Gå til innhold

andres liv virker så mye mer attraktive


Anbefalte innlegg

Gjest hvavetjeg
Skrevet

det er ikke alle det gjelder men jeg synes så ofte når jeg får innblikk i andre sine liv at de virker så mye bedre enn mitt. folk virker så harmoniske i parforholdene, så flink med økonomien, så vellykket. jeg ser ofte at folk har kjempefint oppussete og skinnende rene hus og så videre. også virker de så mye mer avslappet og selvsikre.

er det noen som føler det samme eller lurer på det samme?

ofte så ønsker jeg meg nesten at jeg var en annen person eller kunne leve litt i en annen sitt liv.

selv er jeg ikke sååå veldig mislykket men huset er halvoppusset, jeg sliter med å få jobb, krangler meg samboern...

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest_belle_*
Skrevet
det er ikke alle det gjelder men jeg synes så ofte når jeg får innblikk i andre sine liv at de virker så mye bedre enn mitt. folk virker så harmoniske i parforholdene, så flink med økonomien, så vellykket. jeg ser ofte at folk har kjempefint oppussete og skinnende rene hus og så videre. også virker de så mye mer avslappet og selvsikre.

er det noen som føler det samme eller lurer på det samme?

ofte så ønsker jeg meg nesten at jeg var en annen person eller kunne leve litt i en annen sitt liv.

selv er jeg ikke sååå veldig mislykket men huset er halvoppusset, jeg sliter med å få jobb, krangler meg samboern...

TELL ME ABOUT IT!!! Har det på samme måten selv.. :(

Skrevet

Alle har sitt, selv om noen er flinkere til å skjule det enn andre.

Jeg har mange ganger tenkt som deg, men det tok ikke lang tid før jeg innså at selv om fasaden min ikke er så veldig perfekt, så hadde vi det på mange måter langt bedre enn mange med perfekt fasade.

Det står noe slikt som "hvis du bare konkurrerer mot deg selv, vil du alltid komme seirende ut av konkurransen" i en brukers signatur.

Sammenlign deg ikke med alle andre, du skal leve ditt liv på den måten du ønsker å leve det.

Andre lever sine liv på den måten de ønsker.

Gjest MikeWaters
Skrevet

Det meste er en fasade, de som har det best i livet er de som har minst sprik mellom fasade og virkelighet ;)

Gjest Gjest_Tine_*
Skrevet

Jeg føler virkelig at livet mitt er helt fantastisk på alle områder for tiden, tror ikke det er noe jeg ville endret på.

Men det hører med til historien at jeg har ikke alltid følt det sånn, tror vi alle har gode og dårlige perioder i livet.

Skrevet
det er ikke alle det gjelder men jeg synes så ofte når jeg får innblikk i andre sine liv at de virker så mye bedre enn mitt. folk virker så harmoniske i parforholdene, så flink med økonomien, så vellykket. jeg ser ofte at folk har kjempefint oppussete og skinnende rene hus og så videre. også virker de så mye mer avslappet og selvsikre.

er det noen som føler det samme eller lurer på det samme?

ofte så ønsker jeg meg nesten at jeg var en annen person eller kunne leve litt i en annen sitt liv.

selv er jeg ikke sååå veldig mislykket men huset er halvoppusset, jeg sliter med å få jobb, krangler meg samboern...

Jeg er annerledes. Jeg er vellykket. Økonomisk er jeg kanskje fattigere enn deg. Jeg har muligens mindre orden på renhold og sånt. Arbeidsituajonen er selvfølgelig uavklart. Jeg trener for lite, og kroppsformen synes det er dumt.

Bagateller, eller kanskje oppgaver og utfordringer. Jeg får ikke tenkt så mye på disse utfordringene som jeg burde, fordi min vakre kjæreste fanger det meste av min oppmerksomhet.

Konklusjon: Du er kliss normal, i en absolutt normal situasjon. Det er bare tankene dine som henger litt. Du fokuserer på det negative, fordi du kan, og så kommer ikke tankene videre. Jeg kan hoppe elegant over det negative og overse det. Det kan du også, hvis du trener på det. Jeg burde egentlig trene på det motsatte. Å ta tak i det negative og reeparere det. Men jeg har ikke tid fordi jeg må kline med dama mi, eller gjøre ting jeg har lyst til.

