min søster tråkka til da jeg...

[Gjest utloggetidag]

hadde akkurat vært gjennom en vanskelig tid og begynt å få ting til å gå litt lettere men ikke helt kurert. Så da ble alt værre igjen.. men er det nødvendig å ta det så tungt?

gjennom mange år trodde jeg min søster var den nærmeste og den jeg kunne støtte meg til. Etter at jeg fikk barn så merket jeg at hun forandret seg (hun har hus hjem og mann og 2 barn selv) akkuart som hun ikke tålte at jeg fikk meg familie. Alt som gikk i motbakke det trampa hun bare mer på og hvis jeg var så heldig å være litt i medvind så ble hun rasende.

For å gjøre en historie kort, det toppet seg til slutt og jeg vet ikke hva som fikk begeret til å renne over, men jeg fikk meg en skyllebøtte uten like over egentlig en liten bagatell.

Akkurat som hun har ventet på en mulighet til å bli kvitt meg og jeg har gått sikkert lenge uten å ta hint om at hun ikke ønsket så mye kontakt trodd at vi var familie..

samme om jeg var hyggelig eller vanlig så hadde jeg følelsen av å få den sure mine tilbake uansett.

er jo surt når det er nærmeste familie men er det noe å gå deppe for? er det ikke sånn at enkelte familiemedlemmer passer man bare ikke sammen med eller vokser fra?

[Gjest Trajan]

Dette burde lære deg at du ikke skal stole på noen. Ikke en gang familien