Udugelig...

[Gjest Gjest]

Jeg er gift og har en laaang periode gått å iritert meg over latskapen til kona, som jeg 100% forsørger.. Jeg jobber mer enn hva gjennomsnittet og jeg tjener mer. Men jeg skjønner ikke hvorfor det alltid er rotete og uryddig hjemme. Eller joda, jeg gjør det, det er fordi hun er kun intressert i å sitte 8-10-12 timer om dagen foran pc-skjermen og chatte, skrive på forum eller bruke msn med msn grupper...

Jeg spør hva er det du driver med dær inne, og får aldrig noe egentlig svar, bare nei sitter å titter litt, eller sitter å skravler litt.. Hva er det dere prater om da? Nei ikke så mye..

Men hvordan i helvette går det da å sitte 1/2 døgnet foran skjermen i årevis?

Dette har heldigvis begynnt å bli bedre etter at jeg hadde en liten utblåsning hær om dagen, men det jeg lurer på er om at hvis dette problemet kommer tilbake, så kommer jeg til å ha fått nok.

Er det noen som kjenner til dette? Jeg lurer på om det er blitt dagligdags blandt hjemmeværende "jenter"..

[Gjest Gjest]

Å ja, helt dagligdags ja. Er selv "avhengig" da jeg er hjemmeværende og nettet er den eneste sosiale arenaen jeg har.

Men, når det er sagt, det går ikke ut over familie, hus eller faste arbeidsoppgaver. Når det gjør det så er årsaken at hele livssituasjonen er blitt feil. Hun sliter og ser det muligens ikke selv. Nettet er en virkelighetsflukt. Og for meg virker det som kona di er akkurat der hvor hun "rømmer" inn i nettet istedet for å ta tak i problemet. Som nok er at hun ikke har noen utfordringer, dårlig selvbilde, føler seg ubrukelig, kjeder seg, mangler tilbakemeldinger på hva og hvem hun er.

Løsningen er ikke skillsmisse (dersom du fortsatt er glad i dama) Men en skikkelig rungende wake up call. Og ettersom du jobber og betaler regningene, så mener jeg du kan dra ut kontakten for henne og sørge for at hun kommer seg i gang. Ut og trene, få seg kurs, utdanning, jobb eller annet. Få unna husarbeid, organisere familielivet osv.

[Gjest Gjest]

Å ja, helt dagligdags ja. Er selv "avhengig" da jeg er hjemmeværende og nettet er den eneste sosiale arenaen jeg har.

Men, når det er sagt, det går ikke ut over familie, hus eller faste arbeidsoppgaver. Når det gjør det så er årsaken at hele livssituasjonen er blitt feil. Hun sliter og ser det muligens ikke selv. Nettet er en virkelighetsflukt. Og for meg virker det som kona di er akkurat der hvor hun "rømmer" inn i nettet istedet for å ta tak i problemet. Som nok er at hun ikke har noen utfordringer, dårlig selvbilde, føler seg ubrukelig, kjeder seg, mangler tilbakemeldinger på hva og hvem hun er.

Løsningen er ikke skillsmisse (dersom du fortsatt er glad i dama) Men en skikkelig rungende wake up call. Og ettersom du jobber og betaler regningene, så mener jeg du kan dra ut kontakten for henne og sørge for at hun kommer seg i gang. Ut og trene, få seg kurs, utdanning, jobb eller annet. Få unna husarbeid, organisere familielivet osv.

Du har nokk helt rett =) Mange ting er helt topp uansett da =)

[Gjest Gjest]

Å ja, helt dagligdags ja. Er selv "avhengig" da jeg er hjemmeværende og nettet er den eneste sosiale arenaen jeg har.