Du ser forresten ikke problemene til andre mennesker. De har det stort sett verre enn deg. Noen skjuler det og er nøye på fasaden, og noen har problemer som ikke synes med det blotte øye.

Gjest hvavetjeg
Skrevet
Jeg føler virkelig at livet mitt er helt fantastisk på alle områder for tiden, tror ikke det er noe jeg ville endret på.

Men det hører med til historien at jeg har ikke alltid følt det sånn, tror vi alle har gode og dårlige perioder i livet.

høres bra ut. er visst i en dårlig periode akkurat nå. kunne du fortelle knapt hvordan du kom ut av en dårlig periode, hva du gjorde?

trenger litt starthjelp her:)

Skrevet

Det oppleves slik fordi dere bare for lov til å være med på de perfekte delene av de andres liv. Folk forteller ikke og viser ikke frem husene sine når de er skittne og rotete, de viser ikke frem de heftige kranglene og store uenighetene i forholdet sitt. De viser ikke frem de treige dagene hvor de har vært på sofaen hele dagen og stappa i trynet med snop og ships. De viser ikke frem når de ikke klarer en betaling, viser ikke frem purringene sine etc.

Alle har ting de er flinke på, og disse tingene fremmer man ved seg selv. Du blendes av disse tingene og tenker at når du ser noen perfekte sider så er alle så perfekte.

Du må huske at du bare treffer dine venner og bekjennte på sine gode dager. De dårlige dagene går de ikke ut og gjemmer seg vekk. Det å sammenligne dine dårlige dager som du kjenner alle intime detaljer til med deres perfekte fasade blir helt feil.

Du sammenligner det du selv ser i spelet om morgenen med andre som er stylet før de går ut og møter deg for å si det litt billedlig. På samme måte som du dekker til dine svakheter for andre og rydder og vasker før du får besøk så gjør også andre dette. Det blir en veldig urettferdig sammenligning å sammenligne ditt dagligdagse deg med det mest positive som andre fremmer hos seg selv.

Skrevet (endret)

Ser du nærmere etter så vil du oppdage at alle har sitt å stri med.

Forsøk å bruke energien din på å se hva det er du har som er godt også vil du føle deg roligere.

Jeg pleier å ta meg på tak i blant og se på at jeg tross alt er frisk, har et hus å bo i, har fast jobb, har en kjæreste jeg er glad i og har gode venner - og derfor er jeg egentlig ganske vellykket (selv om jeg aldri har nok penger, alltid har det rotete, aldri har lyktes med et skikkelig langvarig forhold, skulle ønske jeg var tynnere og penere osv osv osv...).

Endret av Suzy
Skrevet

Jeg er en av dem som har en flott fasade, men føler meg utrolig mislykket. Jeg vet folk blir overrasket når de får vite det (har bare delt det med noen få), og jeg skjuler det også godt. Har en fin leilighet, OK jobb, ser bra ut, er godt likt, fremstår som glad og selvsikker, har pen kjæreste, mange beilere, mange venner, høy utdannelse.. burde egentlig ha mye gående for meg.

Men jeg sliter med alle disse aspektene, sliter med økonomi, sliter med forhold, sliter med utseende, sliter VELDIG på jobben, har sosial angst og vinterdepresjoner som gjør at jeg omtrent bare ligger inne og ser på TV/sover og gråter meg i søvn noen netter.

Jeg misunner de som rett og slett bare er lykkelige, samme hva omstendighetene er.

Gjest MikeWaters
Skrevet
Jeg misunner de som rett og slett bare er lykkelige, samme hva omstendighetene er.

Storeulvsyndromet - hørt om det?

Det verste du kan gjøre mot et menneske er å oppfylle dets drømmer. Hva gjør vi når vi har oppnådd det vi ønsker oss?

Skrevet

Jeg er lykkelig og misunner ingen andre dems liv.

Det er en herlig følelse, det med lykkelig forteller jeg min kjære samboer (nesten) hver dag og da ser hun litt rart på meg.

Skrevet (endret)

Jeg sluttet å misunne andre da jeg fant ut at -jeg- levde et liv som mange trodde var attraktivt.

