Økonomi ved skilsmisse

[Gjest TS]

Hei.

Jeg er i en litt kinkig situasjon. Jeg og kona skal gå fra hverandre, og det er selvfølgelig trist, men sånn er livet. Vi eier en leilighet sammen som trolig er verdt ca 2,3 mill på markedet i dag. Vi har et felles lån på ca 1,3 mill, ettersom vi var relativt heldige da vi solgte/kjøpte for et par siden. Ingen av oss har skyhøy inntekt, men vi klarer oss ganske greit. Hvis jeg flytter ut har jeg jo i aller største grad krav på å få med meg min del av boet (innbo er irrelevant i denne sammenhengen) slik at sånn jeg ser det skal jeg ha ca 500 ooo ut av boet. Problemet er at kona gjerne fortsatt vil bli boende i leiligheten, og vil under ingen omstendighet ha mulighet til å kjøpe meg ut/øke lån på leiligheten slik at jeg kan få det som jeg har krav på. Vi snakker for all del godt sammen, men jeg har ingen interresse av å gå "tomhendt" fra forholdet. Jeg tenker også endel på stabilitet for vårt felles barn (4 år), og jeg ser verdien i at han vokser opp i den leiligheten. Problemet oppstår da jeg jo er nødt til å etablere meg på nytt. Det vil bli svært vanskelig å gjøre dersom jeg går ut med null, pluss at jeg skal betale bidrag ved siden av.

Hvordan kan jeg løse dette uten at jeg blir en "kravstor drittsekk" som jager kona og ungen ut av leiligheten fordi jeg skal ha penger...

Det blir muligens litt enkelt fremstilt her, jeg ønsker bare at vi kan komme til en løsning, og lurer egentlig på hva jeg har krav på og hvordan jeg eventuelt skal kunne fremme disse uten at vi blir uvenner.

-H

[Gjest Gjest]

Du kan jo fortsette å være sameier i leilighten med ekskona, enn så lenge. Slik at du leier et annet sted og hun betaler husleie til deg for din del. Bare pass på at du fortsatt står tinglyst som eier sammen med henne.

[zuperduper]

Problemet er at kona gjerne fortsatt vil bli boende i leiligheten, og vil under ingen omstendighet ha mulighet til å kjøpe meg ut/øke lån på leiligheten slik at jeg kan få det som jeg har krav på. Vi snakker for all del godt sammen, men jeg har ingen interresse av å gå "tomhendt" fra forholdet. Jeg tenker også endel på stabilitet for vårt felles barn (4 år), og jeg ser verdien i at han vokser opp i den leiligheten. Problemet oppstår da jeg jo er nødt til å etablere meg på nytt. Det vil bli svært vanskelig å gjøre dersom jeg går ut med null, pluss at jeg skal betale bidrag ved siden av.

Hvordan kan jeg løse dette uten at jeg blir en "kravstor drittsekk" som jager kona og ungen ut av leiligheten fordi jeg skal ha penger...

Det blir muligens litt enkelt fremstilt her, jeg ønsker bare at vi kan komme til en løsning, og lurer egentlig på hva jeg har krav på og hvordan jeg eventuelt skal kunne fremme disse uten at vi blir uvenner.

-H

Du må nesten se på dine egne ønsker, og ikke ekskonas nå når dere skal gå fra hverandre.

Selvfølgelig skal du ha med deg halvparten av verdiene hvis du flytter og hun blir. Om dere selger, deles overskuddet i to, forutsatt at dere eier like mye.

Om dette ikke går for ekskona, så blir i grunnen det hennes problem og ikke ditt. Jeg vil tro at en 4-åring ikke er så sårbar for å måtte bo i en annen leilighet, men er ingen ekspert. Uansett, så er det jo flott at du tenker på barnet, men det er ingen grunn til å sette ditt eget liv på vent av den grunn.

[Gjest haren]

vel, slik er det desverre ved brudd: man blir ansvarlig for egen økonomi.

det betyr jo at de fleste ikke har mulighet til å bli i samme bolig.

argumentet om at det er mer stabilt for han å bo i samme leilighet ser jeg ikke helt, spesielt ikke nå som det er mege tvanlig å bytte bolig langt oftere enn før.

du gjør nok lurt i å vise forståelse for hennes situasjon, men samtidig forklare at det ikke er økonomisk mulig.

du får bare forklare at dersom du hadde hatt mer romslig økonomi - så hadde du ikke hatt problemer med å være medeier, men de fleste har jo ikke den muligheten, heller ikke du.

selv om du i en periode fortsetter å være medeier, så kan ikke dette fortsette i evig tid.

noen gange er det bedre å rive plasteret kjapt av enn å vente lenge.....den økonomixke situasjonen kommer ikke til å endre seg drastisk for noen av dere.