Men, når det er sagt, det går ikke ut over familie, hus eller faste arbeidsoppgaver. Når det gjør det så er årsaken at hele livssituasjonen er blitt feil. Hun sliter og ser det muligens ikke selv. Nettet er en virkelighetsflukt. Og for meg virker det som kona di er akkurat der hvor hun "rømmer" inn i nettet istedet for å ta tak i problemet. Som nok er at hun ikke har noen utfordringer, dårlig selvbilde, føler seg ubrukelig, kjeder seg, mangler tilbakemeldinger på hva og hvem hun er.

Løsningen er ikke skillsmisse (dersom du fortsatt er glad i dama) Men en skikkelig rungende wake up call. Og ettersom du jobber og betaler regningene, så mener jeg du kan dra ut kontakten for henne og sørge for at hun kommer seg i gang. Ut og trene, få seg kurs, utdanning, jobb eller annet. Få unna husarbeid, organisere familielivet osv.

Du har en del poeng i din tilbakemelding som jeg syns er viktig å ta tak i. Men hvordan er det mulig at man kan bruke 1/2 livet foran PC-skjermen, og samtidig ha samvittighet til å ta imot husrom, mat, underholdning og allt det andre som jeg føler at jeg "bærer" til henne. Det jeg har tenkt på er at jeg blir utnyttet, og at jeg er for dumsnill til å gjøre noe med det.

Men som sagt tidligere så hadde jeg en utblåsning som fikk ting korrigert til en viss grad. Men hva er det som er SÅ spennende med å dedikere livet sitt til et forum og chatting?

Det at jeg nevner jobbsøking fyrer opp mye.. er det gjennomsyret latskap da?

[Gjest Gjest_***_*]

Du skriver "Udugelig" i overskriften. Er dette holdningen du har til henne, er det kanskje ikke så merkelig at hun flykter inn i sin egen verden? Det ingen som liker å føle seg udugelig.

Ellers er det kanskje det at hun kjeder seg, at dagene er uten utfordringer. Da er det lett å havne inn i en ond sirkel. Desto lengre man sitter alene hjemme, desto vanskeligere blir det å bryte denne vanen. Det er klart hun bør ta tak i dette, men jeg tviler på at kjefting og roping er den rette måten å få henne ut av dette. Fortell henne på en saklig måte hva du mener, uten å gå til personangrep.

[Gjest Gjest]

Du har en del poeng i din tilbakemelding som jeg syns er viktig å ta tak i. Men hvordan er det mulig at man kan bruke 1/2 livet foran PC-skjermen, og samtidig ha samvittighet til å ta imot husrom, mat, underholdning og allt det andre som jeg føler at jeg "bærer" til henne. Det jeg har tenkt på er at jeg blir utnyttet, og at jeg er for dumsnill til å gjøre noe med det.

Men som sagt tidligere så hadde jeg en utblåsning som fikk ting korrigert til en viss grad. Men hva er det som er SÅ spennende med å dedikere livet sitt til et forum og chatting?

Det at jeg nevner jobbsøking fyrer opp mye.. er det gjennomsyret latskap da?

Hm, jeg er glad jeg har en mann som IKKE bruker den taktikken der mot meg. Altså at han forsørger meg og så tydelig misliker det.. Enten godtar man det og gjør det, eller så stiller man krav om at partneren skal bidra økonomisk. Det er ikke noe i mellom. Og jeg ser ikke at du er dumsnill når du sier det på den måten, jeg ser at du er ondskapsfull! Hva var årsaken i første omgang til at det ble slik? Det er viktig å tenke på.

Om det er slik at hun har lite utdannelse, lite erfaring, og stadig har fått negative tilbakemeldinger i arbeidslivet. Så er det ikke rart at hun har trukket seg tilbake. Og følgelig blir hissig på deg, å stadig få et nei i arbeidslivet er totalt ødeleggende. Og skremmende! De følelsesmessige problemene hun evnt har i forbindelse med dette er ikke nødvendigvis noe klarere for henne enn de er for deg. Det er jo noe dere må snakke sammen om, på en ordentlig måte. Hvis så er tilfelle. Jeg stiller meg veldig tvilende til at årsaken er latskap. Svært få mennesker makter å leve slik i lengden, det er ikke godt!

