Menneskets utvikling kontra dyrenes utvikling

[Gjest ts]

Gjennom millioner av år, har mennesket utviklet seg fra apestadiet til de vi er i dag. Jeg tar vel ikke i ved å påstå at vi er "høytstående" individer med forholdsvis høy intelligens, sett i forhold til dyr. Dette er kanskje et rart spørsmål, men hvorfor er det slik at det kun er mennesket som har utviklet seg videre, både mentalt og fysisk gjennom århundrer, mens dyra fortsatt er like primitive som før? :klø:

[Pingting]

Godt spørsmål.

For det første har det skjedd massevis av utvikling i dyreverdenen de siste millioner årene, selv om det er kanskje hos mennesket den synes best. Men se for eksempel hvor mye hesten har endret seg de siste 60 millioner årene. Utviklingen av hvalene synes jeg er helt fantastisk, denne illustrasjonen viser utviklingen fra landdyr for 65 millioner år siden til hvaler i dag. Ellers skjer jo evolusjon av ulike dyre- og plantearter stadig i dagens samfunn. Tenk på antibiotikaresistente bakterier!

Husk at evolusjon er synonymt med tilpasning og endring, ikke en målrettet prosess mot en stadig mer avansert art. Evolusjon er (veldig kort og litt overforenklet forklart) tilpasning til sine omgivelser og seleksjon i form av seksuell seleksjon og overlevelse.

Grunnen til at menneskene har utviklet seg i en såpass ulik retning er nok at de tidlige menneskeapene hadde de riktige forutsetningene for en slik endring; både fysiologisk, sosialt og miljømessig. Det har rett og slett vært noe både i omgivelsene og ved menneskene selv som her gjort at det lønte seg for oss å bli mer intelligente, og det er ingen selvfølge. Å gå på to bein, ha et språk, ha en stor hjerne - alt dette har på en eller annen måte vært en fordel. Individene som har hatt trekk av dette har kanskje vært overlegne til å skaffe seg mat, unngå å bli drept av rovdyr, vært å foretrekke for det motsatte kjønn. De har spredd genene sine, og dermed har disse trekkene fortsatt til neste generasjon, og så neste og så videre. Og jo mer "avansert" arten har blitt, jo mer har den å "bygge på".

Om vi ikke hadde hatt så store hjerner hadde vi ikke kunnet lage og bruke redskaper, hatt et språk og så videre. Men en stor hjerne er ikke nødvendigvis en evolusjonær fordel fordi den krever en masse energi. Dermed må det ha vært andre fordeler som veide opp for denne ulempen.

Om du vil lære mer om dette så står det endel nyttig og grei informasjon f.eks. på Wikipedia.

Det er dermed ikke sagt at ikke andre dyr kan utvikle seg til et såpass avansert nivå som vi er på nå, men det skal endel tilfeldigheter, riktige forutsetninger og mange millioner år til.

Håper det var til hjelp!

[Gjest Gjest_eovti_*]

Vi har alle utviklet oss. For noen millioner år siden var hestene 30 cm høye, dumme som brød og hadde hjerne som en valnøtt. Og vi har ikke "utviklet oss fra apene"; apene og vi har utviklet oss fra felles forfedre. Nye studier av bonobonoer (dvergsjimpanser) viser at de nettopp har entret steinalderen: De lager redskaper og bærer dem med seg fra sted til sted. Dette har tatt kanskje to millioner år, så de henger litt etter oss, men det tok oss mennesker kort tid å utvikle oss når vi først fattet hva "teknologi" innebar.

Og vi er ikke alene om intelligensen vår. De tidligere nevnte bonobonoene, delfiner, og pussig nok ravner er alle smartere enn den mest intelligente bikkja du kan skaffe deg.

Det med ravner er litt rart, for det indikerer at hjernestørrelse ikke er avgjørende for hvor glup du er. Ravner er gode på problemløsning.

En elefant har en enorm hjerne, men denne er for det meste opptatt av synssenteret, og elefanter er ingen einsteiner.

[Pingting]

For noen millioner år siden var hestene 30 cm høye, dumme som brød og hadde hjerne som en valnøtt.

Men litt av poenget er jo at selv om det er kjipt å være dum som et brød, så er det nødvendigvis ikke en ulempe sånn evolusjonært sett - så lenge man overlever og får parret seg. Så det er ingen selvfrølge at arter alltid vil utvikle seg til å bli mer intelligente og avanserte

[eovti]

Nei, intelligens er kanskje ikke det beste verktøyet for å overleve. Vi mennesker klarer jo å kødde til det meste vi legger lankene på.

Når det gjelder å føre genene sine videre - hvis det er det som er vitsen med det hele - så er melbiller og kakerlakker adskillig bedre rustet enn oss.

