Trenger råd....

[Marya]

Er ei jente på 25 år som har vært sammen med en gutt i 6 måneder,vi hadde det veldig greit hele tiden,en dag ringte han og sa at han ikke vil ha noe mer meg meg og gjør.Den dagen fortalte han meg masse om seg selv og han sine problemmer.Jeg ble utrolig glad i han og nå er det 3 måneder siden vi har slått opp og vi har kontakt sammen enda gjennom tlf.Må si at forholdet var avstandsforhold.

Jeg kalte han for kjære eks etter nesten 3 måneder for første gang etter brudet,da ringte han og ble sånn irritert fordi jeg klate han for eks.Hvorfor reagerte han sånn på ordet eks.??

vet mye om han sine problemmer og han er meget ustabil,jeg er en veldig stabill jente uten problemmer.

Er utrolig glad i han og tenker på han hele tiden!!!Har ikke sagt til han om at jeg vil bli sammen med han igjen etter brudet.

Noen som har noe råd til meg???Setter stor pris på alt!!

[Gjest Gjest]

Du må bare være ærlig med han. Si at du er glad i han, men at du ikke kan være sammen med han.

[Marya]

Jeg er likesom redd å gå tilbake til han eller bli sammen med han igjen.Er veldig usikker på han og gjennom forholdet vårt så klarte jeg ikke helt å stole på han.Han var overalt og det hende mange ganger at jeg ikkke fikk take i han for han var borte med mob av.

Han er veldig hissig person og har hatt depresjon i 2 år og gått på medisiner.Han har fortalt meg om at han har brukt dopp mange ganger for å roe seg ned.

Klarer ikke å pratte om problemmer,blir fort sur

Han svarer ikke på tlf eller mel når han er sur eller det er noe som han ikke like å høre.Men må si at han har vært langt i fra et snill barn og har gått gjennom alt det vesrte i livet og dreved på med masse rart og han klarer ikke å holde på en jobb.Så alt dette skremmer meg veldig for jeg er en meget normal jente med jobb og bra familie og høyt respektert blant folk.

Men jeg respekterte alt dette med han og ble sammen med han fordi han ga inntrykk om at han var ferdig med det livet og nå ville han bare satse på det beste.Det var jo han som slo opp med meg også.

Jeg er veldig glad i gutten og det vet han også men som sagt jeg har ikke gitt inntrykk på at jeg vil bli sammen med han igjen etter brudet for jeg er på en måtte redd for å bli sammen med han igjen.

Han sier oxo ofte at han er veldig glad i meg og når vi var sammen så fortalte han ofte om at jeg var den beste som hadde hendt han i livet.

Hva skal jeg gjør i denne situasjonen??

[Gjest B]

Det finnes forskjellige typer mennesker som har problemer, og jeg vil ikke si at du skal skygge unna alle som ikke er "gjennomsnittlig perfekt". Men ut i fra det du beskriver og min egen erfaring vil jeg kanskje anbefale deg å trekke deg gradvis ut av dette forholdet (jeg vet du sa at du ikke er sammen med ham på nåværende tidspunkt, men dere har et mellommenneskelig forhold). Min erfaring er at om mennesker viser større grad av ustabilitet og samtidig ser ut som om de har gitt opp å komme seg på beina igjen, da bør man høre på magefølelsen og holde mest mulig avstand. Ihvertfall om du ikke kjenner ham som noen annen en den han har vist deg som har alle problemene. Hvis du skjønner hva jeg mener, det er litt vanskelig å forklare disse tingene. Du kjenner ham ikke som den han ville vært som frisk og fungerende, og dermed kan du ikke hjelpe ham til å komme seg dit heller. Og sansynligheten for at han vil kunne ha deg i livet sett om han faktisk blir frisk og fungerende er ikke så stor den heller. Du kan ikke gjøre livet hans bedre, og sansynligheten er stor for at han bruker deg til å vedlikeholde problemene. Ihvertfall om han er en slik som dyrker problemene sine hos deg ved å prate mye med deg om dem og spille på dem, samtidig som det er vanskelig for deg å nå inn til ham.

