å aldri få vite hvem sin far er..

[Gjest Gjest]

hallo.

jeg er 18år og har ingen anelse om hvem min biologiske far er!

jeg er født med seddonasjon, og det fikk jeg vite når jeg var 10år. Donasjonene gjordes anonymt på den tiden, så jeg får ikke vite hvem han er heler.

jeg har ikke akkuratt støttende foreldre heler, de prøver ikke å forstå meg i denne situasjonen.

jeg vet at jeg har vist dette i 8år, men jeg kommer virkelig ikke over det.

jeg sliter hver dag med dette,det er kjempe vondt å ikke vite det, jeg føler at noe av meg mangler. Jeg hadde ikke klart å få barn selv pga dette. jeg vil så gjerne vite det. Jeg vet også at han hadde 4barn fra før. Det gjør det bare verre å vite at jeg har søsken der ute.

men jeg lurte på:

er det noen som vet om dna test man kan ta? noe som helst? jeg må virkelig vite dette, jeg kan virkelig ikke gå i døden uten å noen gang ha kjent faren min.

[Gjest Gjest]

Nei det er ikke noe du kan gjøre.

Den mannen som donerte den cellen som ble til deg er ikke din far. Så brutalt det enn høres. Han har ikke noe forhold til deg, han ser ikke deg som "sitt" barn. Og du har ikke "søsken", de er fremmede mennsker som antakelig ikke bryr seg en døyt om deg. Jeg synes ikke du skal legge energien din i noe du aldri kan endre eller gjøre noe med. Din far er han som ville ha deg og som har oppdratt deg.

Hvorfor skal du ødelegge livet ditt med å gruble over mennesker som ikke engang vet at du lever? Som antakelig om de fant ut av det, ikke ville engasjere seg overhode. Som ikke har noe slektsfølelse eller omsorg for deg. Som kanskje ikke engang er interessert i å treffe deg eller høre fra deg?

Hvordan ville du oppleve å treffe ham som er biologisk opphav, og finne ut at han er gift med en som ikke vet at han er donor. At han har barn med henne, et vanlig liv og overhodet ikke på vilkår er interessert i deg på noe som helst måte?

Hva er det du ønsker deg med dette?

[Gjest WB]

Til gjest over: Det er da virkelig ikke nødvendig å svare en ung person som tydeligvis har det vanskelig på den måten.

Til TS: Jeg skjønner veldig godt at du synes at dette er vanskelig. Har selv vokst opp uten min far og jeg tror ikke noen som ikke har opplevd dette selv kan helt sette seg inn i hvordan dette er og hvordan det virker inn på hele tilværelsen. Har egentlig ikke noen andre råd, for det virker som det er vanskelig å komme videre med dette. Ville bare gi deg en

[Gjest Gjest]

hallo.

jeg er 18år og har ingen anelse om hvem min biologiske far er!

jeg er født med seddonasjon, og det fikk jeg vite når jeg var 10år. Donasjonene gjordes anonymt på den tiden, så jeg får ikke vite hvem han er heler.

jeg har ikke akkuratt støttende foreldre heler, de prøver ikke å forstå meg i denne situasjonen.

jeg vet at jeg har vist dette i 8år, men jeg kommer virkelig ikke over det.

jeg sliter hver dag med dette,det er kjempe vondt å ikke vite det, jeg føler at noe av meg mangler. Jeg hadde ikke klart å få barn selv pga dette. jeg vil så gjerne vite det. Jeg vet også at han hadde 4barn fra før. Det gjør det bare verre å vite at jeg har søsken der ute.

men jeg lurte på:

er det noen som vet om dna test man kan ta? noe som helst? jeg må virkelig vite dette, jeg kan virkelig ikke gå i døden uten å noen gang ha kjent faren min.

Hvis det var en anonym sæddonor, så er alt anonymt, også hvor mange barn han har. Så om du er sikker på at han har 4 barn, så vet eneten din mor mer enn hun har fortalt deg, eller så er du et forumtroll. SPØR DIN MOR! Så svarer hun deg sikkert...

[leirbål]

Ts. Aller først vil jeg gi deg en stor

Det kan ikke være lett å leve uten å få vite hvem faren din er.

Jeg tror ikke det er noen måte å finne ut av det på. Beklager.

Det er en forening for adopterte som du kanskje kan kontakte.

Selv om du ikke er adoptert vil det nok være godt for deg å snakke med andre som sliter med de samme spørsmålene og tankene som du gjør.

De vil også kunne informere deg om det finnes en måte å finne faren din på.

Jeg håper dette vil ordne seg for deg.

[Gjest Gjest]

tusen takk alle sammen

og ja jeg har spørt moren min om hun vet navnet på en av søskene mine, eller på faren min, men det vet hun ikke.(sier hun ihvertfall.) hun sier bare at alt de fikk vite var at jeg har 4 søsken. Noe jeg syntes er rart, siden hvorfor skulle de få vite det og ikke noe mer..

