Kona hans er gal?

[Gjest Utlogget nå]

Ja; jeg trenger et råd.

Jeg var utro mot min mann. Han jeg var sammen med var også gift og selv utro.

Dette var et forhold som varte noen få mnd og ble avsluttet for OVER et år siden.

Vi har ingen kontakt lenger, vi avsluttet før det "kom frem", men har begge skilt oss i etterkant.

Kona hans juger mye om meg.

Hun rett & slett produserer løgner om meg.. som hun villig forteller til alle som gidder å høre på.

(bor i samme område og har mange felles kjente!)

Jeg har på en måte vondt av henne, hun ble bedratt og er vel fortsatt i en emosjonell krise.. der hun laster meg like mye som mannen sin.. Greit nok det! Og greit nok at hun misliker meg.. og ikke snakker pent om meg.

Men, jeg syns det går over stokk og stein når det kommer ting som at jeg "har barnevernet på besøk, for jeg tar meg ikke av barna mine".. og "jeg har tatt abort, for jeg ble gravid når jeg var med mannen hennes"..

Det er mye mer hun lyver om..

Jeg har tatt det opp med henne, men da er hun "verdens mest vennlige menneske..." Hun sier hun hører mye rart.. at hun ikke vet hvor dette kommer fra.. osv osv..

Jeg tenker jeg skal anmelde henne hvis det kommer mer. (dette er tross alt er år siden, og nå er det på tide og gå videre.. er det ikke???)

Men, politit vil vel bare le? Jeg har jo ingen bevis..

Hva kan jeg gjøre for å få henne til å tie stille?

Jeg har svelget endel kameler for jeg har tenkt at "jeg har dårlig samvittighet ovenfor henne.. og hun må få lov å blåse ut litt...", men nå er strikken strekt så langt jeg klarer.

Hva gjør jeg?

[Gjest Marlo]

Tviler sterkt på at det er noe vits å anmelde henne for at hun setter ut rykter om deg.

Du får nok bare leve med det - du var tross alt utro med hennes mann og selv om det "tross alt er 1 år siden" så er faktisk ikke det så lang tid.

Syns egentlig bare du har deg selv å takke.

[Lapetos]

Såvidt jeg forstår norske lover, har du rett til å anmelde for æreskrenking. Men dette når man svært ofte ikke langt med. Desverre. En venninne av meg anmeldte noen for æreskrenking grunnet mobbing, både fysisk og psykisk, men hun nådde ikke langt med det.

Politiet tok riktignok saken ganske alvorlig, virket det som, men som du påpeker: mangel på beviser gjør det vanskelig. Med mindre du klarer å diske opp med vitner, samt bevise at det hun sier ikke er sant sliter du nok litt, desverre...

[Havbris]

Ja; jeg trenger et råd.

Jeg var utro mot min mann. Han jeg var sammen med var også gift og selv utro.

Dette var et forhold som varte noen få mnd og ble avsluttet for OVER et år siden.

Vi har ingen kontakt lenger, vi avsluttet før det "kom frem", men har begge skilt oss i etterkant.

Kona hans juger mye om meg.

Hun rett & slett produserer løgner om meg.. som hun villig forteller til alle som gidder å høre på.

(bor i samme område og har mange felles kjente!)

Jeg har på en måte vondt av henne, hun ble bedratt og er vel fortsatt i en emosjonell krise.. der hun laster meg like mye som mannen sin.. Greit nok det! Og greit nok at hun misliker meg.. og ikke snakker pent om meg.

Men, jeg syns det går over stokk og stein når det kommer ting som at jeg "har barnevernet på besøk, for jeg tar meg ikke av barna mine".. og "jeg har tatt abort, for jeg ble gravid når jeg var med mannen hennes"..

Det er mye mer hun lyver om..

Jeg har tatt det opp med henne, men da er hun "verdens mest vennlige menneske..." Hun sier hun hører mye rart.. at hun ikke vet hvor dette kommer fra.. osv osv..