Endret 24. januar 2010 av eovti

[Pingting]

Vi mennesker klarer jo å kødde til det meste vi legger lankene på.

Så sant, så sant!

[tineline]

Og i og med at vi ikke klarer å kommunisere med disse kakerlakkene og melbillene, kan det jo hende de er så utrolig intelligente at de har funnet medisin mot stråleskader (Jfr mythbusters her om dagen.)

[Mann 42]

Nei, intelligens er kanskje ikke det beste verktøyet for å overleve. Vi mennesker klarer jo å kødde til det meste vi legger lankene på.

Når det gjelder å føre genene sine videre - hvis det er det som er vitsen med det hele - så er melbiller og kakerlakker adskillig bedre rustet enn oss.

Ja, dere, det finnes mange strategier. Men tatt i betraktning at vi nå er det uten sammenligning mest tallrike pattedyrarten, og uten tvil dominerende arten på planeten, så har intelligens vist seg å være den mest effektive overlevelsesstrategien for en høyere livsform. Men det kan selvsagt bakfyre.

Endret 25. januar 2010 av Mann 42

[eovti]

Det er vel insektene som dominerer planeten (på land), selvom de tilhører ulike arter. Det finnes 1,5 milliarder insekter for hvert menneske, og de overgår oss i biomasse.

Og de har vært her en laaang stund.

Så hvem er mest vellykket?

[Gjest Gjest]

Med all respekt, se på Haiti, en liten knekk i sivilisasjonen og vi er tilbake på dyrestadiet. Ett lite avbrekk og vi er tilbake på scratch og må finne opp hjulet igjen. Det har skjedd gang på gang på gang opp gjennom historien.

[Mann 42]

Det er vel insektene som dominerer planeten (på land), selvom de tilhører ulike arter. Det finnes 1,5 milliarder insekter for hvert menneske, og de overgår oss i biomasse.

Og de har vært her en laaang stund.

Så hvem er mest vellykket?

Å, jeg tenker vi alle er like vellykket, siden vi alle er her fortsatt. Målet på vellykkethet er overlevelse.

Jeg er ikke helt sikker på at jeg kjøper tallene dine, men uansett, hva så? Insektene er på bunnen av næringskjeden. Hva er det som er så vellykket med det? Sånn sett skulle alger, plankton og bakterier være enda mer vellykket. De er jo enda eldre enn insektene. Og enda mer tallrike.

[Mann 42]

Med all respekt, se på Haiti, en liten knekk i sivilisasjonen og vi er tilbake på dyrestadiet. Ett lite avbrekk og vi er tilbake på scratch og må finne opp hjulet igjen. Det har skjedd gang på gang på gang opp gjennom historien.

Med all respekt for hva da?

Haitierne er ikke tilbake på dyrestadiet, som du sier.

Bortsett fra de haitierne som løper rundt i hodet ditt, da. Men de er jo dine private fantasier.

[Gjest Gjest]

Tviler sterkt på at det finnes flere mennesker i verden enn det fins rotter, forøvrig...

[eovti]

Å, jeg tenker vi alle er like vellykket, siden vi alle er her fortsatt. Målet på vellykkethet er overlevelse.

Jeg er ikke helt sikker på at jeg kjøper tallene dine, men uansett, hva så? Insektene er på bunnen av næringskjeden. Hva er det som er så vellykket med det? Sånn sett skulle alger, plankton og bakterier være enda mer vellykket. De er jo enda eldre enn insektene. Og enda mer tallrike.

Det er fritt fram å sjekke tallene mine på nettet eller biblioteket. De ulike maurartene alene utgjør 15-20% av dyreverdenens totale biomasse (de landlevende dyreartene, vel og merke).

Målet på vellykkethet er overlevelse? Ja, overlevelse over tid.

Dinosaurene styrte butikken i 165 millioner år, men hvor er de nå? Noen små arter utviklet seg riktignok til fugler, men deres etterkommere har ikke lenger noen dominerende rolle.

Insektene, derimot, var her lenge før dinosaurene, og er fremdeles med oss. Hvor du befinner deg i næringskjeden er fullstendig irrelevant så lenge arten som sådan overlever.

Endret 26. januar 2010 av eovti

[Gjest Gjest]

Det hadde ikke vært så jævlig lurt med en heftig stor cortex på bunnen av havet hvis man ikke hadde gjeller...

Vellykkethet i dyreverdenen er tilpasning til omgivelsene. Det er ingen lov som sier at suksess er lik mer og mer velutviklet cortex.