Det du ser på som underholdning i nettet er "sosialt samvær", som å være på en cafè med folk, skravle og diskutere. Glemme at man egentlig sitter hjemme alene og har lyst til å grave seg ned. Det er å få bryne hodet gjennom andres liv og fortellinger. Ta inn andres liv fordi man ellers ikke får impulser fra tapet og maling... Og man får tilbakemeldinger på egne tanker, holdninger og ideèr! Det er sinnsykt godt å høre/lese at "jøss, det der var smart! Tusen takk, det hadde jeg ikke tenkt på!" fra noen, når man ellers bare ser tapet og maling! Du tenker ikke over det selv, men det er fordi den delen av livet ditt går av seg selv. Du jobber, du vet at du trengs, du vet hva dine oppgaver er, du vet hva som skjer med de andre om du driter i det. Du får en klapp på skuldra med TAKK fra noen.

I verste fall har du ei kjerring som driter i alt og ikke tenker selv. Jeg tviler sterkt. Jeg tror hun har havnet i en ond sirkel og godt kunne trenge hjelp til å komme ut av det.

[Gjest Gjest]

Tror det er noen som føler seg truffet hær inne.. Det ser tydlig sånn ut.. Man kan tolke ting akkurat dit mann vill.. Og det å lage en overskrift som "drar" oppmerksomheten litt effektivt behøver ikke bety at man kaller folk det, at man sier det til noen.. Hvis man skriver Mord i overskriften har man da drept noen.. eller skriver man massakre er man da massemorder? Det handler om at det er iriterende i lengden at man skal betale regninger, mat, hus, internett og absolutt alt annet.. Og være nodt til å jobbe overtid for å få pengene til å strekke til utgiftene.. Ikke bare det, men må gjøre husarbeidet i tillegg.. Det er uakseptabelt i lengden, og det må være mulig å få til en løsning på det som vil funke..

I dagens samfunn er det alt for lite press på at man MÅ gjøre ting, og enkelte gjør ingen ting før dem MÅ! Slik har det alltid vært. Men når det ikke er noe man må gjøre, da gjør man som man vill.

[Gjest Gjest]

Hm, jeg er glad jeg har en mann som IKKE bruker den taktikken der mot meg. Altså at han forsørger meg og så tydelig misliker det.. Enten godtar man det og gjør det, eller så stiller man krav om at partneren skal bidra økonomisk. Det er ikke noe i mellom. Og jeg ser ikke at du er dumsnill når du sier det på den måten, jeg ser at du er ondskapsfull! Hva var årsaken i første omgang til at det ble slik? Det er viktig å tenke på.

Om det er slik at hun har lite utdannelse, lite erfaring, og stadig har fått negative tilbakemeldinger i arbeidslivet. Så er det ikke rart at hun har trukket seg tilbake. Og følgelig blir hissig på deg, å stadig få et nei i arbeidslivet er totalt ødeleggende. Og skremmende! De følelsesmessige problemene hun evnt har i forbindelse med dette er ikke nødvendigvis noe klarere for henne enn de er for deg. Det er jo noe dere må snakke sammen om, på en ordentlig måte. Hvis så er tilfelle. Jeg stiller meg veldig tvilende til at årsaken er latskap. Svært få mennesker makter å leve slik i lengden, det er ikke godt!

Det du ser på som underholdning i nettet er "sosialt samvær", som å være på en cafè med folk, skravle og diskutere. Glemme at man egentlig sitter hjemme alene og har lyst til å grave seg ned. Det er å få bryne hodet gjennom andres liv og fortellinger. Ta inn andres liv fordi man ellers ikke får impulser fra tapet og maling... Og man får tilbakemeldinger på egne tanker, holdninger og ideèr! Det er sinnsykt godt å høre/lese at "jøss, det der var smart! Tusen takk, det hadde jeg ikke tenkt på!" fra noen, når man ellers bare ser tapet og maling! Du tenker ikke over det selv, men det er fordi den delen av livet ditt går av seg selv. Du jobber, du vet at du trengs, du vet hva dine oppgaver er, du vet hva som skjer med de andre om du driter i det. Du får en klapp på skuldra med TAKK fra noen.

