Gjest TS Skrevet 25. januar 2010 #1 Skrevet 25. januar 2010 Som de fleste her sikkert mener, så er vi sprø da vi har tatovert navnet til hverdandre på kroppen vår. Dette er i en form av en forlovelse, men dog litt av den andre versjonen. Min samboer hadde et forhold til eksen sin for 1,5 år siden og det varte i 2 måneder +-. Min samboer har vært god venn med henne gjennom hele veien, også i vårt forhold. Men da han fortalte hun at han hadde tatovert navnet mitt på seg, så gråt hun.. Hun gråt mye!! Hvorfor?? Hun ønsker oss alt godt og vil det beste for oss, og hvis det beste for han er å være sammen meg, så ønsker hun det. Hun har forresten en samboer hun er svært glad i, og de har det veldig bra sammen. Men samboeren min nevnte da jeg spurte litt at hun er sammen 2. valget sitt. Hadde de begge vært single, og omstendighetene hadde tillat det, så hadde de kanskje prøvd på nytt igjen. Det var han som gjorde det slutt forresten.. Jeg vet jo at jeg er hans første valg, så jeg tror da ikke at han ønsker henne tilbake i livet sitt. Men jeg ble kanskje litt lei meg over hennes reaksjon, og jeg har litt vanskelig med å forstå det.. Noen som ser noe i denne sammenhengen her som jeg ikke ser??
I Grosny Skrevet 25. januar 2010 #2 Skrevet 25. januar 2010 Som de fleste her sikkert mener, så er vi sprø da vi har tatovert navnet til hverdandre på kroppen vår. Dette er i en form av en forlovelse, men dog litt av den andre versjonen. Min samboer hadde et forhold til eksen sin for 1,5 år siden og det varte i 2 måneder +-. Min samboer har vært god venn med henne gjennom hele veien, også i vårt forhold. Men da han fortalte hun at han hadde tatovert navnet mitt på seg, så gråt hun.. Hun gråt mye!! Hvorfor?? Hun ønsker oss alt godt og vil det beste for oss, og hvis det beste for han er å være sammen meg, så ønsker hun det. Hun har forresten en samboer hun er svært glad i, og de har det veldig bra sammen. Men samboeren min nevnte da jeg spurte litt at hun er sammen 2. valget sitt. Hadde de begge vært single, og omstendighetene hadde tillat det, så hadde de kanskje prøvd på nytt igjen. Det var han som gjorde det slutt forresten.. Jeg vet jo at jeg er hans første valg, så jeg tror da ikke at han ønsker henne tilbake i livet sitt. Men jeg ble kanskje litt lei meg over hennes reaksjon, og jeg har litt vanskelig med å forstå det.. Noen som ser noe i denne sammenhengen her som jeg ikke ser?? Hun elsker nok mannen din, og hun har aldri dumpet han. Hun elsker han så høyt at hun unner han det aller beste, som er din gode kjærlighet. Hun er glad for at han har bra dame, men skulle kanskje ønske hun selv kunne vært hans gode dame.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå