er redd han vil kreve 50 5 samvær for å slippe barnebidrag

[Gjest Gjest]

Min eks som jeg er separert fra, snart skilt fra, sier nå at han kan tenke seg å overta vårt felles rekkehus. Dvs kjøpe meg ut.

Dette har jeg ingen problemer med, det må han gjerne gjøre.

Men jeg er ganske overbevist over at han vil komme til å kreve delt samvær med barna. Dette for å slippe å betale bidrag.

Litt forhistorie:

Jeg gikk ifra han etter at han hadde fått sitt andre psykotiske anfall. Han var før det svært sjalu, kontrollende og mistenksom. Det var ikke bra hverken for meg eller barna å bo sammen med han.

Han fulgte ikke opp medisinering og behandling. Nå har han sluttet med dette for 3 gang, og jeg bare venter på å se at han blir dårlig snart. Usikkerheten er enorm, jeg tør ikke stole på at det er bra å la han være sammen med barna alene.

I løpet av separasjonsåret har han omtrent ikke sett barna (som er i småskolealder), med unntak av 1 overnatting, samt i ferien da de var på hyttetur (men da var farmor med også). Han har sett dem mer, men da sammen med meg, hjemme hos oss.

Noen samværsavtale har han ikke vært interessert i å lage. Tro meg, jeg har prøvd.

Nå som skilsmissen nærmer seg med stormskritt MÅ vi ordne opp i det økonmiske skiftet. Jeg lurer på:

kan han på noen måte kreve delt samvær?

vil det at han kjøper meg ut av det som nå er barnas hjem tale hans fordel?

Jeg er ganske sikker på at han ikke vil klare å følge dem opp på skolen/i firtidsaktiviterer. Og hva om han blir syk igjen?

Og til slutt: han vil ta dem med til utlandet på ferie i juni. Jeg er skptisk. Da vi var gift og vi var i utlandet var det jeg som måtte passe på alt det praktiske, mens han gikk rundt og var overnærvøs for tyveri mm og trodde at det var terrorister på flyet (en del av sykdomsbildet hans er å være paranoid). Hvordan jeg kan evnt nekte han dette?

[SuperT]

Min eks som jeg er separert fra, snart skilt fra, sier nå at han kan tenke seg å overta vårt felles rekkehus. Dvs kjøpe meg ut.

Dette har jeg ingen problemer med, det må han gjerne gjøre.

Men jeg er ganske overbevist over at han vil komme til å kreve delt samvær med barna. Dette for å slippe å betale bidrag.

Litt forhistorie:

Jeg gikk ifra han etter at han hadde fått sitt andre psykotiske anfall. Han var før det svært sjalu, kontrollende og mistenksom. Det var ikke bra hverken for meg eller barna å bo sammen med han.

Han fulgte ikke opp medisinering og behandling. Nå har han sluttet med dette for 3 gang, og jeg bare venter på å se at han blir dårlig snart. Usikkerheten er enorm, jeg tør ikke stole på at det er bra å la han være sammen med barna alene.

I løpet av separasjonsåret har han omtrent ikke sett barna (som er i småskolealder), med unntak av 1 overnatting, samt i ferien da de var på hyttetur (men da var farmor med også). Han har sett dem mer, men da sammen med meg, hjemme hos oss.

Noen samværsavtale har han ikke vært interessert i å lage. Tro meg, jeg har prøvd.

Nå som skilsmissen nærmer seg med stormskritt MÅ vi ordne opp i det økonmiske skiftet. Jeg lurer på:

kan han på noen måte kreve delt samvær?

vil det at han kjøper meg ut av det som nå er barnas hjem tale hans fordel?

Jeg er ganske sikker på at han ikke vil klare å følge dem opp på skolen/i firtidsaktiviterer. Og hva om han blir syk igjen?

Og til slutt: han vil ta dem med til utlandet på ferie i juni. Jeg er skptisk. Da vi var gift og vi var i utlandet var det jeg som måtte passe på alt det praktiske, mens han gikk rundt og var overnærvøs for tyveri mm og trodde at det var terrorister på flyet (en del av sykdomsbildet hans er å være paranoid). Hvordan jeg kan evnt nekte han dette?

Ta kontakt med familievernkontoret, så kan de gi råd.

Om du virkelig er bekymret for omsorgssituasjonen hjemme hos han ift barna bør du kontakte barnevernet.

[Gjest Gjest (ts)]

Ta kontakt med familievernkontoret, så kan de gi råd.

Om du virkelig er bekymret for omsorgssituasjonen hjemme hos han ift barna bør du kontakte barnevernet.

Saken er at han pr i dag ikke HAR samvær. Men han har nevnt at han kunne tenkt seg 50/50. Dette mistenker jeg er for å slippe å betale bidrag. Lurer på om han på en måte har "krav" på å få dette gjennom?

Det er ikke det at jeg ikke vil at han skal ha barna. Kunne sett for meg annenhver helg til å begynne med. Før han har de mer enn dette MÅ jeg vite om han er frisk nok....

[SuperT]

Saken er at han pr i dag ikke HAR samvær. Men han har nevnt at han kunne tenkt seg 50/50. Dette mistenker jeg er for å slippe å betale bidrag. Lurer på om han på en måte har "krav" på å få dette gjennom?

Det er ikke det at jeg ikke vil at han skal ha barna. Kunne sett for meg annenhver helg til å begynne med. Før han har de mer enn dette MÅ jeg vite om han er frisk nok....

Ja skjønner. Han har samværsrett og han kan kreve 50 %, og da kan jo du fortelle han at du ikke tror det er bra for barna. Om han ikke gir seg bør du ta kontakt med noen andre, f eks bup eller helsesøster på skolen. Om det skulle bli rettssak så har du da meldt bekymring på forhånd.

[Gjest Gjest]

Han kan ikke kreve 50/50, men han kan få samvær inntil 13 eller 14 netter i måneden tror jeg. Hvis du ikke viser evne til samarbeid i forhold til samvær kan han gå til rettsak og få den daglige omsorgen.

Du kan evt. melde din bekymring til barnevernet. Hvis de deler din bekymring kan de hjelpe dere med en 50/50 avtale som skal evalueres etter noen måneder. I perioder hvor du mener at barna ikke er trygge hos far, kan barnevernet tillate at du holder barna hjemme.

Ta kontakt med familievernkontor og eventuelt barnevernet for mer informasjon.

Husk også at farlige menn kan bli enda farligere hvis de ikke får det som de vil. Det er ihvertfall min erfaring. Derfor må man prøve å finne en balanse, som skader barna minst mulig. Men barnas sikkerhet alltid kommer først. Hvis din frykt er reell og kan dokumenteres, kan du la barna slippe samvær uten at du risikerer å miste den daglige omsorgen. Og hvis det ikke kan dokumenteres og du er bekymret råder jeg deg til å likevel holde barna hjemme. Så får du ta konsekvensene hvis de kommer og ta kampen når den akutte faren er over, og beskytte deg selv og barna i den akutte fasen.

Håper det ordner seg for dere! Lykke til!

[Far til 2]

Han kan ikke kreve 50/50, men han kan få samvær inntil 13 eller 14 netter i måneden tror jeg. Hvis du ikke viser evne til samarbeid i forhold til samvær kan han gå til rettsak og få den daglige omsorgen.

...

...

Foreldre kan kreve 50/50 og det er mulig å fordele samværet på denne måten gjennom rettsapparatet. Men 50/50 er ikke nødvendigvis det samme som felles omsorg. Ved felles omsorg bestemmer foreldrene like mye, noe som ikke er tilfelle om det er èn bostedsforelder og en samværsforelder som har 50% samvær. Det kan ihht norsk lovverk ikke dømmes felles omsorg.

Å tildele 50% samvær er imidlertid ikke vanlig (faktisk veldig uvannlig). Derimot er det vanlig at barn tildeles mer og mer samvær enn for noen få år siden, ved samværsbrudd der begge foreldrene regnes som oppegående. 5/9 iløpet av en 14 dagers periode + ferier i julen, vinterferie, pinse, sommerferie, høstferie, bursdager, 17.mai, etc er veldig vanlig. I praksis tilsier dette ca 6/8 fordeling om ferier/fridager inkluderes.

Med en diagnose som ikke taler til fars fordel i denne saken kan samværet imidlertid bli vesentlig mindre. At far heller ikke har hatt samvær det første året tilser at samværet blir vesentlig mindre.

[Gjest Gjest]

Med en diagnose som ikke taler til fars fordel i denne saken kan samværet imidlertid bli vesentlig mindre. At far heller ikke har hatt samvær det første året tilser at samværet blir vesentlig mindre.

Hvis far nekter for at han har problemer blir det bare ord mot ord. Eller kan moren bevise at faren har vært psykotisk og at dette har gått utover barna? Farens lege har taushetsplikt og kan ikke gi opplysninger om farens helsetilstand. Faren kan fremstå som helt frisk nå selv om han har vært psykotisk før. Hvis moren begynner å mase om at faren er psykotisk og faren fremstår som normal og oppegående, vil moren bli mistenkligjort. Da kan de tro at det er hun som er psykisk syk. Eller at hun er ond og manipulerende.

Det med lite samvær kan slå begge veier. Det kan også brukes mot mor at hun har nektet samvær fordi hun ikke tør stole på at det er bra å la han være sammen med barna alene. Hvis hun ikke blir trodd kan det ende med at faren får den daglige omsorgen fordi mor trenerer samvær.

Jeg setter ting på spissen nå. Jeg tror ikke det blir så vanskelig. Men jeg vet at situasjonen noen ganger blir snudd helt på hodet i hjelpeapparatet og rettsvesenet. Særlig hvis den ene forelderen har psykopatiske trekk. For barnas skyld får vi håpe denne faren bare er psykotisk og ikke psykopat. Noe av det verste et barn kan utsettes for er psykopatiske foreldre. Foreldre med psykoser kan være gode foreldre i de periodene de ikke er psykotiske. Det er ikke engang sikkert de får en ny psykose.

[Gjest Gjest]

Hvis far nekter for at han har problemer blir det bare ord mot ord. Eller kan moren bevise at faren har vært psykotisk og at dette har gått utover barna? Farens lege har taushetsplikt og kan ikke gi opplysninger om farens helsetilstand. Faren kan fremstå som helt frisk nå selv om han har vært psykotisk før. Hvis moren begynner å mase om at faren er psykotisk og faren fremstår som normal og oppegående, vil moren bli mistenkligjort. Da kan de tro at det er hun som er psykisk syk. Eller at hun er ond og manipulerende.

Det med lite samvær kan slå begge veier. Det kan også brukes mot mor at hun har nektet samvær fordi hun ikke tør stole på at det er bra å la han være sammen med barna alene. Hvis hun ikke blir trodd kan det ende med at faren får den daglige omsorgen fordi mor trenerer samvær.

Jeg setter ting på spissen nå. Jeg tror ikke det blir så vanskelig. Men jeg vet at situasjonen noen ganger blir snudd helt på hodet i hjelpeapparatet og rettsvesenet. Særlig hvis den ene forelderen har psykopatiske trekk. For barnas skyld får vi håpe denne faren bare er psykotisk og ikke psykopat. Noe av det verste et barn kan utsettes for er psykopatiske foreldre. Foreldre med psykoser kan være gode foreldre i de periodene de ikke er psykotiske. Det er ikke engang sikkert de får en ny psykose.

Det er ingen sammenheng mellom psykopat og psykose. En psykopat er en høyst oppegående person som meget vel vet hva han/hun driver på med.

En person som får en akutt psykose er en som ser rare ting i veggen og tror at han/hun er blitt gud eller fetteren til Donald.

Den siste tilstanden er meget vanskelig å skjule, for å si det pent.

[Far til 2]

...

En person som får en akutt psykose er en som ser rare ting i veggen og tror at han/hun er blitt gud eller fetteren til Donald.

Den siste tilstanden er meget vanskelig å skjule, for å si det pent.

Bare en liten digresjon som jeg ikke klarer å la være å komme med:

Jeg tror noen av mine motdebatanter mener jeg lider av en av de siste du nevnte ...

[Gjest Gjest]

Det er ingen sammenheng mellom psykopat og psykose. En psykopat er en høyst oppegående person som meget vel vet hva han/hun driver på med.

En person som får en akutt psykose er en som ser rare ting i veggen og tror at han/hun er blitt gud eller fetteren til Donald.

Den siste tilstanden er meget vanskelig å skjule, for å si det pent.

Det er ingen her som mener at det er en sammenheng mellom psykopat og psykose. Hvis du leser hovedinnlegget så vil du se at barnas far ikke har en psykose nå. Det er riktig at i de alvorligste tilfellene kan en psykose vare over tid. Men det kan også være bare en eller to episoder med psykose. Etter det kan personen fungere helt normalt resten av livet. En enkelt episode kan ramme alle, også deg, ved f.eks store belastninger. En person som har hatt en psykose kan utmerket godt være en høyst oppegående person som meget vel vet hva han/hun driver på med når han/hun ikke har en psykose mer. En psykose trenger absolutt ikke å bli en kronisk tilstand.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Min eks som jeg er separert fra, snart skilt fra, sier nå at han kan tenke seg å overta vårt felles rekkehus. Dvs kjøpe meg ut.

Dette har jeg ingen problemer med, det må han gjerne gjøre.

Men jeg er ganske overbevist over at han vil komme til å kreve delt samvær med barna. Dette for å slippe å betale bidrag.

Litt forhistorie:

Jeg gikk ifra han etter at han hadde fått sitt andre psykotiske anfall. Han var før det svært sjalu, kontrollende og mistenksom. Det var ikke bra hverken for meg eller barna å bo sammen med han.

Han fulgte ikke opp medisinering og behandling. Nå har han sluttet med dette for 3 gang, og jeg bare venter på å se at han blir dårlig snart. Usikkerheten er enorm, jeg tør ikke stole på at det er bra å la han være sammen med barna alene.

I løpet av separasjonsåret har han omtrent ikke sett barna (som er i småskolealder), med unntak av 1 overnatting, samt i ferien da de var på hyttetur (men da var farmor med også). Han har sett dem mer, men da sammen med meg, hjemme hos oss.

Noen samværsavtale har han ikke vært interessert i å lage. Tro meg, jeg har prøvd.

Nå som skilsmissen nærmer seg med stormskritt MÅ vi ordne opp i det økonmiske skiftet. Jeg lurer på:

kan han på noen måte kreve delt samvær?

vil det at han kjøper meg ut av det som nå er barnas hjem tale hans fordel?

Jeg er ganske sikker på at han ikke vil klare å følge dem opp på skolen/i firtidsaktiviterer. Og hva om han blir syk igjen?

Og til slutt: han vil ta dem med til utlandet på ferie i juni. Jeg er skptisk. Da vi var gift og vi var i utlandet var det jeg som måtte passe på alt det praktiske, mens han gikk rundt og var overnærvøs for tyveri mm og trodde at det var terrorister på flyet (en del av sykdomsbildet hans er å være paranoid). Hvordan jeg kan evnt nekte han dette?

[Gjest Gjest_hei_*]

jeg leste ikke alt, men du var redd han skulle kreve 50%

men kjære deg, han har diagnosen psykose og han følger ikke opp behandling og han kan få anfall.

han er faktisk en fare for barna. ikke sjans i havet at han får ha barna alene. men undertilsyn kan han nok det.

dette må du nevne for barnevernet, for de jobber med sånne familie situasjoner.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Min eks som jeg er separert fra, snart skilt fra, sier nå at han kan tenke seg å overta vårt felles rekkehus. Dvs kjøpe meg ut.

Dette har jeg ingen problemer med, det må han gjerne gjøre.

Men jeg er ganske overbevist over at han vil komme til å kreve delt samvær med barna. Dette for å slippe å betale bidrag.

Litt forhistorie:

Jeg gikk ifra han etter at han hadde fått sitt andre psykotiske anfall. Han var før det svært sjalu, kontrollende og mistenksom. Det var ikke bra hverken for meg eller barna å bo sammen med han.

Han fulgte ikke opp medisinering og behandling. Nå har han sluttet med dette for 3 gang, og jeg bare venter på å se at han blir dårlig snart. Usikkerheten er enorm, jeg tør ikke stole på at det er bra å la han være sammen med barna alene.

I løpet av separasjonsåret har han omtrent ikke sett barna (som er i småskolealder), med unntak av 1 overnatting, samt i ferien da de var på hyttetur (men da var farmor med også). Han har sett dem mer, men da sammen med meg, hjemme hos oss.

Noen samværsavtale har han ikke vært interessert i å lage. Tro meg, jeg har prøvd.

Nå som skilsmissen nærmer seg med stormskritt MÅ vi ordne opp i det økonmiske skiftet. Jeg lurer på:

kan han på noen måte kreve delt samvær?

vil det at han kjøper meg ut av det som nå er barnas hjem tale hans fordel?

Jeg er ganske sikker på at han ikke vil klare å følge dem opp på skolen/i firtidsaktiviterer. Og hva om han blir syk igjen?

Og til slutt: han vil ta dem med til utlandet på ferie i juni. Jeg er skptisk. Da vi var gift og vi var i utlandet var det jeg som måtte passe på alt det praktiske, mens han gikk rundt og var overnærvøs for tyveri mm og trodde at det var terrorister på flyet (en del av sykdomsbildet hans er å være paranoid). Hvordan jeg kan evnt nekte han dette?