I verste fall har du ei kjerring som driter i alt og ikke tenker selv. Jeg tviler sterkt. Jeg tror hun har havnet i en ond sirkel og godt kunne trenge hjelp til å komme ut av det.

Jada, du har mange fine poeng som jeg ikke har tenkt på. Ettersom jeg ikke har greie på hva det er snakk om. For jeg har spurt maaaange ganger, men aldrig fått et skikkelig svar.

Men hvor mye ansvar skal den ene av de to måtte ta? Hvis det blir som å leve med en unge så er det slitsomt. Det har blitt bedre i det siste, og det har fungert veldig bra en stund. Jeg har på ingen måte en kone som er dum, ondskapsfull eller noe. Men jeg kan bli sliten av å ta hele det voksne livets ansvar for begge, og i lengden vil det ikke fungere.

Det er noe jeg er ute etter og mange svar har jeg fått. Jeg setter pris på en "informativ" tilbakemelding som i større grad hjelper meg å forstå.

Det skal også sies at vi er gift og har et utrolig deilig liv sammen på andre områder, og vi ler og tuller mye når vi er sammen, både hjemme og borte.

[Gjest Gjest]

Du skriver "Udugelig" i overskriften. Er dette holdningen du har til henne, er det kanskje ikke så merkelig at hun flykter inn i sin egen verden? Det ingen som liker å føle seg udugelig.

Ellers er det kanskje det at hun kjeder seg, at dagene er uten utfordringer. Da er det lett å havne inn i en ond sirkel. Desto lengre man sitter alene hjemme, desto vanskeligere blir det å bryte denne vanen. Det er klart hun bør ta tak i dette, men jeg tviler på at kjefting og roping er den rette måten å få henne ut av dette. Fortell henne på en saklig måte hva du mener, uten å gå til personangrep.

Jada, det er ikke sagt noen steder at det har vært kjefting og roping involvert. Men det har vært sagt at en del ting har blitt satt på plass i forhold til en "utblåsning" det kunne jeg gjerne sagt på en litt annerledes måte. Kanskje et alvårsord, eller et vekking etc.

Det at man kommuniserer på en normal og respektful måte må jo være en selvfølge, jeg vokste opp med krangling, så derfor er jeg ikke kranglete, men opptatt av å beholde roen og en demokratisk væremåte også da. Men at man sier ifra om hvordan livet er, og hva man mener er jeg ikke redd for. Det er mye bedre enn å ikke si noe før det er for seint. Udugelig er en overskrift som kan tolkes på mange måter..

[Gjest Gjest]

Hm, jeg er glad jeg har en mann som IKKE bruker den taktikken der mot meg. Altså at han forsørger meg og så tydelig misliker det.. Enten godtar man det og gjør det, eller så stiller man krav om at partneren skal bidra økonomisk. Det er ikke noe i mellom. Og jeg ser ikke at du er dumsnill når du sier det på den måten, jeg ser at du er ondskapsfull! Hva var årsaken i første omgang til at det ble slik? Det er viktig å tenke på.

Om det er slik at hun har lite utdannelse, lite erfaring, og stadig har fått negative tilbakemeldinger i arbeidslivet. Så er det ikke rart at hun har trukket seg tilbake. Og følgelig blir hissig på deg, å stadig få et nei i arbeidslivet er totalt ødeleggende. Og skremmende! De følelsesmessige problemene hun evnt har i forbindelse med dette er ikke nødvendigvis noe klarere for henne enn de er for deg. Det er jo noe dere må snakke sammen om, på en ordentlig måte. Hvis så er tilfelle. Jeg stiller meg veldig tvilende til at årsaken er latskap. Svært få mennesker makter å leve slik i lengden, det er ikke godt!

