mann før eller siden vil at også en ikke-muslimsk kone skal vise han ære ved å bære hijab". Jeg kjenner flere konservative menn med kone uten hijab (muslimske og ikke-muslimske), som lever helt greit med det. Rett og slett fordi de selv kommer fra land hvor hijaben ikke er så vanlig eller viktig. For andre igjen, hvor hijab er normalen, så vil sikkert dette bli mer aktuelt. Min mann kommer fra et land hvor mange kvinner bruker hijab, og mange ikke bruker det. Hans mor har ikke begynt å bruke det før i senere tid, og han har et ganske avslappet forhold til plagget. Han er jo selvfølgelig farget av sin oppvekst og kulturelle bakgrunn, noe som blir en naturlig del av vårt samliv. At hans egen mor, som han ser på som en god, muslimsk kvinne, som er tradisjonell på mange områder, ikke brukte hijab i hele hans oppvekst og deler av hans voksne liv, farger selvfølgelig hans oppfatning av viktigheten av hijab og om det er "krise" at en kvinne går uten. Det er det samme med f.eks utdanning og jobb, for han som kommer fra et land hvor kvinner både tar høyere utdannelse og jobber, er det naturlig at jeg også gjør det. Så jeg tror at dette med hvordan et samliv fungerer er vel så farget av kultur som religion. Og kulturelt sett er det forskjeller.

Så ja, et tradisjonelt islamsk forhold er preget av en del patriarkiske holdninger. Men et samliv med en muslim må ikke nødvendigvis føre til enorme mengder av patriarkiske holdninger.. det avhenger av i hvilken grad dette gjennomsyrer bakgrunnen eller ikke. Tror nå jeg.

[Gjest Vampen]

Når barna kommer blir presset fra storfamilien ofte MYE større. Faren for at han gir etter og vil bli en "god muslim" er overhengende. Da kommer garantert krav om andre ting også. I tillegg til at muslimer regner barn som MANNENS eiendom.

*Skeptisk*

Nå er det faktisk slik at ikke alle muslimske menn har familien sin i nærheten.. min svigerfamilie, som på en del områder er ganske liberale, befinner seg på et annet kontinent. De har fin liten innvirkning på vårt liv. Så presset fra storfamilien er så godt som ikke-eksisterende.

[Bintou]

Dette hørtes jo litt merkelig ut..

Er selv gift med en muslim, og da jeg selv aldri har likt svin er jo det en fordelene med ham som partner Og vi hverken drikker eller røyker!

Skjønner ikke helt poenget med å spise svin på julaften hvis man skal spise halal ellers??

Ellers har jeg ikke så mange råd, da disse punktene du nevner her er de punktene hvor jeg og min mann er helt enige! Ellers er jeg også medlem på forumet som anbefales her - og der er det koselig, og kanskje noen som har inngått flere kompromisser enn det jeg har!

[Gjest Vampen]

Forresten TS,

jeg og min kjære er enig i at våre evetuelle barn ikke skal spise svin. Det er fordi han heller ikke spiser svin, og det er viktigere for han at de ikke spiser svin, enn det er for meg at de skal gjøre det.

At jeg syntes det er helt uproblematisk å ha en svinefri meny er så enkelt som at et samliv med en mann som ikke spiser svin, har gjort at svinekjøtt er en sjelden vare i vårt hus. Jeg gidder sjelden å lage mat til bare meg, og da blir det til at vi lager mat uten svin. Etter noen år er det naturlig, og jeg føler meg 120% sikker på at våre barn vil kunne nyte like god mat som andre barn, uten svinekjøtt.

Med tanke på familie har det heller aldri vært et problem.. de vet at han er muslim, så det er så enkelt som at de gangene de inviterer han på middag, så står det ikke griselabber og koteletter på menyen. På samme måte som at jeg ikke serverer biff når jeg har invitert venner som er vegetarianere på middag. Den eneste dagen i året hvor hans mat gjør at det er 2 retter på bordet er julaften, da har vi ribbe OG pinnekjøtt. Det er heller ikke noe problem for noen, iom at vi uansett spiser pinnekjøtt en av de første dagene etter jul. Å lage litt en dag eller to tidligere blir derfor ikke mye styr.

Så dette med svinekjøtt trenger ikke å bli noe problem, om man ikke gjør det til et problem. Men som jeg allerede har skrevet, om min mann hadde spist svinekjøtt selv, og sagt at barna kan spise det en dag i året, men ikke ellers, så hadde jeg ikke gått med på det. Da er det jo faktisk både dobbeltmoralsk, og en dag i året hjelper ikke mye om man skal tenke religiøse hensyn. Da syntes jeg hele opplegget blir meningsløst, og da kan de like godt spise svin hele året. Så her blir det enten eller, både og blir i mine øyne bare tull.

[Humleblomst]

Jeg har blitt fortalt av en muslim en gang at det å spise svin for ham ville bli det samme som å spise rotte for en nordmann. Han har vokst opp med at svin er ekkelt, rett og slett. Og på samme måte vil da mat som har vært i nærheten av svin være ekkelt, mange nordmenn ville hatt problemer med å spise mat som hadde ligget på fat sammen med en stekt rotte. Og i den sammenheng kan jeg se at en muslim ikke ønsker at barna skal spise svin. Men jeg synes det lukter litt dobbelmoral av dette når mannen faktisk spiser svin, men ikke vil at ungene skal det mer enn en gang i året. Når det gjelder religiøse uenigheter jeg har med mannen (han er ikke muslim) tar vi det opp til diskusjon, og argumenterer oss frem til en løsning. Og mannen vet at unnskyldingen "men mammaen min mener det" ikke er noe argument i den sammenheng, og det er nettopp slik dette ser ut. Han vil ikke at ungene hans skal spise svin fordi mamman hans har sagt så. Eller pappaen hans. Mitt argument når det gjelder å la ungene spise svin ville vært at det er mye lettere å leve i Norge uten denne typen begrensninger, det er litt komplisert for unger å vokse opp uten å kunne spise pølser og ferdigpizza i barneselskap.. Men joda, det blir folk av de fleste.

Endret 27. januar 2010 av Humleblomst