Når det gjelder utbredelse så er det nok bakterier som er på toppen av pallen. Man har funnet bakterier på havdyp i nærheten av vulkansk aktivitet, bakterier som har ligget i dvale i x-antall år for så gjenopplives, bakterier som lever av rust, bakterier som lever i nærheten av radioaktivt avfall osv. osv.

[Gjest Mann42]

Det hadde ikke vært så jævlig lurt med en heftig stor cortex på bunnen av havet hvis man ikke hadde gjeller...

Vellykkethet i dyreverdenen er tilpasning til omgivelsene. Det er ingen lov som sier at suksess er lik mer og mer velutviklet cortex.

Når det gjelder utbredelse så er det nok bakterier som er på toppen av pallen. Man har funnet bakterier på havdyp i nærheten av vulkansk aktivitet, bakterier som har ligget i dvale i x-antall år for så gjenopplives, bakterier som lever av rust, bakterier som lever i nærheten av radioaktivt avfall osv. osv.

Nei, det er nok ikke det. Og alle som vet noe om evolusjonsteori vet også at det viktigste er overlevelse. Men i vårt tilfelle, som representanter for pattedyra, så har det vist seg å være en god strategi. Forøvrig så svømmer det rundt en lang rekke hvalarter med heftig stor cortex, og DE har IKKE gjeller. Og de har forøvrig den samme dominerende stillingen i havet som vi har på land. Eller hadde, helt til vi begynte å interessere oss for dem som ressurs.

[Gjest Hans72]

Et annet interessant spørsmål, ville være hvorfor bare menneskene og noen få andre dyrearter mister fargepigment i håret, mens de fleste dyrearter altså er spart for denne prosessen? Og hvorfor er menneskene den eneste arten med samvittighet og medfølelse(og ikke minst: medlidenhet med andre arter)? Og hvordan kan naturlig utvalg skape intelligente mekanismer som vinter/sommerpels hos dyr, som sørger for optimal beskyttelse i snø o.l. , mekanismer mot incest, følelselivet osv.? Og hvorfor gikk det så lang tid før det begynte å utvikle seg mer enn en art?

Endret 28. januar 2010 av Hans72

[Gjest Gjest_pasta_*]

Nei, det er nok ikke det. Og alle som vet noe om evolusjonsteori vet også at det viktigste er overlevelse. Men i vårt tilfelle, som representanter for pattedyra, så har det vist seg å være en god strategi. Forøvrig så svømmer det rundt en lang rekke hvalarter med heftig stor cortex, og DE har IKKE gjeller. Og de har forøvrig den samme dominerende stillingen i havet som vi har på land. Eller hadde, helt til vi begynte å interessere oss for dem som ressurs.

Jeg vil nå si manetene dominerer mer enn hvalen (som for øvrig ikke lever lenge hvis den oppholder seg hele tiden på bunn). Den er stor, ja, men havet er stort, og det finnes mye rart der ute. Deriblant et hav (pun intended) av manter.

Hvalen er mer kua av havet.

Jeg sier ikke at det ikke er en fordel å bli smartere, men det er ikke nødvendigvis den eneste måten å tilpasse seg og overleve på. Så derfor vil man se andre arter enn mennesker der ute, og flere som ikke har utviklet seg på lang tid da de knakk koden tidlig, og det har ikke vært store endringer i habitatet deres. Inntil vi utrydder dem, da. Som med hvalen.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Og hvordan kan naturlig utvalg skape intelligente mekanismer som vinter/sommerpels hos dyr

Akkurat denne er ikke så vanskelig, da. De rosa dyra ble sett og spist. De som hadde svart pels om vinteren ble lettere sett og spist. De som sklei lett inn i omgivelsene var vanskeligere å se, ergo flere overlevde og reproduserte seg.

Det er ikke utvalget per se som "skaper" noe. Mutasjoner "skaper" mye rart. Ulike mutasjoner har fortrinn i ulike omgivelser. Det naturlige utvalget er parringen mellom rette mutasjonen til rette omgivelse (som skifte av farge i hvite omgivelser. Slike individ kan finnes andre steder og der det ikke er hvite omgivlser. Men da er det ikke pelsen som har reddet dem).

Dette prinsippet gjelder for de andre spørsmålene dine også.

[Gjest Hans72]

Ja, det redurserer faren for at de blir sett og spist betraktelig dersom de går i ett med terrenget, men poenget mitt er at iom. at naturlig utvalg ikke er en intelligent prosess, og dermed i prinsippet ikke bør kunne skape mekanismer som er nettopp intelligente.

Ellers har jeg lenge lurt på om det er sant at alle arter har det samme antallet åndedrett og/eller hjerteslag i løpet av livet, selv døgnfluer og mennesker, og at det er hvor fort disse går som avgjør levealderen(man har et gitt antall hjerteslag, og når de er brukt opp, dør man)?