Han er voksen og du er voksen, han må ta vare på seg og du må ta vare på deg. La ham bli sur og styre i vei med å nekte å ha kontakt med deg, fortsett heller ditt eget liv. Om han tar kontakt med deg som et voksent menneske og ønsker å være venner med deg, og du føler at du blir kjent med ham som den han er når han ikke bare er problemer, kan du vurdere om han har forandret seg nok til at dere kan gi det en sjanse. Men slik du skriver om det nå ser det ut som at han har lagt mye av ansvaret for seg selv over på deg og at du ikke klarer å fraskrive deg det ansvaret når dere har tett kontakt. Men jeg kjenner bare til situasjonen ut i fra det du har skrevet her og kan ikke si noe med sikkerhet. Det er du som må ta en avgjørelse og stå for den.

[Marya]

Åhhh tusen takk for nydelig svar for meg gjest..Det virkelig bra:)

Du har virkelig forstått spørsmålet mitt!!

Altså når vi var sammen hver gang vi kranglet om noe så måtte jeg ordne oppi det,for han klarte aldri å pratte om ting og ivartfall ikke problemmer.Han ble bare agressiv og la på røret.jeg må være ærlig å si at jeg virkelig ville dt med han og var på en måtte forbred på det som venta meg og hadde troen på at jeg klarte å hjelpe han i en bedre livsstill,Men det ser ut til å være meget vanskelig.Jeg stillte opp for han masse når vi var sammen og jeg ga mye av meg selv til han for han virket sååå ekte av seg selv!

jeg har til og med betalt en måneds husleie for han for han hadde ikke penger og til sammen skylder han meg over 35 000 kr som jeg ikke har fått tilbake enda etter brudet.Jeg ver jeg burde ikke låne han så mye penger men jeg var alt for glad i gutten!!

Som sagt så ble han forbannet for jeg kalte han for eks for første gang.hvorfor ble han sååå sur for ordet eks???skjønner likesom ikke det jeg!!!!

Klem

[Gjest B]

Du har rotet deg grundig bort i denne fyren, og han har nok gjort det han kunne for å få mest mulig ut av det. Om du ikke har en skriftlig avtale som sier at han skylder deg penger, må du nok dessverre anse dem som tapt. Ved å be om å få dem tilbake risikerer du faktisk at han utnytter det for å få beholde deg hos seg, mot at han kanskje skal gi deg noen av dem neste gang han har penger. Hvilket sansynligheten ikke er den største for at han faktisk gjør når det kommer til stykket. Jeg kan også se for meg at om du ber om en skriftlig avtale, vil han beskylde deg for å ikke stole på ham og lage mye bråk, inntil du gir etter og forteller ham at du er glad i ham og at du stoler på ham og at alt er greit. Og så er du like langt. Det finnes en del av "hans type" i denne verden, og de er dessverre ganske forutsigbare.

Når det gjelder det at han ble sint fordi du kalte ham eks vil jeg tro at det er fordi han regnet med at dere fremdeles var kjærester. Han har jo kunnet gjøre alt mulig mot deg uten at du har gitt ham konsekvenser for det før, så hvorfor skulle han ikke kunne gjøre det slutt og så late som om det aldri hadde skjedd etterpå? Dere har jo fortsatt som før, har dere ikke? Og nå når han er vrang og sur fordi han har skjønt at det faktisk ble slutt, er han det for at du skal etterhvert gi etter og si at du så klart vil være sammen med ham og at det bare var en misforståelse. Og at du er glad i ham og at du stoler på ham og at alt skal bli bra..

