Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hva er meningen med livet ? Er det de små tingene ? Er det sant som Søren Kierkegaard en gang sa: - den som ikke finner lykke i hverdagens gjentagelser blir aldri lykkelig ?

Noen ganger føler jeg virkelig at jeg ikke gjør nok, andre ganger er jeg fullstendig fornøyd med alt. Noen ganger kommer tanker om døden og livet etterpå, ( eller, grøss og gru, at det ikke er noe liv etter ? )så svimlende og sterke at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Når jeg tenker på at jeg en gang skal ha en gravstein blir jeg helt klam....En gang skal navnet mitt være inngravert i en stein og i den graven skal kroppen min ligge og råtne. Eventuelt bestemmer jeg meg for å kremeres og asken min spres utover et eller annet. Og det var så slutten på meg. Ingen som kommer til å huske meg, bare "another brick in the wall". Tanken på å miste mine nærmeste fyller meg med en syk angst av og til. Hva er egentlig meningen med det hele ? Blir vi resirkulert ? Er dette jordiske livet det eneste vi har ? Hva er meningen ?

Hva er deres tanker og refleksjoner ?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror ikke det finnes 1 mening med livet. Jeg tror meningen med livet forskjellig fra person til person

Skrevet
Hva er meningen med livet ? Er det de små tingene ? Er det sant som Søren Kierkegaard en gang sa: - den som ikke finner lykke i hverdagens gjentagelser blir aldri lykkelig ?

Noen ganger føler jeg virkelig at jeg ikke gjør nok, andre ganger er jeg fullstendig fornøyd med alt. Noen ganger kommer tanker om døden og livet etterpå, ( eller, grøss og gru, at det ikke er noe liv etter ? )så svimlende og sterke at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Når jeg tenker på at jeg en gang skal ha en gravstein blir jeg helt klam....En gang skal navnet mitt være inngravert i en stein og i den graven skal kroppen min ligge og råtne. Eventuelt bestemmer jeg meg for å kremeres og asken min spres utover et eller annet. Og det var så slutten på meg. Ingen som kommer til å huske meg, bare "another brick in the wall". Tanken på å miste mine nærmeste fyller meg med en syk angst av og til. Hva er egentlig meningen med det hele ? Blir vi resirkulert ? Er dette jordiske livet det eneste vi har ? Hva er meningen ?

Hva er deres tanker og refleksjoner ?

Som kristen så går jeg aldri og tenker på livet etter døden.

Heller ikke døden.

Jeg føler meg helt trygg på at jeg havner på et bedre sted enn jeg er i dag.

Skrevet

Når det gjelder meningen med livet, så står det en god oppskrift i Matt.28,18-20

Skrevet

Meningen med livet er å leve det.

Skrevet
Når det gjelder meningen med livet, så står det en god oppskrift i Matt.28,18-20

18 And Jesus came and spake unto them, saying, All power is given unto me in heaven and in earth.

19 Go ye therefore, and teach all nations, baptizing them in the name of the Father, and of the Son, and of the Holy Ghost:

20 Teaching them to observe all things whatsoever I have commanded you: and, lo, I am with you always, even unto the end of the world. Amen.

Sier ingenting om meningen med livet

Skrevet
18 And Jesus came and spake unto them, saying, All power is given unto me in heaven and in earth.

19 Go ye therefore, and teach all nations, baptizing them in the name of the Father, and of the Son, and of the Holy Ghost:

20 Teaching them to observe all things whatsoever I have commanded you: and, lo, I am with you always, even unto the end of the world. Amen.

Sier ingenting om meningen med livet

Det får en dyptgripende mening for de som blir berørt av det.

Skrevet
Det får en dyptgripende mening for de som blir berørt av det.

Vel det er bra for dem.

Gjest navnelapp
Skrevet

Kvifor på engelsk i eit norsk forum? Djeezez...

Meininga i livet må kvar og ein skape for seg. Det er opp til meg å fylle mitt liv med ting som gjer mitt liv meiningsfullt for meg. Å gå og leite etter ei ytre, felles meining trur eg er fåfengt. Til det er vi altfor forskjellige.

Skrevet
Kvifor på engelsk i eit norsk forum? Djeezez...

For og irritere deg. Jeg viste at du kom til og si djeezez så derfor gjorde jeg det. Alt jeg gjør er for og plage deg

Skrevet

Takk for refleksjonene :)

Jeg føler selv at det er noe mer enn det vi ser, men jeg tør ikke helt å åpne meg når det kommer til ånder, spøkelser o.l. Jeg tror at det finnes mer mellom himmel og jord enn det påtagelige, men det forklarer fortsatt ikke meningen med livet. Hver og en må skape seg sin egen mening, er det noen som skriver; mener dere at vi står helt uten skjebne ? Er det fullstendig tilfeldig hvordan vi ble til, eller var det en mening at akkurat din tippoldemor fikk barn med tippoldefar ? ( om dere skjønner hvor jeg vil med dette ).

