Moral er løgn.

[Gjest Gjest_Robotkalle_*]

Når jeg leser igjennom Oppdaget at samboer er NARKOMAN-tråden, så føler jeg at hele greia er et godt eksempel på at mennesker ikke følger en objektiv forståelse av rett og galt.

Enhver tilbakestående idiot kan se det hyklerske i å støtte tillatelse av rusmidler som har langt større medisinske konsekvenser, mens man forbyr rusmidler som har mindre medisinske konsekvenser, når de medisinske konsekvensene er hovedargumentet i det moralske.

Det virker da nærliggende å finne andre forklaringsmodeller på hvorfor mennesker handler som de gjør. Genetisk egoisme ala Dawkins er en fin paraply, og mer detaljert kan vi vel kanskje påstå at mennesker innretter seg etter både konformitetspress og hva de har av rent egoistiske interesser.

Argumentkategorier mot heroin

- det er ubehagelig med rusa personer (egoisme)

- personer som ruser seg får ødelagt livet sitt (verdiegosentrisme, konformitetspress/formynderpress)

- det er unødvendig å ruse seg, når man kan ruse seg på alkohol (rasjonalisering pga logisk brudd)

- det er ulovlig (konformitetspress, moralsk realisme/lov-realisme)

- jeg må være mot narkotika for å være en god person.

At det er ubehagelig med rusa personer, er ren egoisme, og ikke et argument for noe moralsk, noe som er rett uavhengig av vår posisjon.

At man ødelegger livet sitt på rus, forutsetter at man aksepterer en objektiv mal for hva man skal bruke livet sitt til annet enn å nyte dop, og krever at man trykker sin egen verdivurdering på andre; at konsekvensene for resten av livet er verre enn nytelsen av dop.

At ulovlighet i seg selv gjør rus galt, forutsetter at hva som er lov, er definisjonen på hva som er moralsk riktig. Ettersom lover er forskjellige fra land til land, vil det innebære at det enten ikke fins noe som er moralsk riktig for hele verden (argument mot moralsk realisme), eller det er de andre som har misforstått. Gitt dynamikken i hvordan lover oppstår, så er det vanskelig å finne et argument her for hvordan forståelsen av rett og galt skulle kunne oppstå objektivt i form av demokratiet i Norge, og ikke i andre land.

At man må være mot narkotika for å være en god person, springer ut at en statistisk fordeling i befolkningen av ansvarlighet. Mennesker må være ansvarlige, ellers er de dårlige mennesker. Dårlige mennesker fortjener ikke kjærlighet og kontakt. Når ikke andre klarer å ta vare på seg selv, må du ta vare på dem. I dette ligger innebakt en statistisk fordeling av holdninger til hvordan man må leve livet sitt.

Det er vanskelig å finne en moralsk forklaring på narkotikapolitikken. Du kan f.eks ikke bruke John Rawls sin original position til å forklare hvorfor vin er ok, mens hasj ikke er det. Men du kan heller ikke bruke original position til å forklare om nytelsesmidler i sin alminnelighet burde være forbudt, eller tillatt, om du ikke kan forutsette at det er en måte å leve livet sitt på som er riktigere enn en annen. Det fins holdninger som sier at det er mer akseptert å bruke livet sitt på en måte som fremmer god helse, framfor rus, men utover å slå fast at det fins en statistisk fordeling, er det få argumenter som tyder på at det bør være sånn. Om du ikke bruker religiøse skrifter som background, men da har du også problemet; hvorfor være lydig.

I nesten alle samfunn vinner en form for restriktiv moral fram. Det være seg hijab-forkjempere, eller rusmotstandere. De som mener dans er usømmelig, eller de som mener det er galt å handle snus fritt på tvers av grensene. Verden florerer av tollere, politifolk og politikere. Det som er besnærende, er at de slipper unna. Hvorfor aksepterer de liberale av oss, de som syns det er greit med fri sex, fri dop, fritt liv, at disse formyndermenneskene kupper samfunnet, mens vi andre logrer med halen? Er det fordi konsekvensene av å stå opp mot dette er for vanskelig?

Når det ikke er noe som er moralsk, og alt er tillatt, og formyndermenneskene belegger dette med sine handlinger, hvorfor sloss ikke anti-formyndermenneskene tilbake? F.eks ved å isolere ut familiemedlemmer som velger å bli politi, sivil ulydighet mot lærere som anmelder guttunger for å slippe ut naturlige kroppsvæsker i naturen, spy i postkassa til mennesker du vet jobber i rettsvesenet og tollen? Når det ikke fins moral, men kun en kvelende hånd av egoistisk motiverte restriksjoner, why not fight back?

[tineline]

Jeg orker ikke lese dette innlegget, det er altfor langt. Men alle som har tatt ex.phil vet at moral er fiktivt, og alle som har studert jus, idehistorie, sosiologi og øvrige samfunnsfag har også fått dette inn med teskje, så det er jo ikke noe banebrytende.

Det at moral er fiktivt er jo grunnen til at mange av oss ikke ønsker å fordømme muslimer f.eks., bare fordi vi selv syns at de begår handlinger som ikke sømmer seg i følge vestlig moral.

[Gjest Gjest_Robotkalle_*]

Det at moral er fiktivt er jo grunnen til at mange av oss ikke ønsker å fordømme muslimer f.eks., bare fordi vi selv syns at de begår handlinger som ikke sømmer seg i følge vestlig moral.

Det tror jeg ikke noe på, jeg tipper det heller er ønske om å sympatisere med personlig frihet, framfor de andre underordnede tingene muslimsk moral måtte bryte. Ren egoisme.

Om folk hadde et slikt reflektert forhold til sin moral, og sine holdninger som du tilkjennegir, hvorfor lar de seg da presse av omverdenen til å støtte politikk under en fane av ansvarlighet, når det fører til mindre fordeler for dem selv?

Er mennesker som velger å innrette seg etter ureflekterte holdninger og press fra andre, pga behov for sosial kontakt, psykopater, dersom de er klar over den egentlige motivasjonen bak handlingene sine?

[tineline]

Ok, det er nå i alle fall grunnen til at JEG ikke ønsker å fordømme noen ut fra at våre holdninger er "riktige".

Jeg sa ikke at folk har et reflektert forhold til at moral er kulturrelativt, bare at dette er gammelt nytt.

Moral oppleves veldig presserende, det er jo nettopp derfor det er blitt moral; holdningene føles så å si naturlige. Det er jo også derfor det blir svært mye kulturkrasj rundt om i verden - "naturlige" holdninger kolliderer og det blir en slags konkurranse i å ha rett. Det er altså ikke enkelt å bryte med moralen, spesielt ikke når den er lovfestet, som jo er tilfelle i de fleste land. Det får dermed sanksjoner å forsøke å bryte ut av moral.

Hvem mener du forsøker å utnytte moralen? Type konflikthissere? Dersom du for eksempel er mot homofile fordi vennene dine er det? Eller de som skjuler sine sidesprang fordi de vet at de vil fordømmes av moralen, men de vet også at det ikke er noe naturlig i den - de har jo nettopp brutt den?