...trodde at det var terrorister på flyet (en del av sykdomsbildet hans er å være paranoid).

Akkurat det er vel ikke å være paranoid. Det er ikke lenger siden enn 1. juledag at et fly mellom Nederland og USA ble forsøkt sprengt av en terrorist, men han ble heldigvis overmannet av passasjerer.

Men ellers lyder det som du har et stort problem. Lykke til med å få løst det.

[Wildy]

Om han ønsker 50% samvær for å slippe barnebidrag bør han kanskje gjøres oppmerksom på hva det faktisk vil koste økonomisk? Man kommer langt billigere unna med barnebidrag enn å betale halvparten av de faktiske utgiftene det er å ha barn.....

Min eks ønsket også en gang i tiden 50-50. Helt til vi kom fram til det å diskutere hvordan fordele utgiftene.For han hadde sett for seg slutt på barneboidrag, men ikke tenkt på at klær,fritidsaktiviteter,utstyr, leker, bøker osv osv også skulle betales.Da vi begynte å regne litt på dette ble det plustelig lite interesant med 50-50, og helt greit med ordinært samvær samt barnebidrag igjen......

[Far til 2]

Om han ønsker 50% samvær for å slippe barnebidrag bør han kanskje gjøres oppmerksom på hva det faktisk vil koste økonomisk? Man kommer langt billigere unna med barnebidrag enn å betale halvparten av de faktiske utgiftene det er å ha barn.....

Min eks ønsket også en gang i tiden 50-50. Helt til vi kom fram til det å diskutere hvordan fordele utgiftene.For han hadde sett for seg slutt på barneboidrag, men ikke tenkt på at klær,fritidsaktiviteter,utstyr, leker, bøker osv osv også skulle betales.Da vi begynte å regne litt på dette ble det plustelig lite interesant med 50-50, og helt greit med ordinært samvær samt barnebidrag igjen......

Akkurat dette med kostnadene er jeg ikke enig i basert på min egen erfaring som samværsforelder, bostedsforelder, - og forelder med delt omsorg. Min erfaring er at det å være samværsforelder utvilsomt var dyrest, men forskjellene er ikke like store som tidligere.

Hvis TS også er av den formening at det er mest lønnsomt å ha omsorgen (slik jeg forstår TS) så bør kansje kostnadene fordeles bedre slik at dette ikke blir noe argument for å få omsorgen om TS mener delt omsorg ikke er barnas beste ???

[Gjest Gjest]

Hvis TS også er av den formening at det er mest lønnsomt å ha omsorgen (slik jeg forstår TS) så bør kansje kostnadene fordeles bedre slik at dette ikke blir noe argument for å få omsorgen om TS mener delt omsorg ikke er barnas beste ???

Her er jeg enig med Far til 2. Hvis du tror at faren har økonomiske motiver kan du si at du ikke krever barnebidrag uansett hvilken fordeling dere har.

Forøvrig er min erfaring at det er minst økonomisk lønnsomt å ha hovedomsorgen for barna. Både i direkte utgifter og i tap av lønn. Men jeg er motstander av at samvær/barnefordeling blir et spørsmål om økonomi. Vil heller være fattig med trygge og glade barn, enn rik med triste og utrygge barn.

[Gjest Gjest]

Bare en liten digresjon som jeg ikke klarer å la være å komme med:

Jeg tror noen av mine motdebatanter mener jeg lider av en av de siste du nevnte ...

Pussig, jeg er heller av den formening at du lider av den første.

[Gjest Gjest_hei_*]

Akkurat dette med kostnadene er jeg ikke enig i basert på min egen erfaring som samværsforelder, bostedsforelder, - og forelder med delt omsorg. Min erfaring er at det å være samværsforelder utvilsomt var dyrest, men forskjellene er ikke like store som tidligere.

Men du har tidligere fortalt at mor krevde at du betalte en hel masse av utstyr og sånt da du var samværsforelder, i tillegg til bidrag. Da er det jo ikke rart du tenker det er dyrest å være samværsforelder. Noe som egentlig er litt rart. For da du overtok omsorgen, fikk jo mor beholde ekstra barnetrygd og skatteklasse to og slapp å betale bidrag til deg.