Er det noen her ute som føler at det er noe mer som du kanskje kan oppdage om du bare "tør" å åpne deg ? Noen som har gjort det ? :)

Gjest Supermimz
Skrevet
Takk for refleksjonene :)

Jeg føler selv at det er noe mer enn det vi ser, men jeg tør ikke helt å åpne meg når det kommer til ånder, spøkelser o.l. Jeg tror at det finnes mer mellom himmel og jord enn det påtagelige, men det forklarer fortsatt ikke meningen med livet. Hver og en må skape seg sin egen mening, er det noen som skriver; mener dere at vi står helt uten skjebne ? Er det fullstendig tilfeldig hvordan vi ble til, eller var det en mening at akkurat din tippoldemor fikk barn med tippoldefar ? ( om dere skjønner hvor jeg vil med dette ).

Er det noen her ute som føler at det er noe mer som du kanskje kan oppdage om du bare "tør" å åpne deg ? Noen som har gjort det ? :)

Det er ikke noe farlig med desse tingene du nevner, så du har ingen grunn til å være redd. Ja, jeg også mener at man opplever mere om man er åpen og ikke er forutinntatt.

Når det gjelder meningen med livet så er jeg enig med den som nevnte at det er forskjellig fra person til person, men personlig så tenker jeg at det har med selvutvikling å gjøre. At man lærer selv av de aller tøffeste og vanskelige sakene man opplever og klarer å unngå å være bitter over vonde opplevelser (hvorfor meg,hvorfor ikke andre), men å se en mening med opplevelsen og tenke på hva man lærer og å være takknemlig for det, det gir meg en ganske stor lykkefølelse, som hjelper når jeg lurer på hvorfor alt går galt. ;)

Det er jo tross alt opplevelser, bekjentskaper og erfaringer som former oss og påvirker oss.

Gjest navnelapp
Skrevet

Ein må skilje mellom det å ha eit ope sinn og å ha hol i hovudet. For meg handlar spirituelle ting om å vere forutinntatt, ein ventar at noko "åndeleg" skal skje, og så gjer det det. Når ein så argumenterer mot vitskapen med at ein ikkje er open nok dersom ein krev bevis, så er det etter mitt syn hol i hovudet.

Når skap veltar i asylmottak og det bles kaldt gjennom eit rom er det ikkje "meir mellom himmel og jord", det er folk som veltar skap og gjennomtrekk. Det er ikkje snakk om å ikkje tørre å opne seg for spøkelser og ånder, det er snakk om å lulle seg inn i fantasiar og illusjonar om kva som måtte finnast "der ute".

Gjest navnelapp
Skrevet

Og ja, eg meiner vi er heilt utan skjebne. Den som veit korleis barn blir til veit kor tilfeldig det var at di tippoldemor og din tippoldefar møttest og fekk barn saman. Det er ikkje ein gong sikkert han er faren...

Skrevet

Nok en gang takk for innspill.

Når jeg stiller spørsmålet "hva er meningen med livet" mente jeg ikke hva som er meningen med akkurat mitt liv, nødvendigvis, men hva som er meningen med det hele ? Hvorfor har vi instinktet i oss til å reprodusere og skape flere mennesker ? Hvorfor gjør dyrene det samme ? Er meningen med livet, livet ? Eller er det noe annet bak fasaden ?

Hvis det finnes guder, ånder, spøkelser etc. så har vi jo et bevis for at det finnes noe mer bak fasaden, men jeg tror man må oppleve det selv hvis det skal gi noen mening...

Skrevet (endret)

Selv ser jeg ingenting som tyder på at det er noe mening med livet. Og da mener jeg i form av at det er ett eller annet i framtiden som vi mennesker som individer eller som en art, eller vi skapninger på jorden skal oppnå.

På en annen side kan jeg si at den meningen jeg har satt til mitt eget liv er å ha det så kjekt som mulig, å skape det så kjekt som mulig for resten av jordens skapninger. Men det er noe jeg har bestemt selv.

Hvorfor har vi instinktet i oss til å reprodusere og skape flere mennesker ? Hvorfor gjør dyrene det samme ? Er meningen med livet, livet ? Eller er det noe annet bak fasaden ?

Vitenskapen kan pretty much forklare dette. Og kan forklare det så godt at det er ingen grunn til å tro noe annet ligger bak fasaden. For å forklare hvordan liv oppstod naturlig har vitenskapen noe som heter abiogenesis. Evolusjon er fakta, men det er ikke abiogenesis. Vi har klart å reprodusere en rekke potensielle hendelser som kan ha vært en del av hvordan liv oppstod, og vi har masse spesifikke ideer om hvordan. Men ikke bevist nok av dem enda.

Veldig enkelt (Ta forbehold om småfeil, jeg er ikke ekspert) så handler det om at forskjellige stoffer kom i kontakt med hverandre og slo seg sammen. Så kom enda flere stoffer. Etter hvert ble det så komplisert, og komplisert på korrekt måte at stoffene begynte å kopiere seg selv.