Du lar deg spinne inn i hans usunne, vrangstilte virkelighet, og du sitter bare mer fast i det jo lengre du lar det gå. Du vil nok ikke like å høre det, men det forholdet dere har er ikke et voksen-til-voksen-forhold. Det er et forhold der du er mamman hans og han kan utnytte deg på din ubegrensede kjærlighet. Og den ubegrensede kjærligheten gjør både ham og deg mer skade enn noe annet, for han er ikke noen liten gutt lenger. Og du er ikke mamman hans. Jeg regner også med at han har lært seg hvordan han trigger mamma-instinktene hos deg og at han bruker det mer eller mindre bevist for å oppnå det han vil. For er du virkelig glad i ham på samme måte som du er i vennene dine? Eller i søsknene dine? Eller i andre som du har vært/er virkelig glad i? Eller er du bare redd for at han skal gjøre noe dumt om du ikke er der og passer på ham, og derfor føler du deg forpliktet til å være der og ta vare på ham. For du vil jo selvfølgelig ikke at han skal gjøre noe dumt, han er jo så hjelpeløs stakkar..?

Om du velger å fortsette med ham bør du vite at det kommer til å konsumere hele livet ditt. Jo lengre du lar det vare, jo mer får han overtaket på deg. Jo mer lærer han hvordan han kan utnytte deg og jo mer vil han kunne styre deg med sin vanskelige og vrange oppførsel. Jeg føler med deg, har vært der selv. Jeg brøt. Det er det beste jeg noen gang har gjort for meg selv!

[Marya]

Tusen takk igjen gjest det føles som om du leser tankene mine og du forstår meg såååå godt!Du snakker helt det jeg har på hjerte og har gjennom gått med den fyren..

Veldiggg sant jeg har alltid vært veldig bekymret for han og må innrøme at jeg har vært det til nå også.Han har faktisk sagt selv rett ut at han aldri hatt noen i livet som har bekymret seg for han som jeg gjør.Han er vokst opp med skilte foreldre og bodd for seg selv siden han var 16 år,Ingen har på en måtte visst han den kjærlighten jeg visste til han.

Meg og han har faktisk ikke sett til hverandre etter brudet siden forholdet var 5 timers avstandsforhold,men som sagt har hatt kontakt gjennom mob.

Han nevnte ingenting om pengene han skylde meg men dt gikk opp for meg for noen dager siden da sende jeg en mel og ba pent om pengene,han svarte ikke på den mel.Sende han igjen 3 andre lange mel der jeg forklarte penet igjen på hvorfor jeg ba om pengene,der sa jeg igjen til han at jeg bryde meg om han men forventa ikke at han skulle være såå vrang og respektløs mot meg.Han svarte heller ikke på de, hørte ikke en lyd ifra han.Da klikka det for meg og jeg ringte han og sa igjen at jeg ville ha pengene mine tilbake og da sa han du vet godt at jeg ikke har de nå.Jeg sa kaldt om at jeg visste ingenting nå lenge om han og ville ikke offere mer for han for han er direkte frekk.Så sa han hvorfor jeg har blitt til en fiende mot han nå plutselig,så sa jeg jeg er ikke en fiend men samme jenta som før!Men han sa at han skulle betalte de tilbake når han hadde de.Der sa du noe du jeg tror faktisk aldri han kommer til å ha så mye penger på engang!!!

Det e sååå godt å kunne pratte med noen som har vært i samme situasjon og du har tydeligvis vært der og har mange gode råd for meg!Er sååå takknemlig for at du skriver sånn til meg:)

Jeg tror faktisk at han har begynt å innse hva han har mista nå,for som du sa jeg var jo der for han hele tiden selv om jeg ikke var fornøyd med oppførselen og måtten han behandlet meg på,men jeg tok masse hensyn til han og han sine problemmer og visste han hele tiden at jeg var der for han.

hvordan tror du han tenker nå om meg etter at jeg har bed om pengene og kalt han for eks???Skal jeg kutte ut med å svare han når han ringer og ikke ta kontakt med han mer,se hvordan han reagerer???Du skjønner sikkert at det er faktisk veldig vanskelig å gjør dette når det er snakk om en person mann har bryd seg mye om og vet mye om han likesom!!

