Han tar for mye plass, og jeg kommer alltid i skyggen

[Gjest skyggen]

Lurer paa om noen kunne kommet med noen gode raad. Foerst vil jeg si at samboeren min og jeg generelt har et veldig godt forhold, han er omsorgsfull og snill og jeg vet at han bryr seg veldig mye om meg. Hver gang vi er alene faar jeg mange bekreftelser paa det.

Problemet er naar vi er sammen med andre. Det er alltid han som faar all oppmerksomhet og jeg kommer i skyggen. Vel, jeg er jo litt sjenert av meg, og han har alltid vaert mer sosial, og det er vel noe av grunnen til at jeg falt for han. Jeg liker at han toer aa slippe seg loes og tar seg selv uhoytidelig, siden jeg har litt problemer med dette selv. Han elsker aa vaere i sentrum, og vil gjoere det han kan for aa bli likt av andre mennesker. Han har nok et problem med at han trenger den bekreftelsen. Og i utgangspunktet synes jeg det er fint at han er sosial og har mange venner som bryr seg om ham. Jeg har ikke tidligere sett paa det som et problem. Men naa foeler jeg at vi har mistet likevekt i forholdet vaart. Det har kanskje alltid vaert saann, men naa har det i hvert fall gaatt opp for meg. Det som plager meg er at jeg foeler han ser paa det aa vaere populaer som en konkurranse. Han tar ikke hensyn til meg.

Vi har feks den siste tiden faatt et par gode vennepar, og jeg har unngaatt aa ta for mye kontakt med den mannlige parten i parene, for at min samboer skal kunne utvikle det naermeste forholdet til disse. Men han har ikke tatt samme hensyn til meg. Fra foerste stund har han tatt minst like mye kontakt med jentene, og truffet disse alene naar det har vaert mulig. Og naa har han faatt et naermere forhold baade til jentene og guttene i disse parene, enn det jeg har med noen av dem. Jeg faar vel ogsaa si at han er veldig god til aa snakke med jenter, og han har ogsaa flere gode og naere venninner, utenat jeg ser paa det som et problem. Men naa foeler jeg at han har stjaalet de som kunne blitt mine gode venninner. Naar vi naa tilbringer tid med en av jentene, saa foeler jeg meg ignorert, for de vil alltid gi mest oppmerksomhet til ham. Jeg har ogsaa tatt initiativet til aa treffe jentene alene, og foeler vi er gode venner, det er ikke det, men naar samboeren min er der, saa er det alltid han som er i sentrum. Jeg foeler meg saaret av dette, at jeg har liten verdi, og at samboeren min har trengt seg for mye innpaa "mitt omraade". Han har mange naere venner som han prater med om alt han trenger, og han kunne vel holdt seg til disse. Jeg har stoerre problemer med aa faa venner, og det hadde vaert saa mye enklere om han hadde tatt litt avstand i stedet for aa alltid ville vaere den mest populaere av oss.

Vi er veldig mye sammen, og jeg er kanskje blitt litt avhengig av ham. Men hver gang jeg proever aa vaere uavhengig og reise bort eller vaere sammen med andre mennesker, tar han bare enda mer kontakt med disse jentene og blir bare enda naermere venn med de som jeg saa gjerne skulle hatt et naermere forhold til. Derfor toer jeg nesten ikke la han vaere alene lengre...

Jeg har snakket med samboeren min om dette flere ganger, at det plager meg at alle henvender seg til ham i stedet for meg, til og med noen ganger naar det ville vaert mest naturlig aa henvende seg til meg. Men han sier bare at det er jeg som maa ta mer initiativ og at han ikke gjoer noe for aa plage meg, det er bare hans personlighet aa interessere seg for andre mennesker, osv. Og ja, det er sikkert like mye meg som er problemet, jeg burde kanskje ikke foele meg plaget av dette, kanskje jeg ikke kan forvente av han at han tar samme hensyn til meg og mine vennskap som jeg tar til ham.

Men akkurat naa er jeg bare saa utrolig lei av det alltid er han, han, han... Jeg foeler at jeg har mistet meg selv, og at jeg nesten ikke eksisterer lengre. Det hadde vaert fint aa hoere fra noen som ser dette utenfraa!

[Gjest nåre]

nå kjenner jeg ikke han, men utfra det du forteller så virker det ikke som om han mener noe vondt med dette.

han er rett og slett mer sosial enn deg, og i bunn og grunn føler jeg dette handler mer om ditt eget forhold til deg selv enn noe annet.

du liker ikke å havne i skyggen, og blir "misunnelig" på andre som er utadvendte.

men hvem er det som setter deg i skyggen? deg er jo deg selv!

jeg tror du kommer til å oppleve dette gjennom hele livet med ulike personer, og du kan gjøre en av to ting:

akseptere at du ikke er super utadvendt, og lære deg å ikke føle deg truet av andre utadvendte. husk at de ikke er utadvendte for å såre deg - de er bare slik.

eller

øve deg på å være mer utadvendt.

jeg tror du må finne en mellomting for å få en balanse, for nå virker det som om du føler deg truet og ser det hele som en konkurranse hvor du taper.

jeg tror det er du som koknurrerer med deg selv om det du føler du ikke har.

andre kan ikke endre seg for å styre din selvtillit, det må du gjøre selv.