Jeg tenker jeg skal anmelde henne hvis det kommer mer. (dette er tross alt er år siden, og nå er det på tide og gå videre.. er det ikke???)

Men, politit vil vel bare le? Jeg har jo ingen bevis..

Hva kan jeg gjøre for å få henne til å tie stille?

Jeg har svelget endel kameler for jeg har tenkt at "jeg har dårlig samvittighet ovenfor henne.. og hun må få lov å blåse ut litt...", men nå er strikken strekt så langt jeg klarer.

Hva gjør jeg?

slettet

Endret 8. mars 2011 av Havbris

[Gjest Gjest]

Skal man anmelde noen må personen faktisk å gjort noe ulovlig. Det er ikke ulovlig å sette ut rykter om noen.

Jeg har nok egentlig ikke annet å si enn at "som man ligger reder man". Du har selv rota det inn i livet til dette kvinnfolket, du har selv utløst dette hatet hos henne.

Jeg mener ikke at det er ok slik hun holder på, men du er likevel såpass skyld i dette at jeg har vanskelig for å se hva du kan gjøre med dette når det egentlig var du som stara denne vonde sirkelien.

[Gjest Gjest]

If the shoe fits you wear it. Hvordan vet du engang om det er henne? Og hvordan vet du hva som blir sagt? Hvem bringer det videre til deg?

[Havbris]

Skal man anmelde noen må personen faktisk å gjort noe ulovlig. Det er ikke ulovlig å sette ut rykter om noen.

Jeg har nok egentlig ikke annet å si enn at "som man ligger reder man". Du har selv rota det inn i livet til dette kvinnfolket, du har selv utløst dette hatet hos henne.

Jeg mener ikke at det er ok slik hun holder på, men du er likevel såpass skyld i dette at jeg har vanskelig for å se hva du kan gjøre med dette når det egentlig var du som stara denne vonde sirkelien.

slettet

Endret 8. mars 2011 av Havbris

[Gjest januar]

Dette fortjener du. Du har ødlagt livet til kvinnen og får nå tilbake med renter. Jeg synes du skal gå til politiet så får tjenestemannen som kansje sitter å kjeder seg en god latter.

[Gjest b]

Vet ikke om jeg kan gi deg så mange gode råd men svarer deg uansett.

Jeg vet godt hva utroskap kan utløse av følelser, jeg har opplevd det selv og vet hva jeg snakker om. Det er voldsomme følelser og de bringer med seg masse irrasjonelle tanker. Hatet mot den andre kvinnen kan være stort og intenst og - jeg har også vært fristet til å skade "den andre kvinnen" så mye som mulig men jeg har heldigvis klart å la være, fordi jeg hadde et ekteskap å kjempe for og som jeg heldigvis vant. Og fordi øyeblikkene med fornuft tillot meg å se et skritt videre og dermed konsekvensene av eventuelle handlinger i affekt.

Jeg har heldigvis klart å jobbe meg igjennom perioden med hat, lysten til å skade, følelsesmessig kaos og jeg er glad for at jeg aldri fulgte innfallene mine. Jeg har hatt mannen min å støtte meg til, ta ut "alt" på, og jeg har snakket mye med en venninne som også har opplevd utroskap over tid. Der har jeg fått mange gode råd som jeg er svært takknemlig for. Hvis ikke jeg hadde følt at jeg klarte å bevege meg fremover hadde jeg søkt profesjonell hjelp.

Denne kvinnen trenger åpenbart profesjonell hjelp, hun sitter fast i hatet og masse følelser som sikkert tar kveletak på henne og hun har sannsynligvis ingen som kan korrigere henne. Hun har, oppi alt hat og frustrasjon, mistet taket på seg selv og dermed evnen til å se at hun går over grenser. Hvis utroskapen utløste en skillsmisse (selv om ekteskapet muligens haltet på forhånd) så har hun sikkert plassert all skyld på deg. Det har hun selvfølgelig all rett til. Men følelsene her er nok langt fra rasjonelle...Dette vet du selvfølgelig.

Jeg tror ikke politiet er stedet her. Kjenner du noen av hennes venner/bekjente som det vil være mulig å snakke med (og som ikke er helt farget av hennes hat)? Hun trenger noen som kan hjelpe henne til å komme videre - og siden hun står fast i hatet trenger hun sikkert profesjonell hjelp.

Du skal ikke tåle å bli utsatt for hennes behov for å skade deg og kanskje du skal forsøke å snakke med henne igjen og være enda mer tydelig - si at du forstår at hun er sinna etc men at det ikke gir henne noen rett til å skade deg og at du blir nødt til å foreta deg noe hvis hun ikke slutter med denne hetsingen. Vær offensiv, tydelig, vis styrke og vis henne at dette ikke biter på deg (selv om det gjør det...) Gjør det samme med de felles kjente. Hvis de er venner så er det jo også mulig for de å snakke til henne når hun sprer usannheter. Hun trenger slike tilbakemeldinger fra mange.

Vet ikke om dette var til noe hjelp - men du skal ikke tåle denne hetsen og hun må ut av den hengemyra hun lar seg selv stå i

Ja for det er jo den andre kvinnens skyld, og ikke mannens...

[Havbris]

Ja for det er jo den andre kvinnens skyld, og ikke mannens...

Bare presiserer at jeg svarer på TS sitt innlegg - og tar ikke stilling til hvem som har skylda av TS eller mannen. Innlegget handlet ikke om det.

[Lotta35]

Jeg sier som jeg sier til barna mine: Så lenge de som slenger dritt får en reaksjon så fortsetter de.

Dette er vel litt selvforskyldt, og vil sikkert gå over av seg selv.

[Gjest ts]

Det skal ikke være mulig å gjøre feil mener dere da eller?

Mener dere virkelig at hvis;

mannen din og du har et skrantende ekteskap. Han finner "noe" i en annen kvinne.. (man kan ikke utelukke at man faller for andre i et langt liv...) sliter seg igjennom... og prøver å komme hjem igjen til deg. Så kommer utroskapet for en dag.. dere prøver igjen, men får ikke til.. (ok; mannen hennes har vært utro før, så hun føler vel at dette er toppen...)

Damen han var utro med, kjenner du til. Du vet at hun er gift.. at hun skiller seg.. hun er venn med venner av deg, så du vet at dette ikke er "beskrivende for henne" (altså at hun ikke har vært noens elskerinne før)

LIKEVEL; finner du på alvorlige påstander om henne som at hun ikke tar seg av barna, og har barnevernet på besøk...???

- Jeg skjønner hun legger mye skyld på meg.. men det er nettopp det som er psykt; damer som har så lite selvinnsikt at de legger mannens utroskap og hatfølelsen her utelukkende på elskerinnen hans.

De må da kunne se innover.

De som lar bitterheten spise seg opp kommer seg ikke videre.

Dette begynner å slå tilbake på henne. For et år siden hadde hun mye sympati.. men nå begynner folk å gå lei.. De tar henne i løgner og syns hun er... ja, hva vet jeg?

Jeg har betalt for mine synder.. Mannen min og jeg har skilt oss.. barna mine har vært igjennom et tøft år.. (men kanskje enda tøffere året i forkant hvor de hadde et super ulykkelig mor som savnet og var ensom...)

Jeg sier det igjen; at hun misliker meg.. og forteller dette til alle som gidder å høre på; javel, det må jeg finne meg i.

Men, å PRODUSERE rene løgner.. i denne stilen blir for meg helt feil.

TIl Havbris; igjen; du fremstår som et menneske som har en storhet andre bare kan ønske seg.

Du er et levende forbilde for oss kvinner.. og hvordan vi burde håndtere krise situasjoner.. som mange av oss garantert og trist nok vil møte i et langt ekteskap..

Hvis vi ser litt innover.. jobber oss ut av det uten å bitterheten spise oss opp.. uten å legge all skyld på "eksterne".. tror jeg vi kommer ut på andre siden og har lært mye om oss selv.. og livet!

Jeg har lært mye, og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri kommer til å være noen utro igjen.