La oss si du har 100 stk. av et stoff som kan kopiere seg selv. 98 gjør det ikke, men 2 stk klarer det. Og dermed er evolusjon i gang. Av de 2 nye kopiene, så kopierer bare 1 av dem seg. Og den fortsetter å kopiere seg, og kopiere seg og kopiere seg. Etter hvert har vi masse kopier som kopierer seg om og om igjen. Så skjer det en feil i kopieringen med en av dem. Og den feilen gjør kopieringen enda enklere. Så avkommene av denne nye kopien skaper mange mange flere kopier. Osv. Over milliarder av år så får vi celler - avanserte celler - flere celler samarbeider - fisker - reptiler - pattedyr - primater - Og så oss, en av apene. En stor organisme hvor ca. 50 trillioner celler samarbeider på ufattelig avansert måte.

Et sted i denne prosessen kom den en innebygget trang til å reprodusere. Som du kan tenke deg vil de skapningene med den trangen være utrolig mye mer dyktige til å reprodusere seg selv, enn dem som ikke hadde noe trang.

Anbefaler deg å se denne serien på 9 deler som tar for seg alt det viktigste du trenger å vite fra big bang til oss. Var en mind blowing opplevelse for meg å få et så godt overblikk over det hele. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sett denne serien, men det er mange:

Endret av Venerable
Skrevet

Jeg tror dette fysiske livet er en lærdom og ett sted hvor vi utvikler sjelen vår.. i det neste liv vil vi om vi i det fysiske liv lærte sjelen vår å kjenne gå tilbake til enheten og oppleve en helt utrolig opplysning og kunnskap. Etter det fysiske liv finnes hverken sted eller rom og det er helt umulig for oss nå å forestille oss.

Dette fysiske livet er svært begrenset og kun ved begrensningene kan vi vokse.

Jeg ser det litt for meg som en sprettert, det er nå vi har sjansen til å påvirke, i det neste liv vil vi utvikle oss basert på våre handlinger i dette liv. Sjelen din er ballen som du holder i spretterten, det fysiske livet er når du drar den tilbake og sikter, men selve "flyturen" starter ikke før du slipper ballen, og hvordan du strammet strikken og siktet før du slapp (døde) påvirker den videre utviklingen.

Svært enkelt forklart altså..

Jeg tror meningen med det fysiske livet er lærdom, utvikling og å lære seg å distansere seg også fra det materielle, slik at vi kan oppleve en opphøyelse i det neste liv. Da det ikke finnes tid og sted vil vi alltid være sammen med de vi elsker også.

Haha.. jeg høres virkelig ut som en utsvevende person!!

Skrevet

De av dere som mener at det ER en mening med livet, hvorfor mener dere det? Enhver kan selvsagt ha en innflytelse på hvordan livet kommer til å arte seg for vedkommende selv, og for hans omgivelser. Og denne erkjennelsen er betydningsfull for alle som bryr seg om noen. Men mener dere at det finnes en mening som er definert av noe utenfor oss selv, dvs, et formål som noen eller noe annet har stilt opp? Et slags mål som skal nåes? Og isåfall: Hvorfor mener dere det?

Skrevet (endret)

Hmm, jeg tenker at meningen må være å leve et liv jeg føler har mening.

For 2 år siden var det å jobbe mest mulig, gjøre det bra i jobb/studier, og nedprioritere venner/familie og mindre materielle verdier.

Nå begynner jeg å finne en balanse som for meg fungerer veldig bra. Jeg har venner i flere kategorier, men de nærmeste av dem har en plass i hjertet mitt som er unik. Vennskap er tidkrevende å bygge, og jeg tror jeg er mye lykkeligere hvis jeg sitter med fem nære venner, et godt kjærlighetsforhold, og en god jobb om ti år, enn en kjempefantastisk karriere, men uten mennesker som bryr seg om meg. I likhet med utdanning, ser jeg på de vennskapene jeg utvikler nå, som en ressurs/investering i fremtida.

Jeg er kristen, jeg har tro på et liv etter døden (det må jeg ha, ellers hadde jeg blitt gal), så jeg tror vel at det finnes mer mellom himmel og jord. Men jeg lever ikke aktivt etter Kristendommen i hver dagen, og jeg søker ikke trøst i troen når jeg møter problemer. Jeg klarer bare ikke å tro at tilværelsen er så meningsløs. "Man dør, også forsvinner man bare"... uhm. Det går bare ikke for meg.

Endret av Diane
Skrevet

Jeg tror som sagt det finnes mer mellom himmel og jord enn bare vitenskapelige spekulasjoner, for det finnes jo ingen harde fakta på at det spirituelle ikke eksisterer heller ? Jeg kan være med på at evolusjonen, Big Bang osv er fakta, men jeg tror det er mye mellom linjene vi ikke greier å lese...enda. Kanskje meningen med livet for menneskene er å bli så smarte at vi en vakker dag greier å se det hele klart ? Resirkulasjon av sjeler virker som en sannsynlighet for meg basert på at energi aldri forsvinner men går over i noe annet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...