[Gjest annemor30]

Hei.

Jeg er i en litt kinkig situasjon. Jeg og kona skal gå fra hverandre, og det er selvfølgelig trist, men sånn er livet. Vi eier en leilighet sammen som trolig er verdt ca 2,3 mill på markedet i dag. Vi har et felles lån på ca 1,3 mill, ettersom vi var relativt heldige da vi solgte/kjøpte for et par siden. Ingen av oss har skyhøy inntekt, men vi klarer oss ganske greit. Hvis jeg flytter ut har jeg jo i aller største grad krav på å få med meg min del av boet (innbo er irrelevant i denne sammenhengen) slik at sånn jeg ser det skal jeg ha ca 500 ooo ut av boet. Problemet er at kona gjerne fortsatt vil bli boende i leiligheten, og vil under ingen omstendighet ha mulighet til å kjøpe meg ut/øke lån på leiligheten slik at jeg kan få det som jeg har krav på. Vi snakker for all del godt sammen, men jeg har ingen interresse av å gå "tomhendt" fra forholdet. Jeg tenker også endel på stabilitet for vårt felles barn (4 år), og jeg ser verdien i at han vokser opp i den leiligheten. Problemet oppstår da jeg jo er nødt til å etablere meg på nytt. Det vil bli svært vanskelig å gjøre dersom jeg går ut med null, pluss at jeg skal betale bidrag ved siden av.

Hvordan kan jeg løse dette uten at jeg blir en "kravstor drittsekk" som jager kona og ungen ut av leiligheten fordi jeg skal ha penger...

Det blir muligens litt enkelt fremstilt her, jeg ønsker bare at vi kan komme til en løsning, og lurer egentlig på hva jeg har krav på og hvordan jeg eventuelt skal kunne fremme disse uten at vi blir uvenner.

-H

Min historie: Jeg gikk fra huset da mannnen ikke hadde råd å kjøpe meg ut, jeg fikk 50000. 2 uker etter jeg fikk pengene solgte han "halve" huset til ny samboer for 600000.. Jeg angrer at jeg ikke ba han selge huset og vi delte halvparten! Huset kjøptes for under 900000 og ble solgt for 1.2 mill. SURT!

[Gjest Ingeniøren]

Om kona vil bo i leiligheten må hun kjøpe deg ut, til markedspris. Noe annet er faktisk totalt urimelig. Joda, jeg leser at hun ikke har muligheten, men da må hun faktisk flytte. Voksne mennesker kan ikke bare stikke hodet i sanden og nekte. Her må dere begge innse realitetene.

Blir man sur og gretten fordi den andre har lyst på pengene vedkommende har krav og behov for, ja da er mans skikkelig barnslig og totalt urimelig.

Så har man jo også de historiene som annemor30 kommer med. Selv om kona ikke nødnvendigvis tenker å selge NÅ så kan jo det fort endre seg.

Man gir ikke ex'en sin en gave på flere hundre tusen! Jeg vil også på det sterkeste fraråde løsninger med leie, ansvarlig lån etc. Få oppgjøret så fort som mulig. For alles del bør dette ordnes.

[Gjest Gjest]

En i slekta skulle være snill å la exkona få sin del av huset når de skiltes, pga barna. Han gikk uten noenting. Et års tid etter mistet han jobben, og hadde ingen sikkerhet i noe. Siden har han slitt veldig med økonomien. Han var lenge arbeidsledig, og hadde ikke sikkerhet/egenkapital i noe.

Har hun ikke råd nå, så kommer hun ikke til å få råd før hun evt finner en ny mann. Selg og få med deg pengene!

[Gjest Gjest]

Enig med de andre over her. Du MÅ IKKE gi fra deg din halvpart av verdier. Om dere begge kommer frem til at det beste er at hun bor i leiligheten med barnet deres, MÅ du fortsette å stå som eier 50%. Ulempen ved å forsette å være sammeiere er jo at du har redusert mulighet til å kjøpe din egen plass til deg og barnet. I tillegg blir jo leiligheten et ekstra bånd til din eks. Det kan by på problemer når det kommer til oppgradering eller invisteringer som en av dere kanskje syns er nødvendig og ikke den andre... hvem skal betale og hvordan blir eierbrøken etter... you see??

Lykke til. Dette er sjelden lett:-/

[Blowers daughter]

Sier meg enig med de andre. Du må jo også ta ansvar for å finne et ålreit sted som du kan ha når sønnen din er hos deg. Tanken er god, men du har ikke råd til det.