Min sønn sa at han hatet meg

[Gjest Gjest_Mor_*]

Jeg hadde en krangel med min sønn i går, det endte med at jeg ga han romarrest resten av dagen. Da sa han til meg at jeg var den verste mamman i hele verden og at han hatet meg.

Senere på kvelden (han fikk ikke gå inn til sin søster å se på film) sa han på nytt at han hatet meg.

Han har aldri snakket stygt til meg før. Jeg har hatt litt vanskelige stunder med han, for han er ganske sta og egen, han ser sjelden at han gjør noe galt og jeg må som oftest bli sint for at han skal forstå, selv ikke det bruker å hjelpe særlig, men straff og konsekvenser hjelper. da blir han lei seg, gråter og ber om unnskyldning. Det gjorde han nå og, men da han så at han ikke kom noen vei med det ble han sint og sa de tingene.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere på dette. Hva skal jeg si til han, hva kan jeg gjøre for at han ikke skal snakke slik til meg flere ganger? Dette skjeddde i går og tonen mellom oss er ganske laber må jeg si, jeg vil ikke snakke for mye med han før jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre med dette. han skal reise bort i helgen, så jeg får litt tid å tenke meg om til søndag.

Ellers er han en snill og god gutt som til vanlig er veldig glad i mamman sin.

Takker så masse innspill eller råd.

[Gjest Marlo]

Han begynner å bli full av hormoner og da "skal man" hate mamman sin litt. Det betyr ikke at han virkelig hater deg, men at han er sint i øyeblikket.

Jeg ville latt ha få roe seg litt ned, for så å prate med han. Spørre han hvorfor han hater deg - svaret vil mest sannsynlig bli fordi du var urettferdig. Du kan jo da fortelle ham at du blir veldig lei deg når han sier slikt til deg.

Ikke gjøre noe big deal ut av det, bare prate rolig om det, skvære opp og fortsette med sitt.

[Poppzy]

Er helt enig med Marlo her. Ikke lag noe stort ut av det. Jeg har en på 12 år som har sagt det (og det som verre er) i flere år til meg når han blir sint på meg. Jeg vet at han ikke mener noe med det for det har han sagt når han har roet seg. Hold deg rolig og ikke bli sint. Da blir det bare verre. Snakker av erfaring

[Caramba]

Kremt.... Kunne nok lire av meg en del sånne gloser til mine foreldre, og mye verre, da jeg var i ten-årene. Den beste måten å takle sånt på er sikkert å holde seg rolig selv... Du kan sikkert forvente mange sånne meldinger i årene fremover, selv om gutten har vært grei til nå. Jeg har venner som aldri var utagerende mot sine foreldre i oppveksten og får helt sjokk når barna deres sier sånne ting. Jeg husker selv bare så inderlig godt for et temperament jeg hadde og at jeg overhode ikke mente noe av det jeg sa (kanskje akkurat der og da....)

Min 3-åring sa til meg her om dagen at "mamma, du kan bare ta bilen og kjøre din vei"..... Han fikk ikke is, stakkars :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Vi mammaer er ofte enten verdens beste.

Eller verdens verste!

Det betyr bare at ungene er normale og har normale følelser.

[Gjest Gjest]

da svarer jeg at "jeg er veldig glad i deg uansett. Du kan ikke gjøre eller si noe som forandrer det". Viktig at barn som er i opposisjon og ellers er sårbare får kjenne at de har betingelsesløs kjærlighet fra foreldrene.

[Kjetil S.]

Var du for streng i mot ham? Hvor gammel er han? Hva sa du egentlig?

Mange mulige sider ved den saken der, så ikke lett å gi deg et helt adekvat svar på en såpass sviktende grunnløs bunn i grunn... :-)

Det som føles urettferdig for ham er som regel det som du har feilet i å formidle, tenker må jeg.

Men man kan godt si seg uenig i noe et barn ønsker å velge å gjøre på en slik måte at det kan bli godtatt og forstått.

..tenker nå jeg... :-))

[Gjest Nettopp blitt voksen]

Velkommen til tenårene.