(i mitt tilfelle var det et meget dårlig ekteskap.. en ensomhetsfølelse som sendte meg ut "på ville veier"...)

Men, jeg lærte leksen min! Dog en dyrekjøpt erfaring

[Gjest Lille Py]

Dette begynner å slå tilbake på henne. For et år siden hadde hun mye sympati.. men nå begynner folk å gå lei.. De tar henne i løgner og syns hun er... ja, hva vet jeg?

Det som har skjedd har skjedd, og hun har tydeligvis en trang til å la deg være den store stygge, noe du å til en viss grad har fortjent, men tror nok dette går over av seg selv snart... Når folk ser hvordan hun er vil de skjønne hvordan hun har oppført seg, og hvilke løgner hun har spredd.

Alltid lettere å la det gå utover en fremmed enn en man har følelser for....

[Havbris]

Det skal ikke være mulig å gjøre feil mener dere da eller?

Mener dere virkelig at hvis;

mannen din og du har et skrantende ekteskap. Han finner "noe" i en annen kvinne.. (man kan ikke utelukke at man faller for andre i et langt liv...) sliter seg igjennom... og prøver å komme hjem igjen til deg. Så kommer utroskapet for en dag.. dere prøver igjen, men får ikke til.. (ok; mannen hennes har vært utro før, så hun føler vel at dette er toppen...)

Damen han var utro med, kjenner du til. Du vet at hun er gift.. at hun skiller seg.. hun er venn med venner av deg, så du vet at dette ikke er "beskrivende for henne" (altså at hun ikke har vært noens elskerinne før)

LIKEVEL; finner du på alvorlige påstander om henne som at hun ikke tar seg av barna, og har barnevernet på besøk...???

- Jeg skjønner hun legger mye skyld på meg.. men det er nettopp det som er psykt; damer som har så lite selvinnsikt at de legger mannens utroskap og hatfølelsen her utelukkende på elskerinnen hans.

De må da kunne se innover.

De som lar bitterheten spise seg opp kommer seg ikke videre.

Dette begynner å slå tilbake på henne. For et år siden hadde hun mye sympati.. men nå begynner folk å gå lei.. De tar henne i løgner og syns hun er... ja, hva vet jeg?

Jeg har betalt for mine synder.. Mannen min og jeg har skilt oss.. barna mine har vært igjennom et tøft år.. (men kanskje enda tøffere året i forkant hvor de hadde et super ulykkelig mor som savnet og var ensom...)

Jeg sier det igjen; at hun misliker meg.. og forteller dette til alle som gidder å høre på; javel, det må jeg finne meg i.

Men, å PRODUSERE rene løgner.. i denne stilen blir for meg helt feil.

TIl Havbris; igjen; du fremstår som et menneske som har en storhet andre bare kan ønske seg.

Du er et levende forbilde for oss kvinner.. og hvordan vi burde håndtere krise situasjoner.. som mange av oss garantert og trist nok vil møte i et langt ekteskap..

Hvis vi ser litt innover.. jobber oss ut av det uten å bitterheten spise oss opp.. uten å legge all skyld på "eksterne".. tror jeg vi kommer ut på andre siden og har lært mye om oss selv.. og livet!

Jeg har lært mye, og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri kommer til å være noen utro igjen.

(i mitt tilfelle var det et meget dårlig ekteskap.. en ensomhetsfølelse som sendte meg ut "på ville veier"...)

Men, jeg lærte leksen min! Dog en dyrekjøpt erfaring

slettet

Endret 8. mars 2011 av Havbris

[Gjest ts]

Det som har skjedd har skjedd, og hun har tydeligvis en trang til å la deg være den store stygge, noe du å til en viss grad har fortjent, men tror nok dette går over av seg selv snart... Når folk ser hvordan hun er vil de skjønne hvordan hun har oppført seg, og hvilke løgner hun har spredd.

Alltid lettere å la det gå utover en fremmed enn en man har følelser for....

Og tro meg; jeg har fullstendig forståelse for det.