Det du ser på som underholdning i nettet er "sosialt samvær", som å være på en cafè med folk, skravle og diskutere. Glemme at man egentlig sitter hjemme alene og har lyst til å grave seg ned. Det er å få bryne hodet gjennom andres liv og fortellinger. Ta inn andres liv fordi man ellers ikke får impulser fra tapet og maling... Og man får tilbakemeldinger på egne tanker, holdninger og ideèr! Det er sinnsykt godt å høre/lese at "jøss, det der var smart! Tusen takk, det hadde jeg ikke tenkt på!" fra noen, når man ellers bare ser tapet og maling! Du tenker ikke over det selv, men det er fordi den delen av livet ditt går av seg selv. Du jobber, du vet at du trengs, du vet hva dine oppgaver er, du vet hva som skjer med de andre om du driter i det. Du får en klapp på skuldra med TAKK fra noen.

I verste fall har du ei kjerring som driter i alt og ikke tenker selv. Jeg tviler sterkt. Jeg tror hun har havnet i en ond sirkel og godt kunne trenge hjelp til å komme ut av det.

Din tilbakemelding var å tolke som litt usaklig. Du sier negative tilbakemeldinger fra arbeidslivet. For å få en negativ tilbakemelding fra noe så må man ha engasjert seg, dersom holdningen er passiv og fraværende får man ingen tilbakemeldinger.

For å komme seg ut av en ond sirkel man trenger hjelp til må det være noen som kan hjelpe. Det er hovedsaklig hvorfor jeg har tatt meg tid til å skrive hær. Kanskje få noen svar. Og sålangt så synes jeg at det har kommet mange lange og fine innlegg som faktisk har "utdannet" meg litt mere på dette.

Men hva skal man gjøre.. Skal man stenge internett? Skal man la det skure å gå videre?

[stjernekyss]

Hei hei ts, jeg forstår frustrasjonen din, så jeg har lest innleggene dine med et kritisk blikk og har lyst til å dele noen av tankene jeg fikk ut i fra det. Du vil kanskje synes jeg er litt streng, men slik det er per nå fungerer det ikke, og siden det virker som du er på utkikk etter en ny innfallsvinkel håper jeg du tar det i mot. Når alt kommer til alt, er den eneste personen vi kan kontrolle oss selv

Hvorfor er hun hjemmeværende? Vet du hvordan hun har det? Snakker dere fortsatt sammen? Kanskje hun er deprimert?

Hvordan ditt liv er, er ikke rettledende for alle andre menneskers liv. Dere er to individer, med to ulike verdisyn. Det var du klar over før dere gikk inn i ekteskapet, og dersom du ikke klarer å akseptere at hun har andre meninger enn deg, er det du som har problemer, ikke henne.

Ofte et man ikke klar over hvordan man virker på andre, så derfor vil jeg fortelle deg at jeg opplever innleggene dine som agiterte og firkantede, og jeg får ikke følelsen av at du er åpen for en gjensidig dialog. Som du sier selv, skriftspråk kan tolkes på mange måter, men dette er altså slik jeg opplever deg, og jeg forteller det til deg som et tankekors til hvordan du kanskje kan virke ovenfor kona di.

Hva med å ta ti dype pust, telle til hundre og forsøke en mer imøtekommende variant? Den varianten du har forsøkt frem til nå fungerer jo ikke, så det skader ikke å utvide repartoaret med ulike innfallsvinkler.

Jeg forsvarer ikke det å bruke dagen foran skjermen, og jeg forstår veldig godt at du føler det urettferdig at du både brødfør husholdningen og kommer hjem til en svinesti.

Jeg tror bare du dunker hodet i veggen med den fremgangsmåten du benytter om dagen. Jeg tror man kommer mye lengre med en voksen gjensidig samtale, enn med ymse utblåsninger. Selv om du ikke har noen respekt for den måten hun fører livet sitt på, forsøk å snakke til henne som om hun var en av dine kollegaer/ sjefer - en voksen og selvstendig person du ser opp til.

