når du ikke liker foreldrene til barna

[Gjest alltidperfekt]

har følelsen av at foreldrene til den som min unge leker mest med ikke liker meg og greitt jeg skygger banen. Høflig men ikke noe mer. (vet ikke hvorfor de ikke liker meg er vel sånn jeg er som er problemet) men ungene har funnet hverandre og jeg gjør ingenting for å hindre lek mellom dem.

i tilfelle 2 så leker min unge med en kompis som ungen min liker veldig godt men har følelsen av foreldrene driver en kamp med meg om hvem av ungene som er best og flinkest osv. noe jeg ikke liker og derfor har ikke foreldrene gjort noe godt inntrykk på meg.

lar dere barn være barn og leke og tenker ikke på kontakt med foreldre eller velger dere foreldre deretter?

[Gjest Gjest_Trollmor_*]

Jeg har ikke like god kontakt med alle foreldrene til ungenes venner, men så lenge jeg føler at jeg kan stole på de lar jeg de selvsagt leke med barna deres. Jeg kan ikke bestemme hvem de skal være venner med eller ikke, og i allfall ikke på grunnlag av at jeg ikke liker foreldrene.

Må innrømme at jeg er heldig og har et veldig godt forhold til de fleste foreldrene, noen av dem har tom. blitt våre nærmeste venner

[Gjest Gjest_Mamma_*]

har følelsen av at foreldrene til den som min unge leker mest med ikke liker meg og greitt jeg skygger banen. Høflig men ikke noe mer. (vet ikke hvorfor de ikke liker meg er vel sånn jeg er som er problemet) men ungene har funnet hverandre og jeg gjør ingenting for å hindre lek mellom dem.

i tilfelle 2 så leker min unge med en kompis som ungen min liker veldig godt men har følelsen av foreldrene driver en kamp med meg om hvem av ungene som er best og flinkest osv. noe jeg ikke liker og derfor har ikke foreldrene gjort noe godt inntrykk på meg.

lar dere barn være barn og leke og tenker ikke på kontakt med foreldre eller velger dere foreldre deretter?

La barn være barn og unngå kontakt med foreldrene dersom det lar seg gjøre. Noen foreldre er bare stygge av natur så ikke la dette gå inn på deg. Ikke la de plukke deg på nesa, vis hvem du er. Det vinner du på, til syvende og sist så blir de ikke godt likt selv. Har det samme selv med spesiellt ei, hun liker å erte og forteller hvem som har lekt og lekt. Ps: Ei megge jeg ikke fordrar. Barn finner seg venner på egen hånd, ikke at vi foreldre maser og balerer hehe. Jo mere de styrer jo verre blir det :-) For all del bare la de holde på, men hold avstand fra alle påfunn. Det er lurt og som jeg gjør selv. Går kun på juleavslutning og sommeravslutning og lar ungene leke på skole og fritid. Utenom det,NEI TAKK!!

[Gjest Gjest]

Jeg svelger gladelig et par kameler for mine barn, ja. Jeg prøver å bli litt kjent med foreldrene til de ungene mine barn leker mest med, rett og slett fordi det er greit å vite litt om de andre foreldrene og hjemmene mine barn oppholder seg. Det gjør det også mye lettere å gjøre avtaler og holde litt kontroll for oss foreldre. Har flere foreldrepar jeg samarbeider fint med, men som ikke er noen "match" sånn vennskapsmessig. Og så har jeg et par foreldrepar som har endt opp som perifere venner. Litt sånn prates år man treffes i byn, sender en tekstmelding, litt på FB osv.

Men for å svare direkte på spørsmålet ditt; så lenge ungene trives i lag, lar jeg dem gjerne leke selv om jeg er ukomfortabel med foreldrene.

[Gjest Diane]

har følelsen av at foreldrene til den som min unge leker mest med ikke liker meg og greitt jeg skygger banen. Høflig men ikke noe mer. (vet ikke hvorfor de ikke liker meg er vel sånn jeg er som er problemet) men ungene har funnet hverandre og jeg gjør ingenting for å hindre lek mellom dem.

i tilfelle 2 så leker min unge med en kompis som ungen min liker veldig godt men har følelsen av foreldrene driver en kamp med meg om hvem av ungene som er best og flinkest osv. noe jeg ikke liker og derfor har ikke foreldrene gjort noe godt inntrykk på meg.

lar dere barn være barn og leke og tenker ikke på kontakt med foreldre eller velger dere foreldre deretter?

Moren min har en tendens til å dømme mennesker ganske sterkt, så hun var veeeeldig bevisst på hvem jeg og broren min skulle leke sammen med som yngre.

Hun kommer fra en ganske velstående familie, og mener at enkelte ting gjør man bare ikke. Jeg skal ærlig innrømme at jeg også har mine fordommer, men ikke i nærheten i like stor grad som henne. Hun mente blant annet at jeg burde droppe to av venninnene mine fordi foreldrenes deres var skilte, og de hadde hatt for mange nye partnere...?

Jeg tenker at så lenge ungene trives sammen, bør foreldre la være å blande seg opp i hvem de leker med. Jeg slet lenge med komplekser for at det var noe galt med mange av vennene mine (jepp, det er et område jeg synes foreldrene mine har vært altfor strenge på), og det har satt sine spor. Selv den dag i dag tenker jeg nøye over hvem jeg henger sammen med. Det har ingenting med foreldre å gjøre lenger, men jeg tror jeg hadde hatt et mindre anspent forhold til sånne ting hvis det ikke var for at jeg hørte mamma dømme mange i barndommen.

[Gjest Gjest]

Det er vanskelig å la barna leke med barna til mennesker som snur ryggen til deg og ikke sier hei. For hvordan skal du få tak i barna om dem går inn hos desse foreldrenes barn?

Vi har beklageligvis slike naboer så barna mine får ikke gå inn i huset til dem, men vi har ingen ting i mot at barna leker sammen ute.

Men når det skal sies så er det sjelden desse barna er ute.

Når dem er ute for å gå til noen nabobarn som har foreldre som er aksepterte, så er barna opplært til å gå over på andre siden av veien og se i bakken når dem paserer våres hus.

Vi er heldigvis ikke dem eneste som er svartelistet av desse barnas mor her i byggefeltet.Så mine barn har nok av barn å leke med.

Det har ikke naboens barn.

[Invicta]

Jeg har ikke opplevd å ikke like foreldre til venner av barna mine enda, så det kan jeg ikke svare på. Men jeg føler ofte at foreldrene ikke liker meg/oss. Det er jo ikke sikkert det stemmer, men de er i alle fall veldig avvisende i forhold til å ha noe som helst kontakt.

Jeg trodde barn kunne gjøre det lettere å få venner, men det er i alle fall ikke min erfaring.