Du skulle visst alle tingene jeg har sagt til mine foreldre. Jeg hater dem ikke, men man blir litt rar når man kommer i den alderen. Hormoner.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en krangel med min sønn i går, det endte med at jeg ga han romarrest resten av dagen. Da sa han til meg at jeg var den verste mamman i hele verden og at han hatet meg.

Senere på kvelden (han fikk ikke gå inn til sin søster å se på film) sa han på nytt at han hatet meg.

Han har aldri snakket stygt til meg før. Jeg har hatt litt vanskelige stunder med han, for han er ganske sta og egen, han ser sjelden at han gjør noe galt og jeg må som oftest bli sint for at han skal forstå, selv ikke det bruker å hjelpe særlig, men straff og konsekvenser hjelper. da blir han lei seg, gråter og ber om unnskyldning. Det gjorde han nå og, men da han så at han ikke kom noen vei med det ble han sint og sa de tingene.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere på dette. Hva skal jeg si til han, hva kan jeg gjøre for at han ikke skal snakke slik til meg flere ganger? Dette skjeddde i går og tonen mellom oss er ganske laber må jeg si, jeg vil ikke snakke for mye med han før jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre med dette. han skal reise bort i helgen, så jeg får litt tid å tenke meg om til søndag.

Ellers er han en snill og god gutt som til vanlig er veldig glad i mamman sin.

Takker så masse innspill eller råd.

Overhør det.....dette er vel det mildeste du vil få høre fremover. du vl føle deg som en fæl mor,noe du ikke er. Han ve vel knapt jva ordet betyr,men vet det fungerer i slik settinger. Det går ut på å såre deg, for så å få viljen.....mor vil jo ikke bl hatet av sin sønn.

STÅ PÅ DINE KRAV, HAN KAN BRUKES SÅ EKLE ORD HAN VIL,MEN OVERHØR DE. ER DET NOE DEN GUTTEN GJØR,SÅ ER DET ÅELKE SIN MOR

[Gjest Julie28]

Jeg hadde en krangel med min sønn i går, det endte med at jeg ga han romarrest resten av dagen. Da sa han til meg at jeg var den verste mamman i hele verden og at han hatet meg.

Senere på kvelden (han fikk ikke gå inn til sin søster å se på film) sa han på nytt at han hatet meg.

Han har aldri snakket stygt til meg før. Jeg har hatt litt vanskelige stunder med han, for han er ganske sta og egen, han ser sjelden at han gjør noe galt og jeg må som oftest bli sint for at han skal forstå, selv ikke det bruker å hjelpe særlig, men straff og konsekvenser hjelper. da blir han lei seg, gråter og ber om unnskyldning. Det gjorde han nå og, men da han så at han ikke kom noen vei med det ble han sint og sa de tingene.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere på dette. Hva skal jeg si til han, hva kan jeg gjøre for at han ikke skal snakke slik til meg flere ganger? Dette skjeddde i går og tonen mellom oss er ganske laber må jeg si, jeg vil ikke snakke for mye med han før jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre med dette. han skal reise bort i helgen, så jeg får litt tid å tenke meg om til søndag.

Ellers er han en snill og god gutt som til vanlig er veldig glad i mamman sin.

Takker så masse innspill eller råd.

Jeg er enig med de fleste andre her som har svart at sønnen din garantert ikke hater deg, selv om han sier dette når han er sint, men dette vet du jo.. - Det jeg ikke kan si, som flere andre har sagt, er at de selv har gjort det samme i tenårene. Hjemme hos oss var det generelt lite kjefting/skriking, selv om vi var uenige og rasende på hverandre, så hadde vi en slags "sivilisert" krangling.

Jeg har aldri kalt foreldrene mine stygge ting eller sagt at jeg hatet dem, og om jeg var deg ville jeg prøvd å forklart/gjort gutten inneforstått med at det er lov å bli sint, men at stygg munnbruk rett og slett er unødvendig, bortkastet, sårende og slett ikke vil hjelpe ham med å få det han er ute etter der og da. (Selvfølgelig forutsatt at du selv ikke skriker/kjefter og er usaklig)

For meg er det ihvertfall viktig at man klarer å oppføre seg selv om man er uenige, og dette holder jeg på selv om jeg blir aldri så forbannet på min kjære. Men selvfølgelig var dette et utbrudd som følge av frustrasjon, sønnen din er nok inderlig glad i deg, men likevel mener jeg at man bør klare å holde seg et hakk over utskjelling, selv om man er sinna!