Hva tror du?

[Gjest Gjest]

Hei hei ts, jeg forstår frustrasjonen din, så jeg har lest innleggene dine med et kritisk blikk og har lyst til å dele noen av tankene jeg fikk ut i fra det. Du vil kanskje synes jeg er litt streng, men slik det er per nå fungerer det ikke, og siden det virker som du er på utkikk etter en ny innfallsvinkel håper jeg du tar det i mot. Når alt kommer til alt, er den eneste personen vi kan kontrolle oss selv

Hvorfor er hun hjemmeværende? Vet du hvordan hun har det? Snakker dere fortsatt sammen? Kanskje hun er deprimert?

Hvordan ditt liv er, er ikke rettledende for alle andre menneskers liv. Dere er to individer, med to ulike verdisyn. Det var du klar over før dere gikk inn i ekteskapet, og dersom du ikke klarer å akseptere at hun har andre meninger enn deg, er det du som har problemer, ikke henne.

Ofte et man ikke klar over hvordan man virker på andre, så derfor vil jeg fortelle deg at jeg opplever innleggene dine som agiterte og firkantede, og jeg får ikke følelsen av at du er åpen for en gjensidig dialog. Som du sier selv, skriftspråk kan tolkes på mange måter, men dette er altså slik jeg opplever deg, og jeg forteller det til deg som et tankekors til hvordan du kanskje kan virke ovenfor kona di.

Hva med å ta ti dype pust, telle til hundre og forsøke en mer imøtekommende variant? Den varianten du har forsøkt frem til nå fungerer jo ikke, så det skader ikke å utvide repartoaret med ulike innfallsvinkler.

Jeg forsvarer ikke det å bruke dagen foran skjermen, og jeg forstår veldig godt at du føler det urettferdig at du både brødfør husholdningen og kommer hjem til en svinesti.

Jeg tror bare du dunker hodet i veggen med den fremgangsmåten du benytter om dagen. Jeg tror man kommer mye lengre med en voksen gjensidig samtale, enn med ymse utblåsninger. Selv om du ikke har noen respekt for den måten hun fører livet sitt på, forsøk å snakke til henne som om hun var en av dine kollegaer/ sjefer - en voksen og selvstendig person du ser opp til.

Hva tror du?

Jeg syns tilbakemeldingen din var velding konstruktiv, og ikke streng. Jeg er egentlig litt enig med deg i det du sier med firkantet, fordi det har jeg merket selv. Det er vanskelig å se ting fra andres perspektiv. Men så må man jo også leve, man må jo ha penger, må ha hus etc. Og fordeling av ansvar kan til tider være vanskelig.

Men som voksen er man nødt til å ta ansvar enten man har lyst eller ikke, det er ikke noe vei utenom som jeg ser. Jeg har fått noen informative og greie tilbakemeldinger fra mange av dere som jeg skal ta med meg videre.

Men det virker som det har blitt en "legalisert" unskyldning å sitte foran skjermen å si fra seg all tilhørlighet og ansvar, desverre klarer jeg ikke å forsvare det for meg selv, og jeg tror de fleste som har det slik at de er "avhengie" av nette inners inne vet at det er feil.

Da mener jeg ikke dem som sitter litt foran skjermen nå og da, men dem som dedikerer livene sine til skjermen, og "glemmer" det som er rundt seg.

Det er selvfølgelig mange måter å forsvare seg på for dem som føler seg "tråkket" på i denne sammenhengen. Men jeg vil til slutt tilføye at det samfunnet vi har er avhengie av at hver enkelt tar sitt ansvar, og sin del av "dritten" det medfører å være voksen og ha de frihetene man har.

Jeg vil fortsatt si takk til dem som har kommet med konstruktive tilbakemeldinger, og gitt meg noe mere forståelse av "problemet" og definitivt et bedre utgangspunkt for å jobbe videre med dette.