[Gjest Gjest]

tusen takk alle sammen

og ja jeg har spørt moren min om hun vet navnet på en av søskene mine, eller på faren min, men det vet hun ikke.(sier hun ihvertfall.) hun sier bare at alt de fikk vite var at jeg har 4 søsken. Noe jeg syntes er rart, siden hvorfor skulle de få vite det og ikke noe mer..

pappa forteller meg heler ikke noe, han nekter å svare meg om jeg begynner å snakke om dette til han.

[Gjest Gjest]

pappa forteller meg heler ikke noe, han nekter å svare meg om jeg begynner å snakke om dette til han.

Det kan nok hende at din far synes dette er sårt og vanskelig å snakke om. At moren din skulle få vite det antall barn sæddonor hadde, det synes jeg er merkelig. Og hadde jeg vært henne og visst det, så hadde jeg aldri sagt det videre.

Husk at det er dine foreldre som er mamma og pappa. En donor er ikke forelder, det er en som ville hjelpe dine foreldre til å få barn! Tenk så fantastisk det er da! Du er virkelig, virkelig ønsket. Du er ikke noe uhell, du er et barn født i kjærlighet...

Du kan aldri regne med å finne ut hvem donor er, og kanskje er det ikke det som er problemet heller? Snakk med noen om dette, kanskje helsesøster på skolen (om du går på skolen da) kan hjelpe deg?

Av og til må vi bare innse at det nytter ikke å stille spørsmål, vi må bare akseptere. Og dersom du greier det, så vil du få et langt lettere liv.

[Gjest x]

Jeg forstår din fortvilelse. For noen betyr ikke biologiske gener noe, mens for andre er dette svært viktige. Alle er ikke like følelsesmessig.

Vet du om han er norsk eller bor i Norge? Kan du på nettet lage en side der du forteller at du leter etter din biologiske far (og evt. dine biologiske halvsøsken)?

Du har jo opplysninger om at han i alle fall er far til 4 barn (+ deg selv). Kanskje du har sånn ca alder på din far og barna hans (de må jo minimum være over 18 år). Du har også bilde av deg selv, kanskje ligner du veldig på din far eller en av dine søsken.

Leter du på nettet kan det hende du finner flere som leter etter sine biologiske fedre. Kan dere lete sammen?

[Gjest Gjest]

Jeg forstår din fortvilelse. For noen betyr ikke biologiske gener noe, mens for andre er dette svært viktige. Alle er ikke like følelsesmessig.

Vet du om han er norsk eller bor i Norge? Kan du på nettet lage en side der du forteller at du leter etter din biologiske far (og evt. dine biologiske halvsøsken)?

Du har jo opplysninger om at han i alle fall er far til 4 barn (+ deg selv). Kanskje du har sånn ca alder på din far og barna hans (de må jo minimum være over 18 år). Du har også bilde av deg selv, kanskje ligner du veldig på din far eller en av dine søsken.

Leter du på nettet kan det hende du finner flere som leter etter sine biologiske fedre. Kan dere lete sammen?

Jeg kan skjønne at man leter etter biologiske foreldre når man er adoptert for eks. Men i dette tilfellet er det en mann som har gitt sæd for at andre skal bli foreldre. Ikke for at han selv skal bli det. Og da blir det feil å oppsøke han eller forsøke å finne han. Sannsynligvis ønsker han ikke å bli funnet eller konfronteres med akkurat det han gjorde dengang. Så av og til skal man la fortiden ligge og forsøke å heller komme seg videre.

[Gjest x]

Du kan kanskje starte en gruppe på Facebook. Om du ikke finner din biologiske far kan det jo hende du treffer andre som har en sæddonor til biologisk far. Kanskje har din biologiske far vært sæddonor til flere barn, så mulighetene til å treffe "halvsøsken" er jo til stede.

Lykke til.

[WRorschachK]

Du vet hva du har, men ikke hva du får. Tenk om du leiter intenst, og ikke liker det du finner?

[Gjest Gjest_Lucy_*]

Er det ikke viktig å vite navnet på sin far og sine søsken? Tenk hvis hun møter sin ukjente bror, og får barn med han?

[Gjest Gjest]

Er det ikke viktig å vite navnet på sin far og sine søsken? Tenk hvis hun møter sin ukjente bror, og får barn med han?

Tenk om det samme skjer med barn i Haiti etter katastrofen? Det der er et tullete argument.

[Gjest Gjest]

Kjære TS

Det gjør vondt å lese din historie og situasjon - som er et resultat av menneskers egoistiske vilje til å absoulutt ha egne barn. Jeg er sikker på at du virkelig var et ønsket barn, og at dine foreldre har gjort sitt beste for å gi deg et godt liv. Men alt i alt så forstår jeg så inderlig godt dine følelser av å ikke kjenne til halvparten av sitt biologiske opphav!! At det i dag er tillat med "lukket donor" ved sæd donasjon er helt uforståelig for meg!! Hadde aldri i min villeste fantasi valgt bort denne muligheten for mitt barn om jeg skulle gjøre noe sånt. At dette valget bevisst kan tas fra barnet ved en planlagt handling synes jeg er forkastelig i 2010.