Men, jeg tror også at når du produserer løgner.. når du går til det skrittet.. da har du tråkket over en linje.. som handler om moral og mye annet..

Og da tenker jeg at hun ikke er det spøtt bedre enn meg..

-ja, uten oppmerksomhet.. og uten noen som gidder å høre på tar det vel slutt.. men, jeg tror enda hun kan finne på å produsere flere løgner..

[Gjest Gjest]

Men, å PRODUSERE rene løgner.. i denne stilen blir for meg helt feil.

TIl Havbris; igjen; du fremstår som et menneske som har en storhet andre bare kan ønske seg.

Du er et levende forbilde for oss kvinner.. og hvordan vi burde håndtere krise situasjoner.. som mange av oss garantert og trist nok vil møte i et langt ekteskap..

Hvis vi ser litt innover.. jobber oss ut av det uten å bitterheten spise oss opp.. uten å legge all skyld på "eksterne".. tror jeg vi kommer ut på andre siden og har lært mye om oss selv.. og livet!

Ja, ikke sant. Da får du følge opp også da vet du. Å være moralist ovenfor noen hvis man du var utro med virker mer feil enn at denne sprer løgner. Forøvrig ville jeg ikke hatt Havbris sin "storhet" om jeg hadde fått slengt den etter meg.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Men, jeg tror også at når du produserer løgner.. når du går til det skrittet.. da har du tråkket over en linje.. som handler om moral og mye annet..

Og da tenker jeg at hun ikke er det spøtt bedre enn meg..

Stakkars deg. Syns mer synd på den andre kvinnen som føler at hun må jage deg bort. Kanskje du skulle ta et hint istedenfor å sitte å sutre og synes synd på deg selv for noe DU har gjort?

[Gjest ts]

Ja jeg går ut fra at du har lært leksen din og ikke begir deg ut på noe tilsvarende en gang til. Jeg tror ikke det er noen vits i at du prøver å forklare eller bortforklare selve utroskapen - for den er forkastelig og det vet du selv. Jeg forsvarer ikke det at du har bidratt i utroskapen men jeg forsvarer din rett til å beskytte deg selv.

Jeg vet selv godt hvilke dramatiske konsekvenser det kan ha for en selv. Nå er jeg i den situasjonen at jeg ikke mistet mannen min, selv om utroskapen har påført meg mer lidelse enn jeg trodde var mulig. Men jeg vet også at hvis ekteskapet mitt hadde røket etter utroskapen så ville jeg sannsynligvis vært i en alvorlig følelsesmessig krise og jeg ville hatet den andre kvinnen. Og jeg vet at jeg har venner og familie som ville tatt tak i meg hvis jeg helt hadde mistet grepet om mitt eget liv. Heldigvis. Og de ville sannsynligvis gjort det de kunne for å "beskytte meg mot meg selv....". Ingen er tjent med å gjøre ting mot andre som på sikt vil skade en selv. Selv om man hater intenst.

Så TS - sikkert ikke så mye å gjøre med dette annet enn å la tiden jobbe for deg og håpe at denne kvinnen får hjelp.

Nei, utroskap skal ikke forsvares.. (selv om jeg kjenner at jeg er på vei til å gjøre det.. kanskje ikke forsvare, men ihvertfall forklare...)

Tiden er god..

[Gjest Lille Py]

Tror du vil tjene på å ikke bry deg om hennes løgn, den har jo allerede begynt å slå tilbake på henne.... Fortsetter hun vil hun synke enda lavere i folks øyne.....

[I Grosny]

Ts. Du har et problem som er vanskelig å lindre.

Den dama hater deg, innerst i hjertet sitt, og hatet lekker ut hele tiden.

Jeg tror det lureste er å unngå henne, å unngå å gi hatet næring. Tiden kan kanskje dempe det.

Har du gjort det du kan med unnskyldning , blomster og slikt?

Hvis du føler for å imøtegå rykter, så kan du si at den dama hater deg, av forståelige grunner, og derfor får du en del ureelle ekstrarykter.