[Gjest Gjest]

Din tilbakemelding var å tolke som litt usaklig. Du sier negative tilbakemeldinger fra arbeidslivet. For å få en negativ tilbakemelding fra noe så må man ha engasjert seg, dersom holdningen er passiv og fraværende får man ingen tilbakemeldinger.

For å komme seg ut av en ond sirkel man trenger hjelp til må det være noen som kan hjelpe. Det er hovedsaklig hvorfor jeg har tatt meg tid til å skrive hær. Kanskje få noen svar. Og sålangt så synes jeg at det har kommet mange lange og fine innlegg som faktisk har "utdannet" meg litt mere på dette.

Men hva skal man gjøre.. Skal man stenge internett? Skal man la det skure å gå videre?

Usaklige? Det synes jeg du skal forklare nærmere.

[stjernekyss]

Jeg syns tilbakemeldingen din var velding konstruktiv, og ikke streng. Jeg er egentlig litt enig med deg i det du sier med firkantet, fordi det har jeg merket selv. Det er vanskelig å se ting fra andres perspektiv. Men så må man jo også leve, man må jo ha penger, må ha hus etc. Og fordeling av ansvar kan til tider være vanskelig.

Men som voksen er man nødt til å ta ansvar enten man har lyst eller ikke, det er ikke noe vei utenom som jeg ser. Jeg har fått noen informative og greie tilbakemeldinger fra mange av dere som jeg skal ta med meg videre.

Men det virker som det har blitt en "legalisert" unskyldning å sitte foran skjermen å si fra seg all tilhørlighet og ansvar, desverre klarer jeg ikke å forsvare det for meg selv, og jeg tror de fleste som har det slik at de er "avhengie" av nette inners inne vet at det er feil.

Da mener jeg ikke dem som sitter litt foran skjermen nå og da, men dem som dedikerer livene sine til skjermen, og "glemmer" det som er rundt seg.

Det er selvfølgelig mange måter å forsvare seg på for dem som føler seg "tråkket" på i denne sammenhengen. Men jeg vil til slutt tilføye at det samfunnet vi har er avhengie av at hver enkelt tar sitt ansvar, og sin del av "dritten" det medfører å være voksen og ha de frihetene man har.

Jeg vil fortsatt si takk til dem som har kommet med konstruktive tilbakemeldinger, og gitt meg noe mere forståelse av "problemet" og definitivt et bedre utgangspunkt for å jobbe videre med dette.

Takk, det blir jeg glad for å høre Vil også si at utover de "pekefingrene" jeg gav deg, at jeg synes det er fint å se voksne menn som tar ansvar, også for "sin del av dritten". Jeg synes det er en veldig god egenskap

[Gjest Gjest]

Takk, det blir jeg glad for å høre Vil også si at utover de "pekefingrene" jeg gav deg, at jeg synes det er fint å se voksne menn som tar ansvar, også for "sin del av dritten". Jeg synes det er en veldig god egenskap

Bare hyggelig, og jeg takker igjen. Jeg har hatt en prat og ting ser ut til å være så utrolig mye bedre når man tar seg litt tid til å ta en liten prat. Og forklare hvordan man selv har det, og hvordan man oppfatter den andre personen. Det er ikke vanskelig å prate med sin aller nærmeste. For dem som synes det, vil jeg anbefale at dem bare setter sine blokkeringer til side, og forteller sin samboer hvordan man har det, og hva som måtte være i veien for trivselen. Med mange gode innspill fra dette forumet har jeg innsett at en situasjon alltid har to sider, og at det ikke nødvendigvis er "latskapen" som ligger bak et problem som det.

Vi ble enige, og hun hadde noen gode poeng som jeg må rette litt på og hun må rette på sine. En tung byrde er lagt til side, og en hyggelig og positiv tone har kommet tilbake så utrolig fort. Det mest fasinerende var hvor tåpelig enkelt det hele kunne rettes opp.

Krona på verket ble en hyggestund som vi ikke har sett maken til på lange tider.

[stjernekyss]