Som sagt før, alle har sine ting. De kommer bare til ulike tider, i ulike grader.

Hadde jeg svart i denne tråden for en uke siden hadde jeg for eksempel følt at livet mitt var tusen ganger bedre enn nå. Om ti år tenker jeg antakeligvis noe helt annet.

Endret av Diane
Skrevet
det er ikke alle det gjelder men jeg synes så ofte når jeg får innblikk i andre sine liv at de virker så mye bedre enn mitt. folk virker så harmoniske i parforholdene, så flink med økonomien, så vellykket. jeg ser ofte at folk har kjempefint oppussete og skinnende rene hus og så videre. også virker de så mye mer avslappet og selvsikre.

er det noen som føler det samme eller lurer på det samme?

ofte så ønsker jeg meg nesten at jeg var en annen person eller kunne leve litt i en annen sitt liv.

selv er jeg ikke sååå veldig mislykket men huset er halvoppusset, jeg sliter med å få jobb, krangler meg samboern...

Jeg skrev et innlegg om fasade her inne for mange år siden.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...&hl=fasaden

Hvis du leser startinnlegget i den tråden, vil du kanskje se at ikke alle viser alle sidene sine til alle andre.

Da er det lett å tro at de ikke har problemer, men jeg kan fortelle deg at det har de, de er bare flinkere til å skjule dem. ;)

Skrevet
Jeg skrev et innlegg om fasade her inne for mange år siden.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...&hl=fasaden

Hvis du leser startinnlegget i den tråden, vil du kanskje se at ikke alle viser alle sidene sine til alle andre.

Da er det lett å tro at de ikke har problemer, men jeg kan fortelle deg at det har de, de er bare flinkere til å skjule dem. ;)

det var interessant å lese. hadde nemlig en mistanke om dette, at andre VIL ha fasadene. VI vil ikke se all elendigheten, vi vil tro at det finnes liv som er bra.

lurer litt på hva du tenker om dette idag. etter flere år med fasaden opp igjen?

Skrevet
Storeulvsyndromet - hørt om det?

Det verste du kan gjøre mot et menneske er å oppfylle dets drømmer. Hva gjør vi når vi har oppnådd det vi ønsker oss?

Da finner vi nye ting vi mangler. Jeg blir aldri fornøyd. Delvis fordi jeg har denne fasaden, folk har alltid forventet at jeg skal bli veldig vellykket fordi jeg var et skolelys osv. Når man i tillegg til presset plusser på en depresjon så sitter man igjen som en person som setter ekstremt høye mål og ikke orker å gjøre noen ting for å nå dem, noe som igjen gir dårlig samvittighet og forsterker depresjonen i en ond sirkel.

Men ja, det er alltid noe å strebe etter, noen blir aldri fornøyde. Så jeg er som sagt ikke misunnelig på folk pga ting de har, men pga at de virker fornøyde med tilværelsen.

Gjest Fornøyd
Skrevet
det var interessant å lese. hadde nemlig en mistanke om dette, at andre VIL ha fasadene. VI vil ikke se all elendigheten, vi vil tro at det finnes liv som er bra.

lurer litt på hva du tenker om dette idag. etter flere år med fasaden opp igjen?

Jeg er fremdeles fornøyd med å ha fasaden oppe, men jeg har senket muren for min mor, min mann og en venninne.

Det var de tre som reagerte da jeg reiste fasaden igjen, og som etterhvert fant ut at de ikke likte å ikke kjenne hele meg.

Vi har i løpet av årene kommet fram til et kompromiss som passer oss bra. :)

For alle andre er jeg fremdeles den "overoptimistiske glade svigerdatteren/vennen, uten et problem i denne verden", som forteller andre at "det finnes ingen problemer, bare utfordringer som venter på å bli løst".

Jeg er rådgiveren, orakelet, engelen, den reflekterte diplomaten, den ukuelige optimisten, den litt naive, blåøyde jenta de trodde jeg var.

Vennene vet jo at det ikke egentlig er slik, det så de før jeg reiste fasaden igjen, men de foretrekker at det er slik.

De er veldig flinke til å late som om de ikke så den virkelige meg for bare noe få år siden. ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...