Om du orker, skulle jeg så gjerne ønske at du forteller din historie på forum for disse kvinnene som ikke forstår alvoret av å ta en slik beslutning (Babyverden, barnimagen..el.l).

Jeg håper inderlig at du finner en indre ro og klarer å akseptere situasjonen din med tiden. Du er ihvertfall ikke alene - kanskje godt å dele erfaringer med andre i samme båt..

Lykke til

[Gjest Gjest]

Kanskje det er like greit å ikke kunne få vite om sitt biologiske opphav? For en donor ønsker jo ikke et barn, h*n vil bare bidra til at andre får barn...

Og kanskje man må snu litt på det, og heller rette fokus om hvor ønsket man var, og hvor mye foreldrene er villige til å gjøre for å få deg? For det er ikke noe enkelt valg å bruke donor, og de færreste vil oppsøke donor.

Alternativet hadde nemlig vært at du ikke ble født, HI..

[Gjest Gjest]

Kanskje det er like greit å ikke kunne få vite om sitt biologiske opphav? For en donor ønsker jo ikke et barn, h*n vil bare bidra til at andre får barn...

Og kanskje man må snu litt på det, og heller rette fokus om hvor ønsket man var, og hvor mye foreldrene er villige til å gjøre for å få deg? For det er ikke noe enkelt valg å bruke donor, og de færreste vil oppsøke donor.

Alternativet hadde nemlig vært at du ikke ble født, HI..

Tror du ikke ts allerede har tenkt disse tankene?

Hvis en sæddonor og barnets foreldre ikke har tenkt tanken om at barnet før eller siden, med stor sannsynlighet, vil undere og lengte etter å vite hvem h*n har sin opprinnelse fra, høres de ikke akkurat ut som de skarpeste knivene i skuffen.

[LukaFrost]

pappa forteller meg heler ikke noe, han nekter å svare meg om jeg begynner å snakke om dette til han.

Dette synes jeg er tragisk. Har man sagt A, får man si B.

[Gjest Gjest]

For noen år siden så jeg en dokumentar fra USA om tilnærmet samme situasjon.

Der denne dokumentaren var laget, husker ikke hvor, opphevet de anonymiteten til sæddonorer. De fulgte en mann, som visst nok hadde donert sæd og "fått" 8 "barn". Sæden ble gitt anonymt mens han studerte, for å få litt ekstra penger.

Dette var en tragisk historie. Stakkars mann som ble innhentet av fortiden sin. Han fikk besøk av 3 av "barna" sine. Det ble ikke noe hyggelig møte. Han ville jo ikke ha noe med disse å gjøre. (De 5 andre snakket bare reporter med.)

Han fikk ødelagt resten av livet sitt. Det han gjorde under studiene, helt anonymt, innhentet han. Dette skulle jo ikke ha skjedd, da han var lovet anonymitet. "Barna" gikk tomhendt hjem og så triste som det gikk an å bli.

Nei, ikke ødelegg livet ditt eller andres for den saks skyld. Det at du mener han har 4 andre "barn" kan være at moren din fikk vite at hans sæd var brukt tidligere. Det behøver jo ikke ha blitt "barn" selv om sæden var brukt. Vi vet jo at mange befruktninger ikke er vellykkede.

For å snakke om sjansen for å treffe et "søsken" kan vi snakke om Hollywood hvor snart alle har ligget med alle og fått barn. Der må de snart sjekke med sin mor om det problemet.

Tror nok at det er mulig for deg å treffe på et "søsken", men statistisk er nok muligheten veldig liten.

Selvfølgelig ser jeg problemet hvor det er bruk donor, noe jeg egentlig er i mot, akkurat fordi noen vil få problemer som voksne. Forstår jo også at folk ønsker seg barn, men tror nok at dette var en avgjørelse som moren og faren din tok av kjærlighet og sterkt ønske om å få barn.

[Gjest Gjest]

Tror du ikke ts allerede har tenkt disse tankene?

Hvis en sæddonor og barnets foreldre ikke har tenkt tanken om at barnet før eller siden, med stor sannsynlighet, vil undere og lengte etter å vite hvem h*n har sin opprinnelse fra, høres de ikke akkurat ut som de skarpeste knivene i skuffen.

Faktisk er det de færreste som ønsker å vite noe om donor i slike saker. Jeg tror det er kloke mennesker som ønsker å få barn, og som gjennomgår IVF og ikke setter egne gener foran det å faktisk få et barn. Det de kanskje burde ha gjort bedre er å snakke skikkelig om det når spørsmålet kommer opp.