Jeg er overbevist om at det til vanlig er dyrest å være bostedsforelder. Jeg får 4500,- i bidrag for tre barn i tenårene. Bare fritidssysler alene koster mer enn bidraget.

[Wildy]

De to siste årene har jeg ført veldig nøyaktig regnskap over hva som går ut på ungene; alt fra klær, kino, bøker, musikk, div utstyr, skoleting, frisørbesøk osv osv.Og det ender opp på langt mer enn dobbelt av bidrag. For bidraget skal jo ikke dekke alle utgifter, men halvparten av hva det normalt vil koste å ha barn med et modrerat forbruk ( vi har 3\6 hver).

Klespotten ifølge standardbudsjettet ble ifjor brukt opp på vårparten, før 17.mai. Hygiene- og helsepotten ble brukt opp før sommerferien, osv osv....

Og vi har et moderat forbruk, vi kjøper ikke merkeklær, har ikke mengder med sko , kjøper brukt sporstutstyr der vi får det til osv osv.

I tillegg kommer faktisk den biten som far her nekter å se, nemlig det at jeg ikke kan jobbe så mye som jeg egentlig hadde hattt mulighet til, jeg må faktisk hjem til ungene. Han på sin side har to dager i måneden han IKKE kan jobbe ekstra, resten gjør han faktisk hva han vil med. Han kan velge å tjene mer, det kan ikke jeg.

Det å ha barn er økonomisk et tapsprosjekt, ingen tvil om det.Det er vel ingen som får barn for å tjene penger. Men at man som regel kommer bedre utav det rent økonomisk med å være bostedsforeldre, det tror jeg.

[Gjest En mann]

Min eks som jeg er separert fra, snart skilt fra, sier nå at han kan tenke seg å overta vårt felles rekkehus. Dvs kjøpe meg ut.

Dette har jeg ingen problemer med, det må han gjerne gjøre.

Men jeg er ganske overbevist over at han vil komme til å kreve delt samvær med barna. Dette for å slippe å betale bidrag.

Litt forhistorie:

Jeg gikk ifra han etter at han hadde fått sitt andre psykotiske anfall. Han var før det svært sjalu, kontrollende og mistenksom. Det var ikke bra hverken for meg eller barna å bo sammen med han.

Han fulgte ikke opp medisinering og behandling. Nå har han sluttet med dette for 3 gang, og jeg bare venter på å se at han blir dårlig snart. Usikkerheten er enorm, jeg tør ikke stole på at det er bra å la han være sammen med barna alene.

I løpet av separasjonsåret har han omtrent ikke sett barna (som er i småskolealder), med unntak av 1 overnatting, samt i ferien da de var på hyttetur (men da var farmor med også). Han har sett dem mer, men da sammen med meg, hjemme hos oss.

Noen samværsavtale har han ikke vært interessert i å lage. Tro meg, jeg har prøvd.

Nå som skilsmissen nærmer seg med stormskritt MÅ vi ordne opp i det økonmiske skiftet. Jeg lurer på:

kan han på noen måte kreve delt samvær?

vil det at han kjøper meg ut av det som nå er barnas hjem tale hans fordel?

Jeg er ganske sikker på at han ikke vil klare å følge dem opp på skolen/i firtidsaktiviterer. Og hva om han blir syk igjen?

Og til slutt: han vil ta dem med til utlandet på ferie i juni. Jeg er skptisk. Da vi var gift og vi var i utlandet var det jeg som måtte passe på alt det praktiske, mens han gikk rundt og var overnærvøs for tyveri mm og trodde at det var terrorister på flyet (en del av sykdomsbildet hans er å være paranoid). Hvordan jeg kan evnt nekte han dette?

Hei.

Først til deg som er mor. Er det ikke barnet som skal i varetaes av dere som forldre?

Du har en god sak når far er eller har vært psykisk utstabil. Ser vel for meg at i en eventull rettsak vil du få bosted på barnet og han samvær. Hvor mye vik nok varier ut fra hva han øsnker og de sakyndiges rapporter sier. Tenker du nekte han samvær,evt 50/50 da ikke på kurs med de fornuftige av dine medsøstre,er mange av de som har vært glade for at far ville ha barn mest mulig. Du tenker på penger her virker det som? DEt som kalles fostringesskudd til den som har bosted på barnet er for å være til barent og ikke til den som barnet bor hos. Desverre fungerer dette ikke slik, så til moren ønsker jeg å si revurder ditt standpunkt og tenk på hve som er best for barnet.

Lykke til