Du kan jo prøve å snakke med ham når ting har roet seg, på en "åpen" måte og ikke anklagende, og spørre hvordan han hadde følt seg om du hadde sagt at du hatet ham? Nå vet jeg jo ingenting om hva som var årsaken til at du ga ham "romarrest" og om det er mulig det var du som var urimelig her? Uansett kan det lønne seg å ta dette opp slik at det ikke blir likedan ved neste krangel - Lykke til!

[Gjest haren]

når jeg sa det, så mente jeg det - men så hadde jeg en meget egoistisk rusmisbrukende mor.

regner med du ikke er i den kategorien - og hussarrest er jo arenaen hvor man får benyttet sitt veste ordforråd.

han mente det garantert ikke.

jeg har ikke barn, men når nevøen min har brukt slemme ord til meg fordi jeg setter grenser, så pleier jeg å si til han etterpå at "når du sier at xxxx...., så blir jeg lei meg. har du lyst at jeg skal bli det?"

9 av 10 ganger svarer han nei, og vi blir venner igjen.

bruker å avslutte med at da er vi venner igjen, men at jeg fortsatt holder frem med grensene jeg har satt - fordi han har brutt en avtale.

man blir jo som regel ekstra sint hvis man opplever at man ikke har fått et reellt forsøk på å endre atferd - og dermed får husarrest/konsekvens, så jeg pleier å gi en tydelig sjangse når det er debatter ved å gi han et valg. jeg sier klart ifra at han selv kan bestemme hva som skal skje, og hvis han velger å ikke gjøre det så vet han hva konsekvensen er.

sier det helt rolig så han ikke skal gire seg opp på min irritasjon.

dermed er det også lettere å bli venner igjen når han ser at han selv har brutt avtalen som førte til grensetettingen.

men, kronen på verket er jo å si det som er sant dersom de ike gir seg på ordbruken: jeg hører hva du sier, og jeg hater ikke deg. jeg er veldig glad i deg, og håper du kan komme å si unnskyld til meg etterhvert. det er jo veldig trist hvis vi skal være uvenner.

tipper han kjenner litt på hva han sier neste gang da:)

[Joe]

Mulig han bare prøver ut grenser. Hva er greit å si og hva er ikke det, uten egentlig å mene det i det hele tatt.

Du får forklare på en rolig og sivilisert måte at det er helt greit å være sint på noen, at det har han lov til, men at å si sånne ting ikke er greit. For selv om du er voksen kan du også bli såret og lei deg.

[Gjest Supermimz]

Tenk på det på denne måten; Det er bare DEG han tørr å vise slike sterke følelser til fordi han er så trygg på din kjærlighet. Han tester deg nettopp fordi han elsker deg og vet at du elsker ham

[Gjest Gjest]

tenk om jeg hadde fått en tier for hver gang sønnen min hater meg eller jeg er verdens verste mamma ... kunne blitt mye penger det

[Gjest tid og respekt?]

Det virker ikke helt som du tar hans meninger på alvor, har tid til å forklare hvorfor han ikke kan få gjøre dette eller hint. For å få husarrest må nesten en 11-åring ha gjort noe alvorlig galt hvis det er riktig å gi husarrest, noe jeg ikke har sansen for.

Hvis en situasjon blir vanskelig og du synes hans krav eller mas er mer enn du kan takle der og da, be han gå på rommet og si at du skal tenke over saken og forklar at du er stresset. Hvis han girer seg opp, er det du som er voksen og må bevare roen. Du sier ingenting om hva som utløste det hele, men å nekte han å gå på søsterens rom og ikke møte han på halvveien var galt.

Å gi et barn skyldfølelse ved å fortelle han at mamma blir lei seg hvis han er stygg og kjefter mot deg, er å frarøve han ytringsfriheten. Prat med han og si at du vet at han ikke mente det. Han er sikkert lei seg, men du vil vente over helga til han kommer hjem igjen?!!