[Gjest Gjest]

Veldig mye bra om å lære å være utadvendt og å lett snakke med folk på denne siden: charismaatips.com litt vel rettet mot sjekking, men også mye om generell konversasjon og utadvendthet. Annbefalles varmt.

[Gjest skyggen]

Takk skal dere ha begge to. Jo det stemmer nok at han ikke mener noe vondt med det, og at jeg er misunnelig... Jeg har tenkt over hva jeg kan gjoere, og jeg har kommet fram til at loesningen maa bli nummer to. Jeg er nemlig sikker paa at jeg har en mer utadvendt side bak den sosiale angsten, den kommer frem hver gang jeg drikker for eksempel eller de gangene jeg er i ekstra godt humoer. Da foeler jeg meg som meg selv og toer aa si og gjoere det jeg foeler for, og samboeren min elsker det naar jeg tar mer initiativ og koser meg sosialt. Han ser jo godt at jeg sliter med akkurat det i hverdagen. Hele livet mitt hadde vaert forandret om jeg ogsaa klarte aa vaere mer sosial til vanlig, men det maa jeg nok jobbe mye og hardt med om det skal forandre seg. Men jeg har bestemt meg for aa satse alt paa det framover. Jeg leste "Tenk deg glad"-boken for en tid tilbake, og den har allerede hjulpet meg mye naar det gjelder sjalusi osv som tidligere var et stort problem. I morgen skal jeg kontakte en psykolog som driver med kognitiv atferdsterapi og ta tak i det som gjenstaar! Takk igjen for gode tips

[Gjest Gjest]

Jeg leste "Tenk deg glad"-boken for en tid tilbake, og den har allerede hjulpet meg mye naar det gjelder sjalusi osv som tidligere var et stort problem.

Hvordan hjalp den deg? Hva gjorde du konkret etter å ha lest? Hvordan forandret du deg?

Jeg har veldig sjalusiproblemer selv (men skjuler det for kjæresten)... Ikke noen god følelse.

Han er også veldig utadvent, mens jeg har litt sosial angst. Jeg har begynt å øve meg litt når jeg er ute. Noen ganger føler jeg ikke for annet enn å holde kjeft og skynde meg med de ærendene jeg har ute. Og må ta meg sammen for å ikke snakke bablete og skjelve på stemmen når jeg skal spørre en butikkarbeider om hjelp. Mens andre ganger snakker jeg med folk som venter på bussen, sitter i kassa i butikken osv...

[Gjest skyggen]

Hvordan hjalp den deg? Hva gjorde du konkret etter å ha lest? Hvordan forandret du deg?

Jeg har veldig sjalusiproblemer selv (men skjuler det for kjæresten)... Ikke noen god følelse.

Hei Gjest,

Jeg skrev noe om dette som svar til en annen, da var jeg innlogget som trimmi:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?act...v%E6re+sjalu%3F

Jeg gjorde altsaa oevelser som staar beskrevet i boken, og de hjalp meg aa korrigere de uriktige assiasjonene/tankene og dermed ogsaa foelelsene jeg fikk i situasjoner der jeg typisk ble sjalu. Haaper det kan hjelpe deg, det er saa fryktelig vondt aa vaere sjalu!

Han er også veldig utadvent, mens jeg har litt sosial angst. Jeg har begynt å øve meg litt når jeg er ute. Noen ganger føler jeg ikke for annet enn å holde kjeft og skynde meg med de ærendene jeg har ute. Og må ta meg sammen for å ikke snakke bablete og skjelve på stemmen når jeg skal spørre en butikkarbeider om hjelp. Mens andre ganger snakker jeg med folk som venter på bussen, sitter i kassa i butikken osv...

Jeg har ogsaa begynt aa oeve meg for aa ha mindre sosial angst, idag snakket jeg til flere butikkarbeidere. Kjente pulsen steg paa forhaand da jeg spurte den foerste, men med de to neste gikk det litt bedre. Jeg tror jeg skal begynne aa sette opp et ukentlig treningsprogram, med maal om aa komme i psykisk form til sommeren!

[Gjest Gjest]

Akkurat som jeg skulle ha skrevet alt selv.

Og vet veldig veldig godt hvordan du har det.

Uansett hvor "sosial" og utadvent jeg prøver å være.

Så overkjører han meg bevist eller ubevist uansett.

Utrolig ubehagelig...