Tussssen takk til deg igjen og igjen gjest:)Klem

[Gjest B]

Ja, jeg har som sagt gått gjennom et slikt brudd før. For meg utartet det seg slik at han en periode gjorde det slutt med meg og ville bli sammen med meg gjentatte ganger, ut i fra hva diverse psykologer har fortalt meg i ettertid var dette en av mange måter han prøvde å få kontroll over meg. Og likevel skulle jeg stille opp når han hadde det vanskelig, og komme og overnatte når han var ensom. Og det enten vi var sammen eller ikke. Så en dag da det var slutt igjen hadde jeg fått nok, jeg satt foten ned og nektet å stille opp (han var i selvforskyldt trøbbel, igjen). Jeg sa rett og slett nei. Jeg regner med at det var en form for overlevelsesinstinkt som tredde i kraft hos meg, jeg ble rett og slett kynisk ovenfor ham. Vi hadde fremdeles litt kontakt på telefon en periode, men jeg satt tydelige grenser når han ville noe, og det førte til mye krangling. En dag laget han et fryktelig bråk over telefon som endte med at han kylte telefonen i veggen og samtalen ble brutt. Da jeg fikk tak i ham etter det sa han at han hadde mistet telefonnummeret mitt da han knuste telefonen. Vi avtalte å møtes på et offentlig sted for å forveksle en del ting som vi hadde for hverandre. Jeg tok med meg en venninne som var i bakgrunnen, jeg var livredd for at han skulle gjøre meg noe, han mistet lett kontrollen når han var sint. Da jeg møtte ham var han bare blid og hyggelig og spurte om han kunne få telefonnummeret mitt igjen. Jeg sa nei. Jeg sa rett ut til ham at jeg ikke ville at han skulle ringe meg hver gang han hadde problemer, og at jeg trodde han kom til å misbruke det om han fikk det. Vi skiltes og han plaget meg aldri mer på telefonen, selv om jeg vet at han kunne fått tak i nummeret mitt om han gikk inn for det. Jeg gikk helt i oppløsning etter dette, jeg har aldri vært gjennom noe tøffere brudd i hele mitt liv. Heldigvis fikk denne kyniske siden av meg kontroll med jevne mellomrom og minnet meg på hvorfor jeg egentlig gjorde det slutt. Det jeg slet mest med var dårlig samvittighet, ikke det at jeg savnet ham eller trengte ham.

Han skyldte meg heldigvis ikke penger, der satt jeg grensen. Trengte han penger da vi var sammen sendte jeg ham på sosialkontoret. Og jeg vet at med hans manglende evner til å styre penger ville jeg aldri fått en krone igjen om jeg hadde lånt ham noe. Men jeg hadde heller ikke så mye penger å låne ham på den tiden, det hadde nok vært vanskeligere å si nei om jeg hadde det. Han lurte penger ut av meg, ihvertfall det han kunne, men det var ved at det var jeg som betalte for det meste når vi var sammen. Og det å gi ham penger for å betale for noe og forvente å få vekslepengene, det kunne jeg bare glemme. Det å ikke betale betydde det samme som at jeg ikke var glad i ham, og når jeg "viste at jeg ikke var glad i ham" laget han bråk.

Han var alvorlig syk, jeg ser det i dag. Jeg vet at han aldri egentlig ønsket meg noe vondt. Han oppførte seg som han gjorde på grunn av psykisk sykdom, og det gikk tilfeldigvis utover meg fordi jeg var der for å ta imot alt han kom med. Men jeg var likevel nødt til å bryte forholdet for å beskytte meg selv. Det forholdet jeg og han hadde var ikke noe jeg kunne utsette meg for. Han var voksen og var nødt til å ta ansvar for seg selv, enten han var syk eller ikke. Og han har klart seg greit uten meg, jeg ser han av og til på gaten. De siste årene har han til og med sluttet å si hei til meg, han har vel tatt hintet siden jeg ikke svarer/svarer kort og avvisende om han snakker til meg.

Det beste rådet jeg kan gi er å la pengene være. Vel er 35 000 kr mye penger, men sett i sammenheng med det du kan spare deg for ved å la ham få dem vil jeg si at de mest sansynlig er verdt det. Og spesielt med tanke på at han sikkert ikke kommer til å gi deg dem uansett. Jeg vil råde deg til å distansere deg følelsesmessig. Ringer han så kan du ta ta telefonen, høre hva han vil og si nei og legge på om han bare vil at du skal stille opp for ham på en dårlig dag. Lær deg å si nei til ham. Ikke finn deg i at han behandler deg dårlig, la være å snakke med ham om han gjør det. La være å ringe ham selv. Han vil nok miste interessen etterhvert når han ser at han ikke oppnår noe hos deg lenger. Klarer du ikke å distansere deg følelsesmessig, så er det bedre om du ikke tar telefonen. Ikke for å se hvordan han reagerer, men for å skåne deg selv. Han kan ikke tvinge deg til å ha kontakt med ham om du ikke vil. Om han gjør det kan du anmelde ham. Men mest sansynlig kommer han ikke til å gjøre deg noe.

Prøv å se situasjonen din i litt perspektiv. Om en venninne av deg hadde vært sammen med en mann som behandlet henne på den måten eksen din behandler deg, ville du rådet henne til å bli i forholdet? Du ville nok mest sansylig rådet henne til å ta vare på seg selv og kutte kontakten med ham. Det er gjerne kynisk, men man må være kynisk med "denne typen menn". Det er alt eller ingenting. Og er det virkelig dette du vil bruke livet ditt på? Å stille opp hver gang han har det vanskelig og trenger deg, og å hjelpe ham hele tiden uten å få noe særlig tilbake fra ham?

Det føles som innvendig selvmord å snu ryggen til ham, du har sviktet en som har jobbet så desperat for å få deg til å forstå at du ikke kan svikte. Du har dårlig samvittighet fordi du ikke har holdt alle de løftene som han har presset deg til å avlegge fordi han "trenger deg". Men han trenger deg nok egentlig ikke så mye som han har gitt uttrykk for. Og følelsen vil gå over etterhvert. Du vil komme sterkere ut av det. Om du derimot lar ham fortsette å bruke deg kommer du til å bli gradvis brutt ned. Og en dag vil du oppdage at du har gitt livet ditt til en mann som ikke er i stand til å være takknemlig. Eller gi noe tilbake. Eller å sette pris på noe som helst ved deg annet en akkurat ett ønske om å være der for ham. Og å ikke svikte, "slik som alle de andre gjorde". Og jeg kan nok dessverre fortelle deg at mye av det han sier er helt eller delvis løgn. Løgner som han kommer med fordi han føler at han trenger å oppnå en illusjon av kontroll over deg. Fordi dette gir ham en illusjon av trygghet. Men det er ikke din skyld at han har blitt som han har blitt, og det er ingenting du kan gjøre som kan forandre ham. Det eneste du kan gjøre er å skjerme deg selv.

:klem:

[Marya]

Ja jeg ser poenget ditt og er veldiggg enig med deg!!!Jeg skal prøve virkelig sååå godt jeg kan!!Tro meg at de penegene betyr ingenting for meg!!!!Jeg tenker inni mellom om han lider av en personlighetsforstyrrelse og når jeg leser om det så har han faktisk mange av de symptomene!!!

Jeg tror aldri han kommer til å plage meg hvis jeg kutter ut kontakten med han for han har en stolthet som er oppi himmelen hvis du skjønner!!!

Tusen takk